Autisme - en ny pandemi?

[tommyb]

Jeg tror ikke du tar til deg hvor kort man var kommet for ti og tyve år siden innenfor dette segmentet. Man har gått fra minimal brain dysfunction til aspergers til autismespekter på få tiår, og enda er man ikke "i mål" siden man ikke har fått kommet bort fra gamle definisjoner der ADHD og autisme er kontraindikasjoner når virkeligheten har en stor prosent med overlapp. Det går ikke an å kjøre statistikk på noe man ikke har en ferdig definisjon av. De gamle og kjente definisjonene er enklere å kategorisere fordi de kun identifiserer de mest åpenbare utslagene. Men de er også ikke riktige, og man har fått mange nye identifikatorer som man ikke hadde før. Man kunne fortsatt å bruke kjente feildiagnoser for å sjekke etter trender, men selv da ville man ikke fått noe av verdi, siden diagnoser som "aspergers" kun eksisterte i en generasjon av diagnosemanualen.

[obygda]

tommyb skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke du tar til deg hvor kort man var kommet for ti og tyve år siden innenfor dette segmentet. Man har gått fra minimal brain dysfunction til aspergers til autismespekter på få tiår, og enda er man ikke "i mål" siden man ikke har fått kommet bort fra gamle definisjoner der ADHD og autisme er kontraindikasjoner når virkeligheten har en stor prosent med overlapp. Det går ikke an å kjøre statistikk på noe man ikke har en ferdig definisjon av. De gamle og kjente definisjonene er enklere å kategorisere fordi de kun identifiserer de mest åpenbare utslagene. Men de er også ikke riktige, og man har fått mange nye identifikatorer som man ikke hadde før. Man kunne fortsatt å bruke kjente feildiagnoser for å sjekke etter trender, men selv da ville man ikke fått noe av verdi, siden diagnoser som "aspergers" kun eksisterte i en generasjon av diagnosemanualen.

Jeg er ikke fagperson på området - så du har helt rett i at jeg ikke vet nok om dette. Men det jeg vet - er at det finnes barn som ikke vil klare seg uten hjelp resten av livet. Og det jeg lurer på - er om dette antallet vil være økende år for år. Mao. er det slik en del forskere hevder - en økende trend av personer med livslang behov av hjelp. Og dersom det faktisk er det - hva skyldes det? Det er det jeg ønsker å vite mer om og ønsker fokus på.

[skaftetryne32]

obygda skrev (35 minutter siden):

Og det jeg lurer på - er om dette antallet vil være økende år for år. Mao. er det slik en del forskere hevder - en økende trend av personer med livslang behov av hjelp. Og dersom det faktisk er det - hva skyldes det? Det er det jeg ønsker å vite mer om og ønsker fokus på.

Det kan også skyldes krav fra samfunnet, som høyere sosiale krav, det er blitt ganske mange sosiale krav, noen greier å maskere, og takler dette greit, andre igjen blir gale av stress, mer stress i samfunnet gjør at færre autister vil fungere.

For veldig mange fungerende autister så vil tilrettelegging på arbeidsplassen være alfa og omega for om de lykkes, og det krever tålmodighet, forståelse og kunnskap, har arbeidsgivere nå til dags disse egenskapene ? 

 

[Morromann]

tommyb skrev (51 minutter siden):

Jeg tror ikke du tar til deg hvor kort man var kommet for ti og tyve år siden innenfor dette segmentet. Man har gått fra minimal brain dysfunction til aspergers til autismespekter på få tiår, og enda er man ikke "i mål" siden man ikke har fått kommet bort fra gamle definisjoner der ADHD og autisme er kontraindikasjoner når virkeligheten har en stor prosent med overlapp. Det går ikke an å kjøre statistikk på noe man ikke har en ferdig definisjon av. De gamle og kjente definisjonene er enklere å kategorisere fordi de kun identifiserer de mest åpenbare utslagene. Men de er også ikke riktige, og man har fått mange nye identifikatorer som man ikke hadde før. Man kunne fortsatt å bruke kjente feildiagnoser for å sjekke etter trender, men selv da ville man ikke fått noe av verdi, siden diagnoser som "aspergers" kun eksisterte i en generasjon av diagnosemanualen.

ADHD er ganske omstidt og på mange måter blitt en "motediagnose" for å ta det litt flåsete men her er det helt klart ganske så mye overdiagnosering på normalt veldig aktive barn.

 

obygda skrev (48 minutter siden):

Jeg er ikke fagperson på området - så du har helt rett i at jeg ikke vet nok om dette. Men det jeg vet - er at det finnes barn som ikke vil klare seg uten hjelp resten av livet. Og det jeg lurer på - er om dette antallet vil være økende år for år. Mao. er det slik en del forskere hevder - en økende trend av personer med livslang behov av hjelp. Og dersom det faktisk er det - hva skyldes det? Det er det jeg ønsker å vite mer om og ønsker fokus på.

Det KAN være. Ellers mistenker jeg at autisme er ekstra utbredt i Norge av årsaker som man bare kan spekulere i; på samme måte som Norge har uvanlig høy forekomst av tarmkreft og at enkelte regioner har høy forekomst av MS. Jeg har registrert en del av disse i hovedsak useriøse og skrevet av utlendinger "slik er nordmenn"-bøkene eller noen skribenters inntrykk av nordmenn(ikke skrevet av sosiologer og antropologer som ikke ville skrevet slikt tøys)og beskriver enkelte nordmenn som om det er hovedinntrykket og det slår meg at det er personer med den type vanskeligheter med å utvise normal sosial intelligens som disse hevder er "slik nordmenn er"; som middagsgjester som tilbyr seg å betale for middagen man har blitt invitert til eller folk som klatrer over folk på busseter - ingen mennesker med normal intelligens; nordmenn eller ei; oppfører seg slik; men det er mulig disse folkene har kommet over autistiske eller småautistiske nordmenn og tolker dette som "slik nordmen nordmenn er". Så vel....muligens er autisme også mer utbredt her i Norge? Men jeg vet ikke; jeg er en lekmann; det skal jeg helt og holdent innrømme og like lite ekspert som disse standup-komikerne eller hva de nå er som skriver "slik er nordmenn"-bøker og artikler.

 

skaftetryne32 skrev (11 minutter siden):

Det kan også skyldes krav fra samfunnet, som høyere sosiale krav, det er blitt ganske mange sosiale krav, noen greier å maskere, og takler dette greit, andre igjen blir gale av stress, mer stress i samfunnet gjør at færre autister vil fungere.

 

 

Det er sant. I et gammeldags industrisamfunn ble de gjerne plassert i enkle oppgaver på fabrikken; i dagens samfunn havner de på NAV og blir som regel værende der.

[lada1]

39 minutes ago, skaftetryne32 said:

Det kan også skyldes krav fra samfunnet, som høyere sosiale krav, det er blitt ganske mange sosiale krav, noen greier å maskere, og takler dette greit, andre igjen blir gale av stress, mer stress i samfunnet gjør at færre autister vil fungere.

For veldig mange fungerende autister så vil tilrettelegging på arbeidsplassen være alfa og omega for om de lykkes, og det krever tålmodighet, forståelse og kunnskap, har arbeidsgivere nå til dags disse egenskapene ? 

 

Anekdote kanskje: jeg kjenner folk som fungerer åpenbart godt med jobb etc i en lite og stabilt lokalsamfunn der "alle kjenner alle" - men som ikke ville klart seg i store byer. Da ville det blitt rett til offentlig omsorg...

[agvg]

Vel, nå er det snart så store deler av ungdommskullene får en diagnose, så hvorfor vil ingen se på samfunnet, skolen, det enorme prestasjonspresset, det sykelige statusjaget, at det er lov og psyke ungdommer ut for og selge de søppel.

Målet er og få folk til og jage enden av regnbuen, for der er lykken....

At flere blir sett på som autister for at de ikke passer inn i denne søppla som bygges opp er ikke rart. I ett langt mer romslig samfunn med flere veier til ett liv, utdanning og arbeid hadde vi kanskje ikke sett alle disse psyke enten de er autister eller ei.

Endret 23. april av agvg

[obygda]

Morromann skrev (1 time siden):

ADHD er ganske omstidt og på mange måter blitt en "motediagnose" for å ta det litt flåsete men her er det helt klart ganske så mye overdiagnosering på normalt veldig aktive barn.

 

Det KAN være. Ellers mistenker jeg at autisme er ekstra utbredt i Norge av årsaker som man bare kan spekulere i; på samme måte som Norge har uvanlig høy forekomst av tarmkreft og at enkelte regioner har høy forekomst av MS. Jeg har registrert en del av disse i hovedsak useriøse og skrevet av utlendinger "slik er nordmenn"-bøkene eller noen skribenters inntrykk av nordmenn(ikke skrevet av sosiologer og antropologer som ikke ville skrevet slikt tøys)og beskriver enkelte nordmenn som om det er hovedinntrykket og det slår meg at det er personer med den type vanskeligheter med å utvise normal sosial intelligens som disse hevder er "slik nordmenn er"; som middagsgjester som tilbyr seg å betale for middagen man har blitt invitert til eller folk som klatrer over folk på busseter - ingen mennesker med normal intelligens; nordmenn eller ei; oppfører seg slik; men det er mulig disse folkene har kommet over autistiske eller småautistiske nordmenn og tolker dette som "slik nordmen nordmenn er". Så vel....muligens er autisme også mer utbredt her i Norge? Men jeg vet ikke; jeg er en lekmann; det skal jeg helt og holdent innrømme og like lite ekspert som disse standup-komikerne eller hva de nå er som skriver "slik er nordmenn"-bøker og artikler.

 

Det er sant. I et gammeldags industrisamfunn ble de gjerne plassert i enkle oppgaver på fabrikken; i dagens samfunn havner de på NAV og blir som regel værende der.

Forskning viser at autisme er lite utbredt i Norden og at her er barn av innvandrere sterkt overrepresentert. Mørkhudete og Asiatiske er gruppen med størst andel autisme. Så nei,Norge er definitivt ikke overpresentert.  

[tommyb]

1 hour ago, Morromann said:

ADHD er ganske omstidt og på mange måter blitt en "motediagnose" for å ta det litt flåsete (...)

Ja, akkurat, flåsete.

[rabler]

7 hours ago, lada1 said:

Der har du et poeng. For eksempel skolen er ofte ivrig til å stemple "spesielle" skolebarn som autister. Er de for eksempel sen i språkutviklingen, så tenker de "autisme" for dette har de lært litt om. Og så kan de søke om ekstre midler til spesial-undervisning og BUP.

Men har man ikke i dag i mange sammenhenger mer *behov* for å klassifisere folk og gi dem autisme-diagnose? En lærer sa til meg at det må da være godt å vite for et skolebarn at det har autisme/asperger når det ikke har venner.  Kjekt med en forklaring, lissom?

Skolen har verken kompetanse eller anledning til å bestemme at noen er autister. Det er heller ikke slik at skolene søker BUP om midler. Spesialundervisning må dekkes av skolene budsjett.

Kommunene forsøker så godt de kan å nekte spesialundervisning og forsøker etter beste evne å instruere PPS at dette ikke skal gis. Det blir dermed helt tilfeldig om man treffer en psykolog som har stått i systemet lenge nok til å trosse kommunen og har en leder som tillater at de faglige vurderingen teller mest.

Loven brytes hver eneste dag i norske kommuner og det er mange barn som ikke får den hjelpen de etter loven har krav på.

https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-budsjett-kommune/skoleledere-roper-varsku-har-ikke-penger-til-spesialundervisning/409725

[lada1]

17 hours ago, rabler said:

Skolen har verken kompetanse eller anledning til å bestemme at noen er autister. Det er heller ikke slik at skolene søker BUP om midler. Spesialundervisning må dekkes av skolene budsjett.

Kommunene forsøker så godt de kan å nekte spesialundervisning og forsøker etter beste evne å instruere PPS at dette ikke skal gis. Det blir dermed helt tilfeldig om man treffer en psykolog som har stått i systemet lenge nok til å trosse kommunen og har en leder som tillater at de faglige vurderingen teller mest.

Loven brytes hver eneste dag i norske kommuner og det er mange barn som ikke får den hjelpen de etter loven har krav på.

https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-budsjett-kommune/skoleledere-roper-varsku-har-ikke-penger-til-spesialundervisning/409725

Hmm, skolen har ikke anledning til å stille "formelle diagnoser", men: de kan for eksempel lage rapporter der de lister opp alle kjennetegn som har med autisme å gjøre - slik at alle kjenner igjen lusa på gangen.

Skolen kan søke om ekstra støtte for spesial-undervisning for "spesielle" elever (via for eksempel BUP). Det er i utgangspunktet ikke noe galt med det, men det kan lett føre til at de "ser autisme" der de ikke burde gjør det. Jeg har ikke referanse, men jeg hørte på en jobb-lunsj at en "autist" i klassen kan i praksis bety rundt 100.000 kroner ekstra i budsjettet. Kan noen bekrefte dette?

[rabler]

7 hours ago, lada1 said:

Hmm, skolen har ikke anledning til å stille "formelle diagnoser", men: de kan for eksempel lage rapporter der de lister opp alle kjennetegn som har med autisme å gjøre - slik at alle kjenner igjen lusa på gangen.

Skolen kan søke om ekstra støtte for spesial-undervisning for "spesielle" elever (via for eksempel BUP). Det er i utgangspunktet ikke noe galt med det, men det kan lett føre til at de "ser autisme" der de ikke burde gjør det. Jeg har ikke referanse, men jeg hørte på en jobb-lunsj at en "autist" i klassen kan i praksis bety rundt 100.000 kroner ekstra i budsjettet. Kan noen bekrefte dette?

I praksis så vil nok skolen da oppleve at det kuttes andre plasser. Det er ingen plasser jeg vet om der man ønsker problemelever fordi dette gir penger i kassen.

Og som sagt så presser kommunen på i alle ledd for at det ikke skal gis spesialundervisning selv om dette er noe eleven har lovpålagt krav på. Noen PPS-kontor har fagfolk som ledere og disse forstår at de faglige vurderingene må veie tyngst, men andre har budsjettlojale ledere og da kan ungene se langt etter spesialundervisning.

Dette er det veldig vanskelig for foreldre å vite noe om og det er tilfeldig om man får den hjelpen man har et lovpålagt krav på.

Her er det veldig mye grums å ta tak i for den rette journalisten…

[tommyb]

Jeg vet at i barnehagen er det noen som har behov for en voksen hele tiden. Det er naturligvis ikke snakk om alle med autistiske trekk, det tas etter behov. Andre har noe ekstra behov, men ikke så mye som det. Det kan være så lite som en time om dagen, eller sikkert enda mindre enn det. En pedagogisk leder vil skrive en rapport. Det er en rekke indikatorer som barnehagen vil kjenne igjen, som forsinket utvikling, men også aldersutypisk utvikling, sosiale ferdigheter eller motoriske utfordringer. Dersom det er snakk om motoriske avvik kan man også i samarbeid med foreldrene sette igang en prosess med helsevesenet, mens andre diagnoser som autisme gis ikke til så små barn. Om barnehagen mener barnet trenger ekstraressurs, blir det søkt om dette. Det vil da komme en observatør fra kommunen for å vurdere behovet, og barnehagen kan få, eller ikke få, godkjent ekstraressurs.

Ekstraressursen vil nødvendigvis bli lønnet. Dette vil så regnes sammen som en del av ekvivalenten i bemanningsnormen - det er ikke nødvendigvis sånn at det kommer en ekstra person i en time dersom et barn har vedtak om ekstraressurs i en time. Det kan f.eks. dekkes inn gjennom at barn og ansatte omfordeles mellom avdelingene, avhengig av kapasitet i hver avdeling. 

Det er mye mer komplisert enn at "diagnose betyr ekstra budsjett", og i og med at kommunen i noen tilfeller vil si nei, betyr det i sum alltid at det barnehagen får dekket i ekstraressurs er mindre enn det barnehagen mener barna har av behov og rettigheter. Men så vil ofte også barnehagene ha noe overkapasitet i forhold til normene, siden barn og ansatte ikke kan deles perfekt etter en prosent, så det vil være endel elastisitet i systemet til å dekke opp for de vedtakene som ikke blir tatt. Men det kan gå hele år der de ansatte på en avdeling er ekstra slitne på grunn av et manglende vedtak, for så å oppleve en mye bedre situasjon neste år. Ekvivalenter er enklere på papiret enn i uteområdet.

Når det gjelder barneskolen vil skolen ha tilpasninger og utfordringer som overgår den ekstra støtten de har. Og skolene har pålagt detaljstyring på utgiftene. Her fikk vi en helt ny, universelt utformet skole for noen år siden, og skolen og kommunen kranglet i nesten et år om hvem som skulle betale for rullestolterskler på klasserommet. Normen krevde det ikke på den type lettdører, men rullestolen krevde det i praksis. Til slutt var det vaktmesteren som skar gjennom og lagde dem selv. 

Det jeg kan si helt sikkert er at dette er helt forskjellig fra kommune til kommune, og alle bryter loven. Dette burde vært styrt med statlige midler, ikke kommunale. Jeg kjenner til noen pårørende som ikke selv er veldig flinke sosialt, og de har hatt kjempeproblemer med enkle ting som å få elektrisk rullestol til barnet sitt fordi kommunen de bor i ikke har råd og blir ekstra kjipe med folk som ikke er flinke til å snakke for seg.

Endret 24. april av tommyb

[tommyb]

20 minutes ago, rabler said:

Det er ingen plasser jeg vet om der man ønsker problemelever fordi dette gir penger i kassen.

Jeg liker ikke begrepet "problemelever" men jeg opplever at skolene får spesielt dårlig oppdekning på behov knyttet til ADHD. Det er mange som sitter på budsjettene og er flinkere med tall enn med helse, som tenker "ADHD er en motediagnose" og holder igjen på vedtakene. Og det jeg ser i praksis på skolene er at barn med mer åpenbare behov, sånn som rullestolbrukere, alltid prioriteres over barn med ADHD. Hvis assistenten til en rullestolbruker er syk, flyttes en annen assistent over. Og sånn må det jo være - men da er det kanskje to ADHD-barn med halv ressurs som får en dårlig dag. Da øker risikoen for unger som forlater klassen, eller har utbrudd, eller havner i situasjoner. Og det som er med sånne dårlige dager, er at det kan få varige konsekvenser.

Og så opplever jeg at den sittende regjeringen har gjort grep på dette - ikke gjort det lettere å få ressurser, men... "Lovforslaget gir ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk når elever forstyrrer opplæringen eller mobber og trakasserer andre."

Her mener jeg at man her forsøker unngå å bruke ressurser ved å gå tilbake til fysiske virkemidler. Og det kom omtrent samtidig som de uttalte at alt for mange barn fikk individuell transport til skolen, og de skulle begynne å "se på dette".

Endret 24. april av tommyb

[rabler]

2 minutes ago, tommyb said:

Jeg liker ikke begrepet "problemelever" men jeg opplever at skolene får spesielt dårlig oppdekning på behov knyttet til ADHD. Det er mange som sitter på budsjettene og er flinkere med tall enn med helse, som tenker "ADHD er en motediagnose" og holder igjen på vedtakene. Og det jeg ser i praksis på skolene er at barn med mer åpenbare behov, sånn som rullestolbrukere, alltid prioriteres over barn med ADHD. Hvis assistenten til en rullestolbruker er syk, flyttes en annen assistent over. Og sånn må det jo være - men da er det kanskje to ADHD-barn med halv ressurs som får en dårlig dag. Da øker risikoen for unger som forlater klassen, eller har utbrudd, eller havner i situasjoner. Og det som er med sånne dårlige dager, er at det kan få varige konsekvenser.

Og så opplever jeg at den sittende regjeringen har gjort grep på dette - ikke gjort det lettere å få ressurser, men... "Lovforslaget gir ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk når elever forstyrrer opplæringen eller mobber og trakasserer andre."

Her mener jeg at man her forsøker unngå å bruke ressurser ved å gå tilbake til fysiske virkemidler. Og det kom omtrent samtidig som de uttalte at alt for mange barn fikk individuell transport til skolen, og de skulle begynne å "se på dette".

Jeg er helt enig og skulle nok brukt "problemelever" eller et helt annet begrep. I mitt hode handlet det i denne settingen ikke om at det er "problembarn", men at dette er elever som skaper problemer for skolens budsjetter. Latskap fra min side…

[tommyb]

Jeg skjønte det, men når jeg følger opp med å snakke om en spesifikk gruppe måtte jeg nesten påpeke at jeg ikke ser på denne gruppen som problemelever, men heller elever som har behov som nedprioriteres. Og jeg kan skjønne det, det finnes andre måter å håndtere slike barn på. Da jeg gikk på skole var det tilsynelatende fortsatt innafor for lærere å skyve pulten mot veggen sånn at rampen ble klemt fast, eller løfte rampen opp etter nakken og henge dem på en krok i garderoben. Og det ble jo folk av oss også! 

 

...eeeeller kanskje i alle fall noen av oss. Ikke disse rampene. Vi lot alkoholen ta dem før de endte opp med en motediagnose.

Endret 24. april av tommyb

[Morromann]

obygda skrev (På 23.4.2025 den 11.57):

Forskning viser at autisme er lite utbredt i Norden og at her er barn av innvandrere sterkt overrepresentert. Mørkhudete og Asiatiske er gruppen med størst andel autisme. Så nei,Norge er definitivt ikke overpresentert.  

Nei....men jeg tenker ikke nødvendigvis antall registrerte tilfeller men at det er flere i Norge som er på det som populært kalles "spekteret"; ikke at man nødvendigvis er helt autistisk men innehar en rekke autistiske trekk men ikke blitt plassert i diagnosetall. Det er grader av autisme også.

 

tommyb skrev (På 23.4.2025 den 12.40):

Ja, akkurat, flåsete.

Det er helt klart overdiagnosering hva ADHD gjelder; normalt overaktive barn som blir diagnosert med ADHD. Mange roer seg med alderen uten å få slike diagnoser og medisinering med ritalin.

 

tommyb skrev (12 timer siden):

 

 

...eeeeller kanskje i alle fall noen av oss. Ikke disse rampene. Vi lot alkoholen ta dem før de endte opp med en motediagnose.

Men så var det også veldig mange "hyperaktive" elever som det gikk veldig bra med i livet uten at de noensinne fikk noen ADHD-diganose. De fleste tror jeg.

[Selfuniverse]

William Thompson, en senior forsker, som arbeidet i CDC (centers for disease control and prevention), hadde allerede i 2014 offentligjort en erkjennelse av sitt tidligere arbeid der.

"I regret that my coauthors and I omitted statistically significant information in our 2004 article published in the journal Pediatrics. The omitted data suggested that African American males who received the MMR vaccine before age 36 months were at increased risk for autism."

En av arbeidskollegaene hans svarte blandt annet med dette:

"The CDC’s DeStefano acknowledges that he and his study co-authors changed their study analysis plan midstream, which resulted in reducing the statistical vaccine-autism link among black boys. But he says they did so for good scientific reason."

Artikkelen under nevner også at noen andre sprøytepreparater har hatt autisme, hjerneskade, og koma, på sin liste over bivirkninger. Jeg kan ikke verifisere det her og nå.

Les artikkelen.

 

Thompson skal ha ringt til en tredje part også, for å uttrykke sin beklagelse og varsle.

Disse telefonsamtalen(e) skal ha blitt tatt opptak av uten at Thompson var klar over det. Som nå ser ut til å ihvertfall delvis være tigjengelig til offentligheten her. Jeg vet ikke hvor jeg kan eventuelt finne mer av det.

 

En uaffiliert lege undersøkte tallene fra en studie nærmere. Og publiserte dette.

"CHD Chief Scientific Officer, Dr. Brian Hooker, Ph.D., reviewed the CDC’s data on autism incidence and the timing of the first dose of MMR.

He found that children who received the vaccine before their third birthday have a 152% greater chance of being diagnosed with “isolated autism.”

Dr. Hooker also found that African-American boys who received their first MMR vaccine before they turned three years old had a 286% greater chance of receiving an autism diagnosis than those who received the vaccine after their third birthday."

 

“Ten years after the revelation that the CDC has been falsifying data regarding vaccine-induced autism causation, the agency still has said nothing publicly,” said CHD CEO Mary Holland.

“It is an outrage that, for ten years, the CDC has withheld from the public information that could prevent autism."

 

Det kan altså se ut som at noen har prøvd å si ifra at det kan være en kobling mellom sprøytepreparater og autisme lignende trekk.

Jeg har sett utallige videoer mange år siden av foreldre som sier i intervju at barnet deres forandret seg fullstendig etter ett sprøytepreparat. De var alle veldig for sprøytepreparat før disse utfallene.

Dette og svært mye annen informasjon jeg har konsumert vedrørende dette temaet, er grunnen til at mine barn aldri har blitt utsatt for sprøytepreparat. Ikke engang 'K vitamin' sprøyten som tilhører sin egen merkelige kategori av meningsløshet for de aller fleste barn, (men kan være veldig gunstig for barn hvis mødre som har sine nivåer av K vitamin endret som følge av medikamenter eller annet)

Ingen av mine barn har nevrologiske tilstander per dags dato.

Jeg sier ikke at jeg vet alt om dette, eller engang halvparten. Det er bare mine valg som jeg gjør på ett informert grunnlag. Jeg ser at denne tråden ble fylt av mye negativitet og avvisning rundt en mulig kobling mellom sprøytepreparat og autisme, uten at jeg engang hadde sagt ett ord om det. Men husk at alle kan se på tilgjengelig informasjon der ute, og gjøre opp sin egen mening. NB: Jeg er for vaksiner som en teknologi for å eksponere kroppen for 'fremmede' livsformer. Mange nåværende vestlige sprøytepreparater er en risikosport i mine øyne, derfor ser jeg det som min plikt å forsvare meg og mine barn fra disse. Jeg er altså for vaksiner som nevnt. Eventuelle kategoriseringer fra andre her, er altså skivebom.

 

Jeg er ikke lege og dette er bare mine kommentarer. Snakk med din lege om medisinske råd.

[skaftetryne32]

Selfuniverse skrev (34 minutter siden):

Det kan altså se ut som at noen har prøvd å si ifra at det kan være en kobling mellom sprøytepreparater og autisme lignende trekk.

Korrelasjon medfører ikke kausalitet, dessverre er dette en ganske vanlig antakelse.

Hver gang jeg har drukket vann har jeg litt senere blitt syk, det må være fordi jeg har drukket vann ikke sant ?   

Det er absolutt ingen bevis for at autisme skyldes vaksiner, sprøytepreparater eller annet lignende.

Det er heller ingen bevis for at det utvikler seg etter fødsel, de fleste barn med ASD utvikler seg normalt de første 1-2  årene før en ser symptomene, sånn tilfeldigvis når det kanskje kan være aktuelt med en vaksine. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Pareidolia

https://en.wikipedia.org/wiki/Apophenia

[Ole-Br]

lada1 skrev (På 23.4.2025 den 11.12):

Anekdote kanskje: jeg kjenner folk som fungerer åpenbart godt med jobb etc i en lite og stabilt lokalsamfunn der "alle kjenner alle" - men som ikke ville klart seg i store byer. Da ville det blitt rett til offentlig omsorg...

Byer har jo sin egen effekt på sykdom. Forskere finner korrelasjon mellom feks paranoid schizofreni og byliv. Selv om det ikke er noen tydelig årsak, tror de at bylivet (med stresset og den isolasjonen og fremmedheten det kan gi) gjør det mer sannsynlig å utvikle paranoid schizofreni, hvis de har en psykisk sårbarhet fra før.

[Ole-Br]

tommyb skrev (På 24.4.2025 den 16.42):

Jeg liker ikke begrepet "problemelever" men jeg opplever at skolene får spesielt dårlig oppdekning på behov knyttet til ADHD. Det er mange som sitter på budsjettene og er flinkere med tall enn med helse, som tenker "ADHD er en motediagnose" og holder igjen på vedtakene. Og det jeg ser i praksis på skolene er at barn med mer åpenbare behov, sånn som rullestolbrukere, alltid prioriteres over barn med ADHD. Hvis assistenten til en rullestolbruker er syk, flyttes en annen assistent over. Og sånn må det jo være - men da er det kanskje to ADHD-barn med halv ressurs som får en dårlig dag. Da øker risikoen for unger som forlater klassen, eller har utbrudd, eller havner i situasjoner. Og det som er med sånne dårlige dager, er at det kan få varige konsekvenser.

Og så opplever jeg at den sittende regjeringen har gjort grep på dette - ikke gjort det lettere å få ressurser, men... "Lovforslaget gir ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk når elever forstyrrer opplæringen eller mobber og trakasserer andre."

Her mener jeg at man her forsøker unngå å bruke ressurser ved å gå tilbake til fysiske virkemidler. Og det kom omtrent samtidig som de uttalte at alt for mange barn fikk individuell transport til skolen, og de skulle begynne å "se på dette".

Jeg synes ikke noe om at vi skal overlate alt til oppfølging. Skolen kunne hatt mer lek og gym. Trening og aktivitet roer adhd. I stedet har skolen bare blitt mer stillesittende, og vi har mer psykiske tilstander enn noensinne. En del forskning viser også at barn som har vært mye aktive i barndommen er sterkere psykisk enn barn som ikke har vært det.

Disiplin er også fordelaktig, også for de med adhd, og jeg mener det er et problem at elevene selv får styre masse på uten konsekvenser.