Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Mon tro hvordan de kom frem til de tallene.

Målte de radioaktivitet i luften og regnet seg frem til at "hm, her var det nok bare 0.5 gram som fisjonerte gitt" ?

Enten har de hatt beregninger for hvor stor andel som ville rekke å fisjonere, før trykket som følge av energiutløsninger fra denne fisjonen, ville blåse uranet som ikke enda har fisjonert, fra hverandre.

 

Eller, så kan de ha sett på hvor stor eksplosjonen var, regnet ut hvor mye energi som ble frigjort, og regnet ut hvor mye uran som har måttet fisjonere for å slippe fri så mye energi.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg vet at 733a1857c551ba67e3f9edf771a9efd6.png , og at litt materie blir mye energi.

Men hvorfor brukte de 64 kilogram uran, hvis de bare hadde nytte av et halvkilo?

Var Hiroshima-bomba ekstremt ineffektiv?

Ja, Hiroshima-bomben var ineffektiv. Det er uran-235 som står for fisjonen, men det meste av naturlig forekommende uran er uran-238 som ikke er fissilt. Derfor må uranet anrikes for å få høy nok andel fissilt materiale. Anrikingen er relativt komplisert, og var naturlig nok ikke perfeksjonert allerede da de laget de første bombene. Senere har man oppnådd langt høyere anriking, og dermed mer effektive bomber.

 

Kan man lage en 100% effektiv bombe som bare bruker en halvkilo uran, og gir samme sprengkraft?

Nei, det lar seg nok ikke gjøre. I tillegg til utfordringen med anriking må i tillegg eksplosjonen skje sakte nok til at ikke uranklumpen flyr i stykker før alt har fisjonert. Dessuten har de uran-atomene som er nær overflaten få få naboer til at nøytron-fluksen blir tilstrekkelig stor til å opprettholde en kjedereaksjon.

 

Hva skjedde med de 63 kilo uran som ikke fisjonerte den dagen, blåste det bare bort?

Ja, det ble nok bare spredd utover.

 

Hva gav mest radioaktivitet til omgivelsene, med kreft og andre helseplager? Den halvkiloen som fisjonerte, eller 63 kilo uran som ikke fisjonerte?

De fleste uran-isotopene har ganske lang halveringstid; for eksempel har uran-238 som er den dominerende isotopen halveringstid på 4,5 milliarder år. Den radioaktive strålingen fra uran er derfor ganske lite. Fisjonsproduktene har derimot stort sett svært kort halveringstid siden de har stort nøytron-overskudd. Så uten å kunne komme med noen tall er jeg temmelig sikker på at det var fisjonsproduktene som dominerte radioaktiviteten i etterkant av bomben. Mange (de fleste?) av strålingsskadene skyldtes forøvrig gammastråling fra selve fisjonsprosessene, og ikke radioaktivitet fra det som ble igjen.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Enten har de hatt beregninger for hvor stor andel som ville rekke å fisjonere, før trykket som følge av energiutløsninger fra denne fisjonen, ville blåse uranet som ikke enda har fisjonert, fra hverandre.

 

Eller, så kan de ha sett på hvor stor eksplosjonen var, regnet ut hvor mye energi som ble frigjort, og regnet ut hvor mye uran som har måttet fisjonere for å slippe fri så mye energi.

Jeg er ganske sikker på at svar nummer 2 er riktig. Det er den definitivt enkleste måten å finne frem til tallet på.
Lenke til kommentar

 

Enten har de hatt beregninger for hvor stor andel som ville rekke å fisjonere, før trykket som følge av energiutløsninger fra denne fisjonen, ville blåse uranet som ikke enda har fisjonert, fra hverandre.

 

Eller, så kan de ha sett på hvor stor eksplosjonen var, regnet ut hvor mye energi som ble frigjort, og regnet ut hvor mye uran som har måttet fisjonere for å slippe fri så mye energi.

Jeg er ganske sikker på at svar nummer 2 er riktig. Det er den definitivt enkleste måten å finne frem til tallet på.

 

 

Hvordan gjør man i så fall dette?

Ser på kraterstørrelse vs type jordsmonn, sprengningsradius (type, hvor langt unna var husene flate)?

Samtidig må de vite nøyaktig hvor høyt bomben eksploderte (antatt 580 meter), men dette var jo trigget av barometere, så da må de i tillegg vite lufttrykket osv.

 

Og fikk amerikanske forskere lov til å komme til hiroshima for å måle hvor kraftig bomben deres var? Vil tro at når man dreper 70 000 mer eller mindre uskyldige mennesker så er man ikke velkommen i de nærmeste dagene.

Lenke til kommentar

Jo, det stemmer. Det er et endelig antall kombinasjoner for måten partiklene som bygger opp universet kan være satt sammen:

 

Så la det være flere frihetsgrader. Du kan gjerne la det være flere partikler i universet og, hvis det er det som skal til. Poenget er at det ikke er gitt at alle tenkelige universer vil eksistere, bare det vil eksistere et uendelig antall. Mengden av alle tall utenom 2 til 3 er fremdeles uendelig, selv om det er tall som ikke er med i den. Uendelighet medfører ikke kompletthet.

Lenke til kommentar

 

Kan man lage en 100% effektiv bombe som bare bruker en halvkilo uran, og gir samme sprengkraft?

 

Nei. Skal du oppnå en kjernefysisk reaksjon må du ha nok radioaktivt materiale til at du oppnår en kritisk masse. Sannsynligvis 64kg uran, uten at eg skal påstå at eg veit noe om nøyaktig mengde :)

 

Merk at kritisk masse er veldig tetthetsavhengig! På National Ignition Facility bruker de verdens største lasere til å skyte en liten pellet fra alle sider, slik at ytterkanten blir til plasma og det interne trykket blir høyt nok til at deuterium og tritium fusjonerer. Typisk er det noen milligram fissilt materiale.

Endret av Han Far
Lenke til kommentar

 

Hvordan gjør man i så fall dette?

Ser på kraterstørrelse vs type jordsmonn, sprengningsradius (type, hvor langt unna var husene flate)?

Samtidig må de vite nøyaktig hvor høyt bomben eksploderte (antatt 580 meter), men dette var jo trigget av barometere, så da må de i tillegg vite lufttrykket osv.

 

Og fikk amerikanske forskere lov til å komme til hiroshima for å måle hvor kraftig bomben deres var? Vil tro at når man dreper 70 000 mer eller mindre uskyldige mennesker så er man ikke velkommen i de nærmeste dagene.

 

Hvis man skal ha et nøyaktig svar må man selvfølgelig vite om alt det du beskriver, men man kan få et ganske bra svar med mye mindre informasjon. Siden sprengningen skjedde et stykke oppe i atmosfæren kan man til en første approksimasjon anta at den horisontale utbredelsen av sjokkfronten er uavhengig av interaksjon med bakken. I den approksimasjonen kan du regne ut energien kun fra utbredelseshastigheten og tettheten til luft. Utbredelseshastigheten ble målt ved å ta bilder av eksplosjonen, og tettheten til luft varierer relativt lite med lufttrykket.

 

Redigert:

Litt mer detaljer. Nedenfor er en serie bilder fra Trinity. Jeg jukset litt og fant en tabell med utbredelsen av fronten som funksjon av tid i en bok, men i prinsippet kan det leses ut fra bildene (og det var slik tabellen jeg så ble laget). Ved hjelp av dimensjonsanalyse (mer spesifikt Buckinghams pi-teorem) finner vi at energien, gitt antakelsene ovenfor, kan estimeres som t^2 der chart?cht=tx&chl=\rho er tettheten til luft, r er utbredelsen til fronten og t er tiden. Med dette finner jeg at energien i eksplosjonen var 17.7 kilotonn TNT. Det offisielle tallet er 20 kilotonn. Ganske bra med andre ord. Med litt kunnskap om hvor mye som absorberes av bakken kan feilen sikkert reduseres betydelig.

 

Forøvrig var det stor usikkerhet om hvor stor eksplosjonskraft Trinity ville ha før de sprengte den, så det tyder på at de ikke baserte tallet på hvor mye uran som fisjonerte. Jeg kan se for meg et godt alternativ til teknikken skissert ovenfor, og det er å måle intensiteten av gamma-stråling. Den bør gi et ganske direkte mål på hvor mye som fisjonerte.

 

TR-NN-11.jpg

Endret av -trygve
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Er positiv pol for en komponent i en krets alltid definert som den siden av komponenten som har høyest spenning?

Hva skulle spenningen ha med polen å gjøre?

 

Strøm er elektroner som flyter i kabelen, og elektroner er en negativ ladning. Denne negative ladningen symboliseres med et minus-tegn på det stedet ladningen kommer ut. Dermed blir den andre siden pluss.

Lenke til kommentar

 

Er positiv pol for en komponent i en krets alltid definert som den siden av komponenten som har høyest spenning?

Hva skulle spenningen ha med polen å gjøre?

 

Strøm er elektroner som flyter i kabelen, og elektroner er en negativ ladning. Denne negative ladningen symboliseres med et minus-tegn på det stedet ladningen kommer ut. Dermed blir den andre siden pluss.

 

Tror jeg er dypt forvirret her. Sitter og ser over passiv fortegnskonvensjon og sliter med alle mulige kombinasjoner av fortegn. Tenker at dersom det er høy spenning på eksempelvis øvre siden av en resistor, og lavere på den andre siden må dette gjøre at positiv pol er på øvre siden, eller hva?

 

Begynner å tenke at man kan snu polene på denne resistoren hvis man også snur strømretningen, og dermed få samme resultat. Dette stemmer vel med det du sier?

Lenke til kommentar

 

 

Er positiv pol for en komponent i en krets alltid definert som den siden av komponenten som har høyest spenning?

Hva skulle spenningen ha med polen å gjøre?

 

Strøm er elektroner som flyter i kabelen, og elektroner er en negativ ladning. Denne negative ladningen symboliseres med et minus-tegn på det stedet ladningen kommer ut. Dermed blir den andre siden pluss.

 

Tror jeg er dypt forvirret her. Sitter og ser over passiv fortegnskonvensjon og sliter med alle mulige kombinasjoner av fortegn. Tenker at dersom det er høy spenning på eksempelvis øvre siden av en resistor, og lavere på den andre siden må dette gjøre at positiv pol er på øvre siden, eller hva?

 

Begynner å tenke at man kan snu polene på denne resistoren hvis man også snur strømretningen, og dermed få samme resultat. Dette stemmer vel med det du sier?

 

Er kanskje unødvendig komplisert forklaring... :)

 

Spenningen er alltid relativ mellom to punkter, og man kan fint måle negativ spenning om man måler "feil vei".

 

Strømmen går "motsatt vei" av hva man intuitivt skulle tro (at det strømmer fra pluss til minus) men det er egentlig ikke så viktig

 

En resistor er uavhengig av polaritet. En resistor har ikke "poler", men hvis du har et spenningspotensiale (høyere spenning oppe enn nede f.eks) kan man godt si at det er en "positiv" spenning fra oppe til nede, og en "negativ" om du snur strømretningen, men det blir egentlig bare å overkomplisere noe fryktelig. Med mindre du har halvlederkomponenter som f.eks dioder betyr ikke strømretningen noe..

 

Jeg tror også du er litt forvirret ;)

 

Du kan ta en titt på f.eks http://en.wikipedia.org/wiki/Kirchhoff's_circuit_laws

 

om du vil forvirres ytterligere ;)

For å ta det opprinnelige spørsmålet:

 

Er positiv pol for en komponent i en krets alltid definert som den siden av komponenten som har høyest spenning?

Vel, man kan fint si "ja" her... du kan sette et lite "pluss" på den siden som har høyest spenning på et kretsdiagram...

 

circuit_diagram.png

 

...men som du ser så er det ikke vanlig. Det er vel fordi det er en selvfølge at spenningen "forsvinner" gradvis gjennom kretsen. "Polaritet" brukes stort sett bare i praksis om selve spenningskilden...

 

Edit2:

 

Forbannede formatering... det blir ikke riktig uansett hva jeg gjør, selv om jeg gjør det manuelt på "gamlemåten" med BB-koder...

Endret av pifler
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Og kan de få hjerte kar sykdommer?

 

Kan hai og hval som spiser mye fisk få hjerte kar sykdommer?

 

Eller er de skånet for dette gjennom omega 3 dietten

Hai er vist immun ot kreft. Jeg har ikke lest noe om hjerte-kar sykdommer hos hai, men jeg vil anta det er lite.

 

Inuitter med tradisjonell diett av fisk, sel og hval har vistnok ikke hjerte kar-sykdommer i det hele tatt.

 

Tenk hvor lang gjennomsnittlig levetid nordmenn kunne fått om vi ble tvangsforet med bare de matvarene forskningen har vist bidrar til et lengst mulig liv.. :p Eldebølgen hadde kvelt landet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...