Jump to content

HolgerL

Medlemmer
  • Content Count

    3138
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

52 :)

About HolgerL

  • Birthday 10/09/1986

Recent Profile Visitors

18728 profile views
  1. Spørsmål om hybel til høsten? Sjekk ut denne tråden! --------------------------------- Praktisk informasjon til alle studenter Før du stiller spørsmål om studier og opptak i denne tråden anbefales det å undersøke om spørsmålet allerede er besvart her: Ofte stilte spørsmål/FAQ om studier, opptak og NTNU Poengkrav for NTNU Fadderhåndboka 2008 - nyttig informasjon om fadderuka med datoer osv Timeplan høsten 2008 - timeplaner for alle emner, veldig nyttig Studiehåndbøker I disse kan du lese informasjon om de ulike emnene. Arkitektur- og billedkunststudiet Humanistiske fag Innføringsemner International Master's Programmes Lærerutdanningen ved NTNU Medisinske studier og helsefag Realfag Samfunnsvitenskapelige fag Pensum For å få tak i pensumlister, gå inn på din spesifikke studieretning på NTNUs hjemmesider (f.eks: http://www.ntnu.no/s...p/master/pensum) og last ned. Institutt for kunst og medievitenskap høsten 2008 Holgers lille NTNU-tråd Denne tråden startet jeg for å lære mer om de siv.ing.linjene på NTNU som jeg hadde tenkt å søke på etter VGS. Etter hvert har denne tråden utviklet seg til å bli en diskusjonstråd for alle NTNU-ere fra både Gløshaugen og Dragvoll, samt andre Trondheim-studenter. I løpet av trådens levetid har mange svart på både praktiske spørsmål om studiesaker samt gitt informasjon om og erfaringer fra de ulike studiene. Derfor oppfordrer jeg de som lurer på noe om å forsøke å søke i tråden etter synonymer av studiet de er interessert. Og poste et innlegg om de ikke finner noe. Post gjerne også innlegg til den generelle diskusjonen om NTNU og studielivet i Trondheim. Under vises mitt opprinnelige innlegg som startet tråden: ----------------------------------------------------------------------------- Jeg har tenkt å starte på NTNU til våren, men jeg er veldig usikker på hvilken linje jeg skal velge. Jeg skal definitivt velge en siv.ing.-linje, og har nå kommet frem til noen mer eller mindre aktuelle kandidater: (alfabetisk rekkefølge etter samordnaopptak.no) Datateknikk Elektronikk Industriell design (OK, jeg har egentlig for få poeng) Ingeniørvitenskap og IKT Kommuikasjonsteknologi Teknisk kybernetikk Jeg lurte på om noen som har erfaring/kunnskap kunne si litt om hva man lærer på linjene og hva man som regel pleier å jobbe med etter fullført utdannelse. Informasjonen fra NTNU er bare intetsigende markedsføringspropaganda for å rekruttere tvilere, jeg vil ha facts. Om noen har tips/råd/etc angående det å bo i Trondheim, så er jeg også veldig interessert.
  2. Dette er en kontinuerlig oppdatert tråd om det norske språkets skriveregler. Se for øvrig tråden Klagemuren hvor du kan ergre deg over skrivefeil på forumet. Her er en link til Språkrådets sider om skriveregler og grammatikk. Reglene der er enkelt og forståelig skrevet, og sidene er absolutt å anbefale. Se for øvrig også Astronomer mot orddeling, Folkeaksjonen mot hvem og Folkeaksjonen mot orddeling Innholdet er delt i fire deler: "Tegnsetting", "Språkregler for folk flest", "Språkkunnskap for den intellektuelle elite" og "Småfeil og misforståelser" Og husk: Det er ingen skam å slå det opp. --------------------------------------- Tegnsetting Punktum -Markerer pause etter en ytring -Brukes også ved ordenstall: 1. april, 11. etasje -Brukes også ved forkortelser: nr. obs. adj. -Forkortinger som ikke skal ha punktum, er nevninger for mynt, mål og vekt: cd, km, kg, dl, kr, og navn som er laget av førstebokstavene i navnet: USA, FN, NSB, LO. -Ved bruk av tre punktum skal det være mellomrom før tegnene ved markering av nøling eller utelatelse av ord mens det ikke skal være mellomrom når man markerer et ufullstendig ord Eksempler: Feil: Jeg er så trøtt... Riktig: Jeg er så trøtt ... Feil: Jeg ba ham dra til helv ... Riktig: Jeg ba ham dra til helv... Spørsmålstegn -Brukes etter spørresetninger og spørreord Eksempler: Feil: Jeg har problemer med skjermkortet? Riktig: Kan du hjelpe meg med skjermkortet? Utropstegn -Brukes etter imperativsetninger og utrop Eksempler: Gå dit! Ikke hopp her! Hjelp! Komma -Angir kort pause, men ingen avslutning -Komma skal brukes: Mellom to sideordnede setninger (hvor begge setninger har et subjekt) Eksempler: To sideordnede helsetninger: De hadde med seg telt og sovepose, og mat ville de kjøpe underveis. To sideordnede leddsetninger: Elevene mente at lærerne var for strenge, og at de derfor burde heve karakterene. Ikke sideordnede: Elevene mente at lærerne var altfor strenge og derfor burde heve karakterene. Etter leddsetninger Eksempler: Etter leddsetning: Når vi har pakket ferdig, reiser vi av sted. Før leddsetninger, når den gir en "unødvendig" tilleggsopplysning Eksempler: I dette huset, som ble bygd i 1877, har mange familier opplevd gleder og sorger. Ved oppramsing Eksempler: De plukket blåbær, bringebær, bjørnebær og molter Foran "men" Eksempler: Det er ikke han, men du som skal gjøre det. Før eller etter svarord, tiltaleord og utropsord Eksempler: Ja, jeg mener det. Kom hit, Truls! Uff, nå begynner plagene igjen! Før og etter ulike innskudd Eksempler: Oslo, Norges hovedstad, har sjeldent vakre naturomgivelser. Semikolon -Fungerer som en mellomting mellom punktum og komma -Det er ikke en mellomting mellom kolon og komma -Følges av liten bokstav -Brukes til å lage et lite opphold mellom helsetninger (hovedsetninger) som hører nær sammen. Det skal understreke den nære sammenhengen mellom de to setningene -Semikolon kan også brukes til å skille mellom ledd i sammensatte oppregninger Eksempler: Et lite opphold: I går hadde vi oksestek; i dag blir det nok lapskaus. Bare en liten del av veien er asfaltert; resten er grusvei. Kari kom for seint til møtet; hun hadde forsovet seg. Ledd i oppregning (når kommaene brukes til andre ting): Rådet hadde møte i går. Det nye styret ble: Grete Hauge, leder; Ola Frisk, nestleder; Per Ask, styremedlem; Kari Bakke, varamedlem. Alle ble målt. Her er resultatet: 1,82; 1,76; 1,60; 1,95. Opphold mellom helsetninger: Eva kom for sent til møtet; hun hadde forsovet seg. Kolon -Følges av stor bokstav når det er en hel setning, liten bokstav når det ikke er det -Brukes som oftest foran: Oppregninger Eksempler: Følgende medlemmer var tilstede: Hans, Berit og Anne. Direkte tale Eksempler: Han sa: "I morgen reiser vi". Anførselstegn ("gåseøyne") På norsk skal faktisk « og » brukes, ikke to ". Siden norske tastatur dessverre bruker den amerikanske versjonen kommer jeg allikevel til å bruke ". Tips: I de fleste Linux-oppsett kan man trykke ALT GR sammen med Z- eller X-knappen for å få de norske anførselstegnene. -Brukes ved: Direkte tale/tanke Eksempler: "Hvor har du vært?", spurte hun. Sitater Eksempler: Når du sier "arbeidsdeling", mener du da at jeg tar arbeidet og du tar delingen? Titler på bøker, musikkstykker o.l. Eksempler: Kiellands "Fortuna" Händels "Messias" Når man vil vise at man bruker et ord som bryter med vanlig språkbruk, ikke er godtatt, har spesiell betydning eller er ironisk Eksempler: Han gikk "på trynet". Denne "ærlige" fyren har lurt kvinner trill rundt. Bindestrek -Brukes: For å sette sammen ord av ulik type (f.eks. forkortelser og vanlige ord eller tall og vanlige ord) Eksempler: Ord med forkortelser: Vinter-OL PC-en Ord med tall: 18-årsdagen 40-årene Når flere sammensatte ord med samme siste- eller førsteord brukes Eksempler: Barne- og ungdomsskole Universitetsstudenter og -lærere Når man deler et ord på slutten av en linje Eksempel: Jeg svømte mot den sterke vann- strømmen. Sammen med ikke i de fleste sammenhenger Eksempel: Jeg er en ikke-røyker. Apostrof (') -Brukes: For å markere at en bokstav mangler (slang) Eksempler: Sommer'n I genitiv når grunnordet ender på -s, -x eller -z Eksempler: Paulus' brev Marx' skrifter Franz' mor For øvrig brukes apostrof i genitiv for bokstaver Eksempler: En a's plassering i setningen Men husk: I-en og y-en var ute på byen Parentes Ikke overdriv bruken av parentes, innskudd kan godt settes inn med komma før og etter. Om parentesene er rundt en enkeltstående setning, skal du bruke all tegnsetting innenfor parentesene, inkludert punktum. Om parentesene er en del av en setning, skal du sette setningens punktum til slutt Eksempler: (Det var det forøvrig ingen som var sikker på.) Ingen hører hva jeg prøver å si (selv når jeg roper). Språkregler for folk flest "Og", "Å" -"Å" skal bare stå foran infinitiv (men kan stå foran ord som "bare" og "ikke") -"Og" er bindeord, og binder sammen ord, ledd eller setninger "Da", "Når" -Huskeregel: den gang da, hver gang når -"Da" brukes om hendelser i fortiden -"Når" brukes om gjentatte hendelser (kan også være gjentatte hendelser i fortid) -"Når" brukes også om hendelser i fremtiden Eksempler: Da jeg var liten, var alt mye bedre Når jeg våkner, pleier jeg å dusje lenge Når jeg skal begynne på skolen, vil jeg ha rød sekk Stor/liten bokstav -Store bokstaver brukes: Når man begynner på en tekst, og deretter etter punktum, spørsmålstegn, utropstegn og kolon (når det etterfølges av en hel setning) Ved egennavn (navn på personer, steder og institusjoner) -Utvidede egennavn skrives med stor bokstav i begge ledd Eksempler: Vest-Norge Øst-Berlin -Sammensetninger mellom egennavn og fellesnavn skrives enten: "Oslo-gutt", "Finnmarks-bedrift" eller "oslogutt", "finnmarksbedrift" -Fellesnavn har liten bokstav Eksempler: Havet, staten, regjeringer, mandag, januar, tulipan -Nasjonals- og identitetsadjektiver skal ha liten bokstav Eksempler: Han var norsk, engelsk, bergensk og ibsensk -Etter en anførselstegnsetning skal det være små bokstaver Eksempler: "Hvor har du vært?", spurte hun. Orddeling -Orddeling er en kunstig deling av et sammensatt ord. -Sammensatte ord skal skrives i ett: hoved + serie -> hovedserie, hovedserie + stjerne -> hovedseriestjerne. -Et sammensatt ord er et ord som uttales som ett ord; lamme lår og lammelår uttales ikke likt, skrives ikke likt og betyr heller ikke det samme Eksempler: Feil: musikk video, mellom rom Riktig: musikkvideo, mellomrom Spørreord -"Hvem" brukes om personer, grupper av personer, kjæledyr etc Eksempler: Riktig: Hvem er den beste i håndball? Feil: Hvem skjermkort er best? -"Hvilken" brukes om ting og kategorier av ting Eksempler: Riktig: Hvilken bil liker du? Feil: Hvilken snakket høyest? -"Hvordan" brukes om metoder, måter etc Eksempler: Riktig: Hvordan gjorde du det? Feil: Hvordan PC har du? "Et", "Ett", "En," "Én", "Ei", "Éi" -"Et" brukes foran ubestemte substantiv som er intetkjønn Eksempler: Det var et fint hus -"Ett" brukes for å presisere at et substantiv som er intetkjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1 Eksempler: Det er bare ett eneste hus der. (Her påpeker vi mengden av hus, nemlig 1) -"En" brukes foran ubestemte substantiv som er hankjønn Eksempler: En tilskuer hadde møtt opp på kampen. (Her venter vi å høre noe mer om denne tilskueren, som tydeligvis skiller seg ut fra de andre) -"Én" brukes for å presisere at et substantiv som er hankjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1. (Man kan for øvrig også bruke "en" som tallord.) Eksempler: Én tilskuer hadde møtt opp på kampen. (Her påpeker vi mengden av tilskuere, nemlig 1) -"Ei" brukes foran ubestemte substantiv som er hunkjønn Eksempler: Ei jente hadde møtt opp på kampen. (Her venter vi å høre noe mer om denne tilskueren, som tydeligvis skiller seg ut fra de andre) -"Éi" brukes for å presisere at et substantiv som er hunkjønn eksisterer i mengden 1, og bare 1 Eksempler: Éi fristerinne hadde møtt opp på kampen. (Her påpeker vi mengden av fristerinner, nemlig 1) -En generell regel kan være at én, éi og ett skal brukes der hvor man egentlig kunne brukt tallet 1 i teksten. Eksempler: RIKTIG: Hvor mange hus er det? Det er 1 hus/Det er ett hus. FEIL: Hvor bor du? Jeg bor i 1 hus/jeg bor i ett hus. "Òg", "og", "også", "og så" -"Og" binder sammen ord eller setninger Eksempler: Hund og katt Jeg torturerte ham, og jeg likte det -"Òg" og "også" markerer et tillegg. Betydningen er omtrent helt lik Eksempler: Jeg kjenner henne òg Jeg har også en pistol under puten -"Og så" markerer noe som påfølger Eksempler: Vi møttes, og så gikk vi på kino Han, ham, hun, henne, de, dem -Han, hun og de brukes om subjekt i setninger, ham, henne og dem brukes om objekt. Det vil si at han, hun og de brukes om de som gjør noe (subjekt), og ham, henne og dem brukes om det de gjør det med eller som noe skjer med (objekt). Eksempler: Feil: Han gjorde det mot han. Riktig: Han gjorde det mot ham. Feil: Hun snakket til hun. Riktig: Hun snakket til henne. Feil: Det var ikke de Riktig: Det var ikke dem Språkkunnskap for den intellektuelle elite Aksenttegn Det finnes tre typer aksenttegn: grav aksent (som i ò), akutt aksent (som i é) og circumfleks (som i fôr). Grav aksent: Brukes i enkelte utenlandske navn, eller for å skille "òg" fra "og". "Òg" er det eneste norske ordet på bokmål som bruker grav aksent. "Èn" er med andre ord galt. Grav aksent brukes også i den franske preposisjonen "à", som i "2 kasser à 24 flasker". Akutt aksent: Brukes i enkelte navn og enkelte utenlandske ord: René, kafé. Valgfritt så lenge det ikke er snakk om (egen)navn. Når ord som avsluttes med aksent bøyes, sløyfes aksenttegnet: en kafé, kafeen. Brukes også for å skille tallordene "én" og "éi" fra artiklene "en" og "ei". Se under '"Et", "Ett", "En," "Én", "Ei", "Éi"' Circumfleks: Brukes først og fremst i utenlandske egennavn, og i "fôr" (både for kåper og griser) eller "fôre". Det er bedre å sløyfe aksenttegnet enn å bruke galt aksenttegn. Kom gjerne med ferdigskrevne forslag til denne delen Småfeil og misforståelser FEIL: "PC'en, pcen, PCen" RIKTIG: "PC-en, pc-en" FEIL: "Mangen hus er røde" RIKTIG: "Mange hus er røde" FEIL: "jeg r uber1337 til å haXe" RIKTIG: "Jeg er veldig flink til å få programmer og datasystemer til å fungere slik jeg vil at de skal gjøre" RIKTIG (tidligere FEIL): "Jeg trenger fler knapper" RIKTIG: "Jeg trenger flere knapper" "Ovenfor" betyr at noe er "høyere oppe" enn noe. "Overfor" betyr at noe er "ansikt til ansikt" i forhold til noe ("ansikt" kan være i overført betydning). Både hvis og viss er riktig å bruke. Understreking skal ikke brukes i maskinskrevne tekster. Kursiv er det korrekte alternativet. Å innfinne seg betyr å møte opp til riktig tid. Å avfinne seg og å finne seg i noe betyr å akseptere noe. Navn på måneder, ukedager, språk og skolefag skal skrives med små forbokstaver (om man skriver på engelsk skal stor bokstav brukes på språk.) Prosjektor er ikke et ord. Hvis man snakker om lyskasteapparatet kalles det enten projektor eller prosjektør. Simpelt og enkelt har forskjellig betydning Mange lever åpenbart i den tro at engelske ord og uttrykk kan oversettes direkte til norsk. De velger derfor å skrive at noe er simpelt, trass i at det de forsøker å si, er at det er enkelt, eller lett, om du vil. De tror gjerne det er «kult», hva vet jeg. Riktig er det imidlertid ikke. I forhold til er ikke et uttrykk man kan bruke til hva som helst Denne feilen har spredt seg som en farsott over landet i den senere tid, uvisst av hvilken grunn. Uttrykket i forhold til brukes i alle slags situasjoner, enten det passer inn eller ikke. Den riktige måten å bruke dette uttrykket, er imidlertid i situasjoner der man sammenlikner to forhold. Dette er riktig: «Resultatet må kunne sies å være tilfredsstillende i forhold til den innsats som er gjort.» Dette er galt: «Jeg er svært fornøyd i forhold til at resultatet ble bra.» Utarte er ikke et refleksivt verb Denne feilen forekommer i mange forskjellige varianter. Den har sannsynligvis sitt utspring i sammenblanding av de to tilsynelatende ganske like verbene utarte og arte. Disse ordene har imidlertid vidt forskjellige bruksområder, og det er kun sistnevnte som er refleksivt. Det heter altså arte seg og utarte (ikke utarte seg). --------------------------------------- Det var de viktiste reglene for de vanligste feilene. Jeg har ikke orket å lese korrektur, men si gjerne i fra angående trykkfeil. Jeg oppdaterer guiden fortløpende, så si for all del i fra om du har forslag til nytt innhold! Skriv gjerne en artikkel om noe innen språk som du kan mye om, så legger jeg den til under "Språkkunnskap for den intellektuelle elite". Ha litt medfølelse når det gjelder feil i plasseringen og formateringen av teksten. Det er et helvete å redigere en så lang tekst fylt med så store mengder BBCode ("forumkode").
×
×
  • Create New...