Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Alle forsterkere har jo en pre-amp som gjør alle input signaler om til en viss spenning før den så sendes til effektforsterkeren.

 

Nå er spørsmålet hva styrer egentlig volumkontrollen?

 

Utdrag fra Data og elektronikkbok:

 

 

DataElektronikk_kap7-19-1.png

DataElektronikk_kap7-19-1.png

 

 

Nei.

Alle forsterkere har en pre-amp, som har forskjellig motstand på forskjellige innganger avhengig av hva de er forventet å ta i mot av signal, siden reguleres det ytterligere ved å endre motstanden via volum-kontrolleren, som er koblet til en pot.

 

Fin Technics Su-vx700 på bildet hadde de også, veldig gode forsterkere.

Men hvorfor kaller de strømnettet for "lysnettet"?

Lenke til kommentar

Hvem var det som bestemte at strømnettet trenger å ha 230V/50Hz? Og hvorfor brukes 110V i andre land? Sparer det noe mere "strøm"?

 

Hvorfor akkurat tallet 230/110? Er det bare litt tilfeldig også begynte alle elektroutviklerne å følge den standarden med sine apparater?

Lenke til kommentar

The historic reason for 110 volts was due to the DC power systems created by Thomas Edison. I think he chose 110 volts because that is what his light bulb worked on. Later on these systems were converted to AC so you didn't need a power plant on every corner but the voltage wasn't changed so existing lighting didn't need to be replaced (they didn't care if they got AC or DC)

 

http://wiki.answers.com/Q/Why_does_the_US_run_at_120V_when_some_of_the_world_runs_at_240V

Endret av GSP<3
Lenke til kommentar

230V kommer av at det er 400V delt på roten av 3, det vil si spenningen du får mellom én faseleder og nøytralleder i et trefaset 400V-system (som resten av den siviliserte verden stort sett benytter). Tidligere var standarden 380V, derfor sa vi 220V. Hvor standarden 380/400V kom fra vet jeg ikke, men det er mulig det bare er tall som ble satt da distribusjonssystemet ble standardisert.

 

edit: en kollega her mener at det er motsatt vei - at tallene 220/230V kom først, uvisst hvorfra. Og at distribusjonssystemet ble designet med 380/400V mellom faselederne for å muliggjøre 220/230V mellom fase og N. Mulig det er slik, jeg var sikker på at 400V kom først, men..... høna eller egget?

Endret av orjanr
Lenke til kommentar

I elektrisitetens barndom var det opp til hvert enkelt elektrifisert område å velge spenning, like/veksel og evt frekvens. Dette viste seg å være svært upraktisk siden elektrisk utstyr måtte lages spesielt for det elektriske nettet der de skulle brukes. Masseproduksjon ble enklere av at man standardiserte spenning og frekvens. Jeg regner med det var slik at de med mest dominans og flest elektriske produkter tilpasset sitt område vant fram stadig flere plasser. Ballen rullet og så har vi endt opp med nesten bare en spenning og frekvens for husholdninger i nesten hele verden.

 

Så vidt jeg husker var landets først elektrifiserte by Hammerfest, men det var kun i sommerhalvårene.

 

Sjefen i Trondheim energi valgte med vilje en helt annen spenning enn noe annet sted i verden fordi trønderne skulle vel ikke følge i andres fotspor. De skulle sette standarden selv. Jeg vet ikke hvor lenge de hadde en sær spenning før de byttet over til noe mer vanlig.

Lenke til kommentar

Går det ann at et esel og en hest parrer? Og hvis det; Hvilket dyr kommer ut?

Ja, en eselhingst og ei hestehoppe kan parre seg, i så fall får de et muldyr. Muldyret er som oftest sterilt og kan dermed ikke få barn selv.

 

post-51689-1274868874,2768_thumb.jpg

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar

Går det ann at et esel og en hest parrer? Og hvis det; Hvilket dyr kommer ut?

Ja, en eselhingst og ei hestehoppe kan parre seg, i så fall får de et muldyr. Muldyret er som oftest sterilt og kan dermed ikke få barn selv.

Hybrider etter eselhopper og hestehingster kalles mulesler.

 

Muldyret brukes som trekk-, laste- og ridedyr. Mulesler har mindre brukbare egenskaper, derfor foretrekkes muldyr over mulesler.

Endret av SeaLion
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så vidt jeg husker var landets først elektrifiserte by Hammerfest, men det var kun i sommerhalvårene.

 

Sjefen i Trondheim energi valgte med vilje en helt annen spenning enn noe annet sted i verden fordi trønderne skulle vel ikke følge i andres fotspor. De skulle sette standarden selv. Jeg vet ikke hvor lenge de hadde en sær spenning før de byttet over til noe mer vanlig.

 

Bygda eg kommer fra hadde lenge 25Hz på nettet grunnet smelteverket og ovnene der gikk på den frekvensen.

 

Ble oppgradert når de skulle på landsnettet.

Lenke til kommentar

Hvem var det som bestemte at strømnettet trenger å ha 230V/50Hz? Og hvorfor brukes 110V i andre land? Sparer det noe mere "strøm"?

 

Hvorfor akkurat tallet 230/110? Er det bare litt tilfeldig også begynte alle elektroutviklerne å følge den standarden med sine apparater?

 

Jo høyere spenning du har i nettet jo mindre energi går tapt underveis i ledningen.

Om jeg husker riktig så var det vel formelen for strømtap I2R, så når du trekker 1000W fra en nettlinje på 220V vil strømmen være 4.54A, mens i 110 Volts nett vil det være 9.1A, altså har du større energitap ved lavere spenninger. Det er vel også grunnen til at man bruker høyspentledninger over lengre avstand.

 

 

Trekker en mikrobølgeovn som er slått på mindre strøm fra lysnettet når den er tom, enn når mat/drikke er satt inn? Hvis ikke; hvor blir det av energien som normalt går til å varme opp maten/drikken?

 

Når du har drikken eller maten inne i ovnen så går energien på å varme det opp, når du har ingenting i ovnen så vil strålingen bli reflektert rundt om i ovnen og eventuelt tilbake til magnetronet som generer bølgene. Magnetronet varmes da opp og vil gå i stykker (kanskje eksplodere?). Det anbefales med andre ord ikke å skru på mikrobølgeovnen hvis den er tom, energien må jo gå et sted når det ikke er mat inne. Og får å svare direkte på spørsmålet ditt - det vil dra like mye strøm fra nettet.

Lenke til kommentar

Hvorfor beholder man ikke «bakkenivålufttrykk» i rutefly slik at folk slipper å få dotter i ørene?

Som ofte ellers er det økonomiske hensyn som spiller inn. Bakketrykk i flyet ville kreve en betydelig sterkere, og dermed tyngre flykropp, for å unngå at flyet sprekker som et pølseskinn i 10 000 meters høyde. Drivstofforbruket ville øke betraktelig som følge av den økte vekta.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...