Ole-Br

De deler vel først og fremst kravet om et homogent samfunn, på ulikt vis. Et kulturelt felleskap har rom. Og de deler synet på samfunnet som fordervet eller råtnende, preget av kulturelt, moralsk eller religiøst forfall, som legitimerer det radikale synet på "gjenopprettelse" av lov og orden eller store samfunnsomveltninger. Gjerne kombinert med synet på en svak eller løgnaktig kulturell og politisk elite som enten ikke vil eller kan gjøre noe, slik at de "tar saken i egne hender" eller støtter de som gjør det.

Ja, jeg forstår hva du mener og hva du er bekymret for, fordi det er reelt. Men oppgjøret er viktig i seg selv. For skeive. Det spiller ingen rolle at kritikken eller kravet til avstand ofte kan komme fra mennesker som selv ikke løfter en finger for å ta et oppgjør med andre dårlige holdninger i egne rekker, eller i seg selv for den saks skyld, men bare løfter den for å peke på andre. Dette vet de selv at de gjør. Og andre vet det også. Ingen slipper unna. Men det er ikke "dem" det handler om i denne saken.

Jeg forstår hva du mener. Samtidig mener jeg man ikke kan løsrive handlinger og holdninger fra hverandre. Homofobi har selvfølgelig betydning for handlingen som blir utført. Homofobi og religion er hånd i hanske, tradisjonelt sett. Akkurat som Breiviks meninger om innvandring som eksistensielt trusselbilde og en nasjonalforrædersk venstreside har å med hans terror å gjøre, etc. Jeg mener vi bare må forholde oss til dette. Alternativt kan vi selvfølgelig skrote denne åpenbare koblingen og heller konsentrere oss om at oppgjør med denne typen holdninger er verdifulle oppgjør i seg selv. Det er jeg jo med på forsåvidt. Uansett så vil disse holdningene gjerne korrelere spesifikt med visse typer miljøer, også organisasjoner og partier, om det så er ledere, medlemmer, velgere eller what not. Ikke fullstendig, men det korrelerer. Jeg mener det er av betydning. Det er ikke snakk om et skyldsspørsmål. Men en reell kobling mellom holdninger og spesifikke terrorhandlinger, og det faktum at oppgjør også er praktiske. Det har betydning at det er innsidere som tar oppgjørene. Slik ser jeg det i hvert fall. Men det kan godt hende det er flere måter å gjøre disse tingene på.

Hva mener du med at den virkelige debatten i denne tråden er Pride? Jeg er klar over at utgangspunktet for akkurat denne diskusjonen vi har nå er en annen enn den i HI. Er poenget ditt at det er en avsporing i forbindelse til spørsmålet: ja eller nei til Pride?

Det er nok av frem og tilbake her. Ja og nei, høyresiden tok klar avstand fra handlingene. Langt mer ambivalent ble det når det gjaldt det ideologiske bakteppet. Han ble i stor grad karakterisert som monstrøs og en galning. Det er ingen vei å gå, mener jeg, å isolere terror til vilkårlige terrorhandlinger, når de åpenbart ikke er vilkårlige, men legitimeres gjennom ideologi. Det er uansett ikke en konkurranse. Alle har et ansvar. Ingen får skryt for å være best i klassen. Den polariseringen er en del av problemet.

Dette er en stråmann. Det er da omtrent ingen som verken fremstiller nordmenn generelt som så voldsomt og stadig mer rasistiske eller forteller nyankomne at vårt samfunn er så rasistisk. At mennesker har erfaringer med rasisme også i Norge synes jeg er faktum det er enkelt å akseptere.

Får du ikke traumebehandling?

Men vi etterlyser at høyresiden skal ta avstand til høyreekstremisme, i for eksempel tilfellet Breivik og Mannshaus.

Dette er jeg uenig i. Det har betydning å ta avstand, i religiøse miljøer som i politikken. Det har symbolsk betydning og praktisk betydning. Det er nettopp slike ting som hindrer ekstreme ideologier eller deler av dem å skli videre inn. At visse gjentar forestillingen om at verken muslimer eller venstresiden tar avstand selv når de gjør det, er enten fordi de ikke har fått det med seg eller fordi de uansett ikke har noen pretensjoner om en oppriktig debatt. De sistnevnte vil bare flytte målpostene uansett. Den jevne mannen og kvinnen i gata, som ikke er fastlåst i kulturkrigsposisjon, vil justere, er min tro. Å ta avstand har verdi i seg selv. Det er å si NEI, til ekstremisme og til ideologien bak. Man tror at det holder at "alle er imot det og at det ikke trengs å sies noe", men det holder ikke. Det har betydning å si det høyt. Og det har betydning å stille krav til oppgjør med for eksempel holdninger som har med homofobi å gjøre i religiøse miljøer. Nb: Jeg mener ikke at muslimer, individuelt sett, er forpliktet til å si at de tar avstand noe mer enn vanlige nordmenn. Men jeg mener det er viktig at religiøse miljøer gjør det.

Det var dumt. Men det er det vel skolen som bestemmer. Og bra er det i så fall.

Hvem skal de beklage å ha dømt? Rasister som i denne saken ikke finnes?

Det er jeg jo i stor grad enig i. Det er jo blant annet på de samme plassene hvor man ikke blir tvangsforet med Pride i en hel måned og forsåvidt.

Det er dessverre ikke alle som har skjønt det, men det er det ingen som er uenig i det du skriver. Hvor finner man denne respekten du snakker om?

Okei.

VI? Da jeg gikk på barneskolen så fantes det vel ikke noe mer yndet skjellsord enn homo. Det var på nittitallet. Det er noe alle vet, at det har vært og ennå er utbredt. Jeg har også gamet min del og der inne koser man seg med det samme. I tillegg til rasisme selvfølgelig. Og antisemittisme. Men selvfølgelig. Selv folk som er interessert i vitenskap og fakta må vel ha litt fakta å feie under teppet, når det ikke tjener saken deres å sette lys på akkurat de faktumene.