Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Schreiber]

King Kong 2005.Extended(3,20 timer)

 

Det er mye dumt i den, men var blitt mer underholdende siden sist.

Irriterende hvor mange som måtte børte med livet (inkl King kong), bare på grunn av den ene kvinnfolkflyssa. Hadde det ikke vært for henne, ville alt gått greit.

 

 

Underholdene, men 1976 versjonen forblir nok likevel forsatt min favoritt.

 

7,2/10

 

King Kong døde dessverre ikke riktig ennå. Han rakk å være med i en oppfølger. Her snakker vi en skjebne verre enn døden. Kort sagt: King Kong overlevde, men har vært i koma i ti år. Nå trenger han et kunstig hjerte for å overleve, men da må han ha blodoverføring. Dermed gir folkene seg ut på jakt etter en ny ape, og ender opp med Lady Kong. Husker fint lite av dem, annet enn at den er minst så ræva som det høres ut.

 

King Kong Lives

[Delvis]

Har sett den engang i tiden og husker heller ikke, men tror ikke den var noe særlig nei.

[fervent]

Gravity

 

Visuell porno, utrolig pent samtidig ikke overpolert. Føler jeg kan rekke fram og ta på materialene, så nært og så ekte. Jøss, anbefaler denne varmt.

[Chocolate-Monster]

Epic - Skogens hemmelige rike. (http://www.imdb.com/title/tt0848537/)

En grei film med mye humor. Sammtidig et tema som er litt interesangt. Finnes mange sånne filmer for tiden. Denne var ikke noe spesielt, men helt ok å se. Handla om at det finnes små folk som lever parallellt med oss. De er små og vi vet ikke om dem, men de finnes. Så en som kommer på sporet av dem, og en jente som kommer til riket dems og skal hjelpe dem.

5/10

[Delvis]

I Spit on Your Grave 2 (2013)

Syntes denne her var fanatisk bra jeg. Og beste ISOYG film ganske klart. Overgikk både orginalen og 2010 versjonen.

 

Grotesk, men når det gjøres så bra som her er det akseptabelt. Flere gode poenger her om man ser dem.

 

Nerve fra begynnelse til slutt. Bra gufsen stemning, karakterer og bra musikk.

 

Det bør advares mot sterke scener.

 

9/10

 

Meget sjelden en film av denne type scorer så høyt hos meg. En av de beste filmene jeg har sett faktisk.

[Schreiber]

Machete Kills

Det hele starter med en fake trailer for "Machete Kills... in space". Resten er totalt unødvendig bullshit. Som kjent var Machete i utgangspunktet bare en fake trailer mellom de to Grindhouse-filmene til Tarantino og Rodriguez, og var aldri ment å bli en helt film. (derav en fake trailer i starten av denne også.) Å dra det ut til en hel film ble for kjedelig i lengden, på samme måte som f.eks Mr Bean og Simpsons. (og til en viss grad South Park.)

 

Det de burda ha gjort i stedet var å lage en samling med tre filmer på ca tyve, tretti minutter hver, der en av dem var Machete. Da kunne de ha fokusert på det som gjorde traileren bra, og droppet de andre 90% av filmen. Machete Kills kunne dermed ha vært mye av det samme: En halvtime med rent blodbad og over the top action, og så to andre kortfilmer i samme stil med helt andre folk og helt annen historie. Da hadde det kanskje blitt morsomt. Filmen heter jo Machete Kills, ikke Machete Talks Until Your'e Asleep, Then Kills A Bit.

Vurdering: 5/10

Endret 29. oktober 2013 av Schreiber

[Benbjo]

The Internship

 

Nå har jeg i utgangspunktet ikke særlig sansen for hverken Vaughn eller Wilson, men siden jeg er i bransjen tenkte jeg at The Intership var noe jeg kunne synes var artig. Joda, filmen var grei nok den med akkurat passe nok nerdehumor og referanser til at det ikke blir for dumt. Samtidig var filmen ekstremt forutsigbar og klisjefull. Grei underholdning en grå og trist søndagskveld.

 

5/10

[StrangeWorld]

Only God Forgives – Nicholas Winding Refn

Eit gigantisk antiklimaks, som til slutt skapar eit stort, bredt og uendelig tomt spørsmålsteikn. Joda, Refn skal ha for originaliteten, både stil, form og rytme oser av ei eksperimentell og nyskapande stemme, og kva den visuelle identiteten angår er den ikkje noko anna enn kunst for augo. Det er ein modig film definitivt, som bryter med all forventing, knekker sjangerklisjeane totalt saman og oppnår ein type uforutsigbar og intens nerve i vendingane.

Men… Refn har laga nok ein film som kjenst litt som ein sirkel som aldri tar slutt. Kvar er enden på det heile, undrast eg. Endelaus utforsking og utdjuping av overflatiske premisser. Lause trådar fangast stadig opp. Det er sikkert masser av symbolikk her, men tomheita rår frå første til siste minutt, og kva er vel ein metafor utan innhald?

For kva i helvete handlar eigentleg Only God Forgives om? Eller, det var eit dumt spørsmål, for det trur eg ikkje ein gong Winding Refn sjølv er sikker på. La meg omformulere… ”Kva er det eigentleg Refn vil med denne filmen?”, trur eg heller me seier.

Spiritualismen møter ateismen. Verda har blitt skilt. Aust og Vest. Kulturtradisjonane er ulike og skapar dei store forskjellane. Only God Forgives breier om stor, interessante og viktig tematikk, men klarer aldri å utforske den. Alle dei ulike ledda blir berre hengande som lause, usikre og ujevne trådar.

Eit kaotisk og brutalt univers styrt av makt og egoisme blir konstruert. Overdrivi og kynisk vald går hand i hand med kjenselslaus og ufølsam seksualitet. Dei sterke utnytter dei svake. Eit klasseprega, liberalistisk samfunn styrt av maskulin dominans.

Er filmtittelen ironisk, i det den viser vondskap i søken etter tilgiving? Sjå på verda, kor urettferdig og jævlig den er, seier kanskje Refn. Sjå på menneska. Også kjem du her og forventar Guds evige tilgiving? Ein av filmens sterkaste sider er korleis den på overflatisk vis utforskar sine eigne stereotypiske trekk.

Her spelar valden ei sentral og viktig rolle. Totalt malplassert, grensar av og til nesten til det komiske. Refn er flink på valdsskildringar. Han får den så umenneskelig og ufølsam som den burde vere.

Likevel var det dette med det heilskaplige intrykket då. Eit eller anna boblar under overflata i Winding Refns nyaste verk. Av og til er han inne på noko, det skal han ha. Framleis kjenst han usikker. Til slutt går han seg vill i sitt eige tematiske kaos og filmen blir ei slags ironisk og lite sjølvbevist oppvisning i søken på eigen identitet. Only God Forgives tydeliggjer så alt for godt kor lite kontroll Refn eigentleg har. På ein måte verkar det som han vil det skal vere slik, å skape ei slags open utforsking av kjensler og karakterar. På den andre sida verkar han desperat. I det han til slutt i rulleteksten dedikerer filmen sin til Alejandro Jordovsky, står han ikkje fram som noko anna enn den wannabe filmsnobben han er.

[Lars1998]

This Is England

I denne filmen som jeg så på Netflix i går møter vi 11-årige Shaun med den klukkende latteren. Faren har omkommet i Falklandskrigen. Han blir plaget av klassekameratene sine, men finner trøst og vennskap hos noen eldre ungdommer som tar ham med på turer og fester. De er litt tøffe i trynet, men finner stort sett bare på uskyldige fantestreker. Uskylden i gjengen går tapt når de blir infiltrert av et par eldre skinheads som krever en helt annen form for handling. Unge Shaun blir fort en maskot for de hardbarka gutta og ser ikke før det er for sent, at leken har blitt blodig alvor.

Veldig god film, men jeg skulle ønske den var litt lenger. Beviset på at det er en god film er vel at jeg skal se serien nå

6/10

Ser også at Shane Meadows har regissert noen andre filmer, som f.eks Dead Man's Shoes, noen som kan anbefale denne eller en av de andre?

Endret 29. oktober 2013 av Larse98

["""]

 

Ser også at Shane Meadows har regissert noen andre filmer, som f.eks Dead Man's Shoes, noen som kan anbefale denne eller en av de andre?

 

 

Både Dead Man's Shoes og A Room for Romeo Brass er verdt en titt. Sesielt førstnevnte er hårreisende fet.

[Schreiber]

The Amityville Haunting (2012)

 

Må ikke forveksles med The Amityville Horror. Den "sanne" historien bak hele Amityville var at en tenåringsgutt klikket og drepte hele familien, og påsto han var besatt av en demon. Neste familie som flyttet inn trodde ikke på historien hans, men opplevde ganske snart mange rare og skremmende ting i huset. Etter det har det stått tomt i over tretti år (og dermed er oppfølger nr tre og utover elegant ignorert.) Amitville Horror prøver å være en sann historie, og vi vet hva det betyr. Found footage. Kort sagt er det like ekte som The Conjuring, Blair Witch Project og Texas Chainsaw Massacre. Ren bullshit fra ende til annen, med andre ord. Nuvel. Plottet dreier seg som sagt om en ny familie som flytter inn i huset i Amityville. Gutten i huset drar alltid med seg et videokamera, så han filmer det som skjer.

 

Men hvem bryr seg egentlig? Dette kunne ha vært bra, og at det er Amityville burde ha mye å si. Den første filmen er en klassiker, og selv den andre er meget bra. Men selv om det har vært alt for mange elendige oppfølgere, har det alltid vært noe spesielt med Amityville. Det kan sammenlignes med Jason Voorhees. Uansett hvor mange slashere det er, vil Jason alltid være noe spesielt. Selv Michael Meyers når ham ikke opp til knærne engang. På samme måte er det mange filmer med hjemsøkte hus/slott/hytter osv, men Amityville er og blir noe spesielt. Denne filmen er på en del måter ikke noe unntak. Det er lite vi ikke har sett før, og jada, den unge jenta har selvsagt en usynlig venn med et ganske kjent navn. Ren rutine, med andre ord. Skuespillerne er ikke fra øverste hylle, og manuset er litt tvilsomt til tider. Ikke like tvilsomt som The Conjuring (med det skal godt gjøres), men ikke helt realistisk, for å si det sånn. Likevel... det er aldri for urealistisk heller. Det gjør at hele filmen har en ekkel følelse, og selv om man burde vite hva som foregår, vil man gjerne vite hva som skjer videre.

 

For selv om det strengt tatt ikke skjer så mye før helt på slutten (det er jo found footage) skjer det ganske ofte små, relativt ubetydelige ting som i seg selv ikke er så nifts, men når det skjer hele tiden blir det noe annet. Det er alt fra en dør som åpner seg av seg selv (klisje, men pytt) til at kameraet skurrer litt, og når bildet blir litt utydelig er det en person for mange der.

 

Alt i alt en ganske grei Amityville-film. Ikke på langt nær den beste, men slettes ikke dårlig.

 

Vurdering: 7/10

[mushi]

Ta en titt på Revolutionary Road, så får du virkelig se hvor flink "han tapern fra Boardwalk Empire" er.

Jeg så the iceman for en måneds tid siden. Den og take shelter er de jeg har likt best med shannon.

[StrangeWorld]

Sett M. Night Shinga-ling-dongs nyaste, After Earth. Her fungerer ingenting. Regien kunne knapt vore slappare, dialogen er like stiv som pikken til Rune Øygard når han ser ei jente på under 17 og plottet så tynt og tamt at det setter Rob Zombies manusskriptar i eit godt lys. Dessutan er heile konseptet for filmen ei gigantisk sjølvmotseiing. Her får me presentert ei kvasi-moralsk-global-oppvarmings-moralleksjon, samtidig som karakterane i filmen dyrkar klassisk, amerikansk patriotisme. Men er det ikkje menneskets nasjonalromantiske og egoistiske tankegang som er grunnen til at me øydelegg vårt eige livsgrunnlag då? Og kven i helvete sa at Jaden Smith kunne spele? Han overgår jo lett far sin i stereotypisk og flatt skodespel utan like. Kanskje problemet ligg i at Shyamalan tar seg sjølv alt for seriøst? Han innbiller seg dessverre at han kan skape drama og kjensler ut av denne syltynne suppa, som er med på å gjere filmen meir keisam enn den nyaste Fast and the Furious filmen på endelaus repeat.

[Lars1998]

I går på ''Den Store Kinodagen'' så jeg 2 filmer på kino, de tenkte jeg å skrive en liten anmeldelse av de nå, 2 kjempe filmer som burde sees av mange.

Thor: The Dark World

Dette er en Marvel film, ikke akkurat min sjanger, men jeg gir alle filmer en sjanse å valgte å se denne på kino. Vet ikke helt hva det er, men jeg føler at superhelter og norrøn mytologi ikke er noe spennende for meg. Men jeg fulgte med på filmen hele tiden, veldig fin opplevelse å kunne få se denne filmen uansett. Mange kule effekter, mange tøffe guder og mye humor. Veldig kult at selveste Chris Hemsworth spiller Thor, fordi det er en av mine favoritt skuespillere. Det ble han etter at jeg så Rush på Kino, for en liten stund siden. Det er bare noe med den personen der som er helt perfekt, elsker han rett og slett. Gleder meg til flere filmer av han rett og slett.

8/10

 

Captain Phillips

Dette er bare en helt vanvittig bra film, med en intens handling som er baser på en ekte historie. Dette er en film jeg ikke angrer på at jeg så på kino, jeg lever meg så inn i filmen, og filosoferer underveis i filmen på hva som kan skje og ikke kan skje. Tom Hanks gjør et vanvittig bra skuespill som ''Captain Phillips''. Jeg har alltid lurt på hva som skjer når jeg leser og hører at det er pirater som kaprer store skip som dette, og det fikk jeg definitivt svar på nå. Filmen er så realistisk og intens at det ikke kan bli bedre skuespill. Jeg falt faktisk nesten noen tårer når Phillips sitter inne i denne liv båten og finner en penn og papir og begynner å skrive en lapp til familien sin, så dette er en veldig rørende historie. Ikke noe å pirke på, alt var helt perfekt utført, herlig skuespill.

10/10

Jeg har også hørt at det er en film som heter ''A Hijacking (Kapringen)'' som er minst like intens som Captain Phillips. Den gir visst en bredere skildringer av både kaprere og mannskap og ikke minst den totale handlingslammelsen i rederiet, fortvilelsen til familien, usikkerheten og de vilkårlige vendingene. Antageligvis en langt mer realistisk skildring av hvordan en slik kapring arter seg enn den amerikanske varianten. De færreste skip som har blitt kapret utenfor Øst-Afrika har fått bistand fra en slagkraftig militærmakt som USA. Dette er en film som ble gitt ut i fjord som også skal sees så fort som mulig etter jeg så Captain Phillips i går kveld.

Endret 3. november 2013 av Larse98

[Danielzu]

Thor: The Dark World

 

Klart bedre enn forgjengeren(som var ganske meh, men fornøyelig) som oppfølgere så

er denne filmen større, bedre og tøffere.
Gode fortsettinger fra karakterene fra første filmen og virkelige gode skurker.

Christopher Eccleston gjør jobben bra som main baddie ogTriple A er bare badass.

Føltes litt for mye ''Sauron's army'' over Dark elves med klare referanser mot Sauron's tårn og dark elves-musikken er ganske lik, men ellers bra.

 

Alan Taylor(Game of Thrones) gjør jobben veldig bra og gjør en veldig bra film ut av en nesten umulig oppgave. Gode twister, god action og veldig fornøylige og morsome scener. Anbefalles

9\10

 

PS: I marvel's sanne form så er det en mid-credit, men også en end-credit så hold rompa i settet til rulleteksten er over.

Endret 3. november 2013 av Danielzu

[Tomeito]

Jeg har også hørt at det er en film som heter ''A Hijacking (Kapringen)'' som er minst like intens som Captain Phillips. Den gir visst en bredere skildringer av både kaprere og mannskap og ikke minst den totale handlingslammelsen i rederiet, fortvilelsen til familien, usikkerheten og de vilkårlige vendingene. Antageligvis en langt mer realistisk skildring av hvordan en slik kapring arter seg enn den amerikanske varianten. De færreste skip som har blitt kapret utenfor Øst-Afrika har fått bistand fra en slagkraftig militærmakt som USA. Dette er en film som ble gitt ut i fjord som også skal sees så fort som mulig etter jeg så Captain Phillips i går kveld.

 

Kapringen er en dansk film, så du kan sikkert bare kalle den for "Kapringen".. Men det er en god film, ja

 

Så ParaNorman (2012) på lørdag. En ganske så ålreit animasjonsfilm. Gøyal historie med flere fornøyelige figurer. Animasjonen er også fin. Tvers igjennom en helt ålreit film. 7/10

[Delvis]

Battle Royale 2000

 

Så fikk jeg sett denne sagnomsuste greia også.

 

Ok konsept og i det hele tatt sånn. Men Japansk, vel..

Japanere framstår som noen klossete klovnefigurer på film. Og sånn var det også her.

Det var lite som skapte spenning eller annen form for engasjement.

Så mest fram til at den skulle bli ferdig.

 

Tror det holdt å se den en gang for å si det sånn.

 

4,6/10

 

 

["""]

En av 2000-tallets desidert beste filmer, og Japan er et fenomenalt filmland. Sykt mye bra derifra! Kremfilm av dimensjoner!

[Anonym259235]

4,6/10

Wut? Synes den var dritfet, jeg.

 

Detektiv Downs (2013)

Historien var ganske kjip, veldig forutsigbar og klisjéfylt. Eneste som dro opp litt var noen morsomme deler og noe bra kamera-arbeid, men er egentlig det eneste. Føler jeg ikke trengte å se mer enn traileren. 3/10

Endret 8. november 2013 av Banksy

[Danielzu]

Cloud Atlas.

Dette var kjedelig, rett og slett.