Baranladion

Kan noen i det hele tatt bli rike hvis ingen kan kjøpe produktene deres da?

Det er kanskje en frykt for at alt skal automatiseres vekk, men vi har da vært igjennom enorme effektiviseringsprosesser mange ganger tidligere, og det er som regel positivt, for de som får ta nytte av denne utviklingen. Maskiner i jordbruk, industrielle maskiner, datamaskiner, internett, biler, fly you name it. Det er en god del arbeid som blir ekstremt langsomt å gjøre manuelt, som AI kan ta over, da er det merkelig å ikke bruke dette verktøyet, slik jeg ser det. Skal man istedenfor bare fortsette å jobbe tregt og ikke bruke verktøyene som blir tilgjengelig? Er det i det hele tatt realistisk? Og hvis vi leker med tanken om at roboter tar over alt arbeid, og AI gjør 90% av jobbene overflødig, så er det jo verken realistisk eller ønskelig at ingen gjør noe og er fattige, og de trenger heller ikke være slaver, fordi det er ikke noe arbeid å gjøre. Satt på spissen. Skulle nær sagt alt arbeid bli overflødig og tatt over av roboter, så ville hele samfunnet måtte omstille seg til det, De fleste tenker med en gang at det da må bli et dystopi, men det kan jo like gjerne bli et utopi?

Effektivisering er noe hærk for de ansatte, ihvertfall de som mister jobben, men det er også tvingende nødvendig i de fleste siviliserte og velutviklede samfunn, - og bidrar positivt i det lange løp. Jeg tipper jo at disse IT folka, selv også har benyttet seg av verktøyene som fikk de til å miste jobben, og følt at jobben deres ble mye lettere å gjøre. Jeg er helt sikker på at det går seg til, det har skjedd mange ganger gjennom historien. Er det så mange som jubler over at folk mister jobben da? Det som jubles over er jo at det stadig kommer nye ting som gjør de fleste jobber mye lettere, både i tunge fysiske jobber, og mindre fysiske men krevende jobber hva angår arbeidsmengde, som feks programmering. Alternativet er jo å slutte med utvikling, bare si seg fornøyd og så skure på, men da er det plutselig ingen som har jobb i bedriften lenger.

Det her var jo åpenbart et smart business move av IKEA som førte til økt salg. Det er nok bedrifter som kan løse det slik, men hvorvidt Gjensidige trenger masse forsikringsselgere med IT bakgrunn, og om folk med IT bakgrunn ønsker å selge forsikringer er jo ikke gitt.

Vil det ikke være en ulempe dersom bedrifter ikke skal ta i bruk mer effektive verktøy når nye verktøy utvikles? Man kan ikke både ha kaken og spise den samtidig, hvis noe effektiviseres, så vil bemanningsbehovet gå ned, og i ditt tilfelle vil man vel stå i en skvis der man har massevis av arbeidere som ikke gjør noe, eller droppe å bruke nye verktøy og bare la folk jobbe utrolig inneffektivt. Jeg vet ikke helt hvordan en tankegang der bedrifter ikke skal effektivisere eller utvikle seg så lenge de har overskudd vil fungere i det lange løp, jeg tror ikke løpet blir så langt en gang. Kodak er jo et godt eksempel, selvom det ikke er helt sammenlignbart.

Hva mener du er "lovlig" nedbemanning? Hvilke årsaker er "innafor"?

Mulig jeg tolker tabellen feil, men viser den ikke det motsatte? Menn bruker mindre tid på inntektsgivende arbeid enn i 1980, 29 minutter mindre per dag. Kvinner bruker mer tid på inntektsgivende arbeid, 38 minutter mer per dag. Totalt 9 min mer på jobb Menn bruker mer tid på husholdsarbeid, 20 minutter mer per dag. Kvinner bruker mindre tid på husholdsarbeid, 1 time og 16 minutter mindre per dag. Så en liten time mindre husholdsarbeid (som også innefatter omsorg for barn) Jeg hadde forstått det hvis den tiden spart hadde gått til jobb, men det gjør den ikke, den går til personlig behov, fritid + annet, ifølge tabellen. Det blir uansett feil å diskutere disse tallene, det hadde vært bedre å sett på statistikk for foreldre med barn, hvis du klarer å finne det, hadde vært interessant, jeg tror folk flest føler på mindre tid nå enn før, men jeg er ikke så sikker på at de faktisk har det. Så er jo ting mye mer komplisert nå enn før, før så slutta du 16:00, dro på butikken og hjem, idag skal man gjerne være tilgjengelig på mail og Teams, utenfor arbeidstid, samt at mange jobber til helt andre arbeidstider enn det som var normalt. Jeg registrerer også at veldig mange flere barn skal kjøres hit og dit, være på SFO, være på flere fritidsaktiviteter etc, dette reduserer jo også foreldrenes tid sammen med barna.

Jeg kan bare mimre tilbake til min barndom, da jobbet foreldre flest, fulle dager, og man hadde nok tid til barna. Kortere permisjoner var det også. Hvorfor trenger vi mer tid med barna nå enn vi gjorde før? Hvorfor "må" barna i SFO nå, når de ikke måtte før? Det ironiske er jo at med dagens ordninger, så sier jo de fleste anektdoter at man ikke har tid til noen ting, og at man må jobbe mindre for å få tid til barna. Dette til tross for at man ikke jobber nevneverdig mer nå, enn man gjorde før. Jeg tror det er viktigere å se på årsakene til at man ikke får nok tid med barna nå ift før, istedenfor å se på måter å frigjøre mer tid via subsidier.

Jeg er enig. Hvis de økonomiske insentivene for å få barn blir for gode, uten at det krever noe mer fra foreldrene, så kan man havne i en situasjon der flere vil være hjemme mer med barna, fordi de ikke trenger å tjene like mye. Da ville jeg heller sett på måter å skattelegge annerledes. Singel med barn, veldig lav skatt. Par med barn, lavere skatt. Og så kanskje svingt pisken og gjort det enda mer skattemessig kostbart å være singel og barnløs, og ihvertfall for de som bor sammen og er barnløse. At staten skal subsidiere for å få flere foreldre mener jeg er en direkte ulempe, bruk de pengene på bedre ting og la heller foreldre få råde over mer av pengene de tjener. Dette vil jo skape noen kjipe problemer da, og føre til at en rekke personer som ikke bør, eller vil ha barn (som feks 14.åringer) gravide.

Haaland har da i aller høyeste grad gått tjenesteveien, via mindre klubber der han har dundret inn mål. Det er altså naturlig at han blir hentet av større klubber etterhvert, når man presterer i verdenstoppen. Jeg kan garantere at 2 ting er sant samtidig her, han har en motivasjon om å tjene penger, men han har også en ambisjon om å kjempe om de gjeveste titler på det absolutt høyeste nivået. Hvis det kun hadde handlet om penger, så kunne han sikkert, som jeg sa tidligere signert for en araber-olje klubb i perioden disse pøste ut penger, som er rundt perioden Haaland begynte å gjøre seg virkelig viktig på fotballkartet.

For at premiepenger eller lønn for utøvere skal gå opp, må inntektene sporten generere også opp. Fotball og langrenn kan ikke sammenlignes, på annet enn treningsmengden som trengs for å være i verdenseliten. Jeg tror ikke Haaland er ute etter å sikre seg selv, han er ute etter å spille på høyest mulig nivå, og vinne mest mulig. En bieffekt av å være en av verdens beste spillere i en av verdens beste klubber, er enorme inntekter. Hvis han var ute etter å sikre seg, kunne han dratt til Saudi eller noe, men de fleste gode spillere i sin prime, gjør ikke det, penger er ikke motivasjonen. Så tror jeg man skal være litt forsiktig med å gi Haaland direkte skyld for dette Norwegian søksmålet. Når du har så enorme inntekter og formue, en merkevare du skal ta vare på, samtidig som du skal prestere på aller høyeste nivå, så må selvsagt Haaland fokusere på seg, sin trening og sitt kosthold, og så har han nok et helt team rundt seg som tar seg av hans forretninger. Det kan selvsagt tenkes at han har sett reklamen, og ringt sine rådgivere umiddelbart og gitt ordre om søksmål, men jeg tviler. Jeg tipper noen i teamet har informert han, og så har Haaland gitt de fullmakt til å gjøre det som de mener er riktig i den situasjonen.

- og det trenger ikke en gang å handle om grådighet, som mange umiddelbart tenker. Å ikke forbedre resultatene, eller redusere kostnader/effektivisere år for år, vil i veldig mange tilfeller gjøre bedriftene sårbare for å rett og slett bli utkonkurrert, eller gå ad undas for den saks skyld. Det er slik kapitalisme og private markeder fungerer, i motsetning til statlige bedrifter der man i enkelte sektorer ikke har noen særlig krav til effektivisering. Resultatet av det kan være enorm sløsing over tid, og skippertak når det har gått for langt

Absolutt, at man effektiviserer og utvikler (feks den industrielle revolusjonen, og internett) har historisk sett utviklet samfunn i en positiv retning, med dertil bedre levekår for de som lever i det. Hvorvidt AI for det meste er positivt, eller om det snur og blir negativt, gjenstår å se. Kanskje det ikke forandrer på noe særlig-

Selvsagt enig i det, men så har det heller ikke eksistert i det formatet det er, særlig lenge. For meg er det ganske naturlig å tenke at enorme mengder data kan behandles ekstremt mye mer effektivt, og at det vil føre til endringer i et tempo vi ikke tidligere har sett. At det beviselig kommer til å skje, er fortsatt usikkert, men jeg mener det er sannsynlig. Noe annet som er sannsynlig, er at man behandler enormt mye større data, enn man strengt tatt egentlig trenger på denne måten, og således gjør det effektivt, men unødvendig. Det blir mer jobb som man gjør fortere, selvom man kanskje ikke trengte mer jobb.

Godt poeng, jeg måler det på potensialet, så det blir jo forsåvidt et slags veddemål. Når jeg sier at det går ekstremt raskt, så snakker jeg om hvor fort folk og bedrifter tar det inn i effektiviseringsprosessene sine, men jeg må vel egentlig arrestere meg selv litt der og, for maskinlæring/AI er jo egentlig ikke så veldig nytt. Det er primært ChatGPT og lignende hvor det har gått raskt fra utvikling til at det er installert og tatt i bruk i folks hjem og på arbeidsplasser. Dersom flere bedrifter bygger sine virksomheter i større grad rundt bruken av AI, tror jeg de målbare sporene vil komme (veddemålet mitt) , det er studier som viser at det har effekter på flere kontoroppgaver etc, som gjøre manuelt. Det hadde vært interessant om NAV gikk all inn i AI, feks. Når jeg sier ekstremt raskt, så snakker jeg om potensialet i at man raskt kan begynne å bruke AI, og at dette potensielt kan effektivisere bort ganske mange jobber, raskere enn internett og ind.revolusjonen gjorde. Det vil selvsagt skape nye jobber også, man må jo ha mennesker som kan jobbe med disse agentene, kvalitetssikre, etc

Vi har vært igjennom en hel del slike omstillinger, som feks den industrielle revolusjon og internett. Det som kjennetegner samfunn som er gode å leve i er nettopp det å utvikle og effektivisere, og klare det å skape mye med lite ressursbruk Det som er en ny utfordring, og i så måte en en ukjent faktor, er hurtigheten AI har, kontra det vi har vært med på tidligere. Den industrielle revolusjonen og det å få internett fra dens spede begynnelse til at alt går over nett, tok begge flere tiår. AI går ekstremt mye fortere enn det. Samfunnet må utvikle seg, det må effektivisere, men det nye blir altså hvordan omstille seg, når det går i det rasende tempoet som det gjør med AI. Det kan bli en utfordring, som vi absolutt må ta på alvor

Det interessante her blir jo hvor mye DnB`s overskudd øker med som følge av effektiviseringen, det trenger ikke være altfor mange milliarder før effektiviseringen gir Staten nok utbytte til å dekke de 400 ansatte sin lønn/arbeidsledighetstrygd. Med andre ord, med AI så vil alle snart tjene "bankmann" lønn, mens AI gjør jobbene for oss. Stay positive.

Ja, det kom litt utydelig frem, vi er egentlig enige. En kunne sikkert overført penger over skatteseddelen fra de som ikke trenger alle pengene, til de som trenger pengene, men en må først løse problemet med de 800.000 menneskene som står utenfor arbeidslivet, hvis man ikke fikser det problemet, så blir det bare et sluk som trekker hele befolkningen ned på sikt. Vi blir flere og flere som trenger støttene, støttene er en bidragsyter til at flere "trenger" støtten, en ond sirkel. Hvilke kriterier legger du til grunn for å "virkelig trenge støtte"?

Jeg brukte kalkulatoren fra din side og laveste lønnsnivå, den viste da 600 mindre i skatt neste år. Så er jeg enig med deg, men jeg er helt uenig i premisset om støtte. Vi er i ferd med å få et samfunn der veldig store andeler av samfunnet er avhengig av statens utdeling av penger, vi er helt på villspor. Spør du meg, burde det være bred politisk enighet, om at de fleste skal klare å forsørge seg selv, helt på egenhånd, og så kan støtten komme til de som trenger støtte. Vi går i motsatt retning.

Vet ikke om man kan kalle det vinnere, sånn egentlig... joda, jeg skal være enig i at den rødgrønne regjeringen har vært flinkere på det man kaller omfordeling enn de blå, men samtidig så hjelper jo ikke disse skattelettene for noen andre enn de som faktisk sitter med masse penger og lite gjeld, når politikken som føres gir høyere utgifter på det aller meste. Renta er høy fordi vi ikke klarer å dempe forbruket... Vel.. hvilket forbruk? Det livsnødvendige som mat og strøm, for det er i praksis det vanskeligstilte nå har råd til, så lenge de justerer ned varmen litt, vel og merke. Skattelettene som nå gis vil heller ikke være merkbar for de med lav inntekt, de får 600kr mindre, mens en som tjener en mill får da 9000 mindre (sånn ish ifølge kalkulatoren), men så har man billigere barnehage og SFO, som selvsagt merkes for de med barn og lav inntekt. Det må jobbes med årsakene til hvorfor vi har så høye statlige utgifter, ikke bare pynte grisen med en ny sminke hvert år, eller hvert fjerde år. 800.000 i arbeidsfør alder, jobber ikke, og en del får ytelser som er høyere enn minstelønn... Begynne der kanskje?

Din side kalkulatoren er jo helt merkelig, det står dette rett over kalkulatoren: Hvis du punsjer inn de samme tallene i kalkulatoren rett under får du høyere summer. Tabellen er utformet av regjeringen, så det blir nok uansett nærmere hva som er sant, enn folks individuelle kalkulatorer og anekdoter. Skriver du 250.000 kr inn i kalkulatoren, står det at du får 650,- igjen -> 400 i tabellen Skriver du 470.000 kr inn i kalkulatoren, står det at du får 3500,- igjen -> 1000 i tabellen Skriver du 870.000 kr inn i kalkulatoren, står det at du får 7000,- igjen -> 1800 i tabellen. Merkelig av regjeringen å bruke så lave tall som i tabellen dersom de skal flashe sine fantastiske skatteletter. Jeg tar derfor ingen glede over et merkbart skattekutt på forhånd. Det er uansett bare brød og sirkus, de pengene man letter ett sted, må hentes et annet sted, det er slik budsjetter fungerer. https://www.tv2.no/nyheter/1300-ganger-mer-i-okt-norgespris-enn-skatte-og-avgiftskutt/19300505/ Det mest urovekkende er fremdeles hvor mye av statsbudsjettet som må dekkes av midler fra oljefondet og ikke av normalt innkrevde skatter og avgifter. Det er bare å registrere at man ikke er villig til å utfordre utgiftene vi har, men heller blåse opp økonomien med "gratis penger" fra rentene og avkastningen til oljefondet

I hvilken alder mener du grensen bør gå, og hvorfor?

Det finnes omtrent 10 til 15 dagligvarebutikker innenfor en 500-metersradius fra Oslo Sentrum (Jernbanetorget og Oslo S) - sier chatGPT. Det er stort sett i byområder og større tettsteder der butikktettheten ofte er tullete høy, men så er det klart at skal man ha reel konkurranse på bygda, så trenger man jo mer enn en kjede feks på små steder.

Jeg tror heller ikke mye har forandret seg nevneverdig, men det er vanskelig å forstå hvor pengene blir av. Bøndene tjener ikke særlig mye, baronene tar en del som egentlig er mikroskopisk i forhold til hvor stor kaka faktisk er. Så har du produsenter som også skal ha sin del av kaken. Enten så lurer noen unna pengene, eller så er det faktisk ikke så mye å tjene. Det som er litt interessant, er at Finland og Sverige har lavere priser, og omtrent det samme oglipolet, over 80% av markedet dekkes av tre aktører. I Finland er det 2 store og en liten som er de tre, men de har langt lavere priser enn oss. Hadde det vært så enkelt at lite konkurranse førte til høyere priser, så burde Finland ikke vært 20% billigere enn oss på mat. Der har de i praksis nestene et duopol... Jeg tror mye av problemet ligger i det enorme antallet butikker pr capita, alle disse må også tjene penger for å være levedyktige, samt at vi er et land med enorme avstander og kinkige forhold hva angår transport. I tillegg kommer tollbarrierer, matmoms etc, som alle presser priser opp

Dette er vel ikke noe nytt? Betinget straff feks. Hatt i mange år Ikke veldig uvanlig å gi unge, eller førstegangsforbrytere reaksjoner som dette, kanskje kan det til og med ha en positiv effekt. Det er konsekvenser, han må fikse den så den blir lovlig å bruke, eller henge den opp på veggen som pynt. Han kan som du sier selge den, men da har han jo ikke fått særlig glede av gjenstanden, han går bare i minus Det er heller ikke slik jeg forstår saken, målt han i enormt høye hastigheter eller farlige situasjoner, kun at sykkelen kan oppnå en hastighet på 130kmt. Hvis han hadde kjørt rundt i 130kmt og skapt farlige situasjoner, ville en inndragning vært mer aktuelt syns jeg