Ole-Br

De deler vel først og fremst kravet om et homogent samfunn, på ulikt vis. Et kulturelt felleskap har rom. Og de deler synet på samfunnet som fordervet eller råtnende, preget av kulturelt, moralsk eller religiøst forfall, som legitimerer det radikale synet på "gjenopprettelse" av lov og orden eller store samfunnsomveltninger. Gjerne kombinert med synet på en svak eller løgnaktig kulturell og politisk elite som enten ikke vil eller kan gjøre noe, slik at de "tar saken i egne hender" eller støtter de som gjør det.

Ja, jeg forstår hva du mener og hva du er bekymret for, fordi det er reelt. Men oppgjøret er viktig i seg selv. For skeive. Det spiller ingen rolle at kritikken eller kravet til avstand ofte kan komme fra mennesker som selv ikke løfter en finger for å ta et oppgjør med andre dårlige holdninger i egne rekker, eller i seg selv for den saks skyld, men bare løfter den for å peke på andre. Dette vet de selv at de gjør. Og andre vet det også. Ingen slipper unna. Men det er ikke "dem" det handler om i denne saken.

Jeg forstår hva du mener. Samtidig mener jeg man ikke kan løsrive handlinger og holdninger fra hverandre. Homofobi har selvfølgelig betydning for handlingen som blir utført. Homofobi og religion er hånd i hanske, tradisjonelt sett. Akkurat som Breiviks meninger om innvandring som eksistensielt trusselbilde og en nasjonalforrædersk venstreside har å med hans terror å gjøre, etc. Jeg mener vi bare må forholde oss til dette. Alternativt kan vi selvfølgelig skrote denne åpenbare koblingen og heller konsentrere oss om at oppgjør med denne typen holdninger er verdifulle oppgjør i seg selv. Det er jeg jo med på forsåvidt. Uansett så vil disse holdningene gjerne korrelere spesifikt med visse typer miljøer, også organisasjoner og partier, om det så er ledere, medlemmer, velgere eller what not. Ikke fullstendig, men det korrelerer. Jeg mener det er av betydning. Det er ikke snakk om et skyldsspørsmål. Men en reell kobling mellom holdninger og spesifikke terrorhandlinger, og det faktum at oppgjør også er praktiske. Det har betydning at det er innsidere som tar oppgjørene. Slik ser jeg det i hvert fall. Men det kan godt hende det er flere måter å gjøre disse tingene på.

Hva mener du med at den virkelige debatten i denne tråden er Pride? Jeg er klar over at utgangspunktet for akkurat denne diskusjonen vi har nå er en annen enn den i HI. Er poenget ditt at det er en avsporing i forbindelse til spørsmålet: ja eller nei til Pride?

Det er nok av frem og tilbake her. Ja og nei, høyresiden tok klar avstand fra handlingene. Langt mer ambivalent ble det når det gjaldt det ideologiske bakteppet. Han ble i stor grad karakterisert som monstrøs og en galning. Det er ingen vei å gå, mener jeg, å isolere terror til vilkårlige terrorhandlinger, når de åpenbart ikke er vilkårlige, men legitimeres gjennom ideologi. Det er uansett ikke en konkurranse. Alle har et ansvar. Ingen får skryt for å være best i klassen. Den polariseringen er en del av problemet.

Dette er en stråmann. Det er da omtrent ingen som verken fremstiller nordmenn generelt som så voldsomt og stadig mer rasistiske eller forteller nyankomne at vårt samfunn er så rasistisk. At mennesker har erfaringer med rasisme også i Norge synes jeg er faktum det er enkelt å akseptere.

Får du ikke traumebehandling?

Men vi etterlyser at høyresiden skal ta avstand til høyreekstremisme, i for eksempel tilfellet Breivik og Mannshaus.

Dette er jeg uenig i. Det har betydning å ta avstand, i religiøse miljøer som i politikken. Det har symbolsk betydning og praktisk betydning. Det er nettopp slike ting som hindrer ekstreme ideologier eller deler av dem å skli videre inn. At visse gjentar forestillingen om at verken muslimer eller venstresiden tar avstand selv når de gjør det, er enten fordi de ikke har fått det med seg eller fordi de uansett ikke har noen pretensjoner om en oppriktig debatt. De sistnevnte vil bare flytte målpostene uansett. Den jevne mannen og kvinnen i gata, som ikke er fastlåst i kulturkrigsposisjon, vil justere, er min tro. Å ta avstand har verdi i seg selv. Det er å si NEI, til ekstremisme og til ideologien bak. Man tror at det holder at "alle er imot det og at det ikke trengs å sies noe", men det holder ikke. Det har betydning å si det høyt. Og det har betydning å stille krav til oppgjør med for eksempel holdninger som har med homofobi å gjøre i religiøse miljøer. Nb: Jeg mener ikke at muslimer, individuelt sett, er forpliktet til å si at de tar avstand noe mer enn vanlige nordmenn. Men jeg mener det er viktig at religiøse miljøer gjør det.

Det var dumt. Men det er det vel skolen som bestemmer. Og bra er det i så fall.

Hvem skal de beklage å ha dømt? Rasister som i denne saken ikke finnes?

Det er jeg jo i stor grad enig i. Det er jo blant annet på de samme plassene hvor man ikke blir tvangsforet med Pride i en hel måned og forsåvidt.

Det er dessverre ikke alle som har skjønt det, men det er det ingen som er uenig i det du skriver. Hvor finner man denne respekten du snakker om?

Okei.

VI? Da jeg gikk på barneskolen så fantes det vel ikke noe mer yndet skjellsord enn homo. Det var på nittitallet. Det er noe alle vet, at det har vært og ennå er utbredt. Jeg har også gamet min del og der inne koser man seg med det samme. I tillegg til rasisme selvfølgelig. Og antisemittisme. Men selvfølgelig. Selv folk som er interessert i vitenskap og fakta må vel ha litt fakta å feie under teppet, når det ikke tjener saken deres å sette lys på akkurat de faktumene.

Ja, det vil det si. Tenk, det skulle jo være hinsides at de internaliserte en norm om å behandle homser, lesber, transpersoner og ikke-binære respektfullt, og kalle transpersoner og ikke-binære ved det navnet de presenterer seg med. Huffamei så grusomt!

Dere vet at det er juli nå og dere kan ta Pride-fri, eller? Dere ville kanskje ikke ha det. 🤷‍♂️

Foreldre kan kontakte den lokale skolens rektor eller kontaktlærer for å få oversikt over skoleplanen og opplegget de eventuelt har hvis de feirer Pride. Det er det naturlige steget å gå hvis man lurer eller er bekymret, siden det tross alt varierer veldig fra skole til skole hvordan de feirer Pride, hvis de gjør det. Generell skremselspropaganda som ikke engang berører bakkeplanet, er bare det, det sier ingenting om virkeligheten slik den utfolder seg på lokalskolen, hvor man kan be om en samtale og oversikt over hva som faktisk skjer og blir lært bort. Alle ønsker at barna skal ha det bra på skolen. Det gjelder selvfølgelig også lærerne.

Det har de jo svart på allerede. De holder det gående i slike tråder fordi de er lei av Pride. De har i praksis feiret Pride lenger enn alle som er for Pride. Det er 28. Juni. 66 sider siden 3. juni and still counting - happy Pride!

Du skrev du hadde snakket med flere, ikke jeg. Har du nevnte at deres må gjøre arbeidsoppgavene til vedkommende? Et sted skrev du at det ikke går direkte utover deg, bortsett fra i form av irritasjon og at det går utover bedriften mer generelt. Selvfølgelig går det utover bedriftens levering, men det er sjefens ansvar. Hvis det går utover dere i form av merarbeid, er det noe helt annet. Hvis dere ikke egentlig får merarbeid på grunn av det, men dere velger å gjøre vedkommendes arbeid, så glatter dere over. Og det skal dere ikke gjøre. Og hvis dere gjør det, er det ikke rart at sjefen ikke ser noe. Da ser det jo ut som alt er i orden. Det er mange arbeidsplasser der folks arbeidsoppgaver ikke berører hverandre direkte, også selv om de jobber med samme felt og tett sammen. Jeg jobbet med en lathans selv. Men selv om de var samme området, så var porteføljene ulike. Det ble avslørt etter hvert, fordi ingen tok oppgavene hans og det dermed kom klager fra de som skulle bruke tjenesten og fra samarbeidspartnere. Denne delen av tjenesten var direkte knyttet til ham. De nådde sjefen. Hvis noen klagde ble de henvist til sjefen. Til slutt var det ganske tydelig og sjefen tok tak. Kollegaen sluttet ganske raskt etter det. Jeg har selvfølgelig ikke oversikt over hvordan dere jobber. Jeg går etter det jeg har sett du har skrevet i tråden, men jeg har ikke lest hele.

Her velger du å fore din egen irritasjon og nå har dere laget en gjeng "som vet" på jobben. Sånne ting kan du vel lufte utenfor arbeidsplassen, eventuelt holde til én av dine nærmeste kollegaer? Jeg forstår irritasjonen, men jeg forstår ikke hvorfor du forer den. Det er fullstendig mulig å la være, til og med å la den gå. Du har vel en jobb å gjøre du også istedet for å bruke tid og energi på å spekulere i, tenke på og snakke med kollegaer om dette, kollegaer som faktisk også er denne personens kollegaer. Det gårbetter hva jeg kan se ikke utover dine arbeidsoppgaver.

- Mann utviklet rasisme. Det er trist, svarer mannen når han forteller om sykdomsforløpet. Han ble rammet av naive handlinger og slik påført rasisme.

Jeg gidder ikke å fokusere fantasien inn mot å henge opp naziflagg og responsen på det. Det er et langt mindre morsomt premiss enn det som ble lansert: et generelt og totalt utvidet flaggkaos.

Hvis du henger opp et Israel-flagg blant hundre andre flagg fra eksempelvis Norge, Sverige, Palestina, fotballaget til Liverpool, Lillestrøm, logoen til det lokale buekorpset, fagforeninga di, et bilde av mora di, deg selv, prinsesse Mette-Marit, flagg fra Ukraina, Russland, Pride, et bilde av Erna og Jonas, flagg fra Azerbaijan, USA, macDonalds, fem gamle kluter med affeksjonsverdi og så videre, så tviler jeg på at så mange vil bli provosert. Det er godt mulig at noen vil rive ned flagget skulle de få øye på det i alt kaoset, men du må jo vokte det godt selv for å i det hele tatt finne ut at du har mista det.

Ja, why not?