leticia

Dattera mi leide tidligere i et hus som skulle selges. De hadde klausul på det at de kunne bli boende til huset ble solgt.

Nå har du sikkert fått mange gode svar, og jeg har ikke lest gjennom. Jeg er enig i at det ikke holder som oppsigelsesgrunn ut fra hvordan du har lagt det frem. Så er det ikke slik at de nødvendigvis trenger å si deg opp heller, fordi huset kan bli solgt med deg som leieboer, og så må evt ny eier si deg opp hvis de har tenkt å bruke huset selv. Uansett så går det nok mot at du ikke kan bli boende der så veldig lenge. Jeg hadde gått i en dialog med huseier, og spurt om når de har tenkt å si deg opp, og om det er mulighet til at du kan bli boende til huset er solgt, evt om de kan selge huset med deg som leieboer. Jeg forstår hvis de har lyst å si deg opp før de selger, for det kan muligens påvirke prisen litt hvis ny eier må si deg opp før de kan overta.

Jeg ser den, men det bør finnes alternativer til dress likevel.

Så la være å gå i dress da vel. 🙂

La oss ta et eksempel her da. I kveld så ble felles "kveldsunderholdninga" han sitt fotballag som han følger på TV. Det er ingen sure miner fra min side, selv om jeg godt kunne tenkt meg å se på noe annet. Jeg vet at dette er noe han bryr seg veldig om (jeg er ikke helt uinteressert i fotball selv, så blir sikkert litt enklere, men dette er ikke et lag jeg heier på). Han er generelt sportsinteressert også, så det blir en del sport på TV - en hjemme hos oss. Men han ofrer så mye for meg på andre områder at jeg tenker den gleden må han få ha. Jeg tror litt av problemet deres bunner ut i mangel på kommunikasjon, eller mangel på å sette den andre først av og til, iallefall fra hennes side, slik du beskriver det. Det høres ut som du gjør mer enn nok for henne. Men, det skal være mulig å gå til terapi alene også. Selv om du ikke får henne med på det, så kan rådgiver kanskje gi deg noen tips om hva du selv kan gjøre for å bedre situasjonen som du kanskje ikke selv har tenkt over kan være til hjelp. Det kan uansett være godt å ha en tredjeperson å få snakket med Jeg skjønner deg veldig godt. Og skal jeg være ærlig så hadde jeg nok selv ikke orket å bli værende i en slik situasjon over tid. Det handler ikke om at du er svak. Det blir nesten som om du går på nåler i eget hjem, og slik skal det faktisk ikke være. Du må sette grenser for deg selv, for å beskytte din egen psyke. Og vil du virkelig at barna skal vokse opp og lære seg til at far bare kan herses med og tråkkes på? Om hun ikke har respekt for deg, hvordan skal de få respekt for deg, og hvordan skal du kunne respektere deg selv? Jeg vil anbefale deg til å begynne med deg selv. Finn ut hvor dine grenser går, i stedet for å bøye deg etter hennes grenser hele tiden. Få gjerne hjelp av en rådgiver til å finne ut av dine egne grenser. Du har allerede tatt første steget med å fortelle historien din her inne. Jeg tenker ikke at hun er et fælt menneske. Jeg tenker at det er noe i samspillet mellom dere som ikke er så bra.

Vi har heller ikke oversikt over hverandres økonomi her hjemme. Så lenge man har en sunn økonomi som ikke går ut over den andre er det mer enn nok.

Det høres ut som din samboer har blitt veldig opptatt av at alt skal være "perfekt". En slags "indre mammapoliti", eller angst for et "ytre mammapoliti", altså vennene hennes, barnehage, skole, samfunnet ellers. Jeg har et ganske sterkt behov for kontroll selv. Forskjellen på meg og henne høres ut til at hun overfører sitt kontrollbehov til deg og omgivelsene rundt. Hun bruker sin standard og overfører den til deg. Du godtar mye, men føler kanskje at du alltid blir hengende etter i forhold til de kravene hun har? Kanskje hun blir sliten fordi hun alltid må perfeksjonere alt, og alltid overtenke? Og kanskje dette også er slitsomt for deg? Du sier at dere har 2 småbarn. Vi hadde 4 med 5 års mellomrom, i tillegg til et storsøsken til disse. Altså all anledning til å bli sliten, hvor vi samtidig sjonglerte jobber, studier, fritidsaktiviteter for oss og dem. M.a.o, slik jeg tolker det så bruker hun bare det å være "sliten" som at hun egentlig ikke har lyst. Det virker som det mangler en forståelse om at selv om vi gjør de samme tingene, så har vi forskjellige måter å gjøre det på, og forskjellig standard. Som nevnt så har også jeg et kontrollbehov. Men jeg kritiserer ikke de tingene han gjør, om jeg ikke syns det er bra nok så tenker jeg at "jaja, jeg gjør det nøyere neste uke". Det er ingen vits i å overkjøre, og gjøre det på ny slik at han skal føle at han ikke strekker til, eller gjør det bra nok. Det jeg har lest til nå, nei, jeg syns ikke du er urimelig. Er du veldig opphengt i dine interesser, snakker mye om dem og hun ikke er interessert i dem? Hvis ikke, jeg syns ikke denne dama behandler deg noe særlig bra. Vi har alltid lagt til rette for at den andre skal kunne drive med sine interesser. Men vi har også hatt mye de samme interessene, som vi har dratt sammen på. Kan det være en løsning? At dere finner noe dere begge trives med, noe som kan gi dere en bedre fellesskapsfølelse? Eventuelt så kan jeg anbefale at dere tar en "kjærlighetshelg" noen få ganger i løpet av året, hvor barna er hos noen andre, og dere kun har hverandre å tenke på. ❤️ Vi har f.eks vært i Paris og Amsterdam alene, men man trenger ikke dra langt bort heller, vi har også vært helger i flere av Norges byer. Jeg syns ikke dette er så gjenkjennelig. Eller på en måte, med at man har forskjellige standarder til renhold, oppfølging av barn osv. Men dette er noe mer enn det når det går på kritikk av hobbyene dine, manglende intimitet i forholdet mm. Den beste måten å løse det på når hun ikke vil til terapi er å finne ordninger som fører dere nærmere hverandre. Hvis ikke blir det bare som om dere er venner som bor i samme hus, og at du blir værende kun for barnas skyld. Ønsker deg / dere det beste

Du er klar over at jeg snakker om medfødte diagnoser? Dette du skriver her gir ingen mening. Enig i dette. Men det var ikke det jeg ville få frem. Men at når foreldre er "teite" så er det lettere å høre på vennene sine, selv om dette innebærer å gjøre ulovlige eller kriminelle ting. Det er ingen unnskyldning, det er en forklaring, en medvirkende årsakssammenheng.

Merker det i kommentarfeltet til diverse lokalaviser, at der er folk mye mer forsiktig

Religiøs indoktrinering og religiøs moralisme er et stort problem i visse deler av landet ja. Du bodde i Trondheim? Prøv Agder, så kanskje du endrer mening.

Aldri noen menigheter / sekter som har møtt opp på døra di for å "omvende" deg. Neinei, da har du vært heldig.

Ja, jeg skjønner hva du mener. Jeg vet om barn som har blitt nektet presang av besteforeldrene hvis du konfirmerte seg humanistisk. Hvem er det som skal konfimeres her, er det besteforeldrene Har også hørt om besteforeldre som har dukket opp, men som har skjelt ut barnet i talen sin fordi de ikke tok kristelig variant.

Mulig du ikke har blitt dratt med på søndagsskole som barn? Eller vært tvunget til å dra på skolegudstjeneste? Eller deltatt på kristelige samlinger som barn? Religionsutøvelse, så skadelig som det er for den mentale helsa burde det vært 18 års grense på. (iallefall 15, som er den alderen man må ha for å kunne melde seg ut og inn av foreninger selv).

Nei, ikke irriterer akkurat. Men det er mer naturlig at dette er en offentlig fridag enn alle de kristne dagene.

Nei, de viser ingen tegn, helt til de gjør det. Karma is a bitch, det hjelper lite å være så selvhøytidelig. Barn er forskjellige. Noen har f.eks diagnoser hvor de har dårligere impulskontroll og lettere kommer opp i uønskede situasjoner. Andre igjen kommer i en alder hvor som nevnt venner og vennemiljøet betyr alt og foreldrene bare er "teite". Jeg er enig i at greie og forståelsesfulle foreldre, de som ser barnas både gode og dårlige egenskaper, og sine egne gode og dårlige egenskaper, fører til en mindre sannsynlighet for at noe dumt skal skje, men det er altså ingen garanti. Kommer man fra trange / dårlige kår så er nok fristelsen større til lettjente penger enn hvis man uansett får det man peker på av foreldrene / at foreldrene har god råd. Jeg syns rett og slett du tråkker over en grense som sannsynligvis aldri kommer til å bli vedtatt på noe plan når du snakker om å fengsle foreldre for noe som barna har gjort. At det kan komme større bøter enn de 5000 som er gjeldende i dag har jeg større tro på. Det beløpet på 5000 burde jo uansett indeksreguleres, det har stått stilt ganske lenge. Til å ha så kontroversielle synspunkter om dette tema, at du har lyst til å fengsle foreldre til barn som gjør noe alvorlig galt, så virker det rart at du ikke er klar over foreldrenes ansvar her. Kan barn bli erstatningsansvarlig?

Hvis man ser på facebook - kommentarfeltene på nettaviser o.l. så virker det mer som det er gretne eldre (gjerne 70 +) som har det største problemet med å oppføre seg.

Jeg liker ikke å forholde meg til fraser som "så du mener". Jeg ser på det som en kjent hersketeknikk. (Det er ikke sikker du mener det som det, men ville uansett si fra om det). Du skreiv at boten og fengsel skulle skje med foreldre hvor barna hadde gjort noe galt, . Så ja, jeg mener da altså at det er feil å straffe noen som ikke har gjort noe beviselig galt. Det jeg vil få frem er at fødselsraten sannsynligvis ville sunket fordi folk hadde vært redde for at barna deres skulle gjøre noe galt. Man kan faktisk ikke styre andres handlinger. F.eks om barna hadde gjort noe galt når de var utenfor hjemmets 4 vegger, så har ikke foreldrene kontroll på det der og da. Det er noe annet hvis foreldrene faktisk er voldelige, da må de straffes for den volden / mishandlingen de utsetter sine barn for. Men altså ikke for eventuell kriminalitet som barna deres har utført. Man har jo ellers regelen om at foreldre er ansvarlig opp til en viss grense (er det enda 5000 kroner)? for hærverk / ødeleggelser som barna har utført. Så noen økonomisk konsekvens finnes det jo allerede. Jeg syns rett og slett at det blir feil å fengsle foreldre for noe barna har gjort. Det kan være flere årsaker til at barn havner i problemer som sagt. Noen kan bli lokket på nettet til å gjøre kriminelle handlinger, mens andre igjen blir utsatt for kriminelle handlinger over nettet. Mye av mobbingen skjer nok veldig skjult på diverse sosiale medier. Så sånn sett greit at regjeringen har lyst å gripe inn og sette grensen for sosiale medier til 16 år. Vi bor ikke i USA. Det er nok større andel av befolkningen der som kommer fra dårlige sosioøkonomiske kår enn det vi ser her i Norge. Derfor så tror jeg ikke tallene på 90 % er like høye i Norge. Min erfaring er at de barna som kom fra såkalte "ressurssterke hjem" ofte var de verste mobberne. Men det kan evt bunne i at barna snapper opp fordommer som foreldrene hadde mot andre familier. Så sånn sett så har du rett i at foreldrene har mye å si.

Tror at mange av disse kontoene, selv om de virker til å ha et "reelt navn", nok veldig ofte er trolle - / falske kontoer. Når hele kontoen kun handler om ytre (h/v) propaganda, så virker det å ha "tippet over" et eller annet sted. Klart, det finnes også de som i fullt ekte navn gjør dette, men må si meg enig med @Simen1 her faktisk, at det ikke kun har positive konsekvenser.

Sikkert forskjell på hva folk gjør. Man kan betale inn litt og litt f eks i april , mai, juni, juli. Så kommer regningene i august og september på det som gjenstår. (Kun august hvis restbeløpet er under 1000 kroner). Hvordan jeg gjør det: Betaler inn alt minus cirka 95 kroner innen 31.mai. Beløp under 100 kroner inkludert renter blir ikke innkrevd. Det er dette som er anbefalt å gjøre, altså å betale innen 31.mai, fordi da slipper man rentene. Hva de fleste andre gjør er vel ikke så veldig relevant for hvordan du skal gjøre det?

Du er altså fast bestemt på at du ikke vil legge ned disse kronene (32.000 i bilen)? Hadde nok først forsøkt å få mer for den som delebil, men hvis du ikke får noen interesserte så er det bare å kjøre den til hogging.

Du glemmer noe essensielt her. Barn (og spesielt ungdom) er mer interessert i status i vennegjengen enn hva foreldrene måtte mene eller lærer dem opp til. Og mobbing blant skoleelever har samme negative effekten i barnehjerner som hvis barna blir mishandlet hjemme.– Mobbing like skadelig som omsorgssvikt Det er ikke alltid så enkelt som at hvis barna har et problem så er det foreldrenes feil. Det er en for enkel forklaring. Klart, fraværende foreldre som ikke setter grenser, eller voldelige foreldre kan bidra til at barna faller utenfor. Men at barna faller utenfor har ikke alltid sin årsak i fraværende foreldre eller voldelige foreldre. Hvis man hadde en slik trussel over seg, 20.000 og mulig fengsel, tror du ikke at fødselsraten hadde sunket da? Jeg vil ta sterk avstand fra påstanden din om at barn er programmerbare roboter. De har selvstendig vilje. Barn / ungdom som kommer fra samme hjem tar sine egne valg, og kan få vidt forskjellige skjebner, fordi de blir påvirket av så mye utenfor hjemmet også. Ja, det er kanskje lettere å falle inn i samme mønster som sine foreldre, både gode og dårlige, men det er absolutt ingen garanti mot kriminalitet å komme fra såkalte "gode hjem".

Det er viktig å fokusere på familien også, så det forstår jeg veldig godt

Jeg ser du skriver lenger opp at du har et snitt mellom B og C. Det er et bra snitt, og bør kanskje ikke ligge noe lavere enn det. Et av mine barn studerer på et av de vanskeligere studiene å komme inn på, h*n hadde et snitt fra vgs på 5,7 og ligger mellom A og B (er blant de beste i sitt kull) på studiet. Det er noe å tenke på kanskje, hvordan du plasserer deg i forhold til de andre på studiet. Dere skal jo ut og "kjempe" om de samme jobbene. Noen bedrifter er ute etter de med de beste karakterene, mens andre igjen er mer opptatt av personlighet og hvordan man passer inn med de andre ansatte. Det er nok gode sjanser for de fleste uansett Å starte med jobbsøking før du er helt ferdig med studiet kan også være lurt.

Dette er min holdning også. Og hvis vi ser på straffesystemet. Ja det skal være en straff, men det handler i stor grad om rehabilitering. At de skal fungere igjen i samfunnet. Og da må / bør samfunnet også ta bedre imot tidligere straffedømte. F.eks i forhold til jobbsøking.

Det er flere forsvarere her. Så "vi" kan være "vi advokater på vegne av våre klienter." Det finnes sikkert bedre måter å formulere det på uansett. Dette er veldig unge folk involvert. Tragisk sak. Men det baner vei for at vi bør ta en vurdering av om vi bør senke den kriminelle lavalder. Jeg har sagt det før, jeg mener seriøst at den bør ned til ungdomsskolealder, altså 13 år. (jeg er tydeligvis enda mer FRP-er enn FRP i akkurat denne saken) 😛 Det bør også være egne ungdomsfengsler / anstalter da, ingen så unge burde sone med voksne hardbarka kriminelle... - faktisk så syns jeg at man burde hatt en avgrensning i alder generelt i soning, at unge som havner inn f.eks inntil 25 år (som er alderen når hjernen skal være ferdig utviklet) ikke skal sitte med eldre voksne. (13 - 18 på en avdeling, og 18 - 25 på en annen).