Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

 

Her var det mange fremnord i bruk.

Er ikke vanlig norsk god nok på dette forumet ?

 

slik ser det så klarer man seg her med de vanlige ordene veldig bra

 

Hvilke "vanlige norske ord", vil du erstatte determinisme og stokastisk prosess med?

 

AtW

 

jeg fant noen gode alternativer da jeg sjekket betydningen i wikipedia .

 

Hvilke ord fant du? 

Lenke til kommentar

Det er egentlig dette jeg mener med determinisme. Det er mulig at radioaktiv desintegrasjon impliserer non-determinisme, men, med min begrensede kunnskap, så ser det ikke til at det være sånn. Man kan ha uforutsigbar desintegrasjon og determinisme, for man kan tenke seg at noe er umulig å forutsi på tross av at det er definert av tidligere tilstander. Mekanismen bak det kan f.eks. være at atomene har en "skjult tilstand" som vi ikke har tilgang til. Eller at selve tomrommet i universet har en slik skjult tilstand som påvirker atomene.

EPR-paradokset som jeg henviste til tidligere angår en bestemt type slik "skjult tilstand" - spesifikt såkalte lokale, skjulte variable. Etter at dette faktisk ble testet eksperimentelt vet vi nå at lokale, skjulte variable ikke finnes. Mulighetene som gjenstår er at kvantemekaniske prosesser er prinsipielt umulig å forutsi (men såkalt koherens gjør at makroskopiske størrelser likevel er forutsigbare), eller så er kvantemekanikken ikke-lokal.

 

Hvordan kan tiden gå i det hele tatt, for eksempel mellom 1 og 2 sekunder finnes det uendelig mange desimaltall så hvis tiden går må det siste tallet før 2 være 1,999.. et eller annet?

Tiden flytter seg ikke hakk for hakk, men kontinuerlig.

Vi har ingen eksperimentell indikasjon på at tiden er kvantisert, men vi har gode teoretiske grunner for at den er det. Med andre ord kan det godt være at tiden faktisk går trinnvis selv om vi ikke kan observere det. Siden vi uansett ikke kan observere denne effekten fungerer våre fysiske teorier med kontinuerlig tid helt fint.

 

Angående det opprinnelige spørsmålet: Les litt om Zenos paradoks(er).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Wikipedia: "... there is no reason to believe that exactly one unit of Planck time has any special physical significance."

 

Noe annet:

F4A54HNF5R8MQ53.MEDIUM.gif

 

Stemmer det at hydrogenet tar dobbelt så mye plass som oksygenet bare fordi det er dobbelt så mange atomer? Oksygen-atomene er jo "større".

Endret av Emancipate
Lenke til kommentar

Det har jeg, "The Planck time is the time it would take a photon travelling at the speed of light to across a distance equal to the Planck length. This is the quantum of time, the smallest measurement of time that has any meaning, and is equal to 10-43 seconds."
Det er det minste tidskvanta det er noe poeng å måle med, det sier ingenting om at det er det minste kvanta mulig.

 

Når det er sagt, så er det så vidt meg bekjent ingen gode måter å forske på slikt, om tiden går hakkvis i f.eks planck time for planck time eller om det går flytende, altså at man kan måle tid mye mindre enn plack time.

 

Personlig syntes stiller jeg meg veldig skeptisk til om tiden går hakkvis slik som FPS i ett spill, men åpenbart mye raskere :p

 

At planck tid/avstand er det minste som gir mening å beskrive betyr ikke at det ikke finnes mindre.

Lenke til kommentar

 

Stemmer det at hydrogenet tar dobbelt så mye plass som oksygenet bare fordi det er dobbelt så mange atomer? Oksygen-atomene er jo "større".

 

Til en veldig god tilnærmelse er det kun antall molekyler som har noe å si. Det viktige er den kinetiske energien til molekylene, gitt ved temperaturen ganger Boltzmann's konstant, som sier hvor mye de kræsjer rundt i hverandre og setter trykk på innsiden av ballongen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Stemmer det at hydrogenet tar dobbelt så mye plass som oksygenet bare fordi det er dobbelt så mange atomer? Oksygen-atomene er jo "større".

 

Til en veldig god tilnærmelse er det kun antall molekyler som har noe å si. Det viktige er den kinetiske energien til molekylene, gitt ved temperaturen ganger Boltzmann's konstant, som sier hvor mye de kræsjer rundt i hverandre og setter trykk på innsiden av ballongen.

 

 

Dette er vel Avogadros lov?:

https://en.wikipedia.org/wiki/Avogadro%27s_law

og på norsk:

https://no.wikipedia.org/wiki/Avogadros_lov

 

Se også:

https://no.wikipedia.org/wiki/Gasskonstant

Endret av KalleKanin
Lenke til kommentar

 

 

Stemmer det at hydrogenet tar dobbelt så mye plass som oksygenet bare fordi det er dobbelt så mange atomer? Oksygen-atomene er jo "større".

 

Til en veldig god tilnærmelse er det kun antall molekyler som har noe å si. Det viktige er den kinetiske energien til molekylene, gitt ved temperaturen ganger Boltzmann's konstant, som sier hvor mye de kræsjer rundt i hverandre og setter trykk på innsiden av ballongen.

 

Denne tilnærmingen er den såkalte ideelle gassloven. Ved relativt lav tetthet, slik som vi typisk har ved 1 atmosfæres trykk, er korreksjonene til den svært små. Ved større tettheter har det betydning hva slags molekyler gassen består av; ikke bare fysisk størrelse men også f.eks. i hvilken grad de er polare.

Lenke til kommentar

Når det er sagt, så er det så vidt meg bekjent ingen gode måter å forske på slikt, om tiden går hakkvis i f.eks planck time for planck time eller om det går flytende, altså at man kan måle tid mye mindre enn plack time.

Jo, det finnes faktisk observasjoner som kan gjøres for å undersøke om tiden er kvantisert. De mest sensitive baserer seg på at kvantisert tid-rom vil forårsake fluktuasjoner i lyshastigheten for lys med bølgelengde av samme størrelsesorden eller mindre enn rom-tid-kvantumet. Ved å studere kosmisk gammastråling (kort bølgelengde og lang vei gjennom rommet frem til oss slik at effekten kan akkumuleres opp) er det håp om å oppdage effekten. Observasjonene så langt har kun satt en øvre grense for hvor stort rom-tid-kvantumet kan være.

 

Det finnes også andre teknikker som gir håp om å kunne observere kvantisert romtid, men de kan jeg ingenting om.

 

At planck tid/avstand er det minste som gir mening å beskrive betyr ikke at det ikke finnes mindre.

Hvis det finnes romtidsintervaller som er mindre enn det minste som kan beskrives, hvilken mening har de da?

Lenke til kommentar

 

 

 

Her var det mange fremnord i bruk.

Er ikke vanlig norsk god nok på dette forumet ?

 

slik ser det så klarer man seg her med de vanlige ordene veldig bra

 

Hvilke "vanlige norske ord", vil du erstatte determinisme og stokastisk prosess med?

 

AtW

 

jeg fant noen gode alternativer da jeg sjekket betydningen i wikipedia .

 

Hvilke ord fant du? 

 

 

determinisme

https://no.wikipedia.org/wiki/Determinisme

Altså bestemme tilstanden til en prosesss

 

for stokastisk prosess har jeg ikke funnet noe annet alternativ

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...