Gå til innhold

Romfart og astronomi - diskusjon, nyheter og annet som opptar deg


Enceladus

Anbefalte innlegg

On 12/30/2021 at 12:22 AM, sverreb said:

En nøytronstjerne er litt mer usikkert. En nøytronstjerne teoretiseres å inneholde kvark degenerert materie med strange kvarker (nødvendig for å oppfylle pauli ekslusjonsprinsippet). Vi vet ikke sikkert at dette er tilfelle og vi vet heller ikke om  slik materie er ustabil ved lavere trykk. Om det ikke er det kan man tenke seg at strangelets kan ende med å eksistere utenfor en nøytronstjerne.

Veldig spennende teorier. En nøytronstjerne er vel sammen med kvasarer noen av objektene med høyest tetthet også, før man kommer til sorte hull. Har man da en hendelseshorisont på disse objektene? Man vil vel aldri kunne lande noe på disse siden de har en absurd spinnhastighet? (Og ihvertfall ikke ta av igjen fra slik tyngdekraft...)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kvasarer har et supermassivt sort hull som kjerne. Begrepet kvasar inkluderer også en disk med innfallende materiale og jetstrømmer ut langs rotasjonsaksene. Det stemmer altså at kvasarer har hendelsehorisont. Man kan ikke lande på et sort hull / kvasar. Man kan riktignok ramle ned på en hvit dverg eller nøytronstjerne, men det blir fint lite igjen av det romskipet som "lander" der. Massen fusjonerer og blir til et tynnt lag med enten atomer eller kjernepartikler smurt ut over treffpunktet på hhv hvite dverger og nøytronstjerner.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er funnet tegn til en tredje planet rundt Proxima Centauri, vår nærmeste nabostjerne og en en del av trippelstjernesystemet Alpha Centauri.

Quote

The discovery shows that our closest stellar neighbour seems to be packed with interesting new worlds, within reach of further study and future exploration,” explains João Faria, a researcher at the Instituto de Astrofísica e Ciências do Espaço, Portugal and lead author of the study published today in Astronomy & Astrophysics. Proxima Centauri is the closest star to the Sun, lying just over four light-years away.

The newly discovered planet, named Proxima d, orbits Proxima Centauri at a distance of about four million kilometres, less than a tenth of Mercury’s distance from the Sun. It orbits between the star and the habitable zone — the area around a star where liquid water can exist at the surface of a planet — and takes just five days to complete one orbit around Proxima Centauri.

The star is already known to host two other planets: Proxima b, a planet with a mass comparable to that of Earth that orbits the star every 11 days and is within the habitable zone, and candidate Proxima c, which is on a longer five-year orbit around the star.

https://www.eurekalert.org/news-releases/942706

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (På 6.2.2022 den 23.48):

Ja. det skjer en del uforutsette ting, og at den treffer månens bakside er jo ganske spesielt siden månen alltid vender samme side mot jorden. Den Israelske månesonden hadde nærmest en lignende ferd da den ikke var utstyrt med drivstoff, men hadde nok fart til å drive mot månen, men i stedet for å lande, så krasjet den da de mistet signalene med den. 

Israel kan bli fjerde nasjon som lander på månen - Tek.no  -  Israelske Beresheet klarte ikke å lande på Månen - Tu.no 

En kan vel si at Norge var en del av måneferden?  -  Sensor fra Horten sikrer verdens første sivile månelanding! - Innomag.no 

Dette Falcon 9 trinnet som løp løpsk leste jeg på ABC nyhetene her om dagen, den har bommet en gang allerede på månen tidligere -

Løpsk SpaceX-rakett på kollisjonskurs med månen | ABC Nyheter

Det er visstnok ikke en Falcon 9-trinn som skal kræsje i månen likevel. Ars Technica tror de det er en kinesisk rakett.

Edit: https://www.universetoday.com/154520/the-object-about-to-hit-the-moon-isnt-a-spacex-booster-after-all/

Edit: Kina avviser at det er deres søppel

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
20 hours ago, Espen Hugaas Andersen said:

Blir første private spacewalk også:

Quote

The Dawn mission will also conduct a spacewalk, with one or more of the astronauts venturing outside the depressurized capsule in suits linked by umbilicals to the Crew Dragon spacecraft. These suits will be an upgraded version of the current pressure suits that astronauts wear during ascent and entry of Crew Dragon missions.

1240875204_SpaceXSpacewalk.jpg.62559f165243673e655e4af700a61e0b.jpg

Dette skal etter planen skje allerede i år!

Quote

The first flight will launch no earlier than November 2022 from Kennedy Space Center. It will carry Isaacman's business partner, Scott Poteet, and SpaceX engineers Sarah Gillis and Anna Menon. During this "Dawn" mission, the four will fly inside a Crew Dragon and seek to break the altitude record for an Earth-orbit mission. That record is 1,379 km (856.9 miles) and was set by Gemini 11 in 1966. The mission will allow the astronauts to test a higher-radiation environment and, of course, see the Earth from the loftiest perspective since the Apollo missions a half-century ago. The commander of Gemini 11, Pete Conrad, called the view from up there "utterly fantastic."

https://arstechnica.com/science/2022/02/maybe-just-maybe-sending-billionaires-into-space-isnt-such-a-bad-thing/

Den tredje turen som er bestilt blir vistnok den første med mennesker på Starship.

Og anngående Starship:

Tar tid dette.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 2/7/2022 at 11:30 AM, Simen1 said:

Kvasarer har et supermassivt sort hull som kjerne. Begrepet kvasar inkluderer også en disk med innfallende materiale og jetstrømmer ut langs rotasjonsaksene. Det stemmer altså at kvasarer har hendelsehorisont. Man kan ikke lande på et sort hull / kvasar. Man kan riktignok ramle ned på en hvit dverg eller nøytronstjerne, men det blir fint lite igjen av det romskipet som "lander" der. Massen fusjonerer og blir til et tynnt lag med enten atomer eller kjernepartikler smurt ut over treffpunktet på hhv hvite dverger og nøytronstjerner.

Ville ikke oppriving til atomer/kjernepartikler også være resultatet om man traff/landet på et sort hull/kvasar? Det er jo ikke et hull, men en kollapset stjerne. Ville noe annet skjedd? Ja, vi er i teori her, men likevel spennende å lese andres vurderinger og antakelser. Kjenner det er for lenge siden jeg leste astronomi/astrofysikk regelmessig. Og det har skjedd en del siden da. :)

Det er vel fortsatt ikke funnet sorte hull nærmere enn rundt 1600 lysår, så det er begrenset hva vi kan observere der, men kanskje Webb vil også kunne brukes der når det er fullt operativt (rundt sommeren en gang) siden er har sin styrke i infrarødspekteret..?

Lenke til kommentar

Tja, hva det egentlig blir av objekter som treffer et sort hull er vel ukjent. Mest sannsynlig rives de til elementærpartiker når de nærmer seg eventhorisonten, men derfra er vel historien ganske uklar. Hvordan massen fordeler seg på eller i det sorte hullet er også ukjent. Bittelitt slipper ut igjen i form av hawkins-stråling. Noe annet virvles bare nært det sorte hullet før det passerer og blåses ut langs rotasjonsaksen.

Ja, JWST vil kunne se gjennom skyer av støv og gass for å oppdage fenomener inni. Jeg er litt usikker på hvor mye materier som treffer sorte hull, lyser i det infrarøde spekteret men det er i hvert fall ekstremt energirike prosesser som sender ut både gamma, røntgen og radiobølger. Jeg gleder meg veldig til skikkelige bilder fra JWST.

Edit: Status på nedkjølinga: Sekundærspeil 30K, primær 40-60K.

6308.jpg.0b3f5c4d57b79a6ab88e2ed0e6e0caf4.jpg

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Pop skrev (På 15.2.2022 den 15.51):

Ville ikke oppriving til atomer/kjernepartikler også være resultatet om man traff/landet på et sort hull/kvasar? Det er jo ikke et hull, men en kollapset stjerne. Ville noe annet skjedd? Ja, vi er i teori her, men likevel spennende å lese andres vurderinger og antakelser. Kjenner det er for lenge siden jeg leste astronomi/astrofysikk regelmessig. Og det har skjedd en del siden da. :)

Et sort hull er et sort hull uansett hvor det kom fra. Hva som vil skje med deg hvis du faller inn i et svart hull avhenger av hvor stort det er, rettere sagt hvor massivt det er. I motsetning til en planet, asteroide, nøytronstjerne eller en hvit dverg så har et sort hull ingen solid overflate. Hvis du hadde prøvd å lande på en nøytronstjerne så ville du blitt most mot overflaten, fordi det er en solid flate som tyngdekraften ville trykket deg i mot. Hvis du slår hånden for gjennom luften merker du ikke så mye, men når den kolliderer med bordet så får du vondt. Its not the fart that kills you, its the smell. 

Når du passerer gjennom hendelselshorisonten til et svart hull er det ingen ting som trykker i mot, derfor må du bare bekymre deg for tidevannskrafter. Sidene føttene dine er nærmere sentrum av det sorte hullet vil de føle en sterkere gravitasjonskraft og for noen svarte hull kan denne forskjellen være så stor at du ville blitt revet i filler. Men! For veldig store hull vil denne effekten vær så liten at du ikke vil merke noe som helst. For eksempel,  det supermassive svarte hullet i sentrum av Melkeveien kunne du fint flydd inn i uten å ta skade av det. Du vil selvfølgelig ikke komme deg ut igjen, men det er et annet problem.

Det virker kanskje litt rart at effekten blir mindre jo mer massivt det svarte hullet blir, men det er fordi størrelsen til svarte hull avhenger av massen deres. Da blir høyden din veldig liten i forhold til radiusen til det svarte hullet og forskjellen i tyngdekraften blir liten. 

 

Hvis vi tror google, så har det sorte hullet i galaksens sentrum en radius på 22 000 000 km. La oss anta at vi er sånn cirka to meter høye. Hva skjer da hvis vi faller med føttene først inn i hullet? Man kan benytte Newtons gravitasjons lov til finne et estimat for tyngdekraften vi ville opplevde,

F = G*M*m/r^2, 

r er avstanden til sentrum av det sorte hullet, altså 22 000 000 km for føttene vår og 20 000 000 km + 2 m for hodene våre. M1 er det sorte hullets masse og M2 er vår masse. Forskjellen på tyngdekraften føttene og hodet blir utsatt for er da

G*M1*M2(1/(20 000 000 km)^2 - 1/(20 000 000 km + 2 m )^2) = 0. Det er rett og slett fordi
22 000 000 km + 2 m = 22 000 000 km (for alle praktiske årsaker).

Du kan altså fint falle inn i et sort hull om du så ønsker.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
  • 3 uker senere...

På en måte er det lysringen rundt hullet som viser at det er snakk om et bilde av et svart hull. Rommet utenfor det svarte hullets begivenhetshorisont er så krummet at innkommende lys som ikke forsvinner inn i hullet avbøyes hele veien rundt hullet. Lyset i lysringen består derfor ikke bare av lyskilder på baksiden av hullet, men også av lys fra lyskilder på vår side av hullet, faktisk lys fra alle sider av hullet. Noe av lyset vi ser kan faktisk ha tatt flere runder rundt det svarte hullet. I prinsippet kunne vi sett oss selv, bortsett fra at dette svarte hullet er så langt unna at hvis vi hadde klart å se lys fra solsystemet, så ville dette vært lys som var sendt ut herfra for omtrent 60.000 år siden.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ja, lys kan gå i bane rundt sorte hull, eller bare svinge rundt hullet, avbøyes som om det var en komet, eller slukes. Men er det ikke friksjonsvarme i den innfallende gassen som er den dominerende lyskilden? Gass som også kan gå i bane rundt hullet, svinge rundt, eller bli slukt.

Lenke til kommentar

Et fantastisk bilde de har klart å ta av dette sorte hullet, eller rette sagt av plasmaen som passerer det.

Leste at om man vil sammenligne med noen litt nærere objekter og størrelser, så vil det å få tatt bildet kunne sammenlignes med å ta bilde av en smultring på månen (som vi vet er ca 380 000km unna Jorden).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...