Baranladion

Jeg tror absolutt man over tid kan endre litt på hvordan tankegang man har, men ikke til den grad at man plutselig vil kunne være iskald i enhver situasjon og styre enhver følelse som oppstår på sparket. La oss si man til enhver tid ser verdens undergang for hver tabbe man gjør, der mener jeg at etterarbeid (som da består i å faktisk undersøke, grave, spørre, lære) er en bedre metode, enn å bare tenke at det ikke var så farlig, sikkert ikke fikk så store konsekvenser eller tenke at alle gjør feil, det kan man lære av. Både "tenke" og "utforske" metoden gir deg erfaringer, men det er jo den sistnevnte som gir mest gevinst, siden den gir deg faktiske svar og ikke bare innbilte.

@Fatninja, i eksemplene dine, så styrer du ikke tankene eller følelsene dine. Punktet med "følelse" du får i dine eksempler eksisterer ikke, eller det eksisterer, men da unisont med med den av følelsene du får, enten den negative eller positive versjonen. Dette kan du ikke styre, og avhenger selvfølgelig av situasjonen. Det er forskjell på å glemme å skrive et tall i en daglig rapport, og det å ta livet av en pasient fordi du gjorde en kjempetabbe. Jeg mener eksemplene dine minner mer om selvbedrag, og tror ikke det er riktig å bare ignorere følelsen du får ved å erstatte den med en annen. Jeg tror det er mye viktigere å ta innover seg følelsen man får, og så jobbe med den i ettertid, feks ved å spørre, forsøke å fikse eller undersøke hva du kunne gjort annerledes. Dersom følelse/tanke alltid går i den negative retningen, uansett problem, så tror jeg det er en veldig dårlig løsning å fikse dette ved å ignorere den og heller tenke "jaja".

Det er nok fordi det er enklere å betale skatt fra en cash-beholdning, fremfor at folk plutselig må selge boligen fordi formueskatten blir for høy. Hvis man ikke gir rabatt, så kan bolig plutselig bli en risiko-investering, og det er jo ikke akkurat ønskelig, man ønsker jo at folk skal kunne eie bolig. Så tror jeg de færreste er tjent med å putte penger i banken, alt er lagt til rette for at det lønner seg å investere, enten i boliger, fond eller aksjer. Dersom folk slutter å bruke, og i større grad sparer i banken kan det også virke nedkjølende på økonomien, slik at rentene blir lavere og det blir veldig lite attraktivt å sitte på cash allikevel. Samtidig så er jeg jo litt enig med deg, folk burde få lov å velge hvordan de vil forvalte sin formue uten at det skal være store forskjeller, men da må man isåfall senke verdisettingen på pengebeholdning lik det man gjør på bolig.

Det handler vel om å holde verdier i sirkulasjon for å øke verdiskapning. Penger på bok er rett og slett helt død kapital. Alt i alt er det bedre at folk bruker penger (fond, investeringer, boligkjøp, kunstkjøp etc) enn at de bare la pengene stå og inntjene renter.

Enigheten går vel ikke på at ting absolutt skal være fredelig og folk greie med hverandre, men at samarbeid gjør overlevelse som menneske i naturen veldig mye enklere. Hvis en gruppe trenger ressursene fra en annen gruppe, så kan en jo si at det beste hadde vært å samarbeide med den andre gruppen, men menneskets historie viser jo at det er "bedre" å eliminere den andre gruppen og selv overføre ressursene til sin egen gruppe. Det er ikke alltid det er nok ressurser heller. Å hevde at mennesket har en objektiv verdi er en nobel tanke, men i praksis vil det føre til ens egen undergang når ting tilspisser seg. Når det er sagt, så er jeg rimelig sikker på at verden hadde vært veldig mye bedre om mennesket hadde en objektiv verdi, men tror vi skal slite med å komme oss dit dessverre.

De har jo satt ned prisen på barnehage ganske kraftig, så de pengene må jo tjenes inn igjen. Blir for dumt.

Når produsenter av produkter, eller andre kommersielle aktører pynter sine salgsgjenstander, eiendommer eller utsalgsteder med feks muslimske tegn eller pride regnbuen for den saks skyld, , så handler ikke dette om snik-islamlering, eller å forsøke pushe Islam eller Pride, ved å selge sjokolade, duft, eller ved å henge opp pynt på sine kommersielle overflater. Hvis man har levd lenge nok i et land der kapitalisme og populisme er en viktig og vesentlig del av hverdagen (Norge) , så bør det være enkelt for de fleste å forstå at symbolikk handler om å selge mer varer, eller selge seg selv (politikk). I sportsverdenen, så kalles dette "sportsvasking", der land med litt vel frynsete rykte, ofte "kjøper" store arrangementer for å male et bedre bilde av seg selv ovenfor omverdenen. Akkurat de samme mekanismene finnes i salgsbransjen og politikken, der man feks ved å pynte sjokoladen med tegn og begreper fra Islam, både maler et bilde av seg selv som tolerant og inkluderende, og samtidig sikkert selger mer sjokolade til denne religiøse gruppen enn andre produsenter gjør. Så er det noen grupper som hyler veldig høyt når det kommer religiøse begreper på sjokoladeplaten, men jeg tipper at salget ikke går ned, tvertimot går det helt sikkert opp. Hvorfor man ikke ser bruk av kors eller andre kristne tegn er også rimelig enkelt å forklare, det er ikke veldig mye goodwill å hente i å "inkludere" kristne. Det er tross alt vår kulturarv, og de kristne er godt inkludert fra før.

Kult innlegg, jeg er helt enig, og noe av det jeg hater mest med filmer er akkurat disse tingene, alt man forutser fordi man har sett det 100 ganger før. Vi kan smøre på med plottet i nær sagt alle romantiske filmer; 2 blir forelsket. de 2 krangler, de 2 blir sammen igjen pga noe superromantisk. Det eneste spennende, er hva slags påfunn eller hvor langt man er villig til å gå for å vinne "the one" tilbake, og hvilken tabbe denne gang, som førte til det første bruddet. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg vet at jeg elsker filmer som tar uventede vendinger, og gjerne der hvor det ikke er en "happy ending". Samtidig så forstår jeg kanskje hvorfor det må være klisjeer overalt, det er til å kjenne igjen, både fra det virkelige liv og fra andre filmer, og det er jo fort gjort å tenke at når man først skal lage noe som koster veldig mye penger, så er det greit å bruke de grepene som man vet selger.

Jeg har levd en god stund, og det jeg forbinder med buljongterninger, er at jeg stusser over hvorfor jeg har de og hvorfor de gikk ut på dato for 4,5 år siden, ,- de gangene jeg rydder i skuffen eller flytter. Jeg har også registrert at dette ble solgt av gateselgere og drukket av tilskuere på Bislett den gang alt var i svart hvitt, og at i min barndom når foreldra mine slo på stortromma, la en buljongterning i pølsevannet for ekstra smak. Jeg tror jeg kan telle på èn hånd, de gangene jeg har brukt buljongterning til noe iløpet av mitt voksne liv, og en av de gangene var da jeg la en buljongterning i pølsevannet av nostalgiske grunner.. Mener å huske at jeg konkluderte med at det ikke var verdt bryet med å legge den oppi (det er ikke mye jobb..). Jeg konkluderer derfor med det motsatte av deg, at det ikke selges nok og derfor er fjernet fra markedet.

Jesus skal ha litt kred, for å ha frontet humanistiske verdier, og skjønt tidlig, at det er en veldig viktig ingrediens i det å skape gode samfunn. Men tenk så mye vi kunne spart oss av faenskap dersom han ikke hadde blandet sin imaginære "far" inn i salaten... Når det er sagt, så er jo mennesker så enkle, at dersom han hadde frontet disse verdiene, uten "å være guds sønn", men bare en enkel snekker, så hadde han stått uten disipler, i tillegg til å ha blitt korsfestet, og ordet hans hadde ikke nådd ut.

Jeg synes det er interessant at du bruker akkurat det begrepet. I Norge, hvis vi sier at noen er "nazi" så mener man egentlig at de er skikkelig bestemte på å feks at ting skal være veldig ryddig, eller gjøres helt etter instruksjoner eller er veldig pirkete på ting.(noe helt annet enn hva nazisme egentlig er) Hva betyr det når man bruker det begrepet i Russland, eller på den måten du sier du ikke har opplevd kritikk eller nazisme ?

Norsk kultur kan nok av mange oppleves som ganske kald og avvisende. Eksempelvis så er det mange som heller står enn å sette seg ved siden av noen der det er et ledig sete på trikken, og det kan nok være vanskelig å bli kjente med nye mennesker veldig fort. Nordmenn generelt er av en eller annen grunn litt reserverte, selvom vi ironisk nok har et av de mest tillitsfulle samfunnene i verden. Unntaket er hvis man er ute å gå tur, da hilser alle på hverandre, og det åpner som regel opp for en prat hvis man vil. Eksempelet ditt med å klemme hverandre når man sier hade, er egentlig bare vanlig i familier eller nære venner og kanskje enda mindre vanlig blant gutter som er venner. At folk bare avviste maten din og sa de ikke likte den syns jeg hørtes merkelig ut, for nordmenn er generelt også ganske høflige. Dette er jo veldig stereotypisk da, det er langt fra slik at alle er sånn, men jeg tror nok at mange som kommer hit, både turister og innflyttere nok finner nordmenn til å være litt kalde og innesluttet. Det er egentlig en ganske kjent betegnelse av Nordmenn.

Nei, dersom det er veldig enkelt å komme inn på musikkhøyskolen, så vil andelen Mozarter bli lavere. Istedenfor å kreve at potensielle Mozarter skal betale for å kunne bli en ordentlig Mozart, så kunne man feks halvert plassene og dertil halvert utgiftene og økt kravene for å få plass, slik at andelen Mozarter ble høyere. Å fjerne subsidiering helt vil vel egentlig bare føre til privatisering av utdanning, som igjen legger til rette for at de bemidlede kan velge og vrake, mens de andre må ta opp skyhøye studielån. Litt sånn som i USA. Jeg syns ikke det høres forlokkende ut.

Vi er ikke der, og jeg håper aldri vi kommer dit, at alle må penses inn på noen få spor bestemt av staten, i desperasjon for å få dekket våre basale behov. På et slikt synkende skip, er jeg fremdeles glad for at en eller annen spiller musikk mens vi går ned

Da misforstår du. Indikasjonen bør gå på antall ledige plasser, slik at er det et behov for leger så snevrer man inn antallet symfonidirigentplasser. Jeg syns ikke betalingsevne skal styre hva man kan velge. Man kan altså være den nye Mozart, men tvinges til å bli lege fordi man ikke har råd til å betale for musikkutdanning. Det er synd. Samfunnet belønner allerede de som tar de løpene det er behov for, disse vil jo mer stor sannsynlighet få et levebrød etter endt utdannelse.

Jeg mener det er bedre å snevre inn på antall plasser, kontra det å kreve betaling for enkelte løp, basert på hva noen mener eller ikke mener er samfunnsnyttig. En bør ha som mål å ha mest mulig talent inn på de forskjellige studiene, samtidig som det er behov for talentet etter endt studium. Det du forfekter er en løsning som byr opp til klasseskiller, der man gjerne kan ha talent til å bli noe stort, men siden man er født inn i en arbeiderklassefamilie, så må man jobbe i feks helsesektoren, fordi det er det man får dekket. Arkeologi er samfunnsnyttig mener nå jeg.

Og hva slags samfunn får vi når staten feks bestemmer at det eneste det er behov for er helsemedarbeidere og gruvearbeidere? Satt på spissen? Jeg mener en av våre viktigste suksessfaktorer for et vellykket samfunn er retten til gratis utdanning, og at det er mulig å gå andre veier enn kun det som samfunnet har basale behov for. Ønsker vi virkelig å leve i et samfunn der eneste fokus er å slave etter det som er nødvendigheter? Arbeide med kun det som trengs, så sant du ikke kommer fra et veldig møblert hjem og har råd til å ta sjansen på en annen utdanning enn de som trengs for å gi mat på bordet og tak over hodet? Jeg syns ikke det, jeg syns vi skal legge til rette for variasjon, men det må selvsagt balanseres på en god måte, alle kan ikke bli kunstmalere fordi de har lyst, men jeg syns det er helt feil at det bare er godt bemidlede som kan bli det, vi vil jo ha frem de beste kunstmalerne når vi først skal levere kunstmaling.

Jeg syns det høres dystert ut dersom man overlate til staten å bestemme hvor alle skal søke sin utdanning. Det minner om et samfunn jeg potensielt ikke vil leve i. Nå tipper jeg at det ikke er det du mener, men det kan være et utfall hvis man drar det langt nok. Jeg mener det er et sunnhetstegn at man har muligheter til å studere på "fringe" studier, og syns det er vanskelig å påstå at noe har null samfunnsverdi... Men jeg er helt klart av den oppfatning at veldig smale utdanningsløp ikke bør ha veldig mange ledige plasser. Så en todelt løsning kanskje? der man legger til rette for at det er muligheter for alle å komme inn på de samfunnskritiske utdanningsløpene, men fremdeles åpne for muligheter for at man også kan velge andre veier, men hvor det igjen er trangt om plassene og de med talent har størst mulighet til å få de.

De kulturene har mindre sjans til å overleve, ironisk nok er de helt ekstremt avhengig av bistand fra oss. Alle 3 landene er ekstremt folkerike, og ekstremt fattige uten særlige ressurser, i tillegg har de i lengre tid vært politisk uro. Så en kan godt si at kulturen kommer til å overleve fordi de føder mange, men det er jo ikke en god kultur der, så sant man ikke måler hvor bra kultur er basert på antall mennesker som fødes da.

Til å være så stolt av din guds holdninger, og forfekte kristne verdier slik du gjør, så har du en merkelig måte å svare folk på. Kulturen i land som Mali, Burundi og Niger må være fantastiske, der er det i snitt 6 barn per kvinne.

Er ikke ute etter noen konklusjon, bare forstå hva du mener. Hvis du ikke vil svare på hva du mener så er det greit, men da konkluderer jeg med at du ikke egentlig forstår det selv.

Hva er en filosofisk kommunist? Hvilken ideologi har ateismen? Eller kanskje du først kan svare på hva ateisme/ateist er? At vi begynner der? Når var dette? En periode? I så fall hvilken,- og hvorfor?

Du må nesten prøve å forklare begrepsbruken din litt bedre. Hva mener du med at EU er filosofisk kommunistisk? Det er et veldig lavt antall mennesker som er kommunistiske, men du hevder slik jeg forstår det at alle ateister er det?

Hva mener du med et kristent Europa? Hvordan er ateister sympatiske til en kommunistisk verden, og hva er egentlig "en kommunistisk verden"?

Kan du forklare hva du mener her? Hva er ateismen og hvorfor er den apatisk , og hvorfor er den sympatisk til en kommunistisk verden?