Gå til innhold

Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*


HolgerL

Hvilket sted tilhører du?  

1 456 stemmer

  1. 1. Velg ett av alternativene

    • Dragvoll
      254
    • Gløshaugen
      1018
    • Annet
      202


Anbefalte innlegg

Beklager det der altså, men jeg tar statistikk i år. Har ikke så veldig greie på det ennå. Så etter 15 mai, skal jeg skjerpe meg. For da vet jeg nok hva du snakker om.

Det blir bra. Kort fortalt:

 

Det kan hende en døvblind bikkje med Downs syndrom blir en glimrende sivilingeniør, akkurat som det kan hende at en ape med en skrivemaskin kan skrive Shakespeares samlede verker. Det er bare ikke så veldig sannsynlig.

 

Det ligger noe i det du sier. Men det er store poengforskjeller fra linje til linje også. Jeg tror ikke indøk er noe vanskeligere enn andre linjer. Elektronikk er vel den linjen som har lavest snitt. Kommer du ikke inn der har du ikke sjans til å komme inn på noen andre uansett. Selv med jentepoeng. Vil dette si da at de på elektronikk blir dårligere sivinger enn de som går andre linjer? Neppe. Så om man har 56 poeng og får 2 jentepoeng, så er man allerede ovenfor grensen til mange sivinglinjer og antageligvis god nok faglig til å klare seg gjennom studiet.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Eg vil sterkt anbefale deg å reise til Trondheim 2bb1. Eg kjem opphavleg frå ein stad der eg "berre" er ein båttur frå Bergen, og universitetet i Bergen var nettopp som du beskriver det, "meir heime". Dvs. 60% av folk eg gjekk på vidaregåande med, byrja i Bergen. Med andre ord, boring.

Ja, så å si alle herfra skal til Bergen også. Mitt problem er at jeg har søstre m/familie i Bergen som gjør saken enda mer "kompleks". :hmm:

 

Tenker dere da på "Industriell kjemi- og bioteknologi"? Hva med "Bioteknologi" (5-årig). Hva er forskjellen? :hmm:

Industriell kjemi og bioteknologi er et siv.ing.-studium. Dette betyr at du får med deg generelle siv.ing.-fag som IT, fysikk og en del matematikk, i tillegg til mer direkte kjemirelaterte fag (generell kjemi, organisk, uorganisk, fysikalsk, prosessteknikk etc.). Hvis du vil gå bioteknologilinjen på dette studiet, så skjer det fra og med tredje studieår, når du velger linje for videre fordypning (dvs. bio, materialteknologi, fysikalsk kjemi, organisk eller prosessteknologi). Det er faktisk ingen obligatoriske bio-fag de to første årene (selv om jeg hører rykter om at det skal innføres et bio-grunnkurs fra og med høsten 2009, noe som er helt på sin plass siden man har grunnkurs som samsvarer med alle de andre linjevalgene også).

 

På 5-årig master i bioteknologi går de mer rett på sak, med organisk kjemi og biokjemi allerede i andre semester. De har til gjengjeld mindre matematikk og mindre av de generelle kjemifagene. Hvis du er veldig interessert i kreftforskning, så tror jeg nok at 5-årig bioteknologi er et like lurt valg som siv.ing. i kjemi og bio, for på sistnevnte er det nok en del som er blitt skuffet over hvor lang tid det tar å komme i gang med det som faktisk omhandler bioteknologi.

Slik jeg oppfatter det, er det altså mer kjemi men mindre matematikk/fysikk på Bioteknolgi-studiet i forhold til siv.ing. i kjemi og bio?

 

Matematikk er forøvrig det faget hvor jeg får tilfredstilt min logiske sans mest. I fag som kjemi og fysikk skal det gjerne litt mer til for at logikken aksepterer stoffet (som f.eks. Einsteins relativitetsteori). Ikke det at kjemi/fysikk er så mye vanskligere, men ja.

 

Hvis du er glad i biologi vil jeg anbefale deg masterstudiet i stedet for kjemi og bioteknologi siving.

Er utrolig glad i celler og genetikk! :) Men løv, skog og planter er så ufattelig kjedelig at jeg vil holde meg langt unna studium som inkluderer dette (så vær vennlig å si ifra om "Ind. kjemi- og bioteknologi"/"Bioteknologi" inneholder mye av dette, hehe).

Endret av 2bb1
Lenke til kommentar
Det ligger noe i det du sier. Men det er store poengforskjeller fra linje til linje også. Jeg tror ikke indøk er noe vanskeligere enn andre linjer. Elektronikk er vel den linjen som har lavest snitt. Kommer du ikke inn der har du ikke sjans til å komme inn på noen andre uansett. Selv med jentepoeng. Vil dette si da at de på elektronikk blir dårligere sivinger enn de som går andre linjer? Neppe. Så om man har 56 poeng og får 2 jentepoeng, så er man allerede ovenfor grensen til mange sivinglinjer og antageligvis god nok faglig til å klare seg gjennom studiet.

 

Dette forsvarer hverken jentepoeng eller tilbakeviser trøls' kritikk.

Lenke til kommentar

Ja, beklager. Nå tenkte jeg på 5-årig bioteknologi (NTNU) vs. 3-årig bachelor i kjemi/molekylærbiologi ved UiB. Men det var bare et lite sidespor som jeg satt og funderte på mens jeg skrev. Skal ta det vekk fra innlegget for å ikke skape unødig forvirring. :blush:

Endret av 2bb1
Lenke til kommentar
Det ligger noe i det du sier. Men det er store poengforskjeller fra linje til linje også. Jeg tror ikke indøk er noe vanskeligere enn andre linjer. Elektronikk er vel den linjen som har lavest snitt. Kommer du ikke inn der har du ikke sjans til å komme inn på noen andre uansett. Selv med jentepoeng. Vil dette si da at de på elektronikk blir dårligere sivinger enn de som går andre linjer? Neppe. Så om man har 56 poeng og får 2 jentepoeng, så er man allerede ovenfor grensen til mange sivinglinjer og antageligvis god nok faglig til å klare seg gjennom studiet.

 

Dette forsvarer hverken jentepoeng eller tilbakeviser trøls' kritikk.

 

Det forsvarer ikke jentepoeng, det er sant. Men det tilbakeviser trøls kritikk. Fordi han sier at man er ikke godt nok kvalifisert dersom man ikke kommer inn på et studie og man ikke klarer det uten jentepoengene. Jeg sier at dersom man allerede har gode karakterer og har tilgang til mange siving linjer, men ikke akkurat den man vil gå på, men klarer det med jentepoeng så er man godt nok kvalifisert. Man har nok kunnskap og det kan ikke sammenliknes med en ape og skrivemaskin eller en døvblinddowns hund som siving.

Lenke til kommentar
Slik jeg oppfatter det, er det altså mer kjemi men mindre matematikk/fysikk på Bioteknolgi-studiet i forhold til siv.ing. i kjemi og bio?

 

Matematikk er forøvrig det faget hvor jeg får tilfredstilt min logiske sans mest. I fag som kjemi og fysikk skal det gjerne litt mer til for at logikken aksepterer stoffet (som f.eks. Einsteins relativitetsteori). Ikke det at kjemi/fysikk er så mye vanskligere, men ja.

 

I tillegg er jeg litt redd for å bli veldig låst hvis eg søker meg inn på bioteknologi, siden det er et 5-årig masterstudium. :hmm:

 

Hvis du er glad i biologi vil jeg anbefale deg masterstudiet i stedet for kjemi og bioteknologi siving.

Er utrolig glad i celler og genetikk! :) Men løv, skog og planter er så ufattelig kjedelig at jeg vil holde meg langt unna studium som inkluderer dette (så vær vennlig å si ifra om "Ind. kjemi- og bioteknologi"/"Bioteknologi" inneholder mye av dette, hehe).

Vel, vi kan jo se litt på hvilke "generelle" kjemi- og matteemner som inngår i studiene de første par årene.

 

Bioteknologi - brukerkurs i matte A + B (totalt 15 stp.), generell kjemi (15 stp.), organisk kjemi (15 stp.). Deretter diverse biokjemi, cellebiologi osv.

 

Industriell kjemi og bioteknologi - matte 1, 2, 3, 4N (totalt 30 stp.), generell kjemi 1 + 2 (15 stp.), uorganisk kjemi (7,5 stp.), organisk kjemi (15 stp.), fysikalsk kjemi (15 stp.). I tillegg kommer "ingeniøremner" som fysikk, prosessteknikk etc.

 

Så jeg ville sagt at bioteknologi innebærer mindre av både kjemi og matte, samt null fysikk, men desto mer bioteknologifag fra starten av. Jeg vet ikke fullt så mye om emnene som inngår i bio-fordypningen på siv.ing.-linjen, men regner med du får ganske mye av de samme emnene etter hvert, men altså med en bredere kjemisk og «ingeniøraktig» bakgrunn. Tror ellers det er lite løv og planter :)

Lenke til kommentar
Jentepoeng kan virke demotiverende. Jenter som har begynt på "harde guttelinjer" har blitt pepret med spørsmål om de bare kom inn pga jentepoengene..

 

Er vel bare på gløs at man klager over at det har kommet jenter i klassen :)

Hvor klages det over jenter i klassen? Jeg fortalte at jenter kan føle det demotiverende med jentepoeng, da de som i utgangspunktet var gode nok blir "mistenkt" for å komme inn pga disse, og andre kan føle at de ikke er gode nok.

Lenke til kommentar
Jentepoeng kan virke demotiverende. Jenter som har begynt på "harde guttelinjer" har blitt pepret med spørsmål om de bare kom inn pga jentepoengene..

 

Er vel bare på gløs at man klager over at det har kommet jenter i klassen :)

Hvor klages det over jenter i klassen? Jeg fortalte at jenter kan føle det demotiverende med jentepoeng, da de som i utgangspunktet var gode nok blir "mistenkt" for å komme inn pga disse, og andre kan føle at de ikke er gode nok.

 

Både jeg og andre mistenker meg for å ha kommet inn på studiet mitt pga militær- og alderspoeng. Livet mitt er ødelagt.

Lenke til kommentar

Poenget mitt er at det blir for dumt å føle seg "for dårlig" selv om man har nytt godt av inntakssystemet. Hvem som helst kan få gode karakterer på universitetet. Og om det er så forferdelig å bli mistenkt for å komme inn pga kjønnskvotering får man velge seg et studie uten jentepoeng... Kan ikke skjønne hvordan det tærer sånn på sjela til folk.

Lenke til kommentar

Det er jo egentlig dumt å i det heletatt se på karakterer fra videregående når man heller kan vente ett semester og se hvem som faktisk takler studiet og hvem som forsvinner. Talent og smisk utgjør mye mer for karakterene på videregående, og det hjelper lite med arbeidsmengden og vurderingsformene i de tyngre studiene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...