Jojimbo

Krampaktig er deg best breskrevet, og jeg tror ikke noen spark eller fornuft har noen effekt på deg. Det har du bevist i uttallige poster.

At han virker simplistisk for folk som allerede vil lese ham slik, sier ikke nødvendigvis så mye om verken intensjon eller faktisk handling. Det kan like gjerne si noe om hvor lett en motpart lar seg tirre og feilvurdere ham. Noe som for øvrig ser ut til å skje også i dette forumet. 🤣

Du behandler din egen tolkning som fasit. Poenget er jo nettopp at det som ser ut som dårlig kommunikasjon også kan ha en strategisk effekt på motparten.

Ikke hvis intensjonen er å gjøre det vanskelig for motparten å lese kortene.

Det er vanskelig å være uenig i, men det har potensielt både en forside og en bakside.

Ja, det er ganske innlysende at man ikke gjør seg selv til en åpen bok overfor en fiende. I en tid der sosiale medier, medier og etterretning går kontinuerlig, er det ikke spesielt klokt å gi helt tydelige og forutsigbare signaler til en motpart. Usikkerhet kan i seg selv være en del av forhandlingstrykket.

Krigen er dyr, ja, det er vel ingen kriger som ikke er det. Men “Trump lovet ingen kriger” er også litt for enkelt. Han har aldri vært konsekvent anti-krig, bare anti-kriger der USA blir sittende igjen uten gevinst og uten sluttpunkt. Iran-linjen hans har jo nettopp vært hardt press, olje/Hormuz og så ut raskt igjen. Det kan selvsagt slå feil, men det tyder fortsatt ikke på at dette er tenkt som en langvarig krig, selv om det allerede har gått lenger enn USA antakelig så for seg. Et annet spørsmål er om han ser dette som en måte å redusere fremtidige trusler mot USA på, nettopp for å unngå større konflikter senere. Det har jo lenge vært noe av tankegangen hans: at avtaler og maktbruk mellom land ikke bare måles i noen få år, men i mye lengre strategiske løp. Det er i det minste mer i tråd med hvordan han ofte har tenkt, enn at dette bare skal forstås som ren krigsglede.

Det er ikke det dette handler om. Du bruker “neocon” som røykteppe for å slippe å gå inn i substansen. Og selvfølgelig er 60 % anrikning relevant når man diskuterer hvor troverdig det er å avvise hele trusselbildet. Du kan ikke late som den delen plutselig er irrelevant bare fordi du vil snevre alt inn til en semantisk diskusjon om ordet “atomvåpenprogram”.

Men det fritar fortsatt ikke Iran fra å bli vurdert ut fra det Iran faktisk har gjort. Vanlig kraftreaktorbruk ligger typisk rundt 3–5 % anrikning. Selv når man viser til mer avanserte sivile løp, er 60 % noe helt annet. Da holder det ikke å bruke Irak-løgnen som om den automatisk gjør dagens iranske trusselbilde useriøst. Irak i 2003 og Iran i dag er ikke samme sak. Det ene beviser ikke det andre, men det ene avlyser heller ikke det andre. Når Iran faktisk har gått opp til 60 %, så er det et helt legitimt spørsmål hva et regime uten reell våpenambisjon skal med et slikt nivå.

Vel, det er vel noe av det mest idiotiske jeg har lest i dag. Det er ikke Graham som har anriket uran til 60 %, det er Iran. Den biten forsvinner ikke bare fordi du prøver å snakke det bort med “neocon”-vas. Hvis du faktisk mener dette er tilbakevist, så forklar heller hvorfor et regime uten reell våpenambisjon går så nær terskelnivået. Hvis ikke er det bare den samme tomme arrogansen som går igjen i så å si alt du skriver.

Det der er altfor billig. Forskjellen er at i ditt eksempel finnes det ingen bakgrunn, ingen historikk og ingen konkret adferd som begrunner premisset. I Iran-spørsmålet finnes det nettopp det: 60 % anriking, hemmelighold, internasjonalt tilsyn og et regime som over lang tid har gitt verden god grunn til mistanke. Så nei, dette er ikke samme type spørsmål i det hele tatt. Du prøver bare å bytte ut en reell sikkerhetspolitisk vurdering med et uredelig retorisk triks. Tussi er inne på noe helt legitimt. Du er bare useriøs her.

Det var du som vridde det til et helt annet scenario, som jeg påpekte at ikke var sammenlignbart i det hele tatt.

Ikke sammenlignbart i det hele tatt.

Jeg ser godt grunnlaget ditt for å kritisere Trump for metodene hans. Det er ikke der uenigheten min først og fremst ligger. Det jeg reagerer på, er at mange ser ut til å behandle enhver hard linje mot Iran som om den i seg selv er uansvarlig, uten å ta inn over seg hva slags regime man faktisk står overfor. Når man står overfor et terrorregime med regionale ambisjoner, trusler og lang historikk for destabilisering, så er det ikke opplagt at stadig mer tilbakeholdenhet er den kloke linjen. Man bøyer seg ikke bare fordi motparten er farlig, hvis man samtidig faktisk har mulighet til å svekke trusselen. Da blir spørsmålet heller om metodene er riktige, forholdsmessige og strategisk kloke, ikke om all maktbruk i seg selv automatisk er galt. Så ja, Trump kan kritiseres for fremgangsmåte, språk og risiko. Men det er fortsatt noe annet enn å late som det eneste ansvarlige alltid er å trekke seg tilbake når man står overfor terrorister og et regime som åpenbart ikke deler vestlige interesser eller verdier.

Du hopper over en ganske viktig nyanse her: å være mot en langvarig krig er ikke det samme som å være for passivitet eller å godta at Iran forblir en trussel. Mange kan godt ønske en rask avslutning, samtidig som de ikke ønsker at USA skal bli sittende fast i enda en årelang konflikt.