Jojimbo

Det er vel bare språket hennes som hun mener må være stygt for å tydeliggjøre problemstillingen. Ser ikke noe stort problem med det. Jeg har vært gamer siden barndommen. Musikken i det første Super Mario Bros fikk moren min til å bli gal på slutten av 80-tallet, sa hun 😆 Men jeg fikk absolutt ikke lov til å game hele tiden. Det var alltid lekser først, så kos, og jeg hadde heller ikke uendelig med timer på Nintendo/Atari/Commodore og senere PC etter leksene. Dette er et foreldreproblem, ikke barnas problem, men det går utover barna. Litt ekstremt å kaste ut konsoller og PC'er, men å stenge internett er ikke for langt å gå. Jeg har alltid ment at barn opp til 14-årsalderen ikke trenger å være pålogget. Selv ikke på konsoll. Det finnes mange spill som ikke krever at man er online, og godt er det.

Jeg er veldig for den typen nisje Kojima produserer, men Death Stranding var mer et sært spill enn et nisjeprodukt i kommersiell forstand. Det første hadde solgt over 5 millioner kopier allerede i 2021, og DS2 ligger nå på rundt 2,5 millioner. Så du bør nok ta en titt på salgstallene før du sier at de ikke har solgt bra. Men klart, DS2 kunne solgt bedre. Og corporate PS har regelrett driti enda mer på leggen ved å luke ut fysiske kopier i tillegg til denne nyheten. Det er mange Kojima-fans der ute.

At NRK «sikkert» ville publisert et motinnlegg fra gutta er slett ikke sikkert; det tviler jeg faktisk ganske sterkt på. Jeg vil tro gutta selv har noen tanker om å bli fremstilt på denne måten også. Det ironiske er jo at det snakkes om «makt», samtidig som det faktisk er NRK som sitter med makten til å velge hvilke perspektiver som får spalteplass. Her velger de å løfte frem en 14-åring som argumenterer med et ganske tydelig feministisk tankegods, mens vi bare skal anta at guttenes perspektiv ville fått samme behandling. Problemet er ikke at 14-åringen blir hørt, problemet er at det ikke finnes noe som forklarer at gutter er gutter, og at normal interesse for jenter ikke i seg selv er et problem. Og at vi ikke ser dette med tilsvarende frekvens motsatt vei, samtidig som det spys ut venstrevridd woke tankegods i media, skaper en urimelig skjevhet som blir lagt merke til over tid.

Du vurderer altså problemstillingen ut fra at menn er gruppen med makt, og dermed blir problemer rundt menn mindre viktige. Så legger du til at menn voldtar mer, og dermed blir menn samtidig gjort til den mer problematiske gruppen. Det er typisk woke/feministisk måte å se kjønn på, og det forklarer jo også hvorfor problematiseringen så ofte går én vei. DEI propaganda lever sterkt i enkelte. Men hva med en 14 år gammel gutt som henger bilder av jenter han synes er pene på rommet sitt? Er han plutselig en del av denne gruppen med «makt og innflytelse»? Skal også hans helt normale tiltrekning til jenter forstås gjennom voldtekt, objektifisering og makt? Denne meningen er standard skrudd SJW-tankesett.

Det blir en braksuksess. Kojima er en genial utvikler, og min absolutte favoritt gjennom så mange år, så dette er nok en real leggbæsj fra PS som de ikke er i stand til å innse rekkevidden av ennå.

Nå er det bare en 14-årings meninger, ikke en mening man burde bry seg om. En 14 åring har ikke erfaring nok til å forstå menn ennå. Såklart er det slik at den gruppen mennesker som er ungdom skal høres også, men hele artikkelen er unødvendig å legge seg opp i. Med andre ord mener jeg hennes problemstilling er et produkt av woke feminisme. Men det mest interessante og problematiske for meg er egentlig ikke at en 14-åring mener dette. Det er at NRK velger å publisere og løfte frem akkurat denne typen problemstilling, som på ingen måter er overraskende. Når publiserte de sist en tilsvarende tekst med motsatt vinkling? Altså at det er helt normalt at gutter liker å se på attraktive damer, at seksualisering i seg selv ikke nødvendigvis er et problem, og at det ikke automatisk betyr objektivering, mannssjåvinisme eller kvinneundertrykking? Det finnes riktignok enkelte innlegg hos NRK som kritiserer denne typen feminisme eller forsvarer mannlighet og naturlige forskjeller mellom kjønnene, men de ser ut til å være ytterst få. Det nærmeste tydelige eksemplet jeg fant var helt tilbake i 2011, der mannlig seksualitet snarere ble forsvart mot det som ble omtalt som en demonisering av menn og deres seksualitet. https://arkiv.nrk.no/blogg.nrk.no/kongshavn/2011/01/13/hva-er-en-mann-hvem-er-otto-ross/ Det finnes også nyere unntak, men ikke i det omfang, så poenget mitt står: denne motsatte vinklingen virker svært sjelden sammenlignet med hvor ofte feministisk problematisering får plass. I tillegg synes jeg det er treffende å finne en slik artikkel fra 2011, som er den tiden woke begynte å bruse opp. Og her tror jeg det også finnes en ganske åpenbar asymmetri. Det er langt større sannsynlighet for at en feminist i dagens medieklima vil klage over mannssjåvinisme, objektivering og seksualisering enn at noen velger å stille seg opp og si det motsatte. Det er ganske risikofritt å si at menn seksualiserer kvinner for mye eller at noe er mannssjåvinistisk. Det ligger allerede innenfor den etablerte feministiske problemforståelsen. Men hvor mange tør like åpent å skrive at mannlig seksuell interesse er helt normal, at menn naturlig liker å se på attraktive kvinner, og at ikke all seksualisering trenger å gjøres til et samfunnsproblem? Jeg vil tro terskelen er betydelig høyere, spesielt i et mediemiljø preget av moderne DEI- og mangfoldstenkning, fordi man fort risikerer å bli stemplet som sexist, mannssjåvinist, reaksjonær eller bigot. Og da trenger man ikke engang en eksplisitt regel som sier at slike meninger ikke skal publiseres. Den sosiale kostnaden alene kan gjøre at færre skriver dem, færre sender dem inn og færre redaksjoner ønsker å ta diskusjonen i det som omtales som venstre-media. Da får man også en selvforsterkende skjevhet: den ene vinklingen fremstår stadig oftere fordi den er tryggere å uttrykke, mens det motsatte synet blir sjeldnere og dermed også lettere fremstilt som ekstremt når noen først sier det. NRK trenger selvfølgelig ikke være enig i alle innlegg de publiserer, men noen i redaksjonen har likevel bestemt at akkurat denne vinklingen er interessant og viktig nok til å få plass atter en gang. Da synes jeg også det er helt legitimt å spørre hvor ofte de gir tilsvarende plass til det motsatte synet. Nettopp! Så å si aldri. Etter min mening så hadde det beste vært at ingen av sidene forklarte dette ikke-problemet. For det andre så er reality-serier, uansett framing, en gjeng mennesker som skal «virke» mest mulig likt i gruppen. Hvis du ikke blir likt, blir du stemt ut. Det er et spill på gruppepsykologi mer enn noe annet. Jeg husker Big Brother ble populært, store deler av husholdet så på det rælet der. Jeg har alltid hatet reality-show, rett og slett fordi det ikke er reality. Det er «putt på et fake, men likandes ansikt» og spill dem ut, så den personen som er best på det sosiale spillet vinner. Eller, i enkelte tilfeller, den mest normale som ikke er med på psykologien og rett og slett bare er en grei person. Når det kommer til damer i bikini, så har menn i alle kulturer, i ung alder og siden tidenes morgen, vært opptatt av å se på damer. Så denne bikinidamen er helt ok med å bli sett på, og gutta liker å henge dem opp på veggen. Det samme gjelder jenter som henger opp kjekke gutter på veggen. Seksualisert eller ei, så er hele saken et ikke-problem, og totalt uavhengig av denne 14-åringens meninger eller den spesifikke reality-serien. Med andre ord mener jeg at publiseringen av slike artikler bidrar til å bygge videre på den samme SJW-/woke-problemforståelsen. Enten det er redaksjonens uttalte hensikt eller ikke, oppleves det ofte som om slike artikler er ment å videreføre polariseringen/pushe DEI mål. Og dette pushet har vi merket godt i spillbransjen og, men heldigvis får den motstand ved at spill med sexy damer ennå er å oppdrive, uten at jeg personlig bryr meg nevneverdig mye om det.

Når alt må forklares med skjult påvirkning, propaganda og mørke krefter, gjør vi heller som med woke spill: lar dem ligge på hylla og råtne, og sparer pengene til noe bra faktisk kommer ut. Jeg skal uansett kose meg med Wardogs klokka 18:00. (Som egentlig er en hemmelig pro-kolonialistisk metode fra utviklere som er ivrige lesere av både Breitbart, andre høyrevridde kilder, og så skal det innrømmes at alle i BULKHEAD er bestiser med Bannon, og alt det for å få meg til å slutte å tenke selv, idet jeg så uvitende installerer og spiller kvelden igjennom. Så kan dere heller fortsette å klage over «kansellering» i bakgrunnen. Men vit at det er fordi folk nekter å åpne lommeboka for idiotisk venstrevridd propaganda, aka DEI/woke. 🤣

Nei, Bannon/Breitbart-forklaringen kjøper jeg fortsatt ikke. Du syr dem inn i historien etterpå og gjør politisk utnyttelse av en konflikt om til forklaring på hvorfor reaksjonen oppsto og vokste. Det er to forskjellige ting. Jeg måtte faktisk slå opp Breitbart nå for å se hva det var. Jeg visste ikke engang at det var en høyrevridd avis. Det er nettopp derfor denne evige jakten på Bannon, Breitbart, 4chan og andre mørke hjørner blir så søkt. Folk trenger ikke noen høyrevridd propagandamaskin for å se en overreaksjon, bli lei av den og snakke med andre som ser det samme. At YouTube, forum og andre mennesker senere kan forsterke kritikken er selvfølgelig mulig. Men det er noe helt annet enn å gjøre Bannon og Breitbart til årsaksforklaring på anti-woke. Og DEI-delen din har samme problem: at diskriminering fortsatt eksisterte viser at prinsippet om lik behandling ikke alltid ble fulgt, ikke at prinsippet var feil eller at identitetsbasert forskjellsbehandling derfor var nødvendig. Du forsvarer egentlig intensjonen. Jeg kritiserer virkemidlene. Det er der hele forskjellen ligger.

At MAGA også bruker ordet «woke» betyr omtrent like mye som at alle som misliker regn dermed tilhører Meteorologisk institutt.

Det finnes visst ingen kilde sterk nok når konklusjonen er støpt i jern før lenken åpnes. Ingen vits i å dra dette lenger. Du gjør anti-woke til MAGA, Kreml og alt mulig grums, men anti-woke er ikke en egen politisk bevegelse. Det er bare en reaksjon på woke, og folk kan være anti-woke fra flere politiske ståsteder, selv om det oftest kommer fra høyresiden. Woke derimot hører klart hjemme på den progressive venstresiden og har fått organiserte og institusjonelle uttrykk gjennom DEI, aktivistmiljøer, universiteter, selskaper og policyer. Det er altså ikke to like bevegelser på hver sin side. Godt er det uansett at DEI er på vei ut.

Det innlegget ditt sier egentlig ganske mye om hvor du står. Woke er de «snille» minoritetene som «kjemper for like rettigheter», mens «slemme» anti-woke forklares med MAGA, Kreml, undertrykking og «gærninger». Barnehagelogikk kaller jeg det. Når jeg spør hva du selv mener med «korrupt woke», er svaret «faen veit» og «skal jeg gjette». Det er nesten komisk hvor grundig du analyserer den ene siden, og hvor lite interessert du virker i å tenke gjennom dine egne allerede sementerte tanker. Tenk om jeg forklarte woke gjennom Antifa og marxisme på samme måte som dere drar inn MAGA og Kreml. Det er totalt irrelevant hvis vi faktisk skal diskutere substans. Og til ettertanke hvis du klarer å penetrere sementen din: DEI er ikke en liten minoritetsbevegelse. Det er et institusjonelt rammeverk som i stor grad handler om og favoriserer bestemte minoritetsgrupper. Det er en vesentlig forskjell. Jeg traff ikke feil, jeg løy ikke, jeg traff bare en nerve.

Men jeg har heller ikke sagt at du er tilhenger av woke, sensur, cancel culture eller alt som kan plasseres under identitetspolitikk. Det jeg skrev var at du etter min mening fremstiller deg langt mer som anti-anti-woke. Det handler om hvordan du argumenterer i denne tråden, ikke om at jeg dermed mener du støtter alt som kan plasseres under woke. Og det har du selvfølgelig all rett til å gjøre. At du sier «woke og anti-woke er to sider av samme dustete mynt» endrer egentlig ikke det. Man kan mene begge deler er dustete og samtidig bruke klart mest tid på å problematisere den ene siden, som jeg mener du har gjort. Jeg kan også fint stå inne for at enkelte kan gå altfor langt i anti-woke-retning. Det finnes dårlige argumenter, overdrevne reaksjoner og folk som ser woke i absolutt alt. Men jeg mener samtidig at det finnes et ganske tydelig skille mellom dette og den langt bredere kritikken av DEI- og identitetspolitisk påvirkning i underholdning. Og her synes jeg egentlig noe du selv har skrevet tidligere blir relevant. Du skrev at du var woke «etter definisjonen i ordboka», samtidig som du presiserte at det var «denne korrupte typen woke» du var imot. Det reiser etter min mening et ganske viktig spørsmål: Hva er konkret «den korrupte typen woke» for deg, og hvordan mener du at man skal kunne identifisere den i dagens underholdning? For dersom det i hovedsak handler om kanselleringskultur, blir det etter mitt syn bare en liten del av problemstillingen. Man må også spørre hvorfor noe skulle kanselleres eller kritiseres i utgangspunktet. Var det fordi en gruppe ikke var representert nok? Fordi kvinner ikke var representert? Fordi noe ble vurdert som rasistisk? Og hvem trekker egentlig grensen for hva som er rasistisk? Kan man lage underholdning hvor rasisme faktisk er et sentralt tema uten at fremstillingen i seg selv skal behandles som problematisk? Hvor går grensen mellom å modernisere en historie og å endre dens premisser? Bør historiske eller etablerte universer få beholde rammene publikum allerede kjenner, eller skal de gjøres om slik at de i større grad speiler dagens politiske og sosiale problemstillinger? Og når går den moderniseringen så langt at den begynner å svekke troverdigheten? For her tror jeg mye av uenigheten vår ligger. Hvis du med den korrupte varianten først og fremst tenker på kansellering, sensur og folk som forsøker å ødelegge livet til andre fordi de har sagt eller gjort noe politisk ukorrekt, så skal jeg faktisk gi deg at dette var et langt mer synlig problem for noen år siden. Det virker også som slike kanselleringsforsøk har mistet mye av kraften sin nå. Folk og selskaper bøyer seg ikke like automatisk for den typen press lenger. Men woke-kritikken vår har aldri bare handlet om kansellering. Den handler også om hvilke premisser som etter hvert er blitt normalisert i underholdningen: hvordan inkludering og representasjon prioriteres, hvordan etablerte universer moderniseres, hvordan historiske og kulturelle rammer endres, hvilke stereotypier man får lov til å bruke, hvilke grupper man forventes å være spesielt varsom med å fremstille negativt, og hvilke hensyn som tilsynelatende får veie tyngre enn troverdighet og kontinuitet. Det er her jeg mener du svært ofte legger deg på motsatt side av oss. Ikke nødvendigvis fordi du ønsker sensur eller kansellering, men fordi du ofte ikke anerkjenner fenomenene vi reagerer på som et problem i utgangspunktet. Og når reaksjonen kommer, blir det gjerne anti-woke-siden du gransker hardest. Jeg mener også det er en vesentlig forskjell mellom den opprinnelige påvirkningen og reaksjonen mot den. At anti-woke har blitt sterkt og fremtredende kom ikke ut av ingenting. Mange ble engasjert nettopp fordi de opplevde at utviklingen hadde gått for langt. Man kan selvfølgelig beskrive dette som to ytterpunkter som trekker i hver sin retning. Men jeg synes det blir for enkelt å behandle dem som identiske fenomener. Målet mitt er ikke å fjerne kvinner, mørkhudede eller andre grupper fra underholdningen. Det er å få tilbake en større grad av troverdighet, sammenheng og frihet fra den typen identitetspolitiske hensyn jeg mener har fått for stor plass. Det kan godt være fordi du selv er langt mer positiv til inkludering enn mange av oss er når den kolliderer med andre hensyn. Det er en helt legitim posisjon å ha. Men da synes jeg også det blir vanskelig å fremstille seg som om man står like langt fra begge sider. Og ja, jeg har en tydelig slagside i denne diskusjonen. Det har jeg aldri forsøkt å skjule. Men min slagside gjør ikke automatisk observasjonen av ditt argumentasjonsmønster feil. Så jeg er egentlig oppriktig interessert i svaret: Hvor går grensen din? Hva må faktisk skje i en film, serie eller et spill før du selv sier: «Ja, dette er den korrupte typen woke jeg snakker om»?

At Bannon-eksempelet ditt ligger før «woke» ble den brede samlebetegnelsen vi bruker i dag, endrer ikke poenget mitt. Dette oppsto ikke med et «boom, nå er det woke». Føringene kom gradvis gjennom spill, film, bøker og kulturdebatt over flere år, og Gamergate i 2014 var snarere et tidspunkt hvor mye av dette eksploderte enn stedet hvor det begynte. Jeg var selv en av gamerne som begynte å reagere på småting lenge før jeg visste hvem Steve Bannon var. Jeg kan fortelle at jeg først så ham omtalt på nyhetene for kanskje 5–6 år siden, maks. Jeg synes for øvrig Bannon er en idiot, og jeg kjente ikke engang til navnet hans i disse tidlige årene. Jeg støtte først på Gamergate noen år senere, helt tilfeldig gjennom et Final Fantasy-forum, og måtte da faktisk slå opp hva det var. Mitt første inntrykk var at dette var en gjeng troll som gikk for langt og at det var noen kvinner/samfunn på nettet som overreagerte. Det var altså ingen hemmelig rød telefon koblet til Steve Bannon som gjorde meg oppmerksom på disse utviklingstrekkene. Jeg så dem selv, gradvis, og reagerte sterkere etter hvert som de ble tydeligere. At Bannon senere så politisk potensial i eksisterende kulturkonflikter og forsøkte å utnytte dem, beviser fortsatt ikke at han skapte dem eller den senere anti-woke-motreaksjonen. Og nei, kildene dine viser heller ikke at anti-woke som helhet hovedsakelig er hvit identitetspolitikk. De argumenterer for og analyserer bestemte deler av fenomenet. Det er noe annet enn å bevise den brede konklusjonen du trekker. Ja, mye av denne formen for DEI og woke-tankegods kom fra USA og spredte seg gradvis videre. Litt som Halloween i Norge: først noe fremmed og perifert, så etter hvert noe man møter overalt. Forskjellen er selvfølgelig at Halloween stort sett er ufarlig og frivillig, mens DEI også har kommet inn i institusjoner, arbeidsplasser, utdanning, medier og underholdning og påvirker hvordan mennesker forventes å tenke, snakke og handle, ikke noe som lett kan ignoreres som Halloween en dag i året. Og studien din viser at diskriminering har eksistert. Det bestrider jeg ikke. Men den viser ikke dermed at dagens DEI-modeller er nødvendige, og enda mindre at DEI per definisjon ikke selv kan være diskriminerende. Det er dessuten ingen som har sagt at «alt fungerte fint før». Poenget er at vi allerede hadde prinsipper om lik behandling, diskrimineringsvern og individuelle rettigheter. At disse prinsippene ikke alltid ble fulgt, betyr ikke at løsningen må være å innføre nye former for forskjellsbehandling basert på de samme identitetskategoriene.

At DEI har som mål å gi «lik tilgang» beviser ikke at virkemidlene er nødvendige, rettferdige eller fungerer godt. Kritikken vår gjelder nettopp tilfeller der gruppeidentitet får betydning for hvem som prioriteres, vurderes eller representeres. Det samme gjelder anti-woke. Dette forsøkte jeg også å forklare deg i forrige innlegg: At Bannon, Trump eller andre senere har utnyttet en eksisterende misnøye politisk, beviser ikke at de skapte den, eller at anti-woke derfor egentlig er hvit identitetspolitikk. Velger du bare å lese det du vil se, eller må jeg gjenta det samme i 700 sider til? Og spørsmålet «hvordan skal man sikre lik tilgang uten DEI?» forutsetter allerede at DEI er nødvendig (som det ikke er på noen måte.). Lik behandling, relevante kvalifikasjonskrav, diskrimineringsvern og fjerning av faktiske barrierer eksisterer uten at mennesker må gis forskjellige vilkår etter gruppeidentitet. Så nei, man trenger ikke denne tvangstanken som er DEI i det hele tatt. Det merkelige er derfor at du fremstiller DEI som en forutsetning for rettferdighet, når prinsippet vi allerede hadde var langt enklere: mennesker skal behandles som individer og etter samme grunnleggende standard.

For så vidt har vi konkretisert og gitt eksempler utallige ganger i denne tråden på hva vi mener er problematisk med DEI og identitetspolitikken rundt det. Men disse eksemplene blir jo også avfeid, omdefinert eller vurdert som for svake. Da hjelper det lite å gå tilbake og si at selve begrepene er for vage, for da er vi uansett like langt.