Ole-Br

Ok.

Nå diskuterer du noe annet. Du fremstilte det som at hun hang ut sin egen bydel.

Det er ikke noe mer naivt å tro på noe enn og ikke tro på noe. Her handler det åpenbart om mistenkeliggjøring mer enn avventing. Det er å sette lit til en annen historie enn den som er blitt fortalt, i tillegg til å føle forakt for de som satte lit til historien. Det er faktisk ikke alle som har en så stor aversjon mot å ta feil at de ikke kan engasjere seg i det de tror på underveis og justere seg etter nye opplysninger. Er det dette det handler om og ikke Hamse-saken i seg selv?

I all verden. Innlegget er ikke ironisk. Hun er imponert over engasjementet. Det er gjennomgående. Til og med de neste setningene som kommer etter det du siterer følger opp dette: Jørgen Thormøhlen må ha snudd seg i graven. Folkets reaksjon var et tydelig signal mot rasisme.

Det er umulig å vite hva som diskuteres lengre når det ikke engang holder at man har samme oppfatning av Hamse-saken. Likevel virker det som at skillet skal bestå, hva nå enn det skillet skal bestå i. Det oppleves som støy.

Hva mener du med argumenter i falsk forklaring-saken? Er det noen her som bestrider at Hamse avga falsk forklaring?

Den vitner om at mange anerkjenner rasisme som et samfunnsproblem og at man tror på at andre blir utsatt for rasisme når de forteller om det. Det er allerede knyttet en kultur av engasjement inn i flere slike bredere samfunnsspørsmål. Hanse Ali fremstilte det som at han ble utsatt for vold og at grunnlaget var hudfargen hans. Engasjementet var ikke utelukkende for Hamse, men mot rasisme generelt. Det samme i tilfellet Benjamin Hermansen. Det er ingen hokus pokus. Nesten ingen demonstrerer for en "enkeltperson", der angrep/vold og drap synes tilfeldig eller bare personlig. Demonstrasjoner er nesten utelukkende bredere og peker mot større utfordringer. Hva mener du tilsier at dette er en variant av de lave forventningers rasisme i denne saken?

Som jeg sa: Ikke interessert i roing.

Det er stor forskjell på statistisk bruk av minusvariant for å beskrive et tall og for å beskrive mennesker. Begrepet minusvariant for å beskrive tall har likevel vært såpass omdiskutert til og med for å beskrive tall (nettopp fordi begrepet er likt det nazistiske uttrykket) at jeg er overrasket over å se det bli brukt selv som begrep i statistikk, men mulig det har noe med årstallet å gjøre. Å kalle pakistanere minusvarianter og si at de ikke bør få barn i Norge er rasisme. Det er ikke noe å ro verken seg selv eller andre unna. En spade er en spade.

Herregud.

Må si tidene utvikler seg. Fra fullstendig benektelse av rasisme til at det verste man kan bli kalt er rasist til at "rasisme tross alt har litt sjarm og utgjør partiets krydder" og til at rasisme rett og slett er folk som egentlig er lei av forfeilet politikk. Hadde jeg ikke visste bedre hadde jeg vel lurt på hva enden på denne visa ville bli. Det er for øvrig ingen statistikere som bruker ordet minusvarianter om individer. Men det er påpekt at begrepet er blitt brukt feilaktig for å beskrive tall som ligger under eller over et gjennomsnitt. Å kalle mennesker for minusvarianter var det nazistene som gjorde. Det er ikke noe å diskutere eller normalisere.

Vi har åpenbart ulike forkynnelser. Det går an å vite at man er kastet inn i livet uten at det føles som et fengsel, for eksempel ved å radikalt akseptere hvor utsatt enhver i en slik situasjon er. Jeg anser ikke selvmord som det ytterste bevis på en viljeshandling. De som tar livet sitt lider. Det er ikke en intellektuell beslutning i enden av et argument om menneskets manglende verdi. Slik du skriver, ser det ut til at du går utifra at et menneske ikke er noe i seg selv. Er å være et menneske og ha verdi en slags prestasjon? Da lurer jeg i så fall på hva du mener et menneske må gjøre, hvis det ikke bare kan være - og på hvilken måte du mener at mennesker som finnes, som deg, meg, og alle her inne, ikke er motargument nok mot at noen skal ta livet av oss.

Du klarer bare å leke med tanken frem til du står overfor trusselen om død. Det kalles ikke autopilot. Organismens vilje til å leve er gitt. Man kan vanskelig si at det ikke er galt å drepe fordi et menneske undrer seg litt på en onsdagskveld. Du hadde ikke fortsatt med denne talen hvis en person i dette øyeblikket brøyt seg inn i leiligheten din.

Fordi liv vil leve og nihilisme er uinteressant. Ingen vil dø. Livet er ikke en tankelek, men opplevelse. Det er vanskelig å argumentere for hvorfor det ikke er galt å ta liv når liv vil leve. Enhver som står overfor en morder eller snart skal dø drar ikke frem filosofiboka for å finne ut om mennesket eller livet har verdi.

Se og Hør har jo vært ille i tiår. Dagbladet og VG gikk sammen veien og er blitt ubrukelig. I dag er de avisene helt usynlige for meg. Men går fint an å oppfatte en reell katastrofe så lenge man har et ok sammenligningsgrunnlag, feks ved å se på nyhetene eller lese Aftenposten.