Ole-Br

Haha. Negativ? Da er anmelderen farget Positiv? Da er anmelderen nøytral

Det er ikke lett. Hva med å bevisst gå inn for å lage planer morgenen etter disse eventene en lengre periode? For meg er alkoholfritt meningsløst. Da drikker jeg heller te. Det vil jo uansett ikke gå smertefritt før du er over kneika. Kanskje ligger det til og med litt motivasjon i at folk kritiserer deg eller kommenterer at du ikke drikker? Du skal ikke undervurdere trass. Finn et par kjappe setninger du kan lire av deg uten å gå i diskusjon med dem hvis de blir ubehagelige. Sånne folk gir seg etter hvert når de skjønner at det ikke hjelper å guilte. Gir du etter får du ikke fred nesten gang heller.

Jeg tenker at de aller fleste situasjoner man er i så er det flere folk. Min erfaring er også at når en tør å si ifra så gjør det noe med andre rundt en. Man er ikke den eneste som sitter og tenker sitt. Tvertimot. Dessuten er det mange måter å gjøre ting på, også fordi situasjoner gjerne er så ulike. Man kan si ifra fra der man sitter. I noen situasjoner går det an å avbryte og avlede istedet så den andre får fred. Man kan alliere seg, si ifra til en dørvakt, til vennene til de som blir utsatt, til sine egne venner. Man kan henvende seg direkte til den som er utsatt, enten ved å spørre om det går bra eller tilby hjelp. Alt avhengig av situasjonen. Jeg har ikke inntrykk av at de fleste kvinner ber menn være aggressive. Da jeg var ung var jeg på en fest en gang da jeg så en fyr i en guttegjeng hanke inn en ekstremt beruset kvinne som ikke kunne ta vare på seg selv. De fem-seks kompisene hans gjorde ingenting når han begynte å føre henne med seg bort fra gjengen og mot baksiden av et hus. Det skjedde åpent, foran alle. Hensikten var helt åpenbar. Det er jo en skam. De var minst fem stykker. I mange tilfeller handler det ikke om redsel for vold, men om bystander-effekt. Hadde ikke venninnen hennes vært kjapp, løpt bort og fysisk fjernet henne, mens hun måtte støtte henne hele veien, håper jeg for Guds skyld at mitt tyveårige jeg ville ha funnet en metode ellers ville jeg ha skammet meg. Og det var garantert flere enn meg som fikk med seg dette og ikke syntes det så greit ut. Problemet er at bystander-effekten får en til å tvile på egne instinkter. Jeg tenker det er en tanke man kan lene seg på. Det er ikke normalt og du er ikke den eneste som reagerer. Man kan ikke la en kvinne bli voldtatt bare fordi venninna er på dass eller ikke er der i akkurat det øyeblikket. Det er jo noe trist i det uansett. Det var ingen av oss, verken hans kompiser, venninnen hennes, andre eller meg som behandlet fyren som om han nettopp hadde forsøkt å voldta noen, eller som om det hadde skjedd noe spesielt overhodet. Kompisen gikk tilbake til vennegjengen sin, fortsatte å prate med dem, venninna sendte dama hjem og alt fortsatte som normalt selv om mange i realiteten hadde vært vitne til et voldtektsforsøk. Jeg tror dessverre ikke det er unormalt at fyrer som han lykkes i lignende situasjoner. Han gjorde sikkert det før eller siden. Og jeg tror heller ikke det er unormalt at det ikke engang får noen sosiale konsekvenser. Problemet ble jo "løst". Likevel står man igjen på fest med en som egentlig har avslørt seg selv som overgriper, som om det er normalt. Hvordan kan det være normalt? Blant normale mennesker? Det er jo egentlig absurd.

Eksempler?

Ja.

Er whataboutisme å tenke selv? Trodde det kaltes avsporing.

Hva skal du påvirke dem med? Å samle inn ressurser til politiet?

Om det har hjulpet? Er vi kanskje ferdig? Det er jo like utbredt og stå der og snakke som en rass og be andre være snille så man ikke blir verre. Det er ikke årsaksforklaring, det er trass og mangel på selvinnsikt. Dessuten kan du ikke sammenligne generelle politiske holdninger med nære relasjoner. Blant mange venner og i vennegjenger er det rom for uenighet og å reflektere over det man sier og gjør. Du får prøve da. Eller la være. Men å tre generelle teorier om hvordan man mener ting funker over virkeligheten, vennene sine og vennegjengen sin, det er ikke forskning.

Sverige har et konservativt backlash blant gutter på linje med mange andre land. Det er en politisk kløft mellom spesielt unge kvinner og unge menn i USA og. På hvilket grunnlag avviser du at anti-feminisme kan være en faktor for at man befinner seg i langvarig singeltilvære? Det er definitivt ikke den eneste, men at det spiller en rolle, og at man kan bli avvist på grunn av dårlige holdninger til kvinner, det tror jeg. Nå vet ikke jeg hva folk legger i antifeminisme. Men hvis det er maga-greier og å følge Andrew Tate, Shapiro eller å ha JP som intellektuelt overhode eller å være ytre høyre-apologet med kjønnsholdningene det gjerne innebærer så er jo ikke akkurat DET sexy. Det synes ikke jeg engang.

Greit nok. Det mener jeg er et godt forslag. Men som borger mener jeg også at jeg kan gjøre noe. Det er ikke som om alt må til politiet og at ingen kan gjøre noe før det. Nettopp for eksempel å utfordre den passive kulturen som gjerne ligger rundt dette. Man ser noen si ifra og passe på hverandre, ha et øye åpent for ting som skjer. Det er ikke akkurat som om det ikke hjelper.

Jo, noen gang er det helt åpenbart hvem som har sagt noe dumt. Jeg har ingen problemer med å reflektere over om jeg har gjort det. Og jeg forventer at andre også greier det i stedet for at det plutselig skal bli en metadiskusjon og masse kverulerende vagprat. Hvor mange diskusjoner starter og fortsetter slik som du skriver? Ingen jeg kjenner til. Greit at du ikke tror "det" hjelper, hva nå enn det er. Hva er dine forslag?

De trenger da ikke være feminister for å ikke høre på vås? Jeg er ikke for andre "strategier" annet enn å si hva man mener. Ordet feminisme trengs ikke engang. Man kan korrigere uten det. Eller bare si: ok, deg om det, og med det vise at det ikke er noe man bifaller. Hvorfor gjøre ting så komplisert? Min strategi er å si hva jeg mener eller avvise ting jeg ikke liker. Jeg tror ikke på å gå rundt grøten som strategi. Så jeg er uenig med deg. De aller fleste mennesker har faktisk annet på hjertet enn dumme ting. De bør få sjansen til å vise det i stedet for at man skal sitte og nikke til eller bli med på å diskutere eller jazze med dumme greier. Mennesker trenger tilhørighet, de trenger ikke enighet og degging.

Vet om en mannegjeng de har en sånn. De sier ifra til ham og henger med ham samtidig. Ser ikke hvorfor det skal være noe problem. Fyren er blitt litt mildere selv om det sitter i. Skjønner ikke hvorfor man skal sitte og høre på ræl. Det er ikke å være kompis å jatte med.

Mishandling er mishandling. Det er ingen konkurranse. Det finnes mange mødre der ute som rett og slett er slemme mot barna sine. Ikke at jeg vet hvordan dere kom inn på det.

Det er latterlig å påstå at denne kulturen med passitivitet ikke finnes. Vi har alle vokst opp i det samme samfunnet. Og vi har alle fått med oss både en og to lugubre gutter og menn i nærheten av en eller flere kvinner. Oppfordring til å si ifra og korrigere holdninger er helt kurant.