Attentatet på Charlie Kirk

[fredrik2]

2 minutes ago, Red Frostraven said:

 

 

...

Problemet her er at du ikke har anlegg for å forstå dette.
Men jeg skal gi deg en sjanse.

Flercellede organismer er encellede organismer som kloner, danner en koloni, deler arvestoff, og samarbeider for å skape en organisme -- som fungerer gjennom at spesialiserte celler danner organer i denne kolonien. Enig?

Den där leken gidder jag ikke vara med på. Jag har rätt och du har fel som vanligt men eftersom du total vägrar att diskutera sak på en gang den blir lite vansklig så blir det bara långa försök på avledning. 

Förstår ikke heller alla dissa påhopp. Nu har jag ikke anlegg för å första noe. Men det er ju väldigt snillt att du gir mig en chans.

[fredrik2]

3 minutes ago, leticia said:

Jeg tar det jeg ser. Innleggene hens er ofte litt lange så ikke alt jeg leser. 

Det jeg reagerte på var at du skreiv hen burde søke hjelp. Greit nok å skrive sånt til brukere som selv forteller at de sliter med noe, for å faktisk forsøke å hjelpe dem, enn å bruke det som persondebatt (angrep). 

Det er helt greit at du tenker / skriver at det er en selvmotsigelse som alle burde forstå. Det er den siste, at du drar inn at personen burde oppsøke hjelp som jeg syns er over streken. 

 

Ok, kan vara enig i det. 

[Red Frostraven]

fredrik2 skrev (36 minutter siden):

Den där leken gidder jag ikke vara med på.

Suit yourself

fredrik2 skrev (36 minutter siden):

Förstår ikke heller alla dissa påhopp. Nu har jag ikke anlegg för å första noe. Men det er ju väldigt snillt att du gir mig en chans.

Når vi snakker om kjønn til daglig -- snakker vi om organene som produserer små og store kjønnsceller i biologien, eller om kjønn slik vi som hjernen vår opplever andre mennesker..?

Opplever du at noen er mann eller kvinne fundert på om de produserer små eller store kjønnsceller -- eller fundert på utseendet deres, som alle andre mennesker?
Forstår du at disse to er separate ting, utviklet separat?

Hjernen har ikke forståelse av eget eller andres kjønn -- men har egenskaper utviklet paralellt med biologisk kjønn -- som fra naturen sin side jo åpenbart ikke har noen mening; evolusjonen er blind og uten formål -- som fungerer paralellt med biologisk kjønn, uten at det er det samme eller fundert på den samme egenskapen.

Assossiasjonen mellom dem og forestillingen om at de er to sider av samme sak er gal.

Endret 11 timer siden av Red Frostraven

[Ballalaika]

Red Frostraven skrev (46 minutter siden):

Problemet her er at du ikke har anlegg for å forstå dette.
Men jeg skal gi deg en sjanse.

Du er så snill

[fredrik2]

6 minutes ago, Red Frostraven said:

Suit yourself

Når vi snakker om kjønn til daglig -- snakker vi om organene som produserer små og store kjønnsceller i biologien, eller om kjønn slik vi som hjernen vår opplever andre mennesker..?

Opplever du at noen er mann eller kvinne fundert på om de produserer små eller store kjønnsceller -- eller fundert på utseendet deres, som alle andre mennesker?

Vad er det du vill fram till? 

Kan du ikke erkänna att kommentaren till bilden jag postade helt enkelt er fel istället för att skriva allt annat? 

Det jag tror du försöker "svara" på över antar jag handlar om att jag påstod att det är en salig blandning av begrepp angående kön. Det är det. Jag läste for eksempel en artikel fra noen år sen om kön som svarade en som påstod at det bara fanns två kön. Det som var rart var att han tog en biologisk tillnärmning och kom fram till att kön ikke var binärt men på en skala på grund av att det for eksempel ikke fans en kvinne hjerne och en manshjerne men att de överlappade en del. har för mig att det i praktiken också var i det närmaste kaos i hur de forskjelliga hjernene såg ut (fanns inga tydliga hållpunkter för vad en kvinne vs mannshjerne var). Det han alltså gjorde var att blanda ihop begrepp på en ganska rar måte eftersom de flesta er eniga i att det bara finns två kön biologiskt.  

Men det är ju också det som politikern på X gör. Försöker "argumentera" för att kön ikke er binärt baserat på noen egenskaper samtidigt som hon ignorerar de egenskaperna som gör kön binärt. 

Sen har man också ett hopp mellan biologi och det som handlar om identitet der en del verkar gå via de med dsd trots att jag aldrig har hört om noe samband mellan trans och personer med en dsd. 

[Red Frostraven]

fredrik2 skrev (4 minutter siden):

Kan du ikke erkänna att kommentaren till bilden jag postade helt enkelt er fel istället för att skriva allt annat? 

...jeg forklarer jo etter beste evne hvorfor det er feil fra et helt rent objektivt, biologisk, perspektiv.
Det var også underforstått i rapporten jeg siterte.

Du forstår bare ikke de relevante faktaene -- og snakker om ideologi, mens jeg snakker om fakta som jeg både gir kilder på og forsøker å forklare.

[Sir]

Hei, hei. Damer har hud. Menn har hud. 

[fredrik2]

9 minutes ago, Red Frostraven said:

...jeg forklarer jo etter beste evne hvorfor det er feil fra et helt rent objektivt, biologisk, perspektiv.
Det var også underforstått i rapporten jeg siterte.

Du forstår bare ikke de relevante faktaene -- og snakker om ideologi, mens jeg snakker om fakta som jeg både gir kilder på og forsøker å forklare.

Nu förstår jag inte ens vem som feil men tror att mye av den siste diskussionen nog mest bär präg av missförstånd. 

[Drunkenvalley]

Det er lite i naturen som er binært, sjølv testes kontra ovaries er neppe 100% - skjønt realiteten er at hvis du går for langt vekk fra normen der så er du antageligvis infertil uansett i praksis, så me kan i praksis kollapse det til terniær - ovaries, testes, non.

Skjønt det er vanskelig å ignorere at tre er større enn to. 😁

Men det er ein digresjon. Eg veit ikkje kvifor diskusjonen byrja vandre på LGBTQIA til å byrje med - når eg ble med her hadde den allereie pågått over så lange sider som eg gadd bla tilbake.

Er vel ikkje å stikke under stolen at døden hans egentlig ikkje er så veldig interessant i seg sjølv, foruten korleis høgre-siden i USA mista hodet fullstendig over ein kar dei aldri har vært særdeles interessert i. Det blir trukket paralleler til Horst Wessel, dvs at Charlie Kirk betyr meir som ein martyr og kva han kan oppnå for Republikanernes politikk i døden enn kven han egentlig var.

[Jojimbo]

15 hours ago, Atib Azzad said:

Jeg trodde det skulle være helt åpenbart at avsnittet hvor jeg hevdet meg gjengitt feil, var det jeg viste til, at når jeg sier dette var ikke det jeg sa, her har du gjengitt meg feil, så mener jeg akkurat dette, og ikke at du gjengir meg feil helt generelt.

Jeg beklager at du følte du måtte bruke masse tid på vise at du generelt sett forstår hva jeg sier, og gjengir det riktig, men jeg føler ikke for å ta eierskap til hvorfor du gjorde det.

Jeg trodde ikke vi måtte bruke fem poster på dette.

Jeg vet du snakker om ideologien bak, jeg klager på at det er vagt og ber deg vise til hvordan den gjenspeiler seg i klasserommet, hvilke eksempler finner vi på ideologien bak i undervisningen?

Er det mulig å konkretisere seg bittelitt mer, at noe er ideologisk er ikke i seg selv diskvalifiserende, hele skolen er ideologisk, den baserer seg på idésystemet at barn trenger undervisning fra en statlig instituson, som definert av utdanningsdirektoratet:

[...]Direktoratet skal sikre at norsk utdanningspolitikk iverksettes slik at barn, unge og voksnes rettigheter til likeverdig tilbud i barnehage, skole og opplæring blir ivaretatt.

Denne ideologien er jo også den som fordrer spesielt vern for marginaliserte grupper, da diskriminering av fks. deres kjønnsutrykk eller legning, lett havner i konflikt med likeverdig tilbud til opplæring.
Så kan man invende at tilbudet er likeverdig, det er de som feiler i å benytte seg av det, men hvis en elev får masse fravær som direkte følge av mobbing, feiler jo skolen i å levere et likeverdig tilbud i praksis, selv om det kanskje er likeverdig i teorien.

Læreplanen sier at elevene skal reflektere over variasjoner i identitet, kjønn og seksuell orientering. Det høres kanskje uskyldig ut, men i praksis er det en vag formulering som åpner for at lærere kan tolke fritt og presse inn sitt eget verdisett.

Og vi ser allerede eksempler på dette i Norge. Nettavisen har hatt saker om lærere som reagerer på opplegg der kjønn og kjønnsidentitet sauses sammen. Utdanningsnytt har omtalt foreldre som protesterer fordi barna deres blir spurt hvilket kjønn de føler seg som. Det finnes også læremidler som forteller barn at "kjønn er følelsen inni deg" og at bare du kan definere det selv. Dette er ikke nøytral kunnskap, det er ideologisk undervisning.

I USA har DEI- og woke-ideologi ført til at lærere gjør barns identitet til sitt prosjekt, og drar seksualitet og kjønnsidentitet inn i fag der det ikke hører hjemme. Det presenteres som om det alltid er bra å lære barn at Lisa elsker Sarah eller at Anders føler seg som jente. Problemet er at dette blir indoktrinering, og at ikke alle familier deler det verdisettet.

Denne logikken har begynt å smitte inn i Norge. Når læreplanen er så vag som den er, er det bare et spørsmål om tid før vi får like ekstreme enkeltsaker her som vi har sett i USA.

Respekt kan og bør læres, men det må læres på et generelt grunnlag for alle mennesker. Barn skal ikke dras inn i ideologiske forestillinger om identitet i tidlig alder. Da jeg hadde kristendom på skolen, lærte vi om religioner på et overflatenivå. Vi ble aldri presset inn i ideologi eller eksistensielle spørsmål. Det var kunnskap, ikke indoktrinering.

Hvis et barn faktisk sliter med identitet eller eksistensielle problemer, da skal det tas på alvor. Men det skal gjøres gjennom spesialundervisning, rådgivning eller oppfølging sammen med foreldre, ikke ved å gjøre hele klassen til et prosjekt for ideologiske markeringer.

Dette handler ikke om homohat eller homofobi. Det handler om å holde skolen fri for ideologiske overtramp. Respekt kan læres uten symbolpolitikk og uten at barns identitet gjøres til et prosjekt i seg selv.

[Klote]

Jojimbo skrev (46 minutter siden):

Læreplanen sier at elevene skal reflektere over variasjoner i identitet, kjønn og seksuell orientering. Det høres kanskje uskyldig ut, men i praksis er det en vag formulering som åpner for at lærere kan tolke fritt og presse inn sitt eget verdisett.

Og vi ser allerede eksempler på dette i Norge. Nettavisen har hatt saker om lærere som reagerer på opplegg der kjønn og kjønnsidentitet sauses sammen. Utdanningsnytt har omtalt foreldre som protesterer fordi barna deres blir spurt hvilket kjønn de føler seg som. Det finnes også læremidler som forteller barn at "kjønn er følelsen inni deg" og at bare du kan definere det selv. Dette er ikke nøytral kunnskap, det er ideologisk undervisning.

I USA har DEI- og woke-ideologi ført til at lærere gjør barns identitet til sitt prosjekt, og drar seksualitet og kjønnsidentitet inn i fag der det ikke hører hjemme. Det presenteres som om det alltid er bra å lære barn at Lisa elsker Sarah eller at Anders føler seg som jente. Problemet er at dette blir indoktrinering, og at ikke alle familier deler det verdisettet.

Denne logikken har begynt å smitte inn i Norge. Når læreplanen er så vag som den er, er det bare et spørsmål om tid før vi får like ekstreme enkeltsaker her som vi har sett i USA.

Respekt kan og bør læres, men det må læres på et generelt grunnlag for alle mennesker. Barn skal ikke dras inn i ideologiske forestillinger om identitet i tidlig alder. Da jeg hadde kristendom på skolen, lærte vi om religioner på et overflatenivå. Vi ble aldri presset inn i ideologi eller eksistensielle spørsmål. Det var kunnskap, ikke indoktrinering.

Hvis et barn faktisk sliter med identitet eller eksistensielle problemer, da skal det tas på alvor. Men det skal gjøres gjennom spesialundervisning, rådgivning eller oppfølging sammen med foreldre, ikke ved å gjøre hele klassen til et prosjekt for ideologiske markeringer.

Dette handler ikke om homohat eller homofobi. Det handler om å holde skolen fri for ideologiske overtramp. Respekt kan læres uten symbolpolitikk og uten at barns identitet gjøres til et prosjekt i seg selv.

Når jeg leser dette er jeg glad jeg hadde en skole hvor vi kun lærte fag og god folkeskikk. En kan alltids stille spørsmålstegn ved hvor god den folkeskikken var, men den rotet i hvert fall ikke dypt i identiteten til elevene. Den var mer for å sørge for at elevene fungerte sammen. Skolen i dag er blitt som kirken i middelalderen, den roter dypt og ønsker å forme mennesket før mennesket selv finner sin egen form. Det er skummelt. Og det er woke.

[Jojimbo]

14 hours ago, leticia said:

Det var vel ikke helt det jeg sa. Igjen så kobler du sammen flere setninger og gjør dem om til en setning med en litt annerledes påstand enn det jeg egentlig sa. Det blir ikke rart da at du ikke syns det jeg sier henger sammen.

Poenget mitt er at de verdiene du ser på som kristne, ser jeg på som humanistiske , menneskelige. Ansvar, nestekjærlighet trenger ikke å rammes inn av noen religion, fordi det er menneskelige verdier. Angående respekt,  så har vel ikke akkurat kristendommen vært toneangivende, spesielt ikke overfor de gruppene de har undertrykket. Frykt (F.eks å skremme med helvete, "du skal tukte dine barn osv" er også noe helt annet enn respekt ). Problemet med kristendommen (muligens andre religioner også, jeg vet ikke noe om dem), er at bibelen er full av selvmotsigelser.  

Premissene her blir feil for meg å svare på. Å godta diskriminering betyr ikke nødvendigvis at man har en splittelse, bare at det er visse grupper i samfunnet man ikke liker. Jeg oppfatter ikke woke å føre til splittelse,  men å være samlende. Da er man egentlig tilbake til den likegyldigheten jeg nevnte. At det som jeg syns er å dra det "for langt" gidder jeg ikke å bry meg med, fordi jeg vet at det betyr noe positivt for de som har dette behovet for å bli sett. 

Nei. Det er ikke å undertrykke å ha en uenighet om noe gikk tapt ved statsskilsmissen. Jeg syns det er helt vanvittig at du overhode sammenligner dette med at man f.eks ikke får seg en jobb pga man har feil kjønn eller hudfarge, eller at man skal ha spesielle "oppgaver" i samfunnet bare pga kjønnet sitt, ikke har samme rettigheter til å være hjemme med barna sine osv. 

 

Jeg vet ikke hva du legger i ordbruken "symbolpolitikk og ideologiske tvangstrøyer". Men hvis vi tar regnbueflagget som eksempel, siden det spesifikt har vært snakket om, så er det for min del likegyldig om man bruker dette flagget. Men jeg ser likevel at det kan bety en forskjell for undertrykte grupper, at de blir sett og akseptert. Og at det kanskje kan bidra både til mindre mobbing av de som er annerledes,  og også forhindre noen selvmord. 

Nå befinner jeg meg egentlig politisk i sentrum, (selv om enkelte brukere her med sine uttalelserer i ferd med å dytte meg mer mot venstre) altså som en av de som kan gå til begge sidene, men holder seg unna ytterpunktene på hver side. Men ja,  jeg syns det er rimelig å legge skyld der hvor den hører hjemme, altså hos de som diskriminerer og mener at noen er mindreverdige,  enn hos de som faktisk blir diskriminert.  

Jeg oppfatter ikke han som en som skulle skape samtale. Voksen mann som møter opp på universiteter for å skrike / overkjøre uforberedt ungdom opp i fjeset. Han kunne i det minste debattert med noen på "sitt eget nivå". Har du sett de ansiktsuttrykkene hans hvis han følte noen satte han til veggs? Ytringsfriheten der borte gjelder visst bare de som er enige med MAGA. Å påstå at han var en martyr for ytringsfriheten er totalt skivebom. 

Ja, jeg er sterkt uenig i det han stod for, og hvordan han spredte hat rundt seg. Men man må møte ord med ord, men skal da for f... ikke gå rundt å skyte på folk man er uenige med. 

Leticia, jeg synes du maler et veldig snevert bilde når du sier kristendommen handler om frykt, helvete og «tukt dine barn». Da hopper du over det som faktisk er hovedbudskapet – nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd. Ordene står der rett ut: "Du skal elske din neste som deg selv" (Matteus 22,39), "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør" (Lukas 23,34), "Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne, dere er alle ett i Kristus Jesus" (Galaterne 3,28). Det er disse setningene som har formet mye av verdigrunnlaget vårt. Å si at kristendommen ikke handler om dette blir urimelig, for da ser du bort fra selve kjernen.

Når du trekker fram "tukt dine barn", så tolker du ordet slik det klinger i dag, men i bibelsk sammenheng betyr det oppdragelse og rettledning fra en "kjærlig" far. Det motsatte av det er mishandling, sinne og vold. Språket har endret seg, men teksten var aldri ment som oppfordring til brutalitet.

Og når du peker på helvete, ja, det er et sterkt bilde, men poenget er å vise at onde handlinger får konsekvenser. Det er en idé som går langt forbi religion, at valg har følger, og at ondt fører til noe negativt. Det er ikke annerledes enn når samfunnet i dag snakker om straff, konsekvenser eller moral.

Så sier du at verdier som nestekjærlighet og ansvar er "humanistiske" og ikke trenger religion. Selvsagt kan mennesker uten tro være gode, det er ingen uenighet der. Men i Norge var det kristendommen som rammet inn og formidlet disse verdiene gjennom skole, lovverk og kultur. At verdiene også finnes andre steder, gjør ikke kristendommen irrelevant i vår historie.

Du hevder videre at å godta diskriminering ikke nødvendigvis betyr splittelse, men det gjør det jo. Å akseptere at noen grupper holdes nede er per definisjon å skape et skille mellom "vi" og "de". Samtidig kaller du woke samlende, mens veldig mange opplever det motsatt, med mer polarisering og mindre rom for uenighet. Den erfaringen kan ikke bare avskrives.

Når det gjelder stat og kirke, så er jeg enig i at uenighet ikke er undertrykkelse. Men å si at de som føler et tomrom etter skillet tar feil, er å overse deres erfaring. Det er ikke sammenlignbart med diskriminering på grunn av kjønn eller hudfarge, og derfor blir parallellen din skjev.

Om regnbueflagget, jeg forstår at det kan gi noen en følelse av å bli sett. Men problemet oppstår når symboler gjøres til ideologiske rammer som trumfer alt annet. Da ender vi fort i en konkurranse om hvem som skal synliggjøres mest. Mange funksjonshemmede føler seg mer usynlige enn før, nettopp fordi fokuset havner på stadig nye flagg og markeringer. Skal vi løfte frem sårbare grupper, bør det gjøres uten å rangere dem.

Når du beskriver Charlie Kirk som en som skriker ungdom i ansiktet, så har jeg aldri sett det skje. Man kan godt mislike stilen hans, men "det føles sånn" er ikke et argument som beviser noe. Enten kan man vise at han faktisk gjør det, eller så handler det om personlig irritasjon. Ytringsfrihet gjelder uansett begge sider, og på ett punkt er vi helt enige: vold er aldri løsningen.

Til slutt, jeg leser deg ikke som hatefulle mot enkeltpersoner, men når du omtaler kristendommen som noe ondt som i praksis burde bort, da er vi ikke lenger i kritikk av misbruk eller feil. Da er vi i en total avvisning av tradisjonen. Det går an å mene det, men si det da rett ut. For ellers blir det en runddans hvor du ignorerer de ordene som faktisk løfter fram nestekjærlighet, tilgivelse og menneskeverd, og det er nettopp disse ordene som har formet mye av det verdigrunnlaget vi alle lever på i dag.

[Jojimbo]

12 hours ago, Tussi said:

Joda, det var en av de mer kontroversielle synene han hadde, men føler denne tråden like godt kunne vært woke underholdningstråden akkurat nå 

Tussi, jeg skjønner hva du mener, men jeg vil si det faktisk henger tett sammen. Charlie Kirk var kjent nettopp for å gå i klinsj med alt som faller under woke/DEI-paraplyen, og selv når han tok opp enkeltsaker, var det ofte med det som bakteppe. Derfor blir det vanskelig å diskutere attentatet på ham uten å også diskutere den konteksten. Det handler jo ikke bare om mannen i seg selv, men om ideene han ble assosiert med, det er det som vekker både støtte og motstand.

[Jojimbo]

10 hours ago, Drunkenvalley said:

Det er lite i naturen som er binært, sjølv testes kontra ovaries er neppe 100% - skjønt realiteten er at hvis du går for langt vekk fra normen der så er du antageligvis infertil uansett i praksis, så me kan i praksis kollapse det til terniær - ovaries, testes, non.

Skjønt det er vanskelig å ignorere at tre er større enn to. 😁

Men det er ein digresjon. Eg veit ikkje kvifor diskusjonen byrja vandre på LGBTQIA til å byrje med - når eg ble med her hadde den allereie pågått over så lange sider som eg gadd bla tilbake.

Er vel ikkje å stikke under stolen at døden hans egentlig ikkje er så veldig interessant i seg sjølv, foruten korleis høgre-siden i USA mista hodet fullstendig over ein kar dei aldri har vært særdeles interessert i. Det blir trukket paralleler til Horst Wessel, dvs at Charlie Kirk betyr meir som ein martyr og kva han kan oppnå for Republikanernes politikk i døden enn kven han egentlig var.

Drunkenvalley, jeg er enig i at tråden har dratt ut i mange retninger, men jeg tror ikke vi skal late som om døden hans bare er uinteressant. Han var tross alt en av de mest profilerte stemmene mot woke-ideologien i USA, og det var nok nettopp derfor han ble et mål. Om man liker ham eller ikke, så er det ikke småtterier når en debattant blir skutt for det han står for.

Parallellen til Horst Wessel synes jeg blir ganske søkt. Kirk var ikke noen nasjonalsosialist som ble brukt som propagandafigur av et regime, han var en konservativ kommentator i et demokratisk samfunn. Det at mange på høyresiden reagerer sterkt, handler jo om frykten for at vold skal bli et akseptert virkemiddel i kulturkampen. At det vekker stort engasjement er naturlig.

Og ja, han blir sikkert brukt som et symbol fremover, det skjer alltid når noen dør brått i en polariserende debatt. Men da bør vi være ærlige på hva han faktisk stod for, og ikke redusere det til at han bare er "mer verdt som martyr enn som person". Det blir for enkelt.

Han talte for Trump, ja, men sett i kontekst: ser man på motkandidatene: Kamala, Biden, så skjønner man hvorfor. Når woke har fått fotfeste på politisk nivå, er det naturlig at Kirk dro debatten dit. Det blir nesten som å si at et symptom dukker opp etter sykdommen.

[mandodiao]

Jojimbo skrev (1 time siden):

Læreplanen sier at elevene skal reflektere over variasjoner i identitet, kjønn og seksuell orientering. Det høres kanskje uskyldig ut, men i praksis er det en vag formulering som åpner for at lærere kan tolke fritt og presse inn sitt eget verdisett.

Og vi ser allerede eksempler på dette i Norge. Nettavisen har hatt saker om lærere som reagerer på opplegg der kjønn og kjønnsidentitet sauses sammen. Utdanningsnytt har omtalt foreldre som protesterer fordi barna deres blir spurt hvilket kjønn de føler seg som. Det finnes også læremidler som forteller barn at "kjønn er følelsen inni deg" og at bare du kan definere det selv. Dette er ikke nøytral kunnskap, det er ideologisk undervisning.

I USA har DEI- og woke-ideologi ført til at lærere gjør barns identitet til sitt prosjekt, og drar seksualitet og kjønnsidentitet inn i fag der det ikke hører hjemme. Det presenteres som om det alltid er bra å lære barn at Lisa elsker Sarah eller at Anders føler seg som jente. Problemet er at dette blir indoktrinering, og at ikke alle familier deler det verdisettet.

Denne logikken har begynt å smitte inn i Norge. Når læreplanen er så vag som den er, er det bare et spørsmål om tid før vi får like ekstreme enkeltsaker her som vi har sett i USA.

Respekt kan og bør læres, men det må læres på et generelt grunnlag for alle mennesker. Barn skal ikke dras inn i ideologiske forestillinger om identitet i tidlig alder. Da jeg hadde kristendom på skolen, lærte vi om religioner på et overflatenivå. Vi ble aldri presset inn i ideologi eller eksistensielle spørsmål. Det var kunnskap, ikke indoktrinering.

Hvis et barn faktisk sliter med identitet eller eksistensielle problemer, da skal det tas på alvor. Men det skal gjøres gjennom spesialundervisning, rådgivning eller oppfølging sammen med foreldre, ikke ved å gjøre hele klassen til et prosjekt for ideologiske markeringer.

Dette handler ikke om homohat eller homofobi. Det handler om å holde skolen fri for ideologiske overtramp. Respekt kan læres uten symbolpolitikk og uten at barns identitet gjøres til et prosjekt i seg selv.

Folk ble hetero, homo, trans, kristen, ateist, mobber, mobbeoffer, soldat, pasifist, familiemann, narkoman etc. Før i tiden, og de blir det fortsatt.

Jeg spurte deg tidligere hva barna dine vitner om fra sine skoler. For det kan være du får andre signaler om hva som foregår i skolen.

Man kan godt ha en diskusjon om læreplanen, når, hvor mye og hvordan barn skal få undervisning om kjønn og legning. Men jeg mener det har sin plass i skolen, da det er en reell del av samfunnet vårt. (Og da må det bli fremlagt på en positiv og inkluderende måte).

Det er ikke som om barn møter opp på skolen og synger YMCA før de får lov å sette seg ves pulten.

Tenker du at barn som sliter med identitet eller eksistensielle problemer møtt med mere respekt i dag eller før? Er det rom for at skolen faktisk har blitt bedre på dette? 

 

 

[Drunkenvalley]

2 hours ago, Jojimbo said:

Læreplanen sier at elevene skal reflektere over variasjoner i identitet, kjønn og seksuell orientering. Det høres kanskje uskyldig ut, men i praksis er det en vag formulering som åpner for at lærere kan tolke fritt og presse inn sitt eget verdisett.

Og vi ser allerede eksempler på dette i Norge. Nettavisen har hatt saker om lærere som reagerer på opplegg der kjønn og kjønnsidentitet sauses sammen. Utdanningsnytt har omtalt foreldre som protesterer fordi barna deres blir spurt hvilket kjønn de føler seg som. Det finnes også læremidler som forteller barn at "kjønn er følelsen inni deg" og at bare du kan definere det selv. Dette er ikke nøytral kunnskap, det er ideologisk undervisning.

I USA har DEI- og woke-ideologi ført til at lærere gjør barns identitet til sitt prosjekt, og drar seksualitet og kjønnsidentitet inn i fag der det ikke hører hjemme. Det presenteres som om det alltid er bra å lære barn at Lisa elsker Sarah eller at Anders føler seg som jente. Problemet er at dette blir indoktrinering, og at ikke alle familier deler det verdisettet.

Denne logikken har begynt å smitte inn i Norge. Når læreplanen er så vag som den er, er det bare et spørsmål om tid før vi får like ekstreme enkeltsaker her som vi har sett i USA.

Respekt kan og bør læres, men det må læres på et generelt grunnlag for alle mennesker. Barn skal ikke dras inn i ideologiske forestillinger om identitet i tidlig alder. Da jeg hadde kristendom på skolen, lærte vi om religioner på et overflatenivå. Vi ble aldri presset inn i ideologi eller eksistensielle spørsmål. Det var kunnskap, ikke indoktrinering.

Hvis et barn faktisk sliter med identitet eller eksistensielle problemer, da skal det tas på alvor. Men det skal gjøres gjennom spesialundervisning, rådgivning eller oppfølging sammen med foreldre, ikke ved å gjøre hele klassen til et prosjekt for ideologiske markeringer.

Dette handler ikke om homohat eller homofobi. Det handler om å holde skolen fri for ideologiske overtramp. Respekt kan læres uten symbolpolitikk og uten at barns identitet gjøres til et prosjekt i seg selv.

Du bruker enormt mange ord her, og er veldig ilter over mange av disse tingene, men... kva var egentlig problemet igjen?

For eksempel kaller du det ein vag læreplan kor lærerne kan tolke det som dei vil. Kva meine du egentlig med det? Trur du lærerne går rundt og tilegner barna identiter og legninger basert på kva dei føler barnas responser var? For elles slit eg med å sjå kva problemet med det skal vera. Per dine eigne ord er det jo ikkje det som skjer da, så då forstår eg ikkje kva du reagerer på så voldsomt.

Når barn skriv stiler og greier har dei i stor grad enorm frihet til å svare og, og det er typisk nøkkelord i pensum at ein skal reflektere over kva ein har lært. Eksempelvis vil liknande spørsmål bli gitt om kva dei har lært om hinduisme, kor det er i stor grad frihet for kva barna føler om emnet. Dette er eit konsept som er kalt kritisk tenking - er du kjent med det? 😉

Forøvrig er det lite rom for vrangforestillinger her - skeive berre eksisterer. Det er ikkje akkurat ein valgfri virkelighet, det er berre fakta. Det er snodig at barna er "indoktrinert" for at dette er i læreplanen som du skriv.

Endret 16 minutter siden av Drunkenvalley

[Jojimbo]

30 minutes ago, mandodiao said:

Folk ble hetero, homo, trans, kristen, ateist, mobber, mobbeoffer, soldat, pasifist, familiemann, narkoman etc. Før i tiden, og de blir det fortsatt.

Jeg spurte deg tidligere hva barna dine vitner om fra sine skoler. For det kan være du får andre signaler om hva som foregår i skolen.

Man kan godt ha en diskusjon om læreplanen, når, hvor mye og hvordan barn skal få undervisning om kjønn og legning. Men jeg mener det har sin plass i skolen, da det er en reell del av samfunnet vårt. (Og da må det bli fremlagt på en positiv og inkluderende måte).

Det er ikke som om barn møter opp på skolen og synger YMCA før de får lov å sette seg ves pulten.

Tenker du at barn som sliter med identitet eller eksistensielle problemer møtt med mere respekt i dag eller før? Er det rom for at skolen faktisk har blitt bedre på dette? 

 

 

Her er hovedproblemet i dialogen vår: du sier stadig at du ikke forstår hvorfor folk er imot woke, men du avfeier fullstendig at ordet i dag betyr noe mer enn din egen definisjon. Du kan være uenig i den bruken, men du kan ikke late som den ikke eksisterer. Når du gjør det, stopper dialogen, for da snakker vi ikke om det samme engang.

Når du spør om barn som sliter med identitet blir møtt med mer respekt i dag enn før, så er svaret både ja og nei. Ja, mange steder er det blitt bedre, og det er bra. Men det har skjedd fordi enkeltelever blir møtt med hjelp, rådgivning og foreldre, ikke fordi hele klassen skal inn i et ideologisk prosjekt. Det er akkurat det jeg har prøvd å forklare.

Det jeg er imot er når skolen gjør barns identitet til en felles greie, nesten et prosjekt. Det er der woke-ideologien viser seg, og det er den som skaper splittelse. Når du drar frem YMCA for å gjøre narr, så er det egentlig bare å avspore. Jeg har vist eksempler fra Nettavisen og Utdanningsnytt der barn blir spurt hvilket kjønn de føler seg som, og læremidler som sier kjønn bare er en følelse. Det er ikke fantasi, det skjer her i Norge. Og det er mye verre enn sang og dans.

Respekt kan og bør læres, men det kan gjøres på en nøytral måte. Empati, medmenneskelighet og ansvar gjelder for alle. Det er noe helt annet enn å presse unger til å definere seg etter en ideologi.