Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Det følger av straffeloven § 3 første ledd at det er straffelovgivningen på handlingstidspunktet som gjelder, men hvis loven endres til gunst fra handlingstidpunktet til avgjørelsestidspunktet skal den gunstigere loven benyttes. Dette gjelder bare hvis lovendringen skyldes et endret syn på hva som bør straffes eller hvor hardt det bør straffes. 

 

Det betyr at hvis du sitter i fengsel mens saken din skal opp (i tingretten eller lagmannsretten), altså varetektsfengsling, vil du bli frifunnet. Hvis saken din er over og du soner på ordinære vilkår vil du måtte søke om benådning. 

 

Kravet om "endret syn" på straffverdighet innebærer at den som blir tiltalt for f.eks. brudd på et midlertidig totalt importforbud mot cannabis vil ikke bli frifunnet hvis importforbudet blir opphevet fordi det ikke lenger er behov for det. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det følger av straffeloven § 3 første ledd at det er straffelovgivningen på handlingstidspunktet som gjelder, men hvis loven endres til gunst fra handlingstidpunktet til avgjørelsestidspunktet skal den gunstigere loven benyttes. Dette gjelder bare hvis lovendringen skyldes et endret syn på hva som bør straffes eller hvor hardt det bør straffes.

 

Det betyr at hvis du sitter i fengsel mens saken din skal opp (i tingretten eller lagmannsretten), altså varetektsfengsling, vil du bli frifunnet. Hvis saken din er over og du soner på ordinære vilkår vil du måtte søke om benådning.

 

Kravet om "endret syn" på straffverdighet innebærer at den som blir tiltalt for f.eks. brudd på et midlertidig totalt importforbud mot cannabis vil ikke bli frifunnet hvis importforbudet blir opphevet fordi det ikke lenger er behov for det.

Hva hvis man blir dømt, men når anken/ankesaken behandles har lovendringen skjedd?

Lenke til kommentar

Jeg leser at hydrogen er så lett at det forsvinner fra jordens atmosfære øverst. Hvorfor er vi ikke tomme for hydrogen, og er det en risiko for at det skal skje? Hva med helium?

Vi har ingen naturlige hydrogenreservoarer, men gitt nok energi kan hydrogen enkelt produseres ved hjelp av elektrolyse.

 

Vi har heldigvis naturlige heliumreservoarer. Disse stammer fra radioaktive henfall (alfa-stråling består av heliumkjerner). Selv om det fremdeles er mye radioaktivt materiale igjen i jorden tappes lagrene nå mye raskere enn de fylles opp. Helium som er sluppet ut i atmosfæren er i praksis tapt for oss for alltid.

Lenke til kommentar

Det har nå kommet ut ein rapport om nedskytinga av MH17 over Ukraina, det er også utarbeida ein rekonstruksjon av missilet og skadane som blei gjort på flyet.

http://www.nrk.no/video/PS*233584

 

Om rekonstruksjonen stemmer så var dette misilet ein granat som kasta splintar inn cockpiten.

Er dette på grunn av eit lykketreff at det var akkurat cockpiten som er den mest sårbare delen av flyet som blei truffet? Eller er våpensystemet så avansert at det var meininga å treffe kun cockpiten?

Lenke til kommentar

Det eg tenkt på var at det ser ut som at dersom fragmenta hadde truffet lenger bak på flyet så kan det sjå ut som at flyet kanskje hadde overlevd? Med den treffen som simuleringa illustrerer så ser det ut som at missilet tok livet av pilotane, og at det var det som gjorde at flyet styrta, og ikkje nødvendigvis fordi flyet blei så skada.

Lenke til kommentar

Jeg leser at "The proton has a positive electric charge, which attracts the electron, but the electron is traveling (sic) so fast that is is never pulled all the way in to contact the proton".

 

Er det ikke kjernekreftene som hindrer dem i å kollidere? Hvis ikke, hvorfor mister ikke elektronet etter hvert farta og kolliderer med kjernen?

Lenke til kommentar

Jeg leser at "The proton has a positive electric charge, which attracts the electron, but the electron is traveling (sic) so fast that is is never pulled all the way in to contact the proton".

 

Er det ikke kjernekreftene som hindrer dem i å kollidere? Hvis ikke, hvorfor mister ikke elektronet etter hvert farta og kolliderer med kjernen?

Nei, den sterke kjernekraften virker ikke på elektronet . Den svake kjernekraften er for det første svakere enn den elektromagnetiske, og selv om den virker på elektronet er den ikke av avgjørende betydning her.

 

Spørsmålet du stiller her er en del av det som gjorde at fysikere for drøyt 100 år siden måtte forkaste klassisk fysikk i forsøket på å beskrive atomer, og kvantemekanikken ble utviklet. Kvantemekanikken gir oss ikke mulighet til å beregne en konkret bane elektronet følger rundt atomkjernen, men bare en sannsynlighetsfordeling for hvor det er. Elektronet kan kun befinne seg i bestemte tilstander med hver sin spesifikke energi, og så lenge det er i en slik tilstand kan det ikke tape eller motta energi med mindre størrelsen på energiendringen svarer til energidifferansen mellom to tillate tilstander.

 

Jeg tror ikke noen kan gi et virkelig grunnleggende tilstand på hvorfor det er sånn. Men dette er det vi observerer, og de matematiske modellene vi har laget for å beskrive det har passert enormt presise eksperimentelle tester.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ingen av delene er det samme som determinisme, så greit at du illustrer at du tar feil, det er IKKE lett å si dette med mer "folkelige" ord.

 

AtW

 

determinisme er uansett er vanskelig ord .

samtidig virker det som ingen er interessert i å finne på et bedre ord.

og det er en smule problematisk

 

 

Kvantemekanikk er bare kaos 

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...