Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Torturporno er grøss aka skrekk aka horror.

 

Jeg ser ikke Saw-filmene fordi jeg vil bli skremt for å si det sånn.
Går kun på tortur-scener og gørr, grøsser er riktignok sjangeren filmene går inn under, men de er ikke akkurat.. skumle.

 

Ah, da er jeg enig. Trodde du mente at filmene ikke var horror. Men filmer er genelt lite skremmende og skumle, og Evil Dead er jo også et annet eksempel på det. Det er jo ingenting ved filmen som er skummelt overhodet. Glimrende film, da. Det skal sies.

Lenke til kommentar

Torturporno vil jeg si er filmer som gjør mest mulig "ekkelt" for å få publikum til å vemmes, at det nesten virker som om regissøren får en seksuell tilfredsstillelse av å gjøre det så ekkelt som mulig. Altså vise nærbilder av noen som skjærer av foten til kompisen sin med sløv kniv, mens guffe spruter i ansiktet. Eller scenen i Hostel 2 der ei jente sitter fastbundet og torturisten brenner henne i ansiktet med blowtorch så ene øyet popper ut og bare henger der mens hun sitter og hyler, og den som kommer og befrir henne klipper av øyestrengen så litt gul guffe squirter ut. I samme scene har torturisten en håndholdt sirkelsag som han bringer nærmere og nærmere ansiktet til jenta så hun blir mest mulig hysterisk, men akkurat når han skal skjære henne i hodet faller ledningen ut av veggen. Sånt er torturporno.

 

Skrekk og grøss er mere jump scares eller mindre direkte grøss enn slike filmer som Saw og Hostel. Man ser ikke nærbilder av at noen sager av sin egen fot sakte mens de sitter og hyler. Det trengs ikke.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

Torturporno er grøss aka skrekk aka horror.

 

 

Ah, da er jeg enig. Trodde du mente at filmene ikke var horror. Men filmer er genelt lite skremmende og skumle, og Evil Dead er jo også et annet eksempel på det. Det er jo ingenting ved filmen som er skummelt overhodet. Glimrende film, da. Det skal sies.

Horror er de for all del, men de er ikke lagd for å være skumle, bare ekle.

Evil Dead har dog scener/situasjoner hvor de prøver å skremme publikum, at jeg personlig ikke blir skremt påvirker ikke det, går mer på preferanser etc.

Lenke til kommentar

Horror er de for all del, men de er ikke lagd for å være skumle, bare ekle.

Evil Dead har dog scener/situasjoner hvor de prøver å skremme publikum, at jeg personlig ikke blir skremt påvirker ikke det, går mer på preferanser etc.

 

 

Jeg er for det meste enig med deg, jeg. Det første jeg skrev var tilsiktet fyren på toppen av siden.

 

Når det kommer til torturporno synes jeg franskmennene har gjort mye riktig. Finner mye spennende i "New French Extremity"-filmene, som jeg synes fokuserer på langt mer enn kun vold. Martyrs, À l'intérieur, Haute tension, Ils og Frontiere(s) for å nevne noen.

Lenke til kommentar

 

 

Jeg er for det meste enig med deg, jeg. Det første jeg skrev var tilsiktet fyren på toppen av siden.

 

Når det kommer til torturporno synes jeg franskmennene har gjort mye riktig. Finner mye spennende i "New French Extremity"-filmene, som jeg synes fokuserer på langt mer enn kun vold. Martyrs, À l'intérieur, Haute tension, Ils og Frontiere(s) for å nevne noen.

Bare utdyper hva jeg mente personlig.

Ingen uenighet her :)

 

Samme når det kommer til Martyrs, flott film!

Lenke til kommentar

In the Mood For Love – Kar Wai Wong

 

Her er det bruddstykker som glimter til. Der kamera svever forbi tilveret. Der hardt lys og sterke kontraster fangar kjenslene som svever rundt i lufta. Menneska beveger seg så elegant. Som i ein perfekt koregrafert dans. Men heilskapleg kjenst filmen for… eh… fjern. Karakterane er for teatralske. Manglar ofte den naturlige menneskeligdomen. Dialogen er altfor standarisert. Stiv. Utan eit snev av tvil. Usikkerheten manglar. Av og til seier den noko, men er oftare med på å drepe interessa. Monologane om ekteskap er alt for overflatiske. Seier ingenting personlig. Manglar det indre. Har kunn det vanlige. Sluttsekvensen, der lyset skinner igjennom den poetiske sluttteksten, gjev meg lyst å tilgje filmen. Men når det mest spennande med denne affæren var å sjå speletida tikke mot ein ende, klarer eg ikkje det.

Lenke til kommentar

tusen_ganger_god_n_1072313p.jpg



Var på før premieren til Erik Poppe's "Tusen ganger god natt" som gikk i Drammen idag. Regissøren møtte opp før filmen og kom tilbake etter filmen for litt Q and A. Da jeg kun har sett Schpaaa ifra før så var forventningene lave. Filmen startet ganske godt med en fin intro og atmosfærisk stemning og musikk, men det forsvant temmelig fort. Filmer som prøver å presse på meg moraler og følelser pleier jeg alltid å sky litt unna, dessverre var dette en slik film. Jeg innså det da filmen satt mye fokus på glade barn med ballonger. Faen ass tenkte jeg, nå kommer det til å skje noe med ungene som vi liksom skal føle er forferdelig, slik at alt dette blir så mye tristere. Og joda, selvmordsbomberen sprengte mitt i byen og ungene hadde mye blod på seg og filmen fokuserte på at ballongene som fløy i luften. Veldig trist musikk. Nå må vi føle oss triste.



Hver gang noe trist skjedde, så kom det trist musikk fordi filmen var redd for at vi ikke skulle bli triste. Jeg tror faktisk mange av scenene hadde vært bedre uten musikken, satt mer inntrykk, men slik var det nå dessverre. Deler av filmen kunne også minne litt om reklame for dritt som skjer i andre land, som filmen sier at vi må bry oss, gi oss dårlig samvittighet, æsjameg. Er mye bedre når filmen bare viser ting som det er, ikke prøve å spy meninger oppi trynet vårt. Når det er sagt så var filmen teknisk god, skuespillet var godt og generelt godt laget. Bare litt synd at filmen var over sentimental og prekende.


  • Liker 2
Lenke til kommentar

Violet & Daisy

 

Ble sett på anbefaling pga spesielle scener.

 

Begynte greit, men ble etterhvert gørrende kjedelig. Den holdt hodet over vannet med kvaliteten på det visuelle og fin musikk.

 

Nok en film med svart humor(?) satire eller i en salgs Tarantino skole eller hva det er man prøver på.

 

Ikke det verste jeg har sett i så måte, men funderer litt på hva som er budskapet. Om det er noe spesielt budskap og noe poeng man vil formidle med dette her. To jentunger som er assasiner og alle helt absurde og pling i knollen?

 

Jeg vil helst bare kalle dette her omtrent verdiløst som film og bortkastet tid, men har som sagt sett det verre.

 

4,6/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

White House Down

 

Som spyttet ut fra 90-tallet. Det er synd ikke Sylvester Stallone har hovedrollen her, den er som skreddersydd for han. Overdådig naivt, fullstendig urealistisk men til gjengjeld en god del adrenalin. Det er ikke ofte actionfilmer av dette kalliberet kommer ut lengre. Den gjør mye av det som gjorde action bra på 80-tallet, men klarer ikke helt å danke ut filmene fra det tiåret.

 

Terningkast 4

Lenke til kommentar

 

The Bling Ring (2013)

Noen ganger så lager regissører noe så dårlig at man begynner å lure på hva som gikk galt. Dette er en av de filmene. For noe søppel. Filmen startet med musikk som hørtes ut som editorene gjorde på skøy. Hvorfor var musikken så jævla høy? Var som dem hadde boosta den til langt over høyeste level. Var forferdelig å høre på, og høyttalerne mine begynte å gråte. Når musikken var over så pustet jeg lettet ut og håpet på at filmen tok seg opp. Greit musikken ble bedre men alt annet ble dårligere. Skuespillet var temmelig forferdelig, det var ikke "believable" i det hele tatt. Man kunne lett se at de leiket seg som noen horer, istedenfor å faktisk være det. Var som alle var ironiske og latterliggjorde slike folk istedenfor å være dem.

Og hva skjer med at ingen låser husene sine? Man skulle tro at de fleste kjendiser vil låse husene med tanke på at de har dyre eiendeler. Alle husene de robba hadde ulåste dører, så jævla idiotisk. Og for å ikke snakke om at de aldri var hjemme, den ene kjendisen hadde til og med lagt nøkkel under matta, HVEM FAEN GJØR DET MED ETT SLIKT HUS! Lindsay Lohan låste heller ikke døren, selv om hun var i fengsel på samme tidspunkt som hun ble robbet. Har dem ikke alarm? Har dem ikke vakter? Hva faen?

Og hvorfor skulle jeg bry meg om noen av karakterene? Jeg følte at jeg skulle føle med karakterene, men filmen ga meg ingen grunn å gjøre det. Verken føle med kjendisene med ulåsbare dører eller idiotene som robbet husene. Noe av det tammeste, dummeste og slitsomme filmen jeg har sett på lenge, og jeg så Man of Steel!!!

 

Stusset litt på det selv, så jeg søkte litt på nettet. Filmen er basert på faktiske hendelser.

 

Fra Wikipedia:

For their first celebrity target, Prugo claims that he and Lee asked themselves, "Who would leave a door unlocked? Who would leave a lot of money lying around?", and chose Paris Hilton because they figured she was "dumb."

 

Prugo and Lee, later accompanied by other members of their group, ended up burgling Hilton's residence at least five different times, mostly of designer clothing and money. However, it wasn't until Lopez single-handedly stole nearly $2 million in jewelry, clothing, cash, and other items from Hilton that she reported having been burgled.

 

The ring burgled the home of Audrina Patridge the night of February 22, 2009, the date of that year's Academy Awards ceremony. They accessed her home in Hollywood Hills by entering through an unlocked door, and took jewelry, her passport, her laptop computer, and custom-fit jeans. Lee and Prugo were recorded on Patridge's surveillance videos, which she uploaded to her website. Despite the videos being posted, the burglaries continued.

 

Filmen var fullstendig uinteressant. Nå får Coppola-klanen skjerpe seg!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Skal man først se en slik type film anbefaler jeg "Olympus has Fallen (2013)" langt over "White house down".

 

Så også White house down nettopp. Og jeg vil også si at OHF var hakket bedre, men ikke så mye forskjell.

 

Uansett blir ikke noen av dem klassikere på linje med de beste filmer av den type.

 

I WHD skjedde det alt for mye. Det var lagt inn et vrivar av alle slags ingredienser det nesten er mulig å finne på i et sånt opplegg. Her ble det rett og slett så mye surr at det på en måte punkterte nerven i filmen.

 

5/10

Lenke til kommentar

Tucker & Dale vs Evil 2010

 

Denne likte jeg veldig godt. En veldig god komedie. Har hatt lyst til å se den lenge, men det har vært en typisk film som fort blir bortprioritert pga det er en annen film jeg har bittelitt mer lyst til å se. Det angrer jeg på nå, fordi denne skulle jeg ha sett før. Men det betyr jo ikke så mye lenger.

 

Jeg lo godt mange ganger i løpet av filmen, noe som betyr at den fungerer som en komedie. Historien er en god spin på denne typen slasher-klisjeer, men de kunne kanskje ha driti i kjærlighetshistorien. Den gir, etter min mening, ikke så veldig mye til historien. På den annen side, gjør den jo det, men allikevel føler jeg at de kunne ha gjort det annerledes.

 

Selve goren ser også bra ut.

 

Tyler Labine og Alan Tudyk (Wash!) gjør filmen enda bedre. De bærer filmen på sine hillbilly-skuldre med stor bravur. De fleste "tenåringene" fungerer ikke like godt, men flere av dem er jo der bare av én grunn og skuespillerferdighetene betyr lite.

 

Alt i alt en meget vellykket komedie.

 

7/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...