Baranladion

Takk, er lett å se videoen og bare bli overbevist om hvorfor mat er så dyrt, fordi baronene skal velte seg i luksus... Så har man jo flosshatter, private sjåfører og tilogmed privatfly, men det er ganske mange andre som også blir rike på denne utnyttelsen av daglivarekundene, deriblant staten som skal ha 15% i sluttleddet, og en god del prosenter av alle andre utgifter i alle leddene før varen blir solgt, som feks skatt på inntekt, arbeidsgiveravgift, moms etc.

Hvor mange amerikanere bryr seg om at Amerika blir større og sterkere, selvom det er imaginært?

Slik jeg tolker det og, business as usual, men så kan Trump si at han har fått Grønland, tegne det inn i sine egne kart og kalle de GreenTrumpLand eller hva han nå enn vil, uten at noe i praksis har forandret seg

- Omsetningen er mer enn hva vi bruker på sykehus er en selvfølgelighet.. alle kjøper dagligvarer hver dag. Hadde vi brukt mer på sykehus og behandling, enn dagligvarer, så hadde det vært noe alvorlig galt med folkehelsen. -En kassamedarbeider "får ikke penga", men det er heller ikke rart, så sant man ikke mener at noen som sitter i kassa eller jobber i butikk bør ha en enorm inntekt. Det er enormt mange arbeidsplasser, de kan selvsagt ikke ha store lønninger. -Bonden tjener ikke penger, de forsvinner til frakt, produksjon, transport etc, men ingen vet helt hvor, allikevel er bonden 100% avhengig av importvernet (som mange mener er en årsak til dyrere mat i Norge) -Produsentene tjener ikke særlig mye og legger skylden på EMV og at disse presser andre leverandører ut, og at sluttleddet tar ut mest -Reitan og Johansen er god for ufattelig mange milliarder. Dette er ikke penger de har i madrassen, men som er bundet opp i alle deres forretningsområder ink eiendom etc, som omhandler ganske mye mer enn kun dagligvarer. De er blant landets aller rikeste , men så selger de nå en gang et produkt som alle landets innbyggere må kjøpe, hver eneste dag, året rundt. - En butikkansatt må jobbe i 250.000 år, for å tjene inn deres formue.. javel.. sensasjon. - Eksperten sier veldig mye fornuftig som høres troverdig ut. - At Reitan har privatsjåfør med flosshatt kan nok føles som et stikk til de som mener maten er dyr, men det er vel ikke noe nytt med at dersom man tjener mer penger enn man trenger, så bruker man mer penger på ting som kanskje ikke er høyst nødvendig. - Driftsmarginer er 3-4 % før skatt, så sluttleddet har jo en ekstremt lav margin, men grunnet den ekstremt høye omsetningen, så blir summen i kroner og øre, skyhøy. -Eksperten uttaler seg igjen, og skylder på de som er sluttleddet som har laget et system for å få inn mest mulig gevinst. Til slutt blir konklusjonen at det kun er 3 vinnere, de tre store i Norsk dagligvarebransje... Joda, de er kanskje de største vinnerene i rene kroner og øre, men samtidig så har du altså vanvittig mange andre ledd som også må tjene penger: Produsenter Arbeidere hos produsenter Bearbeiderbedrifter (slaktere, fabrikker etc) Transportører Bønder Gårdsarbeidere Etc Alle disse, med unntak av bøndene, skal vi tro videoen tjener også penger på det her, hvis ikke hadde de jo lagt ned driften. Så kommer det noen advarsler på slutten der, med mindre utvalg, dyrere priser og en trussel om at de store vil ta over enda mer, og redusere utvalg samt øke pris fordi de gjør som de vil, og at de store kjedene ikke kan gi oss et bedre marked på egenhånd. Når det gjelder innovasjon, så er jeg usikker, hver gang jeg er i en butikk så ser jeg nye EMV produkter som dukker opp, så det er jo innovasjon og konkurranse imellom kjedene her, i tillegg til det de store produsentene bidrar med av produkter. Så joda, vi kan godt si at penga havner i lomma på de store, og til syvende og sist så er det jo sant, de er det leddet som får inn mest penger, men det er jo fordi de også sitter med sluttleddet i omsetningskjeden, som selvsagt er det leddet som må ha størst omsetning. Stor omsetning med lav margin = latterlig mye penger. Kul video, men man blir jo ikke klokere, annet enn at man fort blir overbevist om at de 3 store er slemmingene her, noe som vel kan sies å være en motivator for klassekampen. Mannen i videoen trekker frem en ost til 153kr, et Tine (eid av norske bønder) produkt.. Følg pengestrømmen på denne, så ser man kanskje hvor noen av penga forsvinner? Avansen hos baronene er 3-4%, det vil si 6kr per ost. Så hvor havner penga sånn egentlig? Det enkleste svaret her er å se på formuen til de 3 baronene, men det mener jeg er brød og sirkus til folket...

Høres ut som hun ikke har råd til ny bil, fair enough, men hvis hun måtte hatt ny bil så ville det jo vært absurd å velge fossilt drivstoff fremfor el. Altså, enormt mye større økonomiske grunner til å kjøpe el kontra fossilt.

Det er ganske logisk, og jeg kommer kun med en beskrivelse av mitt inntrykk av min butikk. Jeg handlet tidligere rett rundt stenging, det er da de gjør denne jobben med nedprising, men her om dagen så hadde de klistret 50% rabatt på et brød, og det fikk jeg ikke kjøpe, fordi den nye prisen "ikke gjaldt" før dagen etter. Mulig de bare har endret denne rutinen, slik at tilbudsvarene ligger der og kan kjøpes fra når butikken åpner, så tidlig orker jeg ikke stå opp.

Da er du nok motsatt av folk flest, det betyr vel også at du plukker med deg ting du ikke vanligvis liker eller ville kjøpt? Det som ligger igjen i tilbudiskene her er ofte ting som ikke selger, feks laksepølser eller erteburgere (eksempler). En reduserer ikke matsvinn ved å plukke med seg kjøttdeig, man reduserer det ved å plukke med seg det som faktisk ikke blir solgt. Når det gjelder elbil, så ble jo enormt mange økonomiske intensiver lagt til for at folk skulle kjøpe det, og enda flere kjøper det nå pga enormt høye priser på fossilt drivstoff. Ytterst få kjøper nok elbil for å spare miljøet

Selvom det blir anekdotisk, så sitter jeg på samme inntrykk, det er mindre "godsaker" nå enn tidligere i tilbudsdiskene. Så er jo sikkert dette forskjellig fra butikk til butikk. Hvorvidt motivasjonen er å sultefore eller lure er jeg mer usikker på. For meg høres det ut som dårlig drift dersom det er mye billige godsaker, da har man rett og slett bestilt feil mengde. En justering i innkjøp vil selvsagt redusere antall ting som havner i slike tilbudsdisker. En annen ulempe med slike tilbudsdisker, er at butikken taper penger på å selge mye der. Man har altså kjøpt for mye, og må selge det billigere enn man kan, i tillegg vil overflod i disken føre til at man selger mindre av varen i den vanlige disken, og føre til en spiral der mer går ut på dato og må selges billig. Det er vel også noen strengere regler på matsvinn nå enn tidligere, der butikkene må aktivt jobbe for å redusere matsvinn, så at de kaster mye tror jeg ikke er helt riktig.

Du svarte også på et innlegg tildels om smågodt, at folk så etter det som var billig og nevnte toalettpapir. Når det gjelder datodisken er jeg enig med deg, den blir fort ribbet og inneholder sjeldent godbiter lenger, de forsvinner raskt. Allikevel så tror jeg mange av mekanismene her er som tilbud generelt, folk hamstrer ikke kun pga dårlig økonomi, men også for å bare generelt for spare penger. Nå kommer jo snart julen, og da kjøper folk inn alt mulig rart bare fordi det blir satt drastisk ned i pris. Det er en uting, siden det betyr at ikke alle får ta del i tilbudene. Hvis du havner bak meg, og jeg tar alle 10 kyllingfilene til halv pris, så blir jo varene ikke kastet, men ei heller særlig rettferdig fordelt.

At folk kjøper godteri og annet usunt som feks brus når det er billig har ingenting med trangere økonomi å gjøre, slik at det vært i mange tiår, les; Svenskehandel. Har du dårlig økonomi, så er det siste man bør bruke pengene på nettopp dette. Jeg tipper de færreste av smågodt hoarderene kjøper x-antall kg og spiser feks 100g hver lørdag i veldig lang tid fremover, hvilket ville være den eneste økonomisk gode grunnen til å hamstre slike produkter. Ironisk nok, så er det ikke så mange år siden vi sloss om dasspapiret, det skjedde under Covid, i ren panikk. Jeg lar meg fascinere av hvordan mennesker reagerer når noe er superbillig, eller under perioder med hamstring. All sunn fornuft forsvinner ut av vinduet, og i enkelte tilfeller slåss man altså over rosa skumsopper eller toalettpapir.

Det er selvsagt ingen enkle løsninger, og så er det i tillegg en litt absurd tid å diskutere dette i, når det egentlig er en global krise, med kriger som i veldig stor grad går utover energi og matproduksjon. Det man må se på er hvordan man kommer seg inn og ut av disse krisene. En kan hevde at vi her på berget har levd på en litt rosenrød sky, hvor vi grunnet oljepenger og billig energi har kunnet spy ut penger i hytt og gevær. Vi har satt oss selv i en situasjon hvor det kan være tøft å komme seg igjen når verden forhåpentligvis returnerer til normalen.

Knapphet kan fikses ved å øke produktiviteten. Da kan du "roe" ned pengebruken, uten å gi folk mer lønn.

Joda, man kan godt se sånn på det, men det er heller ikke et skrikende behov for 700.000 arbeidstakere her i landet. Så hva gjør man? Hvordan få disse 700.000 produktive?

Joda, jeg forstår det, men samtidig så ville det å hatt en arbeidsledighet på 20% heller ikke vært noen glimrende situasjon å være i. Å fikse sløseri er det absolutt viktigste i alle former for økonomi spør du meg, men det er nok vanskeligere når du sitter på Sareptas krukke.

Men det tallet trenger egentlig ikke å bety noe som helst, så lenge de utenfor arbeids forbruk betales av skatteinnbetalingene til de som faktisk arbeider. Da flyttes bare forbruket fra en i arbeid, til en utenfor arbeid og går i null, produktiviteten vil være den samme, forbruket vil ikke øke. Problemet idag, er at 25% av statsbudsjettet ikke er pengeoverføringer fra skattebetalere, men overføringer fra oljefondet. Vi kan helt fint hente arbeidere fra poolen på 700.000, men spørsmålet er om vi har så mange jobber tilgjengelig? En mer effektiv løsning ville være å gjøre en stor opprydding i offentlig sektor, og flytte en del stillinger som ikke er særlig verdiskapende (les byråkrati) over til stillinger som faktisk er produktive, gjerne i privat sektor dersom det er mulig. Da øker du produktiviteten, uten å øke lønnskostnadene i særlig grad.

Det kommer litt an på. Er det faktisk økt etterspørsel som fører til høyere priser, eller er det knapphet på produkt som øker prisene på en normal etterspørsel? Høyere lønn er et resultat av prisøkningen, også. Det blir en litt ond sirkel. Når det er lav arbeidsledighet, vil lønningene som regel presses opp fordi det er knapphet i arbeidstakere. Det kan gi økt kjøpekraft, men ikke dersom produktiviteten ikke økes tilsvarende. Det gapet må jo da tettes med økte priser, for at arbeidsgiver skal tjene penger. I en helt normal verden, der det er lav arbeidsledighet og god produktivitet, så vil forbruket øke, noe som kan føre til inflasjon, og da er renteheving et verktøy for å senke forbruket.

En inflasjonsdriver er når pengemengden øker uten at produktiviteten gjør det. De tiltakene vi gjør nå, er jo for å fikse symptomet og ikke rotårsaken slik jeg ser det. Det er en økende andel mennesker som lever på almisser uten å bidra til økt produktivitet, denne andelen har økt lenge. I tillegg bruker vi enorme summer fra sparekontoen (oljefondet) til å betale for de løpende utgiftene. En må altså få flere i jobb, og slutte å betale regningene (statsbudsjettet) med sparekontoen. Å senke avgifter, subsidier og skattelette øker kanskje kjøpekraften på kort sikt, men den bidrar jo som TS sier, til økende inflasjon. Altså er det en dårlig løsning på lang sikt.

Dersom et parti skal få gjennomført hele sin politikk, så må de ha 51% oppslutning og deretter kunne styre skuta helt på egenhånd. Det skjer selvsagt nær sagt aldri her, og det skal vi være glad for. Det betyr også, at når man sitter i regjering, så har man mer slagkraft, jo flere mandater man får. FrP har aldri hatt større oppslutning en AP eller H (historisk ligger ganske høyt,) når de har sittet i regjering, så det er jo litt sannhet i, at FrP aldri har vært i en like stor posisjon til å få gjennomslag for sin politikk, som det AP eller Høyre har. De to største valgene til FrP har vært i år der AP+masse andre farger, har fått regjeringsmakten. Så i nyere historie har alle litt mindre partier egentlig grunner til å legge skylda på subjektivt sett "dårlig regjeringsarbeid" av de store partiene. Sannheten er jo at det egentlig går ganske bra, så lenge vi har partier i regjering som fører en almenn politikk uten de altfor ekstreme utslagene. R eller FrP på 51% hadde sendt landet ut på jordet.

Ja, det får jo fort en snøballeffekt. Mannen er på vei ned og plutselig blitt fullt mulig å gå til angrep på, og da vil nok flere og flere åpne munnen. Infantinos makt og kontrollmuligheter renner ut i sanden. Det er jo også ganske utenkelig at resten av styret ikke har skjeletter i skapet også, de har jo stilt seg 100% bak Infantino, Jeg har faktisk håp om en større "revolusjon" i FIFAs ledelse, spennende tider.

Et annet uttalt mål er "full transparency". Gjennomfører man faktisk det, så er det ganske mye vanskeligere med korrupsjon. Infantino er egentlig et symptom, mer enn et problem. Forrige president (Blatter) var jo verre. FIFAs mål er egentlig ganske fine de, men man må altså ha inn en ledelse og organisasjonsform som har det som faktiske mål. Egentlig ganske enkelt, men så var det alle disse pengene da.

En av FIFAs uttalte mål er jo å videreutvikle fotballen. Den meste effektive måten å gjøre dette på er faktisk å gi støtte til fattige land, slik at fotballen kan gi folk håp og glede, men også gode nok tilbud til at man kan skape gode spillere og gode lag. Så jeg er helt for at pengene fordeles ganske jevnt, eller tvertimot at det kanskje gis mer penger til fattige konføderasjoner. Problemet med dette, er som med all annen bistand, det er enormt stor risiko for at en stor andel av pengene går til alt annet enn formålet. Systemet er egentlig ganske drøyt, og det er ganske likt i NFF. Alle klubbene er avhengig av de styrende organer for å sikre sin egen inntekt, og jo mer du følger de styrende organers forslag, jo større er sjansen for å få mer penger. Man ser det både i NFF og i FIFA, forslagene som de anbefaler blir som regel alltid stemt på av medlemsdemokratiet.

Det er ingenting som tyder på at det er offisiell merch ihvertfall, ingenting som henviser til det i beskrivelsen, og det er ikke noen FIFA logo etc på den. Selve sidens kontaktinformasjon er en gmail adresse, det er jo lite profesjonelt. Jeg ville holdt meg unna.

Da henger jeg med. Jeg tror det er en del ulemper med en løsning med random grupper også. Et sluttspill med kun 1-2 store nasjoner har nær null markedsverdi hvis de har slått hverandre ut i gruppespillene og det bare er "uinteressante" nasjoner igjen. De beste nasjonene, bør etter mitt syn være seedet, for å unngå en slik situasjon, og som vi så i årets VM, så var det nesten vanskeligere å ryke ut av gruppespillet enn å komme videre. Det åpner igjen for at mindre nasjoner kan komme seg videre. Seeding har det vært ganske lenge, Infantino har ikke fjernet loddtrekning. Seedingen avgjøres ved hjelp av FIFA rankingen eller noe, så gjør man det godt noen år som liten nasjon, så har man muligheter for å bli seedet på den måten.

Tenker du på selve nettsiden med kjøp og salg? Om den er legit? Eller om den første du linket til er et legit FIFA produkt? Virker som siden er en salgsside der folk kan lage og selge hjemmelagede ting.

Hva legger du i legit? Ser ut som noen har lagd en minneflaske, men virker ikke som det er offisiell FIFA merch hvis det er det du tenker på.