En skammens dag for Israel

[Inspector]

0laf skrev (9 minutter siden):

Du innser selvfølgelig at en Palestinsk stat høyst trolig vil bli et ny muslimsk terrorstat, med enten Hamas eller Fatah som ledere, og at Israel i dag er det eneste demokratiet og frie landet i dette området?

Det du også egentlig sier, er at det irrelevant at jøder ble drevet ut fra det området som er Israel for mange mange år siden, men det er veldig viktig at palestinere har blitt drevet ut for noen tiår siden, fullt klar over at de fem millionene som bor på Vestbredden og i Gaza åpenbart ikke kommer fra de få palestinerne som bodde der før 1948, da en slik folkevekst er nærmest umulig på naturlig vis, uten massiv tilflytting.

Du kan ikke vite om Palestina vil bli en muslimsk terrorstat. Dessuten er sannsynligheten for dette større jo lenger Israel holder sitt jerngrep om området. Du blir ikke kvitt araberne uansett hvor høyt du ønsker.
Med Benjamins siste vingeklipping av Høyesterett, kan man neppe lenger kalle Israel for et fritt demokratisk land.
Nå er landet på god vei mot et religiøst diktatur, med klare paralleller med apartheid

Å legge historien på hylla strider tydeligvis mot religiøse grunnholdninger. Da må du også innse at konflikten vil leve uendelig.

[Entern]

Israel er jødisk land.

Ferdig snakka.

Hadde israelerne vært halvparten så fæle som antisemittene i Vesten mener hadde de dedikert palestinerne til herem for lenge siden.

[Entern]

0laf skrev (5 timer siden):

Hvem blir deportert?

Jødiske bosetninger gjøres i område C, som stort sett er ubebodd av palestinere, og er det området utenfor Øst-Jerusalem som er ørken, så det er vel ingen som deporteres, med mindre jeg har gått glipp av noe.

Det finnes enkelte "utposter" også, men disse er ulovlige etter Israelsk lov, og består i stor grad av ultraortodokse.

Så er det altså en uenighet mellom Israel og det meste av verden hvorvidt deler av Vestbredden tilhører Israel.

Vestbredden skulle opprinnelig inngå i staten Israel, men ble okkupert av Jordan etter 1948.
Når Jordan okkuperte Vestbredden, ble 17 000 jøder som bodde der deportert.

Det herrens år 1967 gikk som kjent flere av nabolandene til krig mot Israel, inkludert Jordan.
De tapte, og Israel tok igjen kontroll over Vestbredden, et område som blant annet inneholder gamle Judea, Jeriko, en rekke hellige gravsteder med mere, og hvor det har bodd jøder i all tid.

Israel har ikke annektert Vestbredden, men har okkupert det, etter at Jordan ga opp sitt krav på området.
Planen var at Israel skulle beholde den østre delen, som inneholder mange hellige steder i jødedommen, samt Øst-Jerusalem, mens arebere, som stort sett utelukkende bodde i den vestre delen, skulle få selvstyre.

Personlig har jeg veldig vanskelig for å forstå hvorfor palestinerne ikke tar det de kan få, å oppretter sin stat, men formålet deres, som nedfelt i Hamas sitt regelverk, er utsletting av staten av Israel, og da holder det åpenbart ikke med bare deler av Vestbredden, eller hele Vestbredden, de må ta alt.

Jeg anbefaler å se bilder av palestinske byer i Gaza og på Vestbredden. Det ser ut som eldgamle gettoer, selv etter at palestinerne har fått mer økonomisk støtte enn noe annet folk i verden. Det går vel slik når man bruker pengene på tunneller og raketter, i stedet for mat og husly til befolkningen.

Bosetningene til Israel, som for det meste ligger i ubebodde ørkenområder, ser ut som ekslusive villastrøk i forhold.
Man undres hvorfor ikke palestinerne heller vil være del av Israel, bidra med noe, å få rikdom, frihet og alt som israelske borgere har, i stedet for å bo i en hytte laget av kumøkk, under Hamas og Sharia, men det er vanskelig å kurere idioter, dessverre.

Jeg er dog i mot bosetningene, og mener Israel bare burde gi hele Vestbredden og Gaza til palestinerne, stenge grensene, skru av kranene, å se hvordan det går. Som egen nasjon, med autonomt styre, må de som alle andre klare seg selv.

For de som ikke vet det, så er det altså Israel som forsyner palestina med strøm, vann, mat og alt annet de trenger.
Stenger Israel grensen, så har palestinerne utslettet seg selv i løpet av noen få år, med borgerkriger, lovløshet og matmangel, og problemet er løst. Årsaken til at Israel ikke gjør dette, er åpenbar. Det ville ført til enda mer kritikk og ramaskrisk fra vestlige land, om Israel sluttet å forsyne palestinerne med absolutt alt de trenger for å leve, og overlot de til seg selv.

Selve bosetningene kan man lese mer om her -> https://israelpolicyforum.org/west-bank-settlements-explained/

Vettugste post i denne tråden👏👏👏👏

[leifeinar]

Entern skrev (1 minutt siden):

Israel er jødisk land.

 

Det er det vel få som krangler på. men landet de okkuperer er ikke jødisk land.

Sitat

Hadde israelerne vært halvparten så fæle som antisemittene i Vesten

Man er godt i gang med å angripe flyktningeleirer med bomber, stenge av vann, ødelegge veier, drepe barn.

[Entern]

leifeinar skrev (Akkurat nå):

Det er det vel få som krangler på. men landet de okkuperer er ikke jødisk land.

Man er godt i gang med å angripe flyktningeleirer med bomber, stenge av vann, ødelegge veier, drepe barn.

Når palestinernes såkalte ledere bruker sin egen sivilbefolkning som levende skjold, blir det slik. Ikke israelernes skyld. Arabernes skyld.

[0laf]

leifeinar skrev (2 timer siden):

Man er godt i gang med å angripe flyktningeleirer med bomber, stenge av vann, ødelegge veier, drepe barn.

Det er anslått at over halvparten av de som bor i Jenin er terrorister knyttet til Islamsk Jihad eller Hamas.
De plasseres i slike leire og større byer, for å benytte den øvrige sivilbefolkningen som skjold.

Man fant under raidet haugevis med våpen og eksplosiver gjemt i tunneler, og under en moske, og også kommandorom hvor angrep mot Israel ble planlag, og hvor det var kameraovervåkning av hele leiren i Jenin osv.

Mer en 50 angrep er anslått å stamme fra Jenin bare i 2023, og rett før Israel valgte å gå inn ble også to raketter sendt derfra.

Den enes flyktningeleir er den andres terroristreir.

 

https://www.reuters.com/world/middle-east/why-is-israel-attacking-jenin-west-bank-operation-explained-2023-07-04/

Endret 28. juli 2023 av 0laf

[leifeinar]

Selvfølgelig finner man våpen i et land som kjemper mot okkupasjon og overgrep. det er ganske normalt i disse dager. og de som roper om terrorisme er selvfølgelig radikale kistene i usa som tror israel er et hellig land osv.

[Snikpellik]

Det blir ikke færre terrorister av å drive apartheid og okkupasjon. 

[0laf]

Snikpellik skrev (1 time siden):

Det blir ikke færre terrorister av å drive apartheid og okkupasjon. 

Det blir ikke mindre apartheid og okkupasjon av å drive med terror heller, og deri ligger vel problemet.

[Inspector]

0laf skrev (7 timer siden):

Det blir ikke mindre apartheid og okkupasjon av å drive med terror heller, og deri ligger vel problemet.

Og da har Israel som påberoper seg å være den største militærmakten, det eneste demokratiet, den mest ufeilbarlige i regionen, det største ansvaret for å få fredsprosessen på kjøl igjen.

[GP950mAh]

Inspector skrev (7 timer siden):

Og da har Israel som påberoper seg å være den største militærmakten, det eneste demokratiet, den mest ufeilbarlige i regionen, det største ansvaret for å få fredsprosessen på kjøl igjen.

En fredsprosess kan ikke skje med mindre begge parter ønsker det. Palestinerne har aldri ønsket fred eller oppgitt målet om å fjerne Israel fra kartet, da vil man aldri få fred, uansett hvor mye man prøver. Selv etter titalls ulike forslag fra Israel hvor man var villige til å gi fra seg land for å få fred, har de alltid fått nei fra palestinerne.

[fokkeslasken]

Inspector skrev (8 timer siden):

Og da har Israel som påberoper seg å være den største militærmakten, det eneste demokratiet, den mest ufeilbarlige i regionen, det største ansvaret for å få fredsprosessen på kjøl igjen.

Med det å ha best forutsetninger følger vanligvis endel ansvar. Men, klart, man kan jo bare overse det. La oss ikke håpe de dresserer hunder og oppdrar barn med samme mentalitet.

Jeg vet om konebankere som bruker samme logikk. Det er bare å oppføre seg så slutter jeg å slå.

[fokkeslasken]

GP950mAh skrev (1 time siden):

En fredsprosess kan ikke skje med mindre begge parter ønsker det. Palestinerne har aldri ønsket fred eller oppgitt målet om å fjerne Israel fra kartet, da vil man aldri få fred, uansett hvor mye man prøver. Selv etter titalls ulike forslag fra Israel hvor man var villige til å gi fra seg land for å få fred, har de alltid fått nei fra palestinerne.

Spørsmålet er jo hvilket land og hvor mye, og hva andre krav lå rundt tilbudet.

Slik du sier det så sier Israel at "Her får dere land" og så sier disse urimelige barbarene bare "nei" helt uten kontekst.

Jeg kan jo spørre slik:
Finnes det en lønn du ikke ville jobbet for?

Jeg gjetter at svaret er ja. Hva for en utakknemlig person er du egentlig når du sier nei til et tilbud om lønn?

Endret 29. juli 2023 av fokkeslasken

[0laf]

fokkeslasken skrev (29 minutter siden):

Slik du sier det så sier Israel at "Her får dere land" og så sier disse urimelige barbarene bare "nei" helt uten kontekst.

Korrekt. Gjentatte ganger.

Det nok på tide å sette seg inn i møtene Jimmy Carter holdt med partene, og senere Bill Clinton, samt Oslo-avtalen, før du kommenterer noe mer.

https://www.theguardian.com/world/2002/may/23/israel3

Det er visst en del som ikke helt forstår dette.

Hamas, som vant det forrige valget i "Palestina", som var i 2006 ettersom valg ikke har vært tillatt siden, har som sitt fremste mål å opprette en Islamsk Stat i hele Palestina, som altså er det området som i dag er Israel, og den fullstendige utslettelsen av Israel.

Å gi avkall på selv en liten del av "Palestina", er som å gi avkall på Islam ... står det i deres skrifter.

Israel har gjentatte ganger forsøkt å tilby landområder og annet, og bidrar også i dag med store mengder bistand til palestinerne.

Slagordet til palestinerne er tross alt "fra elven til havet", som angir det området den nye palestinske islamske staten skal inkludere.



Det området er :



.... Hele Israel !!

[fokkeslasken]

0laf skrev (5 timer siden):

Korrekt. Gjentatte ganger.

Det nok på tide å sette seg inn i møtene Jimmy Carter holdt med partene, og senere Bill Clinton, samt Oslo-avtalen, før du kommenterer noe mer.

Nuvel. Selv kunne du trengt litt mer folkeskikk før du kommenterte noe mer. Det er greit at du føler sterkt for dette, men...

0laf skrev (5 timer siden):

https://www.theguardian.com/world/2002/may/23/israel3

Det er visst en del som ikke helt forstår dette.

Ikke forstår? Du vet forskjellen på forstand og kunnskap håper jeg, men etter det der tviler jeg litt.

0laf skrev (5 timer siden):

Hamas, som vant det forrige valget i "Palestina", som var i 2006 ettersom valg ikke har vært tillatt siden, har som sitt fremste mål å opprette en Islamsk Stat i hele Palestina, som altså er det området som i dag er Israel, og den fullstendige utslettelsen av Israel.

Å gi avkall på selv en liten del av "Palestina", er som å gi avkall på Islam ... står det i deres skrifter.

Og dette er forskjellig fra hva israelerene selv gir som grunn ... hvordan?

Resten av posten utelates da den jo kun er en repetisjon av det over for hvordan palestinere og israelere har nøyaktig samme grunn for ikke å gi seg.

Endret 29. juli 2023 av fokkeslasken

[0laf]

fokkeslasken skrev (37 minutter siden):

Nuvel. Selv kunne du trengt litt mer folkeskikk før du kommenterte noe mer. Det er greit at du føler sterkt for dette, men...

Føler i grunn ikke særlig sterkt for dette i det hele tatt, da jeg verken bor i Israel eller Palestina, men reagerer ofte på at svært mange tar palestinernes side uten at det virker som om de har satt seg særlig godt inn i konflikten, som for eksempel når det hevdes :

  

fokkeslasken skrev (6 timer siden):

Slik du sier det så sier Israel at "Her får dere land" og så sier disse urimelige barbarene bare "nei" helt uten kontekst.

... samtidig som det er velkjent at palestinerne gjentatte ganger har blitt tilbydd nærmest hele Gaza og Vestbredden, men bare takket "nei", uten ytterligere forklaring.

At du mener det er dårlig folkeskikk å påpeke dette, samt lenke til artikler om Camp David-møtene, får være opp til deg, det kan jo oftest føles slik når man får sine etablerte sannheter snudd på hodet.

 

fokkeslasken skrev (37 minutter siden):

Ikke forstår? Du vet forskjellen på forstand og kunnskap håper jeg, men etter det der tviler jeg litt.

Tja, det var det med folkeskikk da.
  

fokkeslasken skrev (37 minutter siden):

Og dette er forskjellig fra hva israelerene selv gir som grunn ... hvordan?

Det burde være åpenbart, men jeg finner frem den veldig lille teskjeen;
- Palestinerne har som sitt fremste mål å utslette staten Israel.

Det har vært nedskrevet i Hamas sitt charter, og deres slagord betyr altså at de ønsker å befri hele Palestina, det som i dag er Israel, fra jødene.

Mener du Israel ønsker å kvitte seg med araberne?
Jeg minner om at hver femte israeler faktisk er araber, mens det i de områdene som er bebodd av palestinere ikke eksisterer jøder, ettersom de ville blitt drept umiddelbart.

Den ene ønsker å bygge sin nasjon videre, og er i dag et demokratisk velfungerende land, i verdenstoppen innen teknologi, landbruk og en rekke annet, mens den andre helst ønsker å drive med krig og terror, inntil de har drevet jødene ut av midtøsten.

Igjen, Israel har ved en rekke anledninger sagt seg villige til å gi opp land til palestinere, og bidra med bistand og annet, men palestinerne ønsker seg intet mindre enn hele Israel. Det er en vesens forskjell.

Endret 29. juli 2023 av 0laf

[fokkeslasken]

 

0laf skrev (30 minutter siden):

fokkeslasken skrev (7 timer siden):

Slik du sier det så sier Israel at "Her får dere land" og så sier disse urimelige barbarene bare "nei" helt uten kontekst.

... samtidig som det er velkjent at palestinerne gjentatte ganger har blitt tilbydd nærmest hele Gaza og Vestbredden, men bare takket "nei", uten ytterligere forklaring.

Mnei... Jeg henviste til det du selv skrev. Om du bygget det på noe annet så feilet du da i å opplyse om dette.

Og sier du med dette at de har blitt tilbydt det landet der de allerede bor..?

0laf skrev (30 minutter siden):

At du mener det er dårlig folkeskikk å påpeke dette, samt lenke til artikler om Camp David-møtene, får være opp til deg, det kan jo oftest føles slik når man får sine etablerte sannheter snudd på hodet.

Nei, jeg sa ingenting om hva jeg hentet det fra. At du tok det til inntekt for det får du nesten ta på egen kappe.

Men - der rørte du ved hvorfor jeg nevnte dette med folkeskikk. Du går ut ifra debattantens holdninger, selv der de ikke har blitt nevnt. Hva for noen etablerte sannheter mener du jeg har skiltet med her? Du står fritt til å se over det som har vært skrevet, og om du tar av deg de fargede brillene vil du nok oppdage at alt sammen har vært kommentarer til det du har skrevet, samt potensielle snarveier du har tatt.

Men for all del - pek gjerne på der jeg har sagt noe som din link (for eksempel) har snudd på hodet. For du farer vel ikke med løgn og forbannet digt får vi håpe. Så om du føler for å tillegge meg holdninger jeg ikke har gitt uttrykk for i en nedlatende tone velger jeg å si at det har med folkeskikk å gjøre.

Du står fritt til å vise at det er feil da jeg er helt åpen for det.

0laf skrev (30 minutter siden):

Tja, det var det med folkeskikk da.

Ja, når du tillater deg å forutspå mine meninger så tar jeg meg den friheten til å påpeke at du serverer en non sequitur. Det er jo ikke sikkert det var det du mente, men det var det du skrev. Og når tonen det serveres i er nedlatende så tar jeg meg den friheten å ikke polere så mye selv heller. Man gidder bare så lenge.

0laf skrev (30 minutter siden):

Det burde være åpenbart, men jeg finner frem den veldig lille teskjeen;

- Palestinerne har som sitt fremste mål å utslette staten Israel.

Det har vært nedskrevet i Hamas sitt charter, og deres slagord betyr altså at de ønsker å befri hele Palestina, det som i dag er Israel, fra jødene.

Mener du Israel ønsker å kvitte seg med araberne?
Jeg minner om at hver femte israeler faktisk er araber, mens det i de områdene som er bebodd av palestinere ikke eksisterer jøder, ettersom de ville blitt drept umiddelbart.

Den ene ønsker å bygge sin nasjon videre, og er i dag et demokratisk velfungerende land, i verdenstoppen innen teknologi, landbruk og en rekke annet, mens den andre helst ønsker å drive med krig og terror, inntil de har drevet jødene ut av midtøsten.

Igjen skriver du én ting men mener tydeligvis en annen. Det du henviste til var deres (religiøse) tekster, og at det var grunnen. Det fikk du tilsvar på. Igjen fikk du tilsvar på det du skrev og ikke hva som måtte stå i en eller annen bok eller tekst et annet sted.

Så du sier at Israel ikke har i sine tekster at dette er deres land på nøyaktig samme måte, eller flytter du nå bare målstolpen over på at palestinerene er rasister? Det høres slik ut hvertfall.

Endret 29. juli 2023 av fokkeslasken

[0laf]

fokkeslasken skrev (18 minutter siden):

Så du sier at Israel ikke har i sine tekster at dette er deres land på nøyaktig samme måte, eller flytter du nå bare målstolpen over på at palestinerene er rasister? Det høres slik ut hvertfall.

Alt dette andre du skriver fremstår som rent vås, men for oppklare dette, så henviste ikke jeg til religilse skrifter, men til Hamas sitt charter.

Dette er nok en ting som burde være åpenbart for alle som har fulgt litt med.
Det er en vesentlig forskjell på at Toraen, som er tusenvis av år gammel, skriver historier om hvordan jødene forlot Egypt, og dro til Israel, de tolv stammer osv. og det faktum at Hamas i dag skriver at de vil utslette Israel.

Den teksten jeg henviste til er "Covenant of the Islamic Resistance Movement", bedre kjent som Hamas sitt charter

"The charter states that "our struggle against the Jews is very great and very serious" and calls for the eventual creation of an Islamic state in Palestine, in place of Israel and the Palestinian Territories, and the obliteration or dissolution of Israel.

It emphasizes the importance of jihad, stating in article 13, "There is no solution for the Palestinian question except through Jihad. Initiatives, proposals and international conferences are all a waste of time and vain endeavors."

The charter also states that Hamas is humanistic, and tolerant of other religions as long as they "stop disputing the sovereignty of Islam in this region".
The Charter adds that "renouncing any part of Palestine means renouncing part of the religion [of Islam]".

The original charter was criticized for its violent language against all Jews, which some commentators characterized as incitement to genocide."
 

https://en.wikipedia.org/wiki/Hamas_Charter

  

0laf skrev (6 timer siden):

Hamas, som vant det forrige valget i "Palestina", som var i 2006 ettersom valg ikke har vært tillatt siden, har som sitt fremste mål å opprette en Islamsk Stat i hele Palestina, som altså er det området som i dag er Israel, og den fullstendige utslettelsen av Israel.

Å gi avkall på selv en liten del av "Palestina", er som å gi avkall på Islam ... står det i deres skrifter. (altså Hamas sine skrifter, nå i dag, ikke for fire tusen år siden)

 

 

[0laf]

Virker som det er på tide med en kort og veldig forenklet historietime, som likevel blir en halv bok å skrive.

Israel har eksistert i flere former, i det området hvor dagens Israel ligger.
Dette er et av de områdene i verden hvor det beviselig har bodd mennesker lengst, men vi vet med høy sikkerhet at Kanaanittene styrte området for ca. 4000 år siden, frem til ca. 3500 år siden, når de ble erobret av egyptiske faraoer.

Moses er regnet som grunnlegger av jødedommen, og dens viktigste profet. Han er også en viktig profet i Kristendommen og Islam, mottaker av de ti bud osv.

Stamfar til israelittene, og forsåvidt også muslimer og kristne, er Abraham, og de kalles derfor Abrahamittisk religioner, men når (eller om) han levde vet vi lite om.

Moses derimot levde trolig rundt 13-1400 f.kr. dersom man tror på historiene i Toraen/Bibelen, og førte som kjent sitt folk ut av Egypt, over Rødehavet, og til Sinai, hvor han mottok de ti bud.
Moses døde angivelig ved Nebo, som i dag ligger i Jordan, før han nådde Israel.

Den tidligste kjente nedtegningen av Israels eksistens utenom Bibelen/Toraen, er fra en egyptisk stele (en stående blokk), som ble satt opp for farao Merneptah, og som ble reist 1209 f.kr.

På den står det "Israel har blitt utslettet… dets sæd finnes ikke lenger."
Man kan derfor med høy sikkerhet anta at Israel eksisterte, trolig som et folk, før 1209 f.kr.

Historisk vet man at israelittene overlevde, trolig blant kanaanitter, og spredde seg etter hvert ut derfra.
Toraen hevder at det første kongeriket Israel, med Saul som konge, oppsto i denne tiden, og ble slått sammen med Judea.

Den tredje kongen av Israel var i følge Toraen kong David.
Hans sønn, Solomon, også konge av Israel, bygde det første tempelet på Tempelhøyden.
Historikere anslår at Solomon regjerte mellom 970–931 f.kr.

Da begynner vi å nærme oss mer håndfaste ting, ikke bare bibeltekster.
Arkeologer er stort sett enige om at Kongeriket Israel eksisterte innen 900 f.kr. og at Kongeriket Judea eksisterte innen 850 f.kr. basert på funn i området.

Rundt 720 f.kr. falt Israel til assyrerne, deretter babylonerne, som erobret Jerusalem, og rev ned jødenes tempel.
Babylonerne ble senere erobret av perserne.
Det er verdt å merke seg at ingen av disse var verken muslimer eller arabere, det er noen tusen år for tidlig.

Kyros den store, konge av Persia, ga alle folk religionsfrihet i 538 f.kr. og svært mange jøder vendte tilbake til Israel, og bygde opp templet. Dette er det andre jødiske tempelet på Tempelhøyden, ferdigstilt ca. 516 f.kr.

År 70 f.kr. ble området erobret av Romerriket, og det andre tempelet ble ødelagt.
Dette førte til hundrevis av år med kriger mellom jødene og Romerriket.
Jødene ble drevet på flukt fra mange steder på denne tiden.
I ca. 400 e.kr. konverterte Romerriket til kristendommen, og Jerusalem ble gjort om til en "kristen" by, hvor jøder ikke fikk bosette seg.

Etter opprettelsen av Islam, kom arabere til området for første gang på 600-tallet, fra den arabiske halvøy.
Hele området ble erobret i 635 e.kr. av araberne, og i 692 bygget araberne Al-Aqsa moskeen på Tempelhøyden, rett over ruinene etter det gamle jødiske templet.

Jøder måtte bære gule stjerner, og kristne måtte ha på seg blå klær, og de ble grovt diskriminert og i mange tilfeller kastet ut av landet, under arabisk styre.

Det er anslått at det bodde over 1 million mennesker i det som i dag er Israel når araberne tok over, men frem til Osmanene tok makten i 1516 sank folketallet til kun 300 000 fordi de fleste flyktet, ble drept, eller forsvant på andre måter når muslimene kom til området.

Dette er hovedårsaken til at det ikke bodde mange jøder i Israel når staten ble opprettet i 1948, de hadde blitt drevet ut et par tusen år tidligere.
Det Osmanske Riket fallt i 1917, etter første verdenskrig, og det Palestinske Mandatet ble opprettet.

Etter andre verdenskrig, ble Staten Israel opprettet i 1948, og mange jøder reiste tilbake til Israel, som deres forfedre hadde forlatt tusenvis av år tidligere, fordi de måtte rømme fra romere, og deretter arabere.

"Det Palestinske Folk" eksisterer heller ikke, utover noen få stammer som har bebodd området i tusenvis av år.
De fleste som i dag er "palestinere" er ingenting annet enn arabere, og de aller fleste er innflyttet fra omkringliggende land som Jordan, Syria m.fl. i nyere tid.
Før 635 e.kr. fantes det knapt en araber i midtøsten.

Det er derfor uklart hvem som har historisk rett til landet som i dag er Israel.

De tidligste kjente stammene, som kanaanitter, er for lengst borte. Babylonerne er borte, og de tidligste beboerne som fremdeles eksisterer, som også var de første som hadde et kongerike i det som i dag er Israel, er jødene.
Romerne var italienske, og så vidt jeg vet hevder ikke Italia noen rett til landet.
Araberne styrte tidsvis i enkelte områder og byer fra 635 til tyrkerne (osmanene) kom i 1516.
Tyrkia hevder heller ingen rett til landet i dag.
Tyrkerne hadde en viss grad av religionsfrihet, og jøder bodde i området under osmanene.
Etter Det Osmanske Rikets fall i 1917 flyttet mange jøder tilbake, og kjøpte land fra lokale stammer og lignende.
Fra 1917 var det britene og franskmennene som kontrollerte området under mandat.

Britene og franskmennene la en plan for å returnere landet til de som bodde der, og ville dele området for å unngå konflikter.
De fleste jøder bodde på vestsiden av elven Jordan, i det som i dag er Israel, mens de fleste arabere bodde på østsiden, i det som i dag er Jordan.

Mandatet skulle derfor deles, hvor jødene fikk Palestina (dagens Israel), og araberne fikk Trans-Jordan.
Når Det Osmanske Riket falt, bodde det ca. 100 000 jøder i det som i dag er Israel, rundt 70 000 kristne, og en halv million muslimer.
Delingsplanen førte til at både jøder og muslimer flyttet til det som i dag er Israel, for å hevde sin rett.
Innen 1948 bodde det ca. 1.2 mill. muslimer der, og 630 000 jøder.

Området var for det meste ørken, og ikke særlig gjestmildt.
Under osmanerne bodde det knapt folk der, og i 1800 var den totale befolkningen av hele området under 300 000 mennesker.

I dag bor det ca. 2 millioner muslimer i Israel, og rundt 7 millioner jøder, og noen kristne og andre religioner.
Det bor til sammenligning over 3 millioner muslimer på Vestbredden, og over 2 millioner muslimer i Gaza.
Det er en befolkningsvekst som er fullstendig umulig, med mindre fødselsraten er på 30 barn per kvinne.

Vi vet at svært mange jøder har flyttet fra Europa, USA og andre steder, til Israel, men dette viser også at svært mange "palestinere", som hevder å ha rett til landet, også har flyttet dit i senere tid fra omkringliggende arabiske land, og ikke har noe "palestinsk" opphav.

Man kan åpenbart hevde at jøder fra ymse verdensdeler, ofte heller ikke har noen familiær tilknytning til landområdet Israel, men de har heller ikke hevdet noe annet.

I 1947 godkjente FN resolusjon 181, kjent som "delingsplanen".
https://www.un.org/unispal/document/auto-insert-208958/

Man gikk vekk fra den opprinnelige planen fra 1922, i og med at Trans-Jordan allerede var gitt bort til en mektig familie (som nå er kongefamilien i Jordan).

I stedet skulle "palestinerne" få Vestbredden og Gaza, som den arabiske staten, mens jødene fikk resten, og Jerusalem skulle være "internasjonal" i og med at byen har stor betydning for alle tre abrahamittiske religioner.

Jødene godkjente resolusjonen. Araberne gjorde det ikke.
Dette er første gang palestineren ble tilbydd land av jødene, og takket nei.

Under behandlingen av resolusjonen klarte jødene sågar å utsette stemmegivningen, ettersom resolusjonen ikke ville blitt vedtatt, og la press på andre stater slik at resolusjonen ble godkjent ved stemming tre dager senere.

Araberne derimot, gikk svært langt i gå mot resolusjonen.
Det ble hevdet at bestikkelser ble tilbudt fra arabiske land, blant annet til Russland, og mange arabiske land kom med grove trusler mot vestlige land som ønsket å støtte delingsplanen.

Både Irak og Egypt hevdet at "blodet ville flyte i midtøsten" dersom en jødisk stat ble opprettet.
Flere land truet med hevn mot jøder som bodde i andre arabiske land på det tidspunktet osv.

Dr. Heykal Pasha, den egyptiske delegaten til FN, uttalte at "if the U.N decide to amputate a part of Palestine in order to establish a Jewish state, no force on earth could prevent blood from flowing there… Moreover… no force on earth can confine it to the borders of Palestine itself… Jewish blood will necessarily be shed elsewhere in the Arab world… to place in certain and serious danger a million Jews".

14. mai 1948 erklærte jødene Staten Israel for opprettet.
En uavhengighetserklæring ble opprettet, og selv om ingen grenser ble angitt, indikerte uavhengighetserklæring  at Israel ønsket å følge grensene satt frem i FNs delingsplan, slik at palestinerne fikk sitt land.



Det grønne området skulle være Israel, og det oransje den arabiske Palestinske staten.
Dette er andre gang Israel tilbyr landområdene til palestinerne, under opprettelsen av staten Israel.

Den 15. mai 1948, dagen etter Israels opprettelse, sendte leder for den Arabiske Liga et telegram til FN med teksten ""the Arab states find themselves compelled to intervene in order to restore law and order and to check further bloodshed".

Militære styrker fra Egypt, Jordan, Irak og Syria gikk til angrep på det nyopprettede Israel bare et par dager senere.

Krigen pågikk til 24. juli 1949. Innen den tid hadde Israel vunnet frem på alle fronter, og utvidet sitt landområde med nesten 50%, i forhold til det opprinnelige kartet ovenfor.

Rundt en million jøder ble kastet ut fra omrkingliggende arabiske land etter krigen. Over 600 000 av de flyttet til Israel.
Det er også anslått at rundt 700 000 arabere enten reiste frivillig, flyktet, eller ble utvist fra Israel, og flyttet til enten palestinske områder eller andre arabiske land.

Under krigen fikk Jordan og Irak kontroll over mesteparten av Vestbredden og Øst-Jerusalem.
Egypt tok kontroll over Gaza.
Israel rykket nærmere enn de opprinnelige grensene de egentlig var villige til å opprettholde (på kartet ovenfor) før krigen, men hadde ikke kontroll over Gaza og Vestbredden.

Det eksisterer på dette tidspunktet ikke noe "palestinsk" initiativ.
Målet er at araberne skal ta landområdet som er Israel, og Jordan tok derfor Vestbredden fra "palestinerne" mens Egypt tok Gaza.

Mye krangling frem og tilbake førte så til seksdagerskrigen i 1967.
PLO hadde blitt opprettet i 1964, med Fatah som viktigste medlem, og terrorangrepene kom på rekke og rad, støttet av Jordan og Egypt.

Etterretningsdata fra Israel og USA tilsa at flere av nabolandene også gjorde seg klare til nye angrep på Israel.
Egypt har i ettertid hevdet at de flyttet sine styrker mot Israel basert på løgnaktige rapporter fra daværende Sovjetunionen, om at Israel var på vei til å angripe, så det er usikkert hvem som gjorde hva, først.

Egypt stengte Tiranstredet i mai 1967, og strupet skipsfarten inn til Israel, samtidig som militæret ble satt ut mot grensen til Israel, klar til angrep.

Israel angrep derfor Egypt 5. juni, og klarte i et overraskelsesangrep å utslette nesten hele Egypts flyvåpen, samtidig som de tok kontroll over Gaza, og vant frem inn på Sinaihalvøya.

Jordan gikk umiddelbart til angrep fra den andre siden av Israel, hjulpet av Irak, og på den femte dagen av krigen gikk Syria til angrep i nordområdene.

Israel vant frem på alle fronter, og tok kontroll over Vestbredden fra Jordan, Gaza og Sinai fra Egypt, og Golanhøyden fra Syria, og bare seks dager senere, den 10. juni, ga de arabiske landene seg.



Egypts president Nasser måtte gå av i skam, etter nederlaget, men ble senere gjeninnsatt.

Det varte ikke lenge dog. Allerede i 1973 gikk Egypt og Syria nok en gang til angrep mot Israel, på den hellige Yom-Kippur dagen, 6. oktober.

Israel avansert nok en gang, og var på et tidspunkt rett utenfor den syriske hovedstaden Damaskus, og drev egyptiske styrker tilbake på Sinai, og mot Suez, og var ca. 22 km fra Kairo.

Den 22. oktober ble det innledet fredsforhandlinger, og 25. oktober var krigen over.
I tiden etter var Israel interessert i fred, og forhandlinger ved Camp David foregikk i 1978.

14 måneder med diplomatisk arbeid mellom Israel, Egypt og USA kulminerte i 12 dagers møtevirksomhet ved Camp David.
Ønsket var at president Anwar El Sadat fra Egypt, Kong Hussein av Jordan, Hafez al-Assad fra Syria, og president Yitzhak Rabin fra Israel skulle delta.

al-Assad og Kong Hussein nektet å forhandle med Israel, og møtte ikke opp.

Anwar El Sadat hadde derimot ønsket fred lenge, og hadde tidligere vært invitert til Knesset for å tale, og på flere dipliomatiske møter i Israel.

Det var statsminister Menachem Begin som forhandlet med Sadat på Camp David, som igjen førte til fredsavtalen mellom Israel og Egypt i 1979.

Egypt fikk tilbake Sinai, mens Gaza og Vestbredden skulle få eget palestinsk styre, og israelske tropper skulle trekkes ut fra området etter at palestinerne hadde gjennomført et valg for å velge sitt styre osv.

FN avslo deler av avtalen vedrørende Gaza og Vestbredden, ettersom PLO, som da representerte palestinerne, ikke hadde tatt del i forhandlingene.

Det er vel tredje eller fjerde gang Israel tilbydde disse områdene til palestinerne, uten hell.

Israel og Egypt sluttet likevel fred i en egen avtale, Sinai ble returnert, og normale diplomatiske forhold ble opprettet, og Egypt frasa seg all rett til Gaza.

Den Islamske Liga utestengte Egypt fra 1979 til 1989 på grunn av dette, og de fleste andre arabiske land fordømte fredsavtalen og Egypt.
Syria kuttet all kommunikasjon med Egypt etter fredsavtalen, og gjenopptok ikke kontakten før 2005, når Bashar al-Assad hadde tatt over makten i Syria.

Menachem Begin og Anwar El Sadat mottok Nobels Fredpris i 1978. 
Fredsavtalen Sadat inngikk med Israel førte dessverre også til hans død. 
Han ble drept av gruppen Islamsk Jihad 6. oktober 1981, i all hovedsak fordi han sluttet fred med Israel.
Daværende visepresident Hosni Mubarak ble også skadet i attentatet.

Noen år senere, i 1987, hadde den israelske utenriksministeren Shimon Peres og Kong Hussein av Jordan i hemmelighet forsøkt å få til en lignende fredsavtale.
Det førte til at Jordan i 1988 ga opp sitt krav på Vestbredden, for å forsøke å få til fred med Israel, og til fordel for PLO.

PLO mistet med det støtten de hadde hatt fra flere av Israels naboland.
PLOs leder, terroristen Yasser Arafat, innså at de var nødt til å forsøke andre løsninger, når støtten forsvant, og begynte å henvende seg til vestlige land for sympati.

Dette førte til at enkelte land lot seg lure, og Oslo-avtalen fant sted i 1993.

Oslo-avtalen bygget på møtene mellom Egypt og Israel på Camp David i 1978, men skulle nå inkludere PLO også.
Målet var at en fredsavtale mellom Jordan og Israel, skulle inkludere palestinerne, slik man hadde ønsket under forhandlingene med Egypt, men som ikke ble godkjent av FN ettersom PLO ikke deltok.

Oslo-avtalen inneholdt en hel del detaljer om hvordan Israel skulle overføre Vestbredden og Gaza til palestinsk selvstyre, men når Israel og Jordan inngikk fredsavtale 25. juli 1994, var ikke palestinerne nevnt, og uteble fra avtalen.

I følge Oslo-avtalen skulle Arafats Fatah/PLO avstå fra ytterligere terroraksjoner, og delta i diplomatiske forhandlinger.
De fortsatte dog med terror, støttet med våpen, eksplosiver og trening fra det tidligere Sovjetunionen og andre kommunistregimer i Øst-Europa. Folkerepublikken Kina og Nord-Korea har angivelig også skaffet dem våpen.

En endelig løsning på konflikten mellom Palestina og Israel skulle komme fem år etter Oslo-avtalen.
I 2000 ble derfor Yasir Arafat invitert til Camp David, sammen med Bill Clinton og Israels statminister Ehud Barak.

Disse forhandlingene lenket jeg til ovenfor, hvor Clinton og Barak begge i ettertid har lettet på sløret, og hvor det viser seg at Arafat ble tilbydd gull og grønne skoger, men bare takket bestemt "nei", og aldri ville komme med noen egne forslag til hva som måtte til for å få fred.

Da er vi på femte gangen palestinerne er tilbydd Gaza og Vestbredden, uten å ta imot.
Årsaken fremstår åpenbar, de vil ha hele Israel, eller ingenting.

Det skal dog sies at selsvtyremyndigheten på Vestbredden virker mer samarbeidsvillige enn tidligere representanter for palestinerne, men problemet er at selvstyremyndigheten i stadig mindre grad representerer Palestina, ettersom Hamas har kontroll over Gaza, og stor støtte i befolkningen, en terrororganisasjon som kun ønsker å utslette staten Israel.

Og sånn går no dagan ....

Endret 30. juli 2023 av 0laf

[Inspector]

0laf skrev (2 timer siden):

Virker som det er på tide med en kort og veldig forenklet historietime, som likevel blir en halv bok å skrive.

Israel har eksistert i flere former, i det området hvor dagens Israel ligger.
Dette er et av de områdene i verden hvor det beviselig har bodd mennesker lengst, men vi vet med høy sikkerhet at Kanaanittene styrte området for ca. 4000 år siden, frem til ca. 3500 år siden, når de ble erobret av egyptiske faraoer.

Moses er regnet som grunnlegger av jødedommen, og dens viktigste profet. Han er også en viktig profet i Kristendommen og Islam, mottaker av de ti bud osv.

Stamfar til israelittene, og forsåvidt også muslimer og kristne, er Abraham, og de kalles derfor Abrahamittisk religioner, men når (eller om) han levde vet vi lite om.

Moses derimot levde trolig rundt 13-1400 f.kr. dersom man tror på historiene i Toraen/Bibelen, og førte som kjent sitt folk ut av Egypt, over Rødehavet, og til Sinai, hvor han mottok de ti bud.
Moses døde angivelig ved Nebo, som i dag ligger i Jordan, før han nådde Israel.

Den tidligste kjente nedtegningen av Israels eksistens utenom Bibelen/Toraen, er fra en egyptisk stele (en stående blokk), som ble satt opp for farao Merneptah, og som ble reist 1209 f.kr.

På den står det "Israel har blitt utslettet… dets sæd finnes ikke lenger."
Man kan derfor med høy sikkerhet anta at Israel eksisterte, trolig som et folk, før 1209 f.kr.

Historisk vet man at israelittene overlevde, trolig blant kanaanitter, og spredde seg etter hvert ut derfra.
Toraen hevder at det første kongeriket Israel, med Saul som konge, oppsto i denne tiden, og ble slått sammen med Judea.

Den tredje kongen av Israel var i følge Toraen kong David.
Hans sønn, Solomon, også konge av Israel, bygde det første tempelet på Tempelhøyden.
Historikere anslår at Solomon regjerte mellom 970–931 f.kr.

Da begynner vi å nærme oss mer håndfaste ting, ikke bare bibeltekster.
Arkeologer er stort sett enige om at Kongeriket Israel eksisterte innen 900 f.kr. og at Kongeriket Judea eksisterte innen 850 f.kr. basert på funn i området.

Rundt 720 f.kr. falt Israel til assyrerne, deretter babylonerne, som erobret Jerusalem, og rev ned jødenes tempel.
Babylonerne ble senere erobret av perserne.
Det er verdt å merke seg at ingen av disse var verken muslimer eller arabere, det er noen tusen år for tidlig.

Kyros den store, konge av Persia, ga alle folk religionsfrihet i 538 f.kr. og svært mange jøder vendte tilbake til Israel, og bygde opp templet. Dette er det andre jødiske tempelet på Tempelhøyden, ferdigstilt ca. 516 f.kr.

År 70 f.kr. ble området erobret av Romerriket, og det andre tempelet ble ødelagt.
Dette førte til hundrevis av år med kriger mellom jødene og Romerriket.
Jødene ble drevet på flukt fra mange steder på denne tiden.
I ca. 400 e.kr. konverterte Romerriket til kristendommen, og Jerusalem ble gjort om til en "kristen" by, hvor jøder ikke fikk bosette seg.

Etter opprettelsen av Islam, kom arabere til området for første gang på 600-tallet, fra den arabiske halvøy.
Hele området ble erobret i 635 e.kr. av araberne, og i 692 bygget araberne Al-Aqsa moskeen på Tempelhøyden, rett over ruinene etter det gamle jødiske templet.

Jøder måtte bære gule stjerner, og kristne måtte ha på seg blå klær, og de ble grovt diskriminert og i mange tilfeller kastet ut av landet, under arabisk styre.

Det er anslått at det bodde over 1 million mennesker i det som i dag er Israel når araberne tok over, men frem til Osmanene tok makten i 1516 sank folketallet til kun 300 000 fordi de fleste flyktet, ble drept, eller forsvant på andre måter når muslimene kom til området.

Dette er hovedårsaken til at det ikke bodde mange jøder i Israel når staten ble opprettet i 1948, de hadde blitt drevet ut et par tusen år tidligere.
Det Osmanske Riket fallt i 1917, etter første verdenskrig, og det Palestinske Mandatet ble opprettet.

Etter andre verdenskrig, ble Staten Israel opprettet i 1948, og mange jøder reiste tilbake til Israel, som deres forfedre hadde forlatt tusenvis av år tidligere, fordi de måtte rømme fra romere, og deretter arabere.

"Det Palestinske Folk" eksisterer heller ikke, utover noen få stammer som har bebodd området i tusenvis av år.
De fleste som i dag er "palestinere" er ingenting annet enn arabere, og de aller fleste er innflyttet fra omkringliggende land som Jordan, Syria m.fl. i nyere tid.
Før 635 e.kr. fantes det knapt en araber i midtøsten.

Det er derfor uklart hvem som har historisk rett til landet som i dag er Israel.

De tidligste kjente stammene, som kanaanitter, er for lengst borte. Babylonerne er borte, og de tidligste beboerne som fremdeles eksisterer, som også var de første som hadde et kongerike i det som i dag er Israel, er jødene.
Romerne var italienske, og så vidt jeg vet hevder ikke Italia noen rett til landet.
Araberne styrte tidsvis i enkelte områder og byer fra 635 til tyrkerne (osmanene) kom i 1516.
Tyrkia hevder heller ingen rett til landet i dag.
Tyrkerne hadde en viss grad av religionsfrihet, og jøder bodde i området under osmanene.
Etter Det Osmanske Rikets fall i 1917 flyttet mange jøder tilbake, og kjøpte land fra lokale stammer og lignende.
Fra 1917 var det britene og franskmennene som kontrollerte området under mandat.

Britene og franskmennene la en plan for å returnere landet til de som bodde der, og ville dele området for å unngå konflikter.
De fleste jøder bodde på vestsiden av elven Jordan, i det som i dag er Israel, mens de fleste arabere bodde på østsiden, i det som i dag er Jordan.

Mandatet skulle derfor deles, hvor jødene fikk Palestina (dagens Israel), og araberne fikk Trans-Jordan.
Når Det Osmanske Riket falt, bodde det ca. 100 000 jøder i det som i dag er Israel, rundt 70 000 kristne, og en halv million muslimer.
Delingsplanen førte til at både jøder og muslimer flyttet til det som i dag er Israel, for å hevde sin rett.
Innen 1948 bodde det ca. 1.2 mill. muslimer der, og 630 000 jøder.

Området var for det meste ørken, og ikke særlig gjestmildt.
Under osmanerne bodde det knapt folk der, og i 1800 var den totale befolkningen av hele området under 300 000 mennesker.

I dag bor det ca. 2 millioner muslimer i Israel, og rundt 7 millioner jøder, og noen kristne og andre religioner.
Det bor til sammenligning over 3 millioner muslimer på Vestbredden, og over 2 millioner muslimer i Gaza.
Det er en befolkningsvekst som er fullstendig umulig, med mindre fødselsraten er på 30 barn per kvinne.

Vi vet at svært mange jøder har flyttet fra Europa, USA og andre steder, til Israel, men dette viser også at svært mange "palestinere", som hevder å ha rett til landet, også har flyttet dit i senere tid fra omkringliggende arabiske land, og ikke har noe "palestinsk" opphav.

Man kan åpenbart hevde at jøder fra ymse verdensdeler, ofte heller ikke har noen familiær tilknytning til landområdet Israel, men de har heller ikke hevdet noe annet.

I 1947 godkjente FN resolusjon 181, kjent som "delingsplanen".
https://www.un.org/unispal/document/auto-insert-208958/

Man gikk vekk fra den opprinnelige planen fra 1922, i og med at Trans-Jordan allerede var gitt bort til en mektig familie (som nå er kongefamilien i Jordan).

I stedet skulle "palestinerne" få Vestbredden og Gaza, som den arabiske staten, mens jødene fikk resten, og Jerusalem skulle være "internasjonal" i og med at byen har stor betydning for alle tre abrahamittiske religioner.

Jødene godkjente resolusjonen. Araberne gjorde det ikke.
Dette er første gang palestineren ble tilbydd land av jødene, og takket nei.

Under behandlingen av resolusjonen klarte jødene sågar å utsette stemmegivningen, ettersom resolusjonen ikke ville blitt vedtatt, og la press på andre stater slik at resolusjonen ble godkjent ved stemming tre dager senere.

Araberne derimot, gikk svært langt i gå mot resolusjonen.
Det ble hevdet at bestikkelser ble tilbudt fra arabiske land, blant annet til Russland, og mange arabiske land kom med grove trusler mot vestlige land som ønsket å støtte delingsplanen.

Både Irak og Egypt hevdet at "blodet ville flyte i midtøsten" dersom en jødisk stat ble opprettet.
Flere land truet med hevn mot jøder som bodde i andre arabiske land på det tidspunktet osv.

Dr. Heykal Pasha, den egyptiske delegaten til FN, uttalte at "if the U.N decide to amputate a part of Palestine in order to establish a Jewish state, no force on earth could prevent blood from flowing there… Moreover… no force on earth can confine it to the borders of Palestine itself… Jewish blood will necessarily be shed elsewhere in the Arab world… to place in certain and serious danger a million Jews".

14. mai 1948 erklærte jødene Staten Israel for opprettet.
En uavhengighetserklæring ble opprettet, og selv om ingen grenser ble angitt, indikerte uavhengighetserklæring  at Israel ønsket å følge grensene satt frem i FNs delingsplan, slik at palestinerne fikk sitt land.



Det grønne området skulle være Israel, og det oransje den arabiske Palestinske staten.
Dette er andre gang Israel tilbyr landområdene til palestinerne, under opprettelsen av staten Israel.

Den 15. mai 1948, dagen etter Israels opprettelse, sendte leder for den Arabiske Liga et telegram til FN med teksten ""the Arab states find themselves compelled to intervene in order to restore law and order and to check further bloodshed".

Militære styrker fra Egypt, Jordan, Irak og Syria gikk til angrep på det nyopprettede Israel bare et par dager senere.

Krigen pågikk til 24. juli 1949. Innen den tid hadde Israel vunnet frem på alle fronter, og utvidet sitt landområde med nesten 50%, i forhold til det opprinnelige kartet ovenfor.

Rundt en million jøder ble kastet ut fra omrkingliggende arabiske land etter krigen. Over 600 000 av de flyttet til Israel.
Det er også anslått at rundt 700 000 arabere enten reiste frivillig, flyktet, eller ble utvist fra Israel, og flyttet til enten palestinske områder eller andre arabiske land.

Under krigen fikk Jordan og Irak kontroll over mesteparten av Vestbredden og Øst-Jerusalem.
Egypt tok kontroll over Gaza.
Israel rykket nærmere enn de opprinnelige grensene de egentlig var villige til å opprettholde (på kartet ovenfor) før krigen, men hadde ikke kontroll over Gaza og Vestbredden.

Det eksisterer på dette tidspunktet ikke noe "palestinsk" initiativ.
Målet er at araberne skal ta landområdet som er Israel, og Jordan tok derfor Vestbredden fra "palestinerne" mens Egypt tok Gaza.

Mye krangling frem og tilbake førte så til seksdagerskrigen i 1967.
PLO hadde blitt opprettet i 1964, med Fatah som viktigste medlem, og terrorangrepene kom på rekke og rad, støttet av Jordan og Egypt.

Etterretningsdata fra Israel og USA tilsa at flere av nabolandene også gjorde seg klare til nye angrep på Israel.
Egypt har i ettertid hevdet at de flyttet sine styrker mot Israel basert på løgnaktige rapporter fra daværende Sovjetunionen, om at Israel var på vei til å angripe, så det er usikkert hvem som gjorde hva, først.

Egypt stengte Tiranstredet i mai 1967, og strupet skipsfarten inn til Israel, samtidig som militæret ble satt ut mot grensen til Israel, klar til angrep.

Israel angrep derfor Egypt 5. juni, og klarte i et overraskelsesangrep å utslette nesten hele Egypts flyvåpen, samtidig som de tok kontroll over Gaza, og vant frem inn på Sinaihalvøya.

Jordan gikk umiddelbart til angrep fra den andre siden av Israel, hjulpet av Irak, og på den femte dagen av krigen gikk Syria til angrep i nordområdene.

Israel vant frem på alle fronter, og tok kontroll over Vestbredden fra Jordan, Gaza og Sinai fra Egypt, og Golanhøyden fra Syria, og bare seks dager senere, den 10. juni, ga de arabiske landene seg.



Egypts president Nasser måtte gå av i skam, etter nederlaget, men ble senere gjeninnsatt.

Det varte ikke lenge dog. Allerede i 1973 gikk Egypt og Syria nok en gang til angrep mot Israel, på den hellige Yom-Kippur dagen, 6. oktober.

Israel avansert nok en gang, og var på et tidspunkt rett utenfor den syriske hovedstaden Damaskus, og drev egyptiske styrker tilbake på Sinai, og mot Suez, og var ca. 22 km fra Kairo.

Den 22. oktober ble det innledet fredsforhandlinger, og 25. oktober var krigen over.
I tiden etter var Israel interessert i fred, og forhandlinger ved Camp David foregikk i 1978.

14 måneder med diplomatisk arbeid mellom Israel, Egypt og USA kulminerte i 12 dagers møtevirksomhet ved Camp David.
Ønsket var at president Anwar El Sadat fra Egypt, Kong Hussein av Jordan, Hafez al-Assad fra Syria, og president Yitzhak Rabin fra Israel skulle delta.

al-Assad og Kong Hussein nektet å forhandle med Israel, og møtte ikke opp.

Anwar El Sadat hadde derimot ønsket fred lenge, og hadde tidligere vært invitert til Knesset for å tale, og på flere dipliomatiske møter i Israel.

Det var statsminister Menachem Begin som forhandlet med Sadat på Camp David, som igjen førte til fredsavtalen mellom Israel og Egypt i 1979.

Egypt fikk tilbake Sinai, mens Gaza og Vestbredden skulle få eget palestinsk styre, og israelske tropper skulle trekkes ut fra området etter at palestinerne hadde gjennomført et valg for å velge sitt styre osv.

FN avslo deler av avtalen vedrørende Gaza og Vestbredden, ettersom PLO, som da representerte palestinerne, ikke hadde tatt del i forhandlingene.

Det er vel tredje eller fjerde gang Israel tilbydde disse områdene til palestinerne, uten hell.

Israel og Egypt sluttet likevel fred i en egen avtale, Sinai ble returnert, og normale diplomatiske forhold ble opprettet, og Egypt frasa seg all rett til Gaza.

Den Islamske Liga utestengte Egypt fra 1979 til 1989 på grunn av dette, og de fleste andre arabiske land fordømte fredsavtalen og Egypt.
Syria kuttet all kommunikasjon med Egypt etter fredsavtalen, og gjenopptok ikke kontakten før 2005, når Bashar al-Assad hadde tatt over makten i Syria.

Menachem Begin og Anwar El Sadat mottok Nobels Fredpris i 1978. 
Fredsavtalen Sadat inngikk med Israel førte dessverre også til hans død. 
Han ble drept av gruppen Islamsk Jihad 6. oktober 1981, i all hovedsak fordi han sluttet fred med Israel.
Daværende visepresident Hosni Mubarak ble også skadet i attentatet.

Noen år senere, i 1987, hadde den israelske utenriksministeren Shimon Peres og Kong Hussein av Jordan i hemmelighet forsøkt å få til en lignende fredsavtale.
Det førte til at Jordan i 1988 ga opp sitt krav på Vestbredden, for å forsøke å få til fred med Israel, og til fordel for PLO.

PLO mistet med det støtten de hadde hatt fra flere av Israels naboland.
PLOs leder, terroristen Yasser Arafat, innså at de var nødt til å forsøke andre løsninger, når støtten forsvant, og begynte å henvende seg til vestlige land for sympati.

Dette førte til at enkelte land lot seg lure, og Oslo-avtalen fant sted i 1993.

Oslo-avtalen bygget på møtene mellom Egypt og Israel på Camp David i 1978, men skulle nå inkludere PLO også.
Målet var at en fredsavtale mellom Jordan og Israel, skulle inkludere palestinerne, slik man hadde ønsket under forhandlingene med Egypt, men som ikke ble godkjent av FN ettersom PLO ikke deltok.

Oslo-avtalen inneholdt en hel del detaljer om hvordan Israel skulle overføre Vestbredden og Gaza til palestinsk selvstyre, men når Israel og Jordan inngikk fredsavtale 25. juli 1994, var ikke palestinerne nevnt, og uteble fra avtalen.

I følge Oslo-avtalen skulle Arafats Fatah/PLO avstå fra ytterligere terroraksjoner, og delta i diplomatiske forhandlinger.
De fortsatte dog med terror, støttet med våpen, eksplosiver og trening fra det tidligere Sovjetunionen og andre kommunistregimer i Øst-Europa. Folkerepublikken Kina og Nord-Korea har angivelig også skaffet dem våpen.

En endelig løsning på konflikten mellom Palestina og Israel skulle komme fem år etter Oslo-avtalen.
I 2000 ble derfor Yasir Arafat invitert til Camp David, sammen med Bill Clinton og Israels statminister Ehud Barak.

Disse forhandlingene lenket jeg til ovenfor, hvor Clinton og Barak begge i ettertid har lettet på sløret, og hvor det viser seg at Arafat ble tilbydd gull og grønne skoger, men bare takket bestemt "nei", og aldri ville komme med noen egne forslag til hva som måtte til for å få fred.

Da er vi på femte gangen palestinerne er tilbydd Gaza og Vestbredden, uten å ta imot.
Årsaken fremstår åpenbar, de vil ha hele Israel, eller ingenting.

Det skal dog sies at selsvtyremyndigheten på Vestbredden virker mer samarbeidsvillige enn tidligere representanter for palestinerne, men problemet er at selvstyremyndigheten i stadig mindre grad representerer Palestina, ettersom Hamas har kontroll over Gaza, og stor støtte i befolkningen, en terrororganisasjon som kun ønsker å utslette staten Israel.

Og sånn går no dagan ....

Historie er interessant, men den tilhører historiebøkene. Problemene tårner seg opp når disse brukes for å legitimere dagens overgrep. Historien viser også hvilke usympatiske og konfliktsøkende folk som befinner seg i området. Folk som bruker religion og gammel historie for å kanonisere seg selv og sin egen sak, fortjener ingen støtte.

At midt-østen er området hvor mennesker har eksistert lengst , er feil:  https://snl.no/menneskets_opprinnelse_og_utvikling