Espen Hugaas Andersen

I produksjonen av strømmen vil det ha vært spenning, akkurat som i produksjonen av en spenning, så vil det ha vært strøm.

Et eksempel vil være strøm i en superleder.

Hvordan kan du ha f.eks 100V over en 100 ohm motstand uten å ha strøm?

Du kan ikke det. Og du kan ikke ha spenning uten å ha strøm. (Og her snakker vi altså om spenning over lasten, og strøm gjennom lasten. Disse to er helt sammenkoblet.)

Hvis vi går tilbake til ohms lov, så er U og I henholdsvis spenningen over lasten, og strømmen gjennom lasten. Det at det finnes spenning og strøm andre steder i verden enn over lasten er egentlig ikke veldig relevant. Det at man har en spenning i to metaller nedsenket i elektrolytt, eller strøm ved produksjon av de metallene, er like relevant, altså ikke relevant.

Hvordan har metallene blitt laget? Det har nok involvert bevegelse av elektroner/strøm.

Hvordan har du tenkt til å produsere spenning uten å først produsere strøm? Dette er jo to sider av samme sak!

Ja, og U = I * R, altså kan man bare redusere spenningen ved å redusere strømmen. Jeg er for øvrig enig i at man ser på spenningen først og fremst. I de fleste tilfeller man er borti vil spenning ikke reduseres betydelig av å sette på en representativ last.

Ok, jeg var litt rask. Du har rett der. Den vil falle øyeblikkelig, om man antar en enkel kapasitiv krets. (Men ikke nødvendigvis med veldig mye, om motstanden i last er mye høyere enn intern motstand i kilden.) Det jeg egentlig forsøkte å få frem er at det er litt høna eller egget. Spenning og strøm henger sammen og det er bare et snakk om perspektiv om det er fall i spenningen som reduserer strømmen eller om det er fall i strømmen som reduserer spenningen. Man har i hvert fall ikke en krets med nok effekt til å opprettholde spenningen ved gitt last.

Spenningen faller ved at strømmen øker til over det forsyningen kan levere over tid.

Jeg mener altså at de har strømbegrensinger som trer inn. Spenningen er der, men det er ikke nok effekt bak den til å utgjøre en fare.

Ja, i forhold til å knekke Ukraina er det ikke i nærheten av nok. Bruken av ballistiske missiler mot boligblokker er mer sannsynlig å knekke Russland fra kostnaden av rakettene enn å knekke Ukraina.

"That'll buff out", som de sier. Trenger bare litt sparkel.

Ja, når det gjelder strømgjennomgang så kan man stort sett se bort i fra strøm hvis kretsen er kapabel til å levere over 100 mA, som betyr sånn ca alt av strømforsyninger og all nettspenning, men det finnes noe elektronikk som genererer høye spenninger med lav strøm (f.eks isolasjonstestere, strømgjerder, tasere, osv). I de aller fleste tilfeller som folk er borti er det spenningen som sier hvor stor faren er. Kortslutningsfare er derimot noe annet. Om man setter skrujernet mellom 230V linjene på utgangen på en trafostasjon, så er det ikke nok med briller, skrujernet vil bokstavelig talt eksplodere. Mens gjør du det samme hundrevis av meter unna trafoen på en ynkelig 10A kurs trukket titalls meter fra sikringskapet, så vil det bare gnistre. Motstanden i kablingen vil redusere kortslutningsstrømmen og dermed også effekten omsatt i metallet til skrujernet.

Man finner skrekkeksempler for alle bilmerker og modeller. Det eneste som kan gi noen slags sannhetsgehalt er et større statistisk grunnlag.

Lav verdi kan føre til lav levetid. Men dette er ikke en veldig sterk sammenheng. Hvis bilene har lite trøbbel og lite behov for reparasjoner kan de leve lenge. For å se på miljøkonsekvensene må man rett og slett se på andre statistikker, som f.eks gjennomsnittlig km-stand ved vraking.

Det at bruktbilprisene faller raskt påvirker ikke nødvendigvis miljøet. Spørsmålet er om den nyttige levetiden faktisk er lavere, og det trenger den ikke være. Det at bruktbilprisene faller raskt kan bare ende opp med å gi folk med lavere budsjett tilgang til svært gode pålitelige biler.

I det store bildet er nok omfanget ubetydelig, og hvis omfanget skulle bli betydelig, så kan man forvente at Ukrainske droner ville ordne opp. Men det koster oss ingenting å i hvert fall innføre begrensninger. Det viktigste vi gjør er å fortsatt støtte Ukraina. Hvor mye har det kostet Ukraina å sette 100 skip fra skyggeflåten ut av spill? Kanskje 50 mill? Så lenge man fortsetter gi Ukraina støtten de trenger til å innføre sine kinetiske sanksjoner, så vil Russland lide.

Hvordan kommer du frem til at man har lov å gjøre det selv?

Det at de drar tur-retur Murmansk tyder sterkt på at de vil fordele drivstoffet videre til andre formål. Men tviler litt på at det går til krigføring, akkurat. Det kan være at det fordeles videre til andre fiskefartøyer, eller kanskje de selger det til privatpersoner for bruk i personbiler (de kan nok tjene ganske greit på det). Det trenger ikke være organsiert på noen slags måte, det kan bare være noen som ser en mulighet til å tjene penger. (Marin diesel er ikke spesielt bra for personbiler, men det er ikke et problem om man ikke putter det i sin egen bil...) Helst bør vi slutte å tillate at russiske skip benytter Norske havner, men man bør som minimum innføre begrensninger på hvor mye drivstoff de får kjøpe.

Tror ikke egentlig de trengte å følge med. Det er jo et litt åpenbart konsept. I bunn og grunn er det ikke så annerledes fra å fange en romkapsel/rakett som kommer dalende i fallskjerm med vaier montert på fly/helikopter, bare at man bruker motorene til å bremse ned og styre raketten til et veldig spesifikt punkt, og vaierene er montert på tårn. Å fange en rakett i luften er noe som Rocket Lab forsøkte seg på uten å få det helt til, men metoden var veldig vanlig på 60-tallet til 80-tallet for å fange romkapsler med fotografisk film fra spionsatellitter. (Forsåvidt kan det nevnes en femte metode som har vært i bruk - vannlanding med fallskjerm. Dette var vanlig for rakettmotorene til romfergen, og Rocket Lab benyttet metoden for Electron når de ikke klarte fange raketten i luften.)

Det gis egentlig ikke nok informasjon for å vurdere hvor mye banken er sannsynlig å tilby av lån. Hvordan er jobbsituasjonen? Er det fast arbeid? Er det utsikter til å få økt lønn i nær fremtid?

Vi har jo faktisk tre løsninger. Lande med landingbein, bli fanget av vaiere, og bli fanget av armer. Det er supert å se at gjenbruk blir mer etablert som en foretrukket løsning.

Å fysisk ta ut satellitter vil i hovedsak regnes som en krigserklæring mot landet som eier satellittene. Altså det er ikke noe man kan forvente skjer uten at Russland/Kina forventer å være i en krig med USA. Og ja, typiske anti-satellittvåpen vil skape mye fragmenter, og med så mange satellitter vil det skape enorme utfordringer i lav jordbane. Lav jordbane ville kunne bli i all hovedsak ubrukelig i noen år, mens man venter på at fragmentene faller ned. Man kan diskutere om det bør kalles Kessler syndrom, ettersom det ville gå over relativt raskt. Kessler syndrom er betydelig mer problematisk i høyere baner, der fragmenter kan bruke millioner av år på å falle ned. Det er mulig at Russland/Kina vil jobbe med mindre tradisjonelle våpen for å håndtere Starlink satellittene, f.eks fly-baserte laservåpen til å ødelegge satellittene i bane uten veldig mye fragmentering. Men det er nok ikke noe som er klart veldig snart. Atomvåpen designet for å ødelegge elektronikk med EMP finnes også, men med så mange satelllitter ville det kreve veldig mange slike våpen. De politiske/diplomatiske virkemidlene er nok i hovedsak de som er mest relevant, der Russland/Kina kan forventes å forsøke få vedtatt internasjonale avtaler der antallet Starlink satellitter begrenses, og det pålegges ekstra krav, f.eks at de ikke kan bruke enkelte baner, at de ikke kan være så synlig at de påvirker teleskop, at de ikke kan bruke visse frekvensområder, osv. Men jeg kan ikke se at de vil komme særlig langt med Trump. USAs militære har i tillegg omkring 200 stk Starshield satellitter, altså den militære utgaven av Starlink, og de bryr seg nok ikke spesielt mye om hva Russland/Kina syns om at USA har disse.

Husket plutselig på denne posten som jeg hadde tenkt å svare på - hvor mye tid det tar før de kan bygge egne Patriot missiler kommer veldig an på hvor mye av jobben de må gjøre selv. Om Ukraina får levert alle delene de trenger fra vestlige lagre/leverandører og bare må sette de sammen selv, så kan det være snakk om måneder. Om de bare får designunderlag og må etablere alle leverandørkjedene og alle nye leverandører må kvalifiseres og slikt, så er det definitivt snakk om flere år, kanskje 5 år. Jeg ville anta at det mest realistiske scenariet er et sted i midten. Ukraina vil kanskje få tillevert deler fra vestlige lagre/leverandører på 90+% av det de trenger, og så er det de resterende delene som skaper flaskehalser for vestlig produksjon og Ukraina må ordne produksjonen av selv. I så fall ville jeg gjette på 1-2 år. Når det gjelder produksjon utenfor Ukraina, så er det jo så klart mulig, hvis alle parter ønsker det, men ganske vanskelig å si noe om sannsynligheten.