Gå til innhold

Statsbudsjettet


Anbefalte innlegg

BadCat skrev (2 minutter siden):

Alle kan jobbe, men ressursene for å gjøre det mulig vil i noen tilfeller overskride den verdien som kan skapes. Mange jobber må erstattes av maskiner som kan jobbe mer kostnadseffektivt og produsere et bedre resultat. Å sette seg et mål om at alle skal jobbe vil ha en større kostnad enn nytte.

Slik systemet er nå må folk etter hvert bli uføretrygdet hvis man kan jobbe men ikke er dyktige nok. Altså, ingen ting som feiler de medisinsk. Bare ikke dyktige i noe av verdi. Forhåpentlig er en anstendig borgerlønn på plass før den tid.

Det handler ikke om å få alle i jobb, det vil alltid være en andel av befolkningen som ikke kan jobbe. Når denne andelen er på 30% så må resten av befolkningen betale for disse 30%ene, og det er ganske tydelig at det ikke er særlig bærekraftig. Skal man opprettholde gode trygdeordninger for så mange, så må man tappe statens pensjonsfond (oljefondet), eller du må få ned andelen som er avhengig av almisser fra staten for å leve. 

Tapping av pensjonsfondet er kortsiktig løsning som vil skape absurd store problemer om noen tiår,  når enda fler ikke kan jobbe fordi de er pensjonister. Tøffere skattetrykk er en ok løsning, men det gir jo enda flere dårligere kjøpekraft. Hardere skattelegging av de rike er også en kortsiktig løsning, som de nå har gått for, men det kan ha brutale effekter på lang sikt, når både norske og utenlandske investorer skjønner at Norge har en enormt hard skattepolitikk for rikinger, og en regjering som er villig til å innføre ekstreme tiltak "over natta" (lakseskatt). 

Derfor bør man se på hvorfor så enormt stor andel av befolkningen er på trygd, så sant vi ikke oppdager en ny olje, får maskiner til å sanke inn penger og deretter leve av borgerlønn alle mann... 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
BadCat skrev (2 minutter siden):

Alle kan jobbe, men ressursene for å gjøre det mulig vil i noen tilfeller overskride den verdien som kan skapes. Mange jobber må erstattes av maskiner som kan jobbe mer kostnadseffektivt og produsere et bedre resultat. Å sette seg et mål om at alle skal jobbe vil ha en større kostnad enn nytte.

Slik systemet er nå må folk etter hvert bli uføretrygdet hvis man kan jobbe men ikke er dyktige nok. Altså, ingen ting som feiler de medisinsk. Bare ikke dyktige i noe av verdi. Forhåpentlig er en anstendig borgerlønn på plass før den tid.

Ja, dessverre. Å jobbe er i seg selv verdifullt og alle hender trengs. Men samtidig vil eller kan ikke samfunnet betale for alle typer arbeidsoppgaver selv om de er verdifulle.

Hvis man har skrantende helse, mangelfull kompetanse, utdannelse eller erfaring og hull i CV, er man ikke attraktiv nok for arbeidsmarkedet. Eks. at man ikke kan gjøre alt i en arbeidsbeskrivelse og stiller betingelser. Det stilles jo forholdsvis store krav til en arbeidstaker. Mye stress og for få ressurser, også i stat og kommune.

Det blir ikke lønnsomt hvis arbeidsgiveren må tilpasse seg arbeidstakeren og ikke omvendt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Baranladion said:

Det handler ikke om å få alle i jobb, det vil alltid være en andel av befolkningen som ikke kan jobbe. Når denne andelen er på 30% så må resten av befolkningen betale for disse 30%ene, og det er ganske tydelig at det ikke er særlig bærekraftig. Skal man opprettholde gode trygdeordninger for så mange, så må man tappe statens pensjonsfond (oljefondet), eller du må få ned andelen som er avhengig av almisser fra staten for å leve. 

Tapping av pensjonsfondet er kortsiktig løsning som vil skape absurd store problemer om noen tiår,  når enda fler ikke kan jobbe fordi de er pensjonister. Tøffere skattetrykk er en ok løsning, men det gir jo enda flere dårligere kjøpekraft. Hardere skattelegging av de rike er også en kortsiktig løsning, som de nå har gått for, men det kan ha brutale effekter på lang sikt, når både norske og utenlandske investorer skjønner at Norge har en enormt hard skattepolitikk for rikinger, og en regjering som er villig til å innføre ekstreme tiltak "over natta" (lakseskatt). 

Derfor bør man se på hvorfor så enormt stor andel av befolkningen er på trygd, så sant vi ikke oppdager en ny olje, får maskiner til å sanke inn penger og deretter leve av borgerlønn alle mann... 

Staten kunne legge ned et par byer med tilgang på vann og elektrisitet og starte fabs i disse. Man får ikke mikrobrikker ut av fisk og oljeboring. Ei heller av å sende uforedlede råvarer ut av landet for en brøkdel av prisen man kunne ha fått for ferdig produkt. Her nytter det ikke å stå på sidelina med lua i hånda. Vi får 110-130 fabs for oljefondet og vo hadde ikke trengt mer enn noen håndfuiller. Selv bygging av en eneste fab hadde vært et fremskritt. Vi har energi og vi har vann til kjøling. Det vi mangler er kvalifisert personell og infrastruktur, samt vilje til å satse. Ikke er vi spesielt utsatt for varmt klima, jordskjelv og naturkatastrofer slik andre deler av derden kan være. Det er ikke mer enn et par år siden halvederproduksjonen gikk på sparebluss i Tawan på grunn av vannmangel. Slike utfordringer har vi ikke her.

Det er et veiskille. Den ene veien fører til at Norge blir verdens fremste og rikeste land. Den andre veien fører til at vi sakker akterut og får fattigdom og elendighet.

Det koster noe under 100 millarder for en fab, vi har råd til ganske mange. Infrastruktur og kvalifisert personell er ei utfordring, men såpass greier vi. Kanskje bygge noen universiteter som spesialiserer seg på utdanning innen utvinning av silisium og mikrobrikkeproduksjon. Det hadde skapt mange arbeidsplasser i flere ledd.

En gammel artikkel, men høyst relevant.
https://www.tu.no/artikler/silisium-er-naturens-gave/321787

Vi satser for smått i Norge.

Quote

Nordic Semiconductor (formerly Nordic VLSI) is a fabless semiconductor company headquartered in Trondheim, Norway, and focused on low-power wireless communications devices.

39 år har de holdt på og ingen fab. Kan Støre gi de en fab eller ti? Man må da i det minste prøve. Velg ei håndfull norske bedrifter og gi dem hver sin fab. Se hvordan det går.

Jeg skjønner at det ikke er bare-bare. De undervisningstimene jeg har med mikroprosessorteknikk strekker ikke helt til. Jeg synes det er for ille at det i Norge virker som vi ikke en gang prøver. Vi snakker sjelden om å skape noe nytt men heller om å avvikle det vi allerede har eller gi straffeskatt til de som får til noe. Det virker ikke som at folk flest skal ha et verdig liv her i Norge, verken nå eller i morgen. Det var direkte flaut å høre om hvordan folk som deltar i Debattten på NRK har det i hverdagen. At man skal bo i et land hvor frivillige må dele ut matposer hver uke for at andre skal overleve. Sllik kan man ikke ha det. Flere gruer seg til Jul i år enn noen gang i nyere tid. Det er en av de tidenene i året folk best får kjenne på fattigdom. I Julas kjøpefest og om sommeren når folk drar på ferie mens noen må bli hjemme i fattigdom og elendighet.

Vi kan bedre enn dette. Enten må alle ta i et tak eller så må noen med makt og innflytelse si at nok er nok sette en bedre kurs.

Endret av BadCat
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Baranladion skrev (7 timer siden):

Det ikke mye regjeringen kan gjøre for å fikse dette problemet "over natta".

tja, de kan jo senke inntektsskatten med et pennestrøk hvis de vil?

når alt blir dyrere, håver staten inn desto mer på MVA. så kan gi litt tilbake.

I følge EU normen om fattigdom, er man fattig hvis husholdningen har inntekt lavere enn 60% av median-inntekt i landet. I Norge er median 550.000 dvs. brytningspunktet går ved 330.000

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det høres ut som en dårlig idé. Det gir en følelse av verdighet å få betale skatt. I alle fall så lenge andre gjør det. Hvis folk har gjort alt de kan og de fremdeles ikke har nok, kanskje skatten må ned litt, men ikke ellers.

Spoiler
Quote

One of the classic Biblical stories of all time describes a fascinating scenario. Here’s my interpretation of that story. One day, Jesus and his disciples were standing by the synagogue treasury watching people as they came by with their offerings. Some people came by and put in big amounts. Others came by and put in modest amounts. Then a little lady comes by and puts two pennies in the treasury. Jesus said to his disciples, “Look at that! His disciples responded, “Two pennies? What’s the big deal?”

Jesus said, “No, you don’t understand. She gave more than everybody else.” They said, “Two pennies is more than everybody else?” He said, “Yes! Because I’m certain that her two pennies represent most of what she has. And if you give most of what you have, then you’ve given the most.” What a lesson to learn. It’s not the amount, it’s what it represents that counts.

There’s a wisdom conveyed by what does not happen in this story also. Jesus did not reach into the treasury for this little lady’s two pennies. He did not run after her and say, “Excuse me. My disciples and I decided that you’re so pitiful and poor that we’re giving you back your two pennies.” I’m telling you, that did not happen!

If that had occurred, it would have been highly insulting. She would have rightfully said, “I know my two pennies aren’t much, but they represent most of what I have. And you insult me by not letting me contribute what I want to contribute, even if it’s only two pennies.”

She knew, just as Jesus knew, that everybody has to pay, even if it’s only pennies. And whether you start with pennies or dollars or nothing at all, remember the three attitudes of wealth.

Once you begin thinking this way, you’re free to create a splendid economic philosophy that will get you up early and keep you up late. It will get you thinking about ways to use your resources to realize your dreams for the future. That’s what the road to financial independence is all about.

* Source: Leading an Inspired Life by Jim Rohn

 

 

Endret av BadCat
Lenke til kommentar
Mr.M skrev (15 timer siden):

tja, de kan jo senke inntektsskatten med et pennestrøk hvis de vil?

når alt blir dyrere, håver staten inn desto mer på MVA. så kan gi litt tilbake.

I følge EU normen om fattigdom, er man fattig hvis husholdningen har inntekt lavere enn 60% av median-inntekt i landet. I Norge er median 550.000 dvs. brytningspunktet går ved 330.000

Problemet er fortsatt at det er veldig mange som ikke jobber, og dette koster selvsagt enorme summer. Når man først er ufør, eller ikke kan arbeide, så bør man ikke havne under fattigdomsgrensen, men hvis man skal få den gjengen over fattigdomsgrensen så må man få inn enda mer penger fra de som jobber, eller tappe oljefondet. Tapping er no-go, siden dette skal dekke fremtidige pensjoner, og det å kreve mer skatt fra middelklassen vil øke andelen som vil slite. Da står det igjen med å kreve enormt mye mer fra de rike, men dette er direkte næringsfiendtlig, og uansett har ikke de rike nok penger til å betale alle de uføre ut av fattigdom over tid. 

Eneste minnelige løsning, er å få andelen av folk som ikke kan jobbe til et lavere nivå. 

Lenke til kommentar
Mr.M skrev (16 timer siden):

tja, de kan jo senke inntektsskatten med et pennestrøk hvis de vil?

Det har de jo gjort nå. Alle med under ca. 750.000 i inntekt får en del lavere, litt lavere eller samme inntektsskatt som før. Tror det gjelder rundt 80% av lønnsmottakerne i Norge. Men de som tjener mest får en økning i inntektsskatt.

Det største problemet er avgiftene som følge av inflasjonen og dette er ikke noe man bare kan fikse enkelt. Her følger regjeringen samme prinsipp som alle andre regjeringer, at de følger prisveksten eller i samfunnet. Nå som prisveksten er høy øker avgiftene tilsvarende. Som Baranladion sier er det ikke mye noen regjering kunne gjort for å fikse dette over natta. Vi ser av både Høyre og Venstres alternative statsbudsjett at det er stort sett likt, forskjellene er veldig små for deg og meg totalt sett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (31 minutter siden):

Det har de jo gjort nå. Alle med under ca. 750.000 i inntekt får en del lavere, litt lavere eller samme inntektsskatt som før. Tror det gjelder rundt 80% av lønnsmottakerne i Norge. Men de som tjener mest får en økning i inntektsskatt.

Det største problemet er avgiftene som følge av inflasjonen og dette er ikke noe man bare kan fikse enkelt. Her følger regjeringen samme prinsipp som alle andre regjeringer, at de følger prisveksten eller i samfunnet. Nå som prisveksten er høy øker avgiftene tilsvarende. Som Baranladion sier er det ikke mye noen regjering kunne gjort for å fikse dette over natta. Vi ser av både Høyre og Venstres alternative statsbudsjett at det er stort sett likt, forskjellene er veldig små for deg og meg totalt sett.

Ingen får "en del" lavere inntektskatt. De fleste får bittelitt, rundt 100kr i mnd...  

image.png.6ac6be4d4b6c9647c2e7728d5b65d918.png

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (38 minutter siden):

Det største problemet er avgiftene som følge av inflasjonen og dette er ikke noe man bare kan fikse enkelt. Her følger regjeringen samme prinsipp som alle andre regjeringer, at de følger prisveksten eller i samfunnet. Nå som prisveksten er høy øker avgiftene tilsvarende. Som Baranladion sier er det ikke mye noen regjering kunne gjort for å fikse dette over natta. Vi ser av både Høyre og Venstres alternative statsbudsjett at det er stort sett likt, forskjellene er veldig små for deg og meg totalt sett.

De fattige har vært fattige ganske lenge, og mange mottakere av trygd har inntekter under fattigdomsgrensen. Så har dette gått "greit", frem til den siste tida hvor det har vært en enorm økning i prisene på ting man MÅ ha, som mat og strøm.  Man har altså ikke sett problemet med for lave ytelser før det virkelig blir krise, selvom det har vært sånn i lang tid. 

For å løse problemet med lave ytelser, må man  få ned antallet mennesker som går på ytelser, siden det er nærmest umulig å øke satsene uten at man øker skattene kraftig på alle andre.  Staten kan ikke forsørge 30% av befolkningen, samtidig som vi også har andre velferdsgoder, det kommer ikke til å gå rundt, selvom vi er "verdens rikeste land". 

Lenke til kommentar

Det er vel det største inntekts-skattelettet for inntekt under 750k på mange år i Norge, på 4.5 milliarder. "En del" er kanskje feil å bruke for individet, men for totalen vil jeg si det er en god del. Samlet for alle inntekter er reduksjonen på inntektsskatt ca. 1.2 milliarder. I tillegg øker bunnfradraget med i underkant av 15k.

Endret av Snikpellik
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (1 time siden):

Det er vel det største inntekts-skattelettet for inntekt under 750k på mange år i Norge, på 4.5 milliarder. "En del" er kanskje feil å bruke for individet, men for totalen vil jeg si det er en god del. Samlet for alle inntekter er reduksjonen på inntektsskatt ca. 1.2 milliarder. I tillegg øker bunnfradraget med i underkant av 15k.

4.5 milliarder er mye penger, absolutt, og regjeringen heier frem dette, og at de utjevner forskjellene, men i praksis, så er det altså ingen som kommer til å merke noen forskjell, faktisk tvert imot, får folk enda mindre kjøpekraft neste år, med økende renter og nye prishopp på mat. 

Så er strategien tilsynelatende å via symbolpolitikk ta ekstra mye skatt fra de aller rikeste, uten å sjekke eller lytte til hva som er problematisk med det de gjør er, noe som kan bli katastrofalt for investeringer i norsk næringsliv. Det er et farlig spill. 

Lenke til kommentar
2 hours ago, Baranladion said:

For å løse problemet med lave ytelser, må man  få ned antallet mennesker som går på ytelser, siden det er nærmest umulig å øke satsene uten at man øker skattene kraftig på alle andre.  Staten kan ikke forsørge 30% av befolkningen, samtidig som vi også har andre velferdsgoder, det kommer ikke til å gå rundt, selvom vi er "verdens rikeste land". 

Det hører med her at mange med rimelig god inntekt vil kunne føle et press for å hjelpe nær familie dersom mange havner utafor med for lite inntekt. Dette kan føre til konflikter, uforutsigbarhet og usosialt liv. Noen må "gjemme" seg for trengende etc. Dette betyr at også mange med god inntekt kan ha interesse av minimum offentlig inntekt-sikring for alle. 

Legg merke til at det kan godt hende at også rike vil ha fordeler av f.eks. offentlig betalt helsevesen/tannhelse selv om det betyr mer skatt. Dersom mange nok får f.eks. dårlig tannhelse så er det en kostnad som oppstår som også rike kan merke på forskjellig vis. 

For å sette på spissen: jeg kjenner til latin-amerikanske land der det er lite skatt for rike og som går til almen inntekt-sikring. Dette er ikke nødvendigvis en fordel for rike. Man må betale for fattige slektninger + at mange må leve av kostbar og uproduktiv kriminalitet. Dette betyr store kostnader.

Endret av lada1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
lada1 skrev (Akkurat nå):

Det hører med her at mange med rimelig god inntekt vil kunne føle et press for å hjelpe nær familie dersom mange havner utafor med for lite inntekt. Dette betyr at også mange med god inntekt kan ha interesse av minimum offentlig inntekt-sikring for alle. 

Legg merke til at det kan godt hende at også rike vil ha fordeler av f.eks. offentlig betalt helsevesen/tannhelse selv om det betyr mer skatt. Dersom mange nok får f.eks. dårlig tannhelse så er det en kostnad som oppstår som også rike kan merke på forskjellig vis. 

For å sette på spissen: jeg kjenner til latin-amerikanske land der det er lite skatt for rike og som går almen inntekt-sikring. Dette er ikke nødvendigvis en fordel for rike. Man må betale for fattige slektninger + at mange må lave av kostbar og uproduktiv kriminalitet. 

Absolutt, jeg mener det er forkastelig at folk skal måtte leve under fattigdomsgrensen, og du hører jo historiene, de som sliter får hjelp fra andre, som feks foreldre som lever på pensjon og kanskje kan avse en 50-lapp i ny og ne.  

Så skal selvsagt de rike betale mer skatt enn de som tjener lite, men det må skattes på en måte som er fornuftig, og vi er i dette statsbudsjettet litt på ville veier, det er for store og drastiske tiltak som skremmer de aller rikeste vekk. Så bøter man på dette ved å sette exit skatt, istedenfor å prøve å finne frem til løsninger som holder de rike her, gjør det mulig å bli rik og som samtidig sørger for at de generere masse skatteinntekter.  Grepene sender også signaler om at det for investorer (også utenlandske) er skummelt å investere i Norge, slik har det ikke vært tidligere. 

Summa summarum, så kan det hende dette fører til en enda vanskeligere situasjon for alle, men vi får se. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Budsjettet er det verste fra to verdener: Ikke er det sosialt, og ikke er det næringsvenlig. Det regjeringen i praksis har gjort, er å ta fra de fattigste i Norge (og riktignok også alle som lever av oppdrett av laks og ørret) og gitt til bøndene. De som gikk på matbudsjett på laveste nivå for tre-fire år siden, kan ikke kutte kostnader på mat, mens de fleste av oss har muligheten til å kutte noe, fordi man kan bytte ut noe fra premium eller merkevarer til butikkenes merkevarer.

Selv det mange i Norge tror er u-land i Øst-Europa, har et vareutvalg vi bare kan drømme om i Norge, særlig hvis man bor utenfor de største byene i Norge. Prisene er også hyggelige. Det er vanskelig å si hvilke priser vi kunne hatt i Norge om vi ikke hadde hatt en proteksjonistisk holdning til jordbruksvarer. Beredskapsargumentet holder ikke: Fiskeri og oppdrett produserer proteinene vi trenger i Norge, og 95 prosent av oss hadde helt klart oss fint med kosthold med noe mer fisk og sjømat enn ellers for en periode i en krisesituasjon. Proteksjonistisk landbruk fører til sløsing i form av mindre effektiv produksjon, og er et hinder for omstilling som kunne ført til konkurransedyktig landbruk i Norge. Det går an å drive lønnsom, selv i et høykostland med begrensede naturgitte forutsetninger: Nederland driver landbruket høyteknologisk, med betydelig andel i drivhus, og er en av verdens største eksportører av frukt og grønnsaker.

Ambisjoner og innovative krefter er totalt fraværende i nåværende regjering.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
17 hours ago, Baranladion said:

Absolutt, jeg mener det er forkastelig at folk skal måtte leve under fattigdomsgrensen, og du hører jo historiene, de som sliter får hjelp fra andre, som feks foreldre som lever på pensjon og kanskje kan avse en 50-lapp i ny og ne.  

Og ikke alltid bare "50-lapp i ny og ne".

Enkelte må betale tilsvarende sosialhjelp til sine voksne barn. Dette betyr f.eks. at ektepar må gi fra seg ca halvparten av sine pensjoner for å dekke utgiftene til sine voksne barn som står uten rettigheter tilknyttet arbeidslivet. De mister på en måte sin tiltenkte pensjon. Slik unngår man å bli satt under et NAV-regime. Still deg i kø på NAV så finner du fort ut hvorfor veldig mange helst vil slippe unna.

Og så har vi barn som betaler for sine foreldre.

Flott med foreldre og barn som tar NAV-regninga. Milliarder å spare på å gjøre minimum inntekt-sikring så "behovsprøvd" og ydmykende som mulig 🙂

Endret av lada1
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Så for å bruke tabloide politiske slagord:

Godt betalte lønnsmottakere risikerer å miste (tilgang til) en stor del av sin pensjon dersom de klarer å hindre en minimum universell inntekt-sikring (for alle) - for da kan det hende de må betale "sosial-støtte" til sine voksne barn som vil unngå et NAV-regime. Mange føler at å be NAV om sosialhjelp er som ufrivillig å kle seg naken overfor andre eller å få deres hender nede i underbuksa🙂

Hørte forleden på NRK radio at noen argumenterte for at folk på f.eks. Bygdøy skal få mer (behovsprøvd) NAV-støtte sammenlignet med mer "billige" steder. Dette vil være en sikker oppskrift på å skade samholdet i samfunnet. Tilsvarende vil det skade samholdet dersom en skulle forlate ordningen med offentlig betalte helse-tjenester og basere seg på private/"behov-prøvde" ordninger. Jeg ville da tenke: Hvorfor skulle jeg betale for andre sine helsetjenester når jeg (og kanskje mine barn) ikke får tilsvarende selv?

Endret av lada1
Lenke til kommentar
7 hours ago, lada1 said:

Hvorfor skulle jeg betale for andre sine helsetjenester når jeg (og kanskje mine barn) ikke får tilsvarende selv?

Dette er allerede situasjonen i Norge. All betaler den "samme" skatten. Mødre i Oslo skriker fordi ABC avdelingen for naturlige fødsler (varme bad, akuupunktur etc) skal stenge i helgene. Samtidig i Kautokeino er det 268km til fødeklinikken med en omlastning underveis midt på vidda kansje i minus 40! Det er jo selvsagt ikke like helsetilbud lengre, da mange mindre sykehus allerede er nedlagt! I distriktene er alt basert på langveis transport (bil, helikopter, fly).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...