Gå til innhold

Hva Ap bør gjøre for å gjenvinne posisjonen som ørnen blant partiene


Anbefalte innlegg

Arbeiderpartiet har over lang tid opplevd en velgerflukt som toppet seg ved siste kommunevalg denne høsten hvor Høyre ble landets største parti i valg. Det må man tilbake til 1924 for å finne sist gang det skjedde. Det er sikkert utallige meninger om årsaken(e) til at Aps oppslutning forvitrer og like mange forslag til hva partiet bør gjøre for å snu nedgangen. Jeg våger meg allikevel til å komme med en til. 

Trygve Bratteli var statsminister på 1970-tallet. Den gangen fikk Ap 40-50 prosentpoengs oppslutning i valg og ble omtalt som ørnen blant partiene. Jeg hørte en gang et intervju av Bratteli hvor reporteren spurte ham hvorfor han tror at Ap har hatt så stor oppslutning i etterkrigstiden. Jeg bet meg merke i svaret: Bratteli sa at det var fordi vi [Ap] forstod vår samtid og ga de svarene de brede lag av folket ville ha. Jeg tror Ap gjør klokt i å lytte til den gamle "ørnens" innsikt. 

Jeg tror de fleste kan enes om at Aps dominerende posisjon i norsk etterkrigspolitikk i hovedsak skyldes at Ap ble oppfattet som en positiv politisk bevegelse som gikk i bresjen og tok kampen for å løfte arbeiderklassen ut av fattigdom ved å gjennomføre en storstilt industrialisering av Norge, omfordele verdiskapingen ved å lage en blandingsøkonomi hvor staten og det private næringslivet hadde separate roller, og ved å gi folk rettigheter vi i dag oppfatter som velferdsstaten. Ap ble hos folk flest synonymt med en modernisering av landet og en samfunnsutvikling som ga folk bedre liv. (Ap var slett ikke alene om dette, men de var de som ivret mest og oftest tok initiativ og "eide" sakskomplekset i velgernes oppfatning.)

Utover 1970-tallet kom mye av dette politiske prosjektet til Ap "i mål". Velferdsstaten/folketrygden var innført og omleggingen fra jordbrukssamfunnet på 1930-tallet til industrisamfunnet var gjennomført. I tillegg kom det en ny politisk ideologi (høyrebølgen) som lovte enda mer gull og grønne skoger til folk flest ved å "modernisere" samfunnet ved å ta bort mye av blandingsøkonomiens statsmonopoler og innføre markedsstyrt konkurranseøkonomi. Ap fremstod plutselig som bakstreversk og museumsvoktende i manges øyne.  For å svare på denne utviklingen gjorde Ap på 1990-tallet det jeg oppfatter som en stor tabbe. De "stjal Høyres klær" som datidens statsminister fra Høyre, Jan P. Syse ,formulerte det og la om sin politikk i retning av høyrebølgens tankegods. Ap var ikke lengre i manges øyne samfunnsbyggeren som stod i bresjen for en den ønskede samfunnsutviklingen. Den rollen tilfalt nå Høyre som hadde "eierskapet" til den markedsorienterte "moderniseringen". Ap ble av mange oppfattet som et Høyre light. Dette tror jeg er en stor del av forklaringen på hvorfor Aps oppslutning forvitrer. De oppfattes ikke lengre som å være de som best forstår sin samtid og gi dermed heller ikke de svarene de brede lag av folket ønsker. 

 

Hvis vi skrur klokka frem til i dag er det etter mitt syn to utviklingstrekk i samfunnet som skriker etter en kursomlegging. Den første er at den mer markedsstyrte samfunnsmodellen som høyrebølgen brakte har kanskje bakt en "større kake", med det har slett ikke tilfalt nevneverdige mengder kakesmuler ned fra de rikes bord til gode for resten av samfunnet. Vi har fått et alvorlig ulikhetsproblem som langt på vei har reversert den positive egaliseringen som Aps velferdsprosjekt fikk til. Det meldes nå i pressen om at Norge er i ferd med å få et fattigdomsproblem man må tilbake til mellomkrigstiden for å finne maken til. Vi snakker om reell fattigdom og at vanlige folk ikke har råd til å spise seg mette. Samtidig meldes det om at noen få vasser i rikdom som aldri før

Dette er helt uhørt og fullstendig unødvendig. Sånn verken skal vi eller trenger vi å ha det i et så rikt og velutviklet land som Norge.  Det skapes mer enn nok verdier i samfunnet til at alle kan få en levestandard der man ikke behøver bekymre seg for tak over hodet, mat på bordet og andre basale materielle behov. Det som Ap engang omtale som en anstendig lønn å leve av. Det handler kun om å fordele det vi skape mer jevnt. Det kommer ikke til å bli lett. Med rikdom følger makt og samfunnets mest privilegerte fører en hard kamp i opinionen  og overfor politikerne med å servere elendighetsbeskrivelser og å true med å gjennomføre utflyttinger dersom ikke de får beholde sine gunstige privilegier. 

Høyresiden ser (som forventet) ikke problemet og setter seg hardt på bakbena overfor ethvert forsøk fra dagens Ap-ledete regjering på å innføre små justeringer i fordelingen av landets verdiskaping og gir sin uforbeholdne støtte til søkkrike næringsaktører ute etter å forsvare sine handelsprivilegier enten det gjelder en ørliten justering av formuesskatten eller innføring av en moderat grunnrenteskatt til næringer som får lov å høste av norske naturressurser (folkets eiendom). Høyres svar er å lette skattene og gi de rike respekt!!. 

Det pågår en klassisk klassekamp i dagens norske samfunn over fordelingen av rikdommen/verdiene som skapes i samfunnet. Den markedsstyrte økonomien som høyresiden ivrer for skaper en skjevfordeling som på den ene siden gir en stor gruppe "tapere" ofte omtalt som prekariatet - folk i midlertidige og lavtlønte yrker som mangler den økonomiske tryggheten som velferdsstaten var ment å gi - og i den andre enden en bitteliten gruppe med absurd rike privatpersoner. Dette er på mange måter analogt med den klassekampen som rådde på 1920-tallet som arbeiderkampen og Ap ble tuftet på. 

Jeg forstår derfor ingenting av at dagens Ap sitter stille i båten og ser på denne utviklingen uten å slå på krigstromma og ta lederskapet i kampen mot fattigdommen og danne en klar politisk front mot høyresidens tankeløse og nesegrus støtte og beundring av absurd privat rikdom. Her har Ap en "tradisjonell" kjernesak som de kunne brukt til å gjenskape entusiasme rundt partiet. 

Den andre saken jeg mener Ap kunne brukt til å skape entusiasme og oppslutning er behovet for å omstille næringslivet i grønnretning. For ikke å gjøre innlegget alt for langt, nøyer jeg meg med å omtale dette med stikkord. FNs Klimapanel og FNs Naturpanel levner ingen tvil om at dagens industri/økonomiske modell er ikke bærekraftig (økologisk). Menneskets påvirkning på naturen er for stor og truer med å gi kollaps i økosystemer vi trenger for å kunne leve. Det er derfor et prekært behov for en grønn omlegging av industrien og næringslivet.

Ved å fremstille denne industrisatsningen som en bygging av morgendagens samfunn som skal gi oss enda bedre liv og sørge for en sunn og forurensingsfri natur/levemiljø, og å benytte omleggingen av næringslivet til å inkludere prekariatet i velstandsutviklingen, tror jeg Ap kunne klart å gjenskape  noe av den samme samfunnsbevegelsen som ville gjeninnsette Ap som ørnen blant partiene.

Endret av Tronhjem
  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg kjenner ikke AP igjen fra tiden før Støre, han er feil mann på feil sted til feil tid. Den eneste som har "AP-karisma" og som vet å bruke den fornuftig er vel Giske. Folk føler seg vel sviktet (og kanskje litt lurt) når AP og SP før valget sier "nå er det vanlige folks tur" og etter valget viser det motsatte. Handling og ord må gå hånd i hånd.

Endret av Kakkelfant
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Støre er en kakse med mangfoldige millioner på bok. Han har aldri hatt en vanlig jobb, han er altså ingen arbeider. Ingen på gølvet identifiserer seg med ham. Ingen virkelige arbeidere liker ham. De må bytte leder. Og de må kvitte seg med korrupte skikkelser som Eva Kristin Hansen, Hadia Tajik, Hege Haukeland Liadal, Anniken Huitfelt osv. 

Endret av Gargantua
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Tronhjem skrev (40 minutter siden):

Arbeiderpartiet har over lang tid opplevd en velgerflukt som toppet seg ved siste kommunevalg denne høsten hvor Høyre ble landets største parti i valg. Det må man tilbake til 1924 for å finne sist gang det skjedde. Det er sikkert utallige meninger om årsaken(e) til at Aps oppslutning forvitrer og like mange forslag til hva partiet bør gjøre for å snu nedgangen. Jeg våger meg allikevel til å komme med en til. 

Trygve Bratteli var statsminister på 1970-tallet. Den gangen fikk Ap 40-50 prosentpoengs oppslutning i valg og ble omtalt som ørnen blant partiene. Jeg hørte en gang et intervju av Bratteli hvor reporteren spurte ham hvorfor han tror at Ap har hatt så stor oppslutning i etterkrigstiden. Jeg bet meg merke i svaret: Bratteli sa at det var fordi vi [Ap] forstod vår samtid og ga de svarene de brede lag av folket ville ha. Jeg tror Ap gjør klokt i å lytte til den gamle "ørnens" innsikt. 

Jeg tror de fleste kan enes om at Aps dominerende posisjon i norsk etterkrigspolitikk i hovedsak skyldes at Ap ble oppfattet som en positiv politisk bevegelse som gikk i bresjen og tok kampen for å løfte arbeiderklassen ut av fattigdom ved å gjennomføre en storstilt industrialisering av Norge, omfordele verdiskapingen ved å lage en blandingsøkonomi hvor staten og det private næringslivet hadde separate roller, og ved å gi folk rettigheter vi i dag oppfatter som velferdsstaten. Ap ble hos folk flest synonymt med en modernisering av landet og en samfunnsutvikling som ga folk bedre liv. (Ap var slett ikke alene om dette, men de var de som ivret mest og oftest tok initiativ og "eide" sakskomplekset i velgernes oppfatning.)

Utover 1970-tallet kom mye av dette politiske prosjektet til Ap "i mål". Velferdsstaten/folketrygden var innført og omleggingen fra jordbrukssamfunnet på 1930-tallet til industrisamfunnet var gjennomført. I tillegg kom det en ny politisk ideologi (høyrebølgen) som lovte enda mer gull og grønne skoger til folk flest ved å "modernisere" samfunnet ved å ta bort mye av blandingsøkonomiens statsmonopoler og innføre markedsstyrt konkurranseøkonomi. Ap fremstod plutselig som bakstreversk og museumsvoktende i manges øyne.  For å svare på denne utviklingen gjorde Ap på 1990-tallet det jeg oppfatter som en stor tabbe. De "stjal Høyres klær" som datidens statsminister fra Høyre, Jan P. Syse ,formulerte det og la om sin politikk i retning av høyrebølgens tankegods. Ap var ikke lengre i manges øyne samfunnsbyggeren som stod i bresjen for en den ønskede samfunnsutviklingen. Den rollen tilfalt nå Høyre som hadde "eierskapet" til den markedsorienterte "moderniseringen". Ap ble av mange oppfattet som et Høyre light. Dette tror jeg er en stor del av forklaringen på hvorfor Aps oppslutning forvitrer. De oppfattes ikke lengre som å være de som best forstår sin samtid og gi dermed heller ikke de svarene de brede lag av folket ønsker. 

 

Hvis vi skrur klokka frem til i dag er det etter mitt syn to utviklingstrekk i samfunnet som skriker etter en kursomlegging. Den første er at den mer markedsstyrte samfunnsmodellen som høyrebølgen brakte har kanskje bakt en "større kake", med det har slett ikke tilfalt nevneverdige mengder kakesmuler ned fra de rikes bord til gode for resten av samfunnet. Vi har fått et alvorlig ulikhetsproblem som langt på vei har reversert den positive egaliseringen som Aps velferdsprosjekt fikk til. Det meldes nå i pressen om at Norge er i ferd med å få et fattigdomsproblem man må tilbake til mellomkrigstiden for å finne maken til. Vi snakker om reell fattigdom og at vanlige folk ikke har råd til å spise seg mette. Samtidig meldes det om at noen få vasser i rikdom som aldri før

Dette er helt uhørt og fullstendig unødvendig. Sånn verken skal vi eller trenger vi å ha det i et så rikt og velutviklet land som Norge.  Det skapes mer enn nok verdier i samfunnet til at alle kan få en levestandard der man ikke behøver bekymre seg for tak over hodet, mat på bordet og andre basale materielle behov. Det som Ap engang omtale som en anstendig lønn å leve av. Det handler kun om å fordele det vi skape mer jevnt. Det kommer ikke til å bli lett. Med rikdom følger makt og samfunnets mest privilegerte fører en hard kamp i opinionen  og overfor politikerne med å servere elendighetsbeskrivelser og å true med å gjennomføre utflyttinger dersom ikke de får beholde sine gunstige privilegier. 

Høyresiden ser (som forventet) ikke problemet og setter seg hardt på bakbena overfor ethvert forsøk fra dagens Ap-ledete regjering på å innføre små justeringer i fordelingen av landets verdiskaping og gir sin uforbeholdne støtte til søkkrike næringsaktører ute etter å forsvare sine handelsprivilegier enten det gjelder en ørliten justering av formuesskatten eller innføring av en moderat grunnrenteskatt til næringer som får lov å høste av norske naturressurser (folkets eiendom). Høyres svar er å lette skattene og gi de rike respekt!!. 

Det pågår en klassisk klassekamp i dagens norske samfunn over fordelingen av rikdommen/verdiene som skapes i samfunnet. Den markedsstyrte økonomien som høyresiden ivrer for skaper en skjevfordeling som på den ene siden gir en stor gruppe "tapere" ofte omtalt som prekariatet - folk i midlertidige og lavtlønte yrker som mangler den økonomiske tryggheten som velferdsstaten var ment å gi - og i den andre enden en bitteliten gruppe med absurd rike privatpersoner. Dette er på mange måter analogt med den klassekampen som rådde på 1920-tallet som arbeiderkampen og Ap ble tuftet på. 

Jeg forstår derfor ingenting av at dagens Ap sitter stille i båten og ser på denne utviklingen uten å slå på krigstromma og ta lederskapet i kampen mot fattigdommen og danne en klar politisk front mot høyresidens tankeløse og nesegrus støtte og beundring av absurd privat rikdom. Her har Ap en "tradisjonell" kjernesak som de kunne brukt til å gjenskape entusiasme rundt partiet. 

Den andre saken jeg mener Ap kunne brukt til å skape entusiasme og oppslutning er behovet for å omstille næringslivet i grønnretning. For ikke å gjøre innlegget alt for langt, nøyer jeg meg med å omtale dette med stikkord. FNs Klimapanel og FNs Naturpanel levner ingen tvil om at dagens industri/økonomiske modell er ikke bærekraftig (økologisk). Menneskets påvirkning på naturen er for stor og truer med å gi kollaps i økosystemer vi trenger for å kunne leve. Det er derfor et prekært behov for en grønn omlegging av industrien og næringslivet.

Ved å fremstille denne industrisatsningen som en bygging av morgendagens samfunn som skal gi oss enda bedre liv og sørge for en sunn og forurensingsfri natur/levemiljø, og å benytte omleggingen av næringslivet til å inkludere prekariatet i velstandsutviklingen, tror jeg Ap kunne klart å gjenskape  noe av den samme samfunnsbevegelsen som ville gjeninnsette Ap som ørnen blant partiene.

Mye sant i det du skriver.
AP og Høyre er i praksis blitt like fordi flertallet av befolkningen har kommet seg over fattigdomsgrensen og fordi dagens blandingsøkonomi er den mest effektive verdiskaperen. APs historiske fanesaker har blitt tannløse floskler som kun nevnes i festtalene.
Derfor mister også AP troverdighet hos de som faller utenfor. Antallet på B-laget øker pga renter, dyrtid, kulturkonflikter og økende forskjeller.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Først må kvitte seg med Støre. En mangemillionær og industriarving kan aldri lede et arbeiderparti med troverdighet.

Så må de få folk med erfaring fra virkeligheten inn i sentrale stillinger, både i partiet og i politikken. Få vekk karrierepolitikere og broilere. Skal arbeiderpartiet ha troverdighet må de tale arbeidernes sak, ikke politikerne. Faktisk har Arbeiderpartiet flere med millionlønn i ledelsen enn "pengepartiet" Høyre.

Deretter må de bli litt mer "populistisk". Ikke nødvendigvis Frp-populistisk, men de må eie sakene som er viktig for folket, og prioritere problemene folket har her og nå. AP i dag har blitt et nisjeparti for en elite. 

AP kan gjennoppstå, men ikke med dagens politiske linje og dagens politiske ledere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er mange ting jeg ikke er så stor fan av med Støre, men det at han har:

Gargantua skrev (47 minutter siden):

mangfoldige millioner på bok

Og er:

Kajac skrev (15 minutter siden):

mangemillionær og industriarving

... ser jeg absolutt ikke på som noe problem i det hele tatt. Tvert imot så lar jeg mer imponere av at han heller velger å tape store penger på heller å holde på med politikken og gjøre det han tror på.

Støres største problem er at han ikke er så glad i mange folk, og at han er litt sjenert og klønete. Han elsker politikk, men utenom det liker han seg best på hytta alene der han kan hogge ved, snekre og grille. Dermed fremstår han nok for mange som reservert og lite folkelig. Selv om han kanskje er blant de mest "typisk norske" statsministerne vi har hatt i nyere tid.

Endret av Snikpellik
  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Vis man ikke skal hive dagens partikabal kunne man jo begynt med:
-Gi økokrim frie tøyler til å gå over f.eks aksjelistene og begynne å fengsle folk
-Gi økokrim enda friere tøyler og se om det er mulig å få fengslet stortingsrepresentanter for korrupsjon for penger under border i deres tid i kommunene 
Det skal ikke så alt for mange tiltaler og dommer til før man igjen er på rett side av populismen. Dette er noe de kan gjøre i dag.

I morgen kunne de f.eks legge lengre strategier for å bli kvitt stemplet som avgiftspartiet, eller se om de f.eks kunne prøve å stikke av med infastrukturkronen som FRP har stukket av med etter at de fikk i vei Nye Veier.
Man kunne fint også ha stjålet hele bondepartiet sitt formål med å starte å fjerne markedsmaktet til alle leddene etter produsent i matvarekjeden. 
 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Inspector skrev (6 timer siden):

Mye sant i det du skriver.
AP og Høyre er i praksis blitt like fordi flertallet av befolkningen har kommet seg over fattigdomsgrensen og fordi dagens blandingsøkonomi er den mest effektive verdiskaperen. APs historiske fanesaker har blitt tannløse floskler som kun nevnes i festtalene.
Derfor mister også AP troverdighet hos de som faller utenfor. Antallet på B-laget øker pga renter, dyrtid, kulturkonflikter og økende forskjeller.

APs råkjør for EU, Grunnlovsbruddet på Fosen og den famøse innmeldingen i ACER (som snart avgjøres i Høyesterett) er alle i strid med en stor del av partiets «grunnfjell» av vanlige arbeidstagere.
Når Støres mannskap også stadig «tas med buksa nede», faller troverdigheten og tilliten til et lavmål.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (16 timer siden):

Det er mange ting jeg ikke er så stor fan av med Støre, men det at han har:

Og er:

... ser jeg absolutt ikke på som noe problem i det hele tatt. Tvert imot så lar jeg mer imponere av at han heller velger å tape store penger på heller å holde på med politikken og gjøre det han tror på.

Støres største problem er at han ikke er så glad i mange folk, og at han er litt sjenert og klønete. Han elsker politikk, men utenom det liker han seg best på hytta alene der han kan hogge ved, snekre og grille. Dermed fremstår han nok for mange som reservert og lite folkelig. Selv om han kanskje er blant de mest "typisk norske" statsministerne vi har hatt i nyere tid.

Jeg er uenig. Om han ledet Høyre hadde det gjerne ikke vært noe problem, men når han leder et parti for "arbeiderklassen", og samtidig aldri har hatt en vanlig jobb, og vokst opp med penger som vokser på trær, så vil han aldri kunne være en troverdig leder for Arbeiderpartiet.

De beste lederne er de som faktisk har opplevd hvor skoen trykker, ikke de som bare har lest om den.

Lenke til kommentar

- AP driver ikke arebeidervennlig politikk. Ingen av politikerne i AP har erfaring fra elle satt sine bein i industrien eller andre "på gølvet" jobber.
- Ap er helt kasterert i forhold til EØS og EU. De har tapt mye på strømkaoset og vist at de ikke makter å ta styring for å sikkre nasjonens forsyningssikkerhet.
- De satser på "markedet" og tror at det private næringsliv vil hjelpe oss i en eventuell mat eller medisinkrise. Det er særdeles naivt å tro at "markedet" kommer til å selge til annet enn ågerpris i en krisen.
- De nekter å benytte seg av styringsretten folket har gitt dem til å blande seg inn i feks prisnivået og konkuransesituasjonen i dagligvaretri-polet.
- De nekter å ta inn over seg natur og klimakrisen vi står midt oppi, og leverer stadig SP og Høyrepolitikk der.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, Reg2000 said:

De må kvitte seg med SP og knytte seg nærmere Sv, Rødt og kanskje MDG.

Da blir det evig opposisjon. De partiene (eller deres forgjengere) har vel ikke hatt et flertall på stortinget siden 60-70 tallet en gang. De siste 4-5 tiårene har AP kun hatt mulighet for makt ved å knytte seg til sentrumspartier, enten ved å ta SP i regjering eller fra sak til sak i mindretallsregjeringer. 

AP kan sikkert klare å bli større ved å gå mot venstre, men de vil være på SV/Rødt/MDGs bekostning og gir dermed ikke noe utvidet maktgrunnlag. Samtidig kan de forvente å øke lekkasjen mot H/V/FrP om de velger den ruten som så sementerer makten til høyresiden. 

AP har holdt seg relevant ved å gå mot høyre, ikke ved å gå mot venstre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sverreb skrev (10 minutter siden):

Da blir det evig opposisjon. De partiene (eller deres forgjengere) har vel ikke hatt et flertall på stortinget siden 60-70 tallet en gang. De siste 4-5 tiårene har AP kun hatt mulighet for makt ved å knytte seg til sentrumspartier, enten ved å ta SP i regjering eller fra sak til sak i mindretallsregjeringer. 

AP kan sikkert klare å bli større ved å gå mot venstre, men de vil være på SV/Rødt/MDGs bekostning og gir dermed ikke noe utvidet maktgrunnlag. Samtidig kan de forvente å øke lekkasjen mot H/V/FrP om de velger den ruten som så sementerer makten til høyresiden. 

AP har holdt seg relevant ved å gå mot høyre, ikke ved å gå mot venstre.

AP har beveget seg stadig mer mot høyre og opplevd en stadig sviktende oppsluttning. Do the math.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
3 minutes ago, Zepticon said:

AP har beveget seg stadig mer mot høyre og opplevd en stadig sviktende oppsluttning. Do the math.

Hadde de ikke gått mot høyre ville de vært enda mindre. Eller tror du kanskje at velgere som vimser mellom høyre og AP ville vært mer troende til å stemme AP om de var som SV? Det står ikke til troende. De mer ytterliggående venstresidepartiene finnes de kan stemmes på, men de har ikke noe flertall tilsammen med AP, og å bytte velgere seg i mellom vil ikke endre dette.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
sverreb skrev (4 minutter siden):

Hadde de ikke gått mot høyre ville de vært enda mindre. Eller tror du kanskje at velgere som vimser mellom høyre og AP ville vært mer troende til å stemme AP om de var som SV? Det står ikke til troende. De mer ytterliggående venstresidepartiene finnes de kan stemmes på, men de har ikke noe flertall tilsammen med AP, og å bytte velgere seg i mellom vil ikke endre dette.

Om de ikke hadde gått mot høyre hadde de vært større. Det er fordi lekasjen skjer fordi AP er så nært høyre i politikken, at AP ikke lengere klarer å stable på beina en sterk og klar politikk. De er i en spagat, og kalrer ikke å være noe eget. Det gjør at Høyre er en veldig klar og tydelig stemme på det de står for, og dermed stjeler velgere fra AP.

Det er forvirrende å måtte velge mellom nesten Høyre og Høyre, og når da Høyre er flinkere til å være høyre enn AP, så velger for selvsagt høyre. Og samtidig har jo AP innført og gjort høyrepolitikk stuerent.

Dersom AP derimot hadde klart å ta et tydelig sosialdemokratisk standpunkt, med en egen politikk som er klar og tydelig og skiller seg fra konkurentene, viser frem sine fortrinn og motpartens problemer, så klarer de å stå på egne bein. Statlig kontroll over vellferdsstaten og infrastruktur som mat, strøm, veier og medisiner, sikring av arbeidsplasser i industrien gjennom statlig styring, og et tydelig arbeid mot ulikhetsstamfunnet.

AP har styrt skuta si så nært båten til Høyre at det er veldig lett for velgerne å hoppe over uten å bli våt engang.
 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
On 26.9.2023 at 3:15 PM, Kakkelfant said:

Jeg kjenner ikke AP igjen fra tiden før Støre, han er feil mann på feil sted til feil tid. Den eneste som har "AP-karisma" og som vet å bruke den fornuftig er vel Giske. Folk føler seg vel sviktet (og kanskje litt lurt) når AP og SP før valget sier "nå er det vanlige folks tur" og etter valget viser det motsatte. Handling og ord må gå hånd i hånd.

Karisma. Den bruker han bare for seg selv. Det var Trond Giske som ledet APs kampanje gjennom det forrige stortingsvalget før det siste. Det valget der APs eget valgmateriale fikk Støre til å se ut som en ugjenkjennelig østeuropeisk mafiaboss. 
5057762.jpg?chk=3F2AF5

Samtidig som Arbeiderpartiets valgkampsak som ble messet om og om igjen var "Vi skal sette opp skatten betydelig - men vi skal ikke si noe om hva positivt vi skal bruke pengene til før etter valget". Naturligvis tapte AP den valgkampen. Som planlagt. De frontet bare skatteøkningene og ingen av fordelene med hva disse kunne ha blitt brukt til.

Det er ingen som betviler at Giske er en dyktig maktpolitiker og manipulator av rang. Derimot er det nok endel av oss som mener han brukte valget da for å posisjonere seg som Støres erstatter. Men Støre hadde likevel et ganske godt renomé og fikk fortsette, mens Giske falt for egen... karisma. Uten Giske bak sin rygg klarte Støre til og med å bli statsminister, selv om han ikke kan fullføre en enkel setning uten å si "men på den andre siden, er ting mer kompliserte enn som så".

Det er nok også noen av oss som mener Giske slett ikke vil Arbeiderpartiets beste nå. Han benytter enhver anledning til å komme seg på Dagsnytt 18 for å undergrave partiet. Det ser ut til å være to mulige utfall i Giskes verden: enten klarer han å få kastet Støre og ta over partiet selv, eller så kommer han til å ta med seg "nidarosinger" fra hele landet, som han selv sier ikke er med i lokallaget for lokalpolitikkens del, samt olje- og industriarbeiderne fra LO, og opprette sitt eget sosialdemokratiske parti.

Personlig så mener jeg det er riktig at Arbeiderpartiet står i spagat. Opp til flere spagater.

1: To fløyer og ikke nok gummistrikk.

Det er ikke nok folk i Norge som ser på seg selv som "arbeidere". Begrepet har blitt for sterkt knyttet til olje- og industriarbeid i 2023. I stedet kan folk kanskje identifisere seg med "sosialdemokrater". Det er jo det Giskes "Sosialdemokratiske forum" også har oppfattet. Siden Norges selvbilde er et velfungerende sosialdemokrati, anser velgerne både Ap og Høyre for å være sosialdemokratiske. Når Ap så strekker seg mot Høyre, så er det to styringspartier som har vekslet på stafettpinna uten at man opplever umiddelbare endringer hvis man ikke ser nøye etter. Jeg hørt veldig mange som mener at de partiene står hverandre nærmere enn noen andre partier, og de bare justerer litt forskjellig på statsbudsjettet. Jeg har hørt en lokalt engasjert høyremann si over lunsjen at grunnen til at Høyre og Arbeiderpartiet ikke vil samarbeide som en stor og handlingsdyktig koalisjon er at de er avhengige av at folk må oppfatte det som to blokker. Men den grunnleggende ideologien er jo veldig forskjellig, og målbildet deres er veldig forskjellig. Det ser bare ikke sånn ut etterhvert som høyresiden i Arbeiderpartiet har fått privatisert og styrt og vekslet med Høyre i disse prosessene.

Venstresiden med LO framstår på sin side som mest opptatt av lønnsforhandlingene i olje- og industri fløyen. Det virker jo tidvis som Giskes egen Sopranos-fagforening for oljeansatte. Store mengder vanlige lønnsmottakere velger andre fagforbund enn LO fordi LOs fagforbund ikke ser ut til å bry seg like mye om deres fagområder. Lønnsmottakere som ikke ser på seg selv som arbeidere. Hvor er midten av Arbeiderpartiet, de som skal binde de to fløyene i partiet sammen? Har de hoppet over venstresiden og gått over til SV? SV har også blitt dratt mot høyre sammen med Ap, og gitt stort rom til et rent sosialistisk parti som riktig nok også er flink til å ødelegge for seg selv.

2: Arbeidslinja mot framtidsutsikt.

Den andre spagaten i Arbeiderpartiet er nettopp hvor knyttet arbeidslinja er til olje. De gjør ikke det de trenger å gjøre for å starte satsningen på å bygge opp alternativ industri i Norge. LO og NHO finner sammen over støttepakker på hundrevis av milliarder på støttepakker - fra de oljekonservative styringspartiene til den beskyttede industrien rett før den siste lukrative, men tidsbegrensede siste akt. Ressurser og ikke minst kompetanse som bygge opp nye bein å stå på. Blir i stedet brukt på å olje oljeindustrien og gasse på med gass. For kortsiktig maksimering av verdien av sokkelen som haster å få brent opp før markedets reguleringer slår inn.

Det er fortidens suksessoppskrift satt opp mot framtiden, og Arbeiderpartiet kan ikke rekruttere unge stemmer på denne måten. De kan ikke rekruttere rødgrønne stemmer på denne måten.

I sin sterke knytning til LOs olje- og industrifløy, har både LO og Arbeiderpartiet mistet sine identiteter. De er nå blant NHOs viktigste støttepilarer, hvor uenigheten bare går rundt hvor mye av rekordinntektene skal gå til lønnsøkninger og hvor mye som skal gå til bonuser.

Giske, ja. Han har sett at det er marked for et nytt sosialdemokratisk parti, men han tar med seg LO og oljeindustrien. Hva blir det egentlig igjen av Arbeiderpartiet da? Hvilken identitet har Arbeiderpartiet uten LO? 

Hvem kommer til å stemme på Arbeiderpartiet når Giske oppretter "Trond Giskes Sosialdemokratiske Liste til motstand mot velferdsprofitører og høye strømpriser"? De som synes at gratis skolemat er det viktigste å gå til stemmeurnene for?

Ikke vet jeg. Men kanskje et brudd med LO er det eneste som kan provosere fram litt ideologi i det gamle styringspartiet igjen. En vilje til å lede, ikke bare styre.

Endret av tommyb
  • Liker 2
Lenke til kommentar
tommyb skrev (7 minutter siden):

Arbeiderpartiets valgkampsak som ble messet om og om igjen var "Vi skal sette opp skatten betydelig - men vi skal ikke si noe om hva positivt vi skal bruke pengene til før etter valget"

Ja, og det var åpenbart en dårlig strategi. Enklere å sanke stemmer om man sier "mere penger til alle!". 

Noen stemmer for sitt eget egoistiske beste, mens andre stemmer for det de tenker er samfunnets beste. En tredje gruppe stemmer kanskje uten å ønske det beste for noen som helst, men gjør som de blir fortalt av sine (lokale) autoriteter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Zepticon skrev (23 timer siden):

- AP driver ikke arebeidervennlig politikk. Ingen av politikerne i AP har erfaring fra elle satt sine bein i industrien eller andre "på gølvet" jobber.
- Ap er helt kasterert i forhold til EØS og EU. De har tapt mye på strømkaoset og vist at de ikke makter å ta styring for å sikkre nasjonens forsyningssikkerhet.
- De satser på "markedet" og tror at det private næringsliv vil hjelpe oss i en eventuell mat eller medisinkrise. Det er særdeles naivt å tro at "markedet" kommer til å selge til annet enn ågerpris i en krisen.
- De nekter å benytte seg av styringsretten folket har gitt dem til å blande seg inn i feks prisnivået og konkuransesituasjonen i dagligvaretri-polet.
- De nekter å ta inn over seg natur og klimakrisen vi står midt oppi, og leverer stadig SP og Høyrepolitikk der.

Mye riktig i det du skriver.
Når AP i tillegg «taler med to tunger» i disse viktige sakene, har Støre & co gjort det svært vanskelig for seg selv.
AP hevder at vi har full kontroll med norsk suverenitet, men ivrer samtidig for EU-medlemsskap, ACER osv.
AP hevder at «alle skal med», men samtidig vokser forskjellen mellom fattig og rik.
AP hevder at vi har et trygt samfunn med god integrering, men samtidig ser vi baksiden av sosialdemokratiets snillisme vokse både i Sverige og Norge.

Når topp-politikere og vanlige mennekser har helt forskjellige virkelighetsoppfatninger, er velgerflukten selvsagt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...