Ole-Br

Klart det kan det, hvis ditt prinsipp handler om å nedskalere det som provoserer konflikt. Utifra din logikk om at hærverk, brenne flagg og terrorisere nabolaget er en reaksjon i en slags jevnbyrdig interessekamp, når det foregående bare har vært å henge opp et flagg, så kan jeg likegodt spørre hva ungen gjorde for å bli spytta på i ansiktet. Det er absurd, men det går likefullt innunder din egen apologetiske logikk, hvis du hadde latt være å være selektiv. Finnes det en ekte unge du refererer til som har fått grava si eller ansiktet sitt spytta på eller er det en oppdiktet historie for anledningen? Og hva har dette med saken å gjøre? Det er lov å holde seg til saken. Du trenger ikke å spørre noen om hvordan "de ville likt" at noen pisset på eller spyttet på gravsteinen til ungen deres. Det er bare støy.

Da regner jeg med du mener at ingen noensinne skal publisere tegninger av religiøse skikkelser som feks. Muhammed heller.

Ok.

Nå diskuterer du noe annet. Du fremstilte det som at hun hang ut sin egen bydel.

Det er ikke noe mer naivt å tro på noe enn og ikke tro på noe. Her handler det åpenbart om mistenkeliggjøring mer enn avventing. Det er å sette lit til en annen historie enn den som er blitt fortalt, i tillegg til å føle forakt for de som satte lit til historien. Det er faktisk ikke alle som har en så stor aversjon mot å ta feil at de ikke kan engasjere seg i det de tror på underveis og justere seg etter nye opplysninger. Er det dette det handler om og ikke Hamse-saken i seg selv?

I all verden. Innlegget er ikke ironisk. Hun er imponert over engasjementet. Det er gjennomgående. Til og med de neste setningene som kommer etter det du siterer følger opp dette: Jørgen Thormøhlen må ha snudd seg i graven. Folkets reaksjon var et tydelig signal mot rasisme.

Det er umulig å vite hva som diskuteres lengre når det ikke engang holder at man har samme oppfatning av Hamse-saken. Likevel virker det som at skillet skal bestå, hva nå enn det skillet skal bestå i. Det oppleves som støy.

Hva mener du med argumenter i falsk forklaring-saken? Er det noen her som bestrider at Hamse avga falsk forklaring?

Den vitner om at mange anerkjenner rasisme som et samfunnsproblem og at man tror på at andre blir utsatt for rasisme når de forteller om det. Det er allerede knyttet en kultur av engasjement inn i flere slike bredere samfunnsspørsmål. Hanse Ali fremstilte det som at han ble utsatt for vold og at grunnlaget var hudfargen hans. Engasjementet var ikke utelukkende for Hamse, men mot rasisme generelt. Det samme i tilfellet Benjamin Hermansen. Det er ingen hokus pokus. Nesten ingen demonstrerer for en "enkeltperson", der angrep/vold og drap synes tilfeldig eller bare personlig. Demonstrasjoner er nesten utelukkende bredere og peker mot større utfordringer. Hva mener du tilsier at dette er en variant av de lave forventningers rasisme i denne saken?

Som jeg sa: Ikke interessert i roing.

Det er stor forskjell på statistisk bruk av minusvariant for å beskrive et tall og for å beskrive mennesker. Begrepet minusvariant for å beskrive tall har likevel vært såpass omdiskutert til og med for å beskrive tall (nettopp fordi begrepet er likt det nazistiske uttrykket) at jeg er overrasket over å se det bli brukt selv som begrep i statistikk, men mulig det har noe med årstallet å gjøre. Å kalle pakistanere minusvarianter og si at de ikke bør få barn i Norge er rasisme. Det er ikke noe å ro verken seg selv eller andre unna. En spade er en spade.

Herregud.

Må si tidene utvikler seg. Fra fullstendig benektelse av rasisme til at det verste man kan bli kalt er rasist til at "rasisme tross alt har litt sjarm og utgjør partiets krydder" og til at rasisme rett og slett er folk som egentlig er lei av forfeilet politikk. Hadde jeg ikke visste bedre hadde jeg vel lurt på hva enden på denne visa ville bli. Det er for øvrig ingen statistikere som bruker ordet minusvarianter om individer. Men det er påpekt at begrepet er blitt brukt feilaktig for å beskrive tall som ligger under eller over et gjennomsnitt. Å kalle mennesker for minusvarianter var det nazistene som gjorde. Det er ikke noe å diskutere eller normalisere.

Vi har åpenbart ulike forkynnelser. Det går an å vite at man er kastet inn i livet uten at det føles som et fengsel, for eksempel ved å radikalt akseptere hvor utsatt enhver i en slik situasjon er. Jeg anser ikke selvmord som det ytterste bevis på en viljeshandling. De som tar livet sitt lider. Det er ikke en intellektuell beslutning i enden av et argument om menneskets manglende verdi. Slik du skriver, ser det ut til at du går utifra at et menneske ikke er noe i seg selv. Er å være et menneske og ha verdi en slags prestasjon? Da lurer jeg i så fall på hva du mener et menneske må gjøre, hvis det ikke bare kan være - og på hvilken måte du mener at mennesker som finnes, som deg, meg, og alle her inne, ikke er motargument nok mot at noen skal ta livet av oss.

Du klarer bare å leke med tanken frem til du står overfor trusselen om død. Det kalles ikke autopilot. Organismens vilje til å leve er gitt. Man kan vanskelig si at det ikke er galt å drepe fordi et menneske undrer seg litt på en onsdagskveld. Du hadde ikke fortsatt med denne talen hvis en person i dette øyeblikket brøyt seg inn i leiligheten din.

Fordi liv vil leve og nihilisme er uinteressant. Ingen vil dø. Livet er ikke en tankelek, men opplevelse. Det er vanskelig å argumentere for hvorfor det ikke er galt å ta liv når liv vil leve. Enhver som står overfor en morder eller snart skal dø drar ikke frem filosofiboka for å finne ut om mennesket eller livet har verdi.

Se og Hør har jo vært ille i tiår. Dagbladet og VG gikk sammen veien og er blitt ubrukelig. I dag er de avisene helt usynlige for meg. Men går fint an å oppfatte en reell katastrofe så lenge man har et ok sammenligningsgrunnlag, feks ved å se på nyhetene eller lese Aftenposten.

Slanking av offentlig sektor, både når det gjelder stillinger og plasser. Økt byråkratisering som feks. krav om kontinuerlig dokumentasjon for helsepersonell. Eldrebølgen. Helsepersonells dokumentasjonsplikt er absolutt ikke bare en ulempe, men AI bør få sin sårt tiltrengte plass innenfor systemene til offentlig sektor som sekretær sånn at arbeidende slipper å bruke halve tiden sin på journalføring, referater og rapporter.

Det får du mene. Kort oppsummert svarer jeg at det ikke må muskler til for å få seg dame. Og at jeg mener at det er viktigere at menn får seg bedre selvbilde enn at de får seg muskler.

Jeg kjenner hundre spjælinger med dame. Det er realfag- og tek-guttene. De som ofte er litt upopulære eller usynlige på grunnskole og videregående. De er bare ålreite nerder som er stødige og er snille med andre. De er riktignok mest sannsynlig ikke så interessert i de damene du har lyst til å tiltrekke deg? Men de finner seg alltid ei hyggelig dame. Trening gir overskudd, energi selvfølelse og opplevelse av mestring. Det gir mye, ikke bare til utseende. Akkurat det tror jeg er viktigere for menn enn for damer for å tiltrekke en partner. Men hovedproblemet som mange menn nekter å ta innover seg er dårlig selvbilde. De skammer seg. De liker ikke seg selv. Enten så henger de med hue og tigger eller så overkompenserer de med skryt, muskler og intellektualisering. Kvinner lukter det på mils avstand. Hvis ikke så lukter de det når de kommer nærme deg. Spør du meg burde alle vært i militæret, om så bare for tvangsosialisering, stabilitet og rutine. Og så bør de skremmes til å se på hva de faktisk synes om seg selv. Det blir ikke pent, men det er bedre enn å gå halve og hele livet mens man tøffer seg og juger for seg selv og andre.

Overhøflig og oversnill høres ut som dørmatte og konfliktsky. Snill og høflig holder i massevis. Å være føyelig er å legge seg under. Det er ikke å være snill. Det er å være redd. Og redde folk sitter og venter på dom. Det oppfattes ikke som veldig attraktivt. Men det kan man jobbe med. Det er viktig for alle å ha sine egne grenser og kunne sette dem, først og fremst for egen del. At man oppfattes som mer attraktiv er en bonus. At man tiltrekkes av sunnere folk da er også det.

Sex er enkelt. Man har det med folk som er våkne og viser at de vil det. Må man stille masse spørsmål, så er man åpenbart ikke klar for det. Det nærmeste som går an er å vekke noen man kjenner med seksuelle tilnærmelser hvis man vet at de synes det er digg. Selv da må man selvfølgelig ha sans for timing. Hvis du ikke legger merke til at partneren din sovner, så kan jeg ikke se noe annet enn at du tar dem bakfra på siden og at det er snakk om ganske få sekunder før du legger merke til at de har sovnet. Enhver oppegående person vil få med seg at partneren sin sovner rimelig kjapt, fordi en sovende blir unormalt passiv. Sex er ikke argumentasjon. Det er aktivt samtykke. Enkelt for alle som greier å følge med i verden og på menneskene rundt seg.

Det er ingen av de tingene du peker på som utgjør noe av selve kvaliteten i odysseen. Så hva er problemet? Verkets kvalitet forandres ikke av at karakteren ikke er hvit. Det er det første poenget. Det andre poenget er at modernisering av verker ikke anses som et onde. "Oversettelse" av klassikere til moderne tid er tvertimot ansett som en kunstform. Et kunstverk (eller ulike budskap generelt for den del) formidles gjennom sin tids normer. Det er det at et verk kan oversettes innenfor et annet samfunns normer som gjør det tidløst og ikke foreldet. Og det at en formidler eller kunster eventuelt klarer det, viser dyktighet. Så glemmer du at odysseen er en bok og at den bare "ved å bli film", ikke lenger engang er den skrevne odysseen. Det får være måte på hvor sart man mener at den vestlige kulturarven er.

Når det er SÅ mye, virker det som regel maladaptivt. Vil ikke si det er sunn dagdrømming på grunn av hyppigheten og varigheten, først og fremst. Kan vel være typisk for både de med adhd indre hyperaktivitet, folk med ptsd og kptsd, dissosiative lidelser etc. Uansett. Det blir en form for eskapisme og det kan gjøre en ganske passiv i dagliglivet. Det krever mye hjernekapasitet og er veldig stimulerende selv om den som gjør det kan føle den slapper av. Du flykter fra virkeligheten og den blir kjedelig fordi du ikke investerer i den. Slet mye med det selv. Adhd. Ser han ikke på det som et problem? Det er kanskje noen der hjemme som gjør det.

Jeg skjønner man er forbanna på fyren hvis man har engasjert seg, ja. Det er det vel ingen som betviler. Det var ikke poenget.