Gå til innhold

Romfart og astronomi - diskusjon, nyheter og annet som opptar deg


Enceladus

Anbefalte innlegg

Den mest åpenbare måten å få materie opp fra en hvit dverg eller en nøytronstjerne er vel å kollidere objektet med et annet tilsvarende massivt objekt, uten at de tilsammen danner et sort hull.

Om så skulle skje vil du i tilfellet hvit dverg potensiellt frigjøre elektron degenerert materie som nok blir til plasma under vanlig trykk.

En nøytronstjerne er litt mer usikkert. En nøytronstjerne teoretiseres å inneholde kvark degenerert materie med strange kvarker (nødvendig for å oppfylle pauli ekslusjonsprinsippet). Vi vet ikke sikkert at dette er tilfelle og vi vet heller ikke om  slik materie er ustabil ved lavere trykk. Om det ikke er det kan man tenke seg at strangelets kan ende med å eksistere utenfor en nøytronstjerne.

Endret av sverreb
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
On 11/29/2019 at 8:30 PM, Enceladus said:

Jah det vil by på en del utfordringer for astronomer her på bakken med Sarlink og særlig hvis andre aktører også vil ha en del av kaken. Men folk flest vil ikke se mye til Starlink, særlig med all den lysforurensningen vi er vant til nå. Kan dere huske hvordan en stjernehimmel ser ut når det ikke er noe lyskilder i syns rekkevidde? Det er et fantastisk skue! 

Jepp her godt ute i skogen er det fortsatt mulig, men det spørs hvor lenge.

Lenke til kommentar
Enceladus skrev (På 8.1.2022 den 21.48):

Ganske utrolig. Nå er vel det verste unnagjort :)

 

James_Webb_model.jpg

 

Jeg har antakelig bommet litt på hvor ja la inn min tråd om James Webb teleskopet (her: James Webb teleskopet - Side 2 - Annen teknologi og vitenskap - Diskusjon.no ) - oppdaget denne tråden litt for seint, men samme det vel? Jeg har brukt denne linken for å holde tritt med hva som skjer: Hvor er Webb? NASA/Webb - og som en ser så er det kun finjusteringer av de forskjellige speilsegmentene igjen, de flyttes bare 1mm pr dag i løpet av en 10 dagers periode for å få dem i riktig posisjon

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det finne en god mengde stoff om du googler på teleskopets navn, de har jo drevet med dette teleskopet siden 1996 og siden disse testene som måtte gjennomføres ble adskillig mer komplisert og dyrt i forhold til det som først ble planlagt ble forsinkelsene også langvarige. Og noen av mekanismene var heller ikke oppfunnet da de startet prosjektet. Noe om dette finnes beskrevet her: James Webb-teleskopet – Wikipedia

Lenke til kommentar
16 hours ago, Wall Dorf said:

Ellers bruker jeg denne linken for å holde sånn noen lunde peiling på hva som foregår over hodene på oss:

Romfart – Alle artikler – NRK

Takk for linken, var ikke klar over den 🙂

Forsøkte å legge den til på førstesiden her i tråden hvor jeg har samlet en del kilder, men det var vist ikke mulig å redigere en eldre post. Jeg kommer jo stadig over nye kilder, så den burde vært oppdatert.

Min hovedkilde er nok Ars Technica og Journalisten Eric Berger som skriver de fleste av artiklene der om romfart, og som jeg også følger på twitter. Men jeg synes stadig det kunne vært bedre dekning i norske medier også.

Endret av Enceladus
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

En Falcon 9 trinn 2 som ble skutt opp i 2015, gikk tom for drivstoff for tidlig og har gått i en ukontrollert høy bane rundt jorda siden den gangen. Den ventes å kollidere med månens bakside 4. mars kl 13.25 norsk tid. Kollisjonshastigheten blir 9,3 km/s, vekta 4 tonn og ventes å skape et krater med 20 meter i diameter. Sola skal skinne på treffstedet når den treffer. Jeg tviler på at det finnes noen satellitt som som er på riktig tid og sted til å kunne observere kræsjen live.

https://earthsky.org/space/spacex-falcon-9-crash-into-moon-mar-4-2022/

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Forskning på Bjørnedyr (Tardigrades) som kan bli ganske viktig for mennesker i rommet:

Quote

Tardigrades could help humans prepare for long voyages in space; they can somehow survive 500 times as much radiation as would kill a human

https://www.sciencenewsforstudents.org/article/why-tardigrades-tough-space-dehydration

Fra artikkelen:

Quote

Figuring out how tardigrades endure extremes could help other species survive in harsh environments. Like us. In fact, it could help humans explore the hostile environment of outer space.

A big challenge of long-term space travel is how to grow food. Space is full of radiation. On Earth, people, plants and animals are protected by our planet’s magnetic field. But inside a space ship, the levels of radiation would be far higher than on Earth. During long voyages, this radiation could interfere with the growth of food crops, such as potatoes or spinach. Engineering plants to make tardigrade proteins, though, might give them a protective edge.

On September 21, 2020, scientists reported that they had inserted the gene for the tardigrades’ Dsup protein into tobacco plants. Tobacco is often used as a model for other crops, such as those eaten as food. When the plants were exposed to DNA-damaging chemicals, they grew more quickly than plants without Dsup. And when exposed to X-rays or ultraviolet radiation, they showed less DNA damage. The researchers shared their findings in Molecular Biotechnology.

In October 2021, another team reported that tardigrade CAHS proteins can protect human cells from DNA-damaging chemicals. That suggests these proteins could also be inserted into food plants — or even into insects or fish that are grown as food. These results were posted at bioRxiv.org.

 

Jeg hørte om det først fra ett innslag i denne podkasten: https://www.theskepticsguide.org/podcasts/episode-865

Endret av Enceladus
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 29.1.2022 den 12.14):

En Falcon 9 trinn 2 som ble skutt opp i 2015, gikk tom for drivstoff for tidlig og har gått i en ukontrollert høy bane rundt jorda siden den gangen. Den ventes å kollidere med månens bakside 4. mars kl 13.25 norsk tid. Kollisjonshastigheten blir 9,3 km/s, vekta 4 tonn og ventes å skape et krater med 20 meter i diameter. Sola skal skinne på treffstedet når den treffer. Jeg tviler på at det finnes noen satellitt som som er på riktig tid og sted til å kunne observere kræsjen live.

Ja. det skjer en del uforutsette ting, og at den treffer månens bakside er jo ganske spesielt siden månen alltid vender samme side mot jorden. Den Israelske månesonden hadde nærmest en lignende ferd da den ikke var utstyrt med drivstoff, men hadde nok fart til å drive mot månen, men i stedet for å lande, så krasjet den da de mistet signalene med den. 

Israel kan bli fjerde nasjon som lander på månen - Tek.no  -  Israelske Beresheet klarte ikke å lande på Månen - Tu.no 

En kan vel si at Norge var en del av måneferden?  -  Sensor fra Horten sikrer verdens første sivile månelanding! - Innomag.no 

Dette Falcon 9 trinnet som løp løpsk leste jeg på ABC nyhetene her om dagen, den har bommet en gang allerede på månen tidligere -

Løpsk SpaceX-rakett på kollisjonskurs med månen | ABC Nyheter

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...