leticia

Jeg tror det første du bør gjøre er å reflektere rundt disse punktene under: 1. Hvorfor du vil ha en kjæreste? 2. Hvordan du kan gå frem for å få en? 3. Hva kan du gjøre for at livet hennes skal bli bedre sammen med deg enn hvis hun hadde fortsatt å være singel? Det er bare du selv som innerst inne kan vite svaret, og husk, damer er forskjellige, med forskjellige behov, slik som menn også er. Det er ingen quick fix som regel, og det er ikke enkelt å eventuelt bryte noen mønstre som eventuelt har vært årsak til at du aldri har hatt en kjæreste. Men umulig, det er det ikke. Angående å bygge deg selv opp. Har du vurdert å snakke med en psykolog eller lignende, som kan hjelpe deg å sortere tanker, og hjelpe til med å bygge deg opp?

Jeg vet ikke hvordan det er så langt nord med priser osv, men har du prøvd å søke på KLM eller Airfrance sine hjemmesider?

Godt fornøyd med IF. De er blant de dyreste i markedet, men jeg syns det er viktigere hvordan man blir møtt den dagen det faktisk skjer noe. Der syns jeg de har levert bra. Har stort sett kun hatt behov for innboforsikringen, med tenåringer og mobil / PC som de har uhellsforsikring på.

Politisk engasjement kan ikke endre på noe av det som er årsaken til min mistrivsel i denne kommunen. Jeg har ingenting imot selve kommunen eller de politiske prosessene som foregår her. Det er andre årsaker enn politiske til at jeg mistrives. Kortversjonen er at jeg ikke ønsker å engasjere meg i folk som bor her. Det er ellers en veldig fin kommune

For meg så handler det altså ikke om dette. Jeg mistrives i kommunen jeg bor that,s it! Jeg har en politisk aktiv "karriere" bak meg.

Det trengs vel to for tango, gjør det ikke? Når begge er voksne, samtykkende personer. Du ser det så ekstremt fra en side. Det er naturlig å se det fra den siden som @Philber Desanex faktisk la frem i linken sin. Altså hvilken alder de ville ha på kvinnen i forhold til hvor gamle de selv var. Ja, det kunne jeg sikkert ha sagt. Det finnes slike kvinner, men de var ikke tema i det du siterte meg på. Nei, det viser ikke det, fordi man ""konkurrerer" ikke om de samme mennene. Eldre kvinner er i hovedsak etablert for lenge siden med mann som de fant da de var yngre kvinner. Dvs, at de fant en med lav aldersforskjell, hvor de begge var i f.eks 20 årene. Og de er ikke interessert i en 50 år gammel mann som f.eks skriver på en dating side at de ønsker kvinner fra 18 - 45. Det er et tegn på at han ikke er moden nok til et forhold det er verdt å satse på. Jeg lover at som 21 åring (som er en alder som er nevnt blant kvinner) , at en mann i 40 eller 50 årene hadde vært fullstendig uaktuelt. Så den "køen" du tenker at eldre kvinner står bakerst i, den eksisterer altså ikke. Man stiller seg ikke i kø for et "produkt" man ikke er interessert i å ha. Og det gjelder både yngre og eldre kvinner. Om man ikke er så i "nød" at partnerens økonomi er viktigere enn partnerens alder da. Det er den for noen få.

Jeg er enig med deg i dette Colin. Det er helt vanvittig å stenge inne folk i Norge som blir sykere av å være her. Jeg ikke enig i forklaringsmodellen din da om at det er feministers feil osv. Men dette støtter jeg.

Jeg er enig i at det er en myte at menn i alle aldre foretrekker kvinner på 21. Men de fleste vil nok likevel innrømme at unge kvinner (og unge menn) er penere å se på generelt enn de som er 50 +. Det jeg vil frem til er at fra tallene dine så ser det ut som den godtatte aldersforskjellen blir høyere jo eldre man selv blir. Menn søker seg altså yngre enn seg selv, og jo eldre man selv blir, jo yngre i antall år i forhold til seg selv går man for (selv om man ikke går helt ned til 21 år). Dette kan være fordi man trenger mer omsorg jo eldre man blir. Det er det jeg vil frem til med å bruke ord som sykepleier.

Det var ikke økonomien jeg tenkte på. Med 2 lønninger som er lave, så ender man likevel opp i et ok beløp når man har noen å dele utgiftene med. Ja, det er jeg enig i at det er. Samtidig så tenker jeg at det kan være en belastning å være sammen med en annen som også sliter med helsa når man egentlig har mer enn nok med å fokusere på seg selv og egen helse. Jeg tror ikke jeg hadde ønsket å "belaste" en partner med noe slikt hvis jeg var den syke. Nei, det er man nok ikke. Og det er ikke det minste rart at unge kvinner velger å forlate når helsa (og gjerne også humøret) til den aldrende mannen blir uutholdelig å leve med. Jeg vet om flere slike tilfeller.

Ok, men da kan det liksågodt være butikklønningene som bør opp, og ikke uføretrygden som bør ned. En enslig ufør (som ikke får dette ung - tillegget, det er ikke slik at alle unge får dette tillegget) har en årsinntekt på ca 345.000 kroner. Hvis man er ansatt i en stiling og får lavere enn dette, ja da er det lønnsbetingelsene for stillingen det er noe i veien med. Har man ung tillegget, så har man likevel ikke mer enn rett over 400.000. En nybegynnerlønn som helsefagarbeider, som også er et lavtlønnyrke ligger vel i dag på cirka 450.000 kroner, så dette er høyere enn begge disse med uførhet. Beløpet for uførhet kan dog øke hvis man er enslig og har ansvar for barn, så da kan man komme opp i større beløp. Jeg sier ikke at systemet er perfekt på noen måte, bare at man kanskje ser i feil ende først. Det er lønningene som bør opp.

Jeg syns ikke det er så naturlig at man øker alderen jo eldre man selv blir. Nå er det ikke modenheten jeg refererer til heller da, man helsa. Og at den ene får større belastningen pga den andres alder.

Så jo eldre menn blir jo yngre i alder i forhold til dem selv vil de ha damene? Høres ut som de i hovedsak trenger en sykepleier...

Jeg tror ikke dette nødvendigvis er så lurt. Ellers enig i resten av svaret ditt.

Men lavere lønninger.

Vi bør kanskje ta denne i en annen tråd, men jeg er altså uenig med deg her. Uføretrygd er en erstatning av den tapte arbeidsinntekten man har hatt, en forsikringsordning rett og slett. Regner med du ikke hadde hatt lyst til å betale forsikring for sportsbilen din verdt 2 millioner, og så fått forsikringsutbetaling tilsvarende en bil som hadde en kjøpsverdi på 400.000 hvis bilen ble totalvrak? Utdanning og høy lønn må betale seg, også når det gjelder det man får igjen når helsa er ødelagt. Jeg syns det blir veldig feil å sammenligne en renholder med en som blir ufør som har hatt god lønn som f.eks advokat. Og regner man på det er det faktisk de høyest lønnede som har mest å tape på en uførhet pga avkortingen som skjer, at man kun får beregning for inntekt opp til 6G. Det er altså allerede et stort skille på de som er i jobb og ikke. Det helsemessige er en ting, men man skal bare få 66 % av tidligere lønn. Så er det noen tilfeller hvor det kanskje kan slå litt feil ut, noen som aldri har jobbet, men som får dette ung uføretillegget som @Colin. etterspør. De kan altså ende opp med å få større utbetaling enn en som har vært i jobb. Og det syns jeg ikke er riktig. Man må slutte å sammenligne lavtlønnede versus ufør. Sammenligningen må være på hva de ulike lønnede ville fått hvis de hadde blitt ufør. Og der så er det som sagt de høyest lønnede som har mest å tape. Uføreordningen er ikke en livsoppholdsordning slik som sosialstønad er. Det er en forsikringsordning for tapt fremtidig inntekt. Hadde den ikke vært det, kunne det vært mer naturlig å gitt samme beløp til alle de syke.

Det er sikkert noe i det, men samtidig så vil vi egentlig aldri finne et sammenlignbart land. Mange trekker frem Sverige, men de har f.eks over dobbelt så mange arbeidsledige som oss. Folk havner nok i forskjellige statistikker, selv om de som jobber utgjør omtrent det samme i prosent. I andre land er det familien som tar seg av folk eller folk bor på gata. De havner kanskje ikke i en statistikk angående arbeid / sykdom i det hele tatt. Samme med hjemmefruer egentlig, har du en rik mann som forsørger deg så ser du kanskje ikke poenget med å stille deg i arbeidsledighetskøen. Samfunnet vårt har tatt seg av syke og fattige lenge før folketrygdloven kom. Jeg var vel innom LEGD tidligere i tråden for å beskrive det. Jeg syns det er en positiv ting at vi har gitt folk mulighet til å klare seg selv økonomisk, og ikke slik det var på den tiden at man ble sendt rundt fra gård til gård på omgang. Selv om prinsippet forsåvidt er ganske likt. Siden vi deler på forsørgelsen med innbetaling av skatt, vi som er friske nok til å stå i jobb. Det har du helt rett i.

Trådstarter er så vidt meg bekjent ganske tydelig ateist. Så det handler nok mer om å prøve å forstå hvordan noen kan finne på å tro på slike ting, enn et genuint ønske om å bli kristen. Det er altfor mye å velge mellom, selv innenfor samme religion. De kan vel ikke alle ha rett? Det er vel større sannsynlighet at de alle tar feil. Jeg tenker at bare det at TS er nødt til å spørre om hva han skal velge er et tydelig signal på at dette ikke er reelt. Tror man så vet man hvilken av variantene man selv vil passe best inn i.

Enig i det du skriver om maktforhold osv. Men akkurat dette syns jeg blir litt feil. Ja, det er mange med kronisk sykdom (eller skade) som kan jobbe. Men endel kommer etterhvert til et punkt hvor sykdommen eller skaden ikke lenger kan kombineres med jobb fordi man får kraftige forverringer, gjerne kombinert med manglende tilretteligging. Utenom det så kan man havne i ulykker osv, så jeg syns det blir litt feil med påstanden "velge å jobbe ". Selv de flittigste arbeidsmaurene må noen ganger kaste inn håndkleet.

Jeg bryr meg fint lite om hvilke partier som styrer i kommunen. Merker ikke forskjell uansett. Men jeg bor her bare, og bruker ikke noen av tjenestene i kommunen. EDIT: Nå høres det sikkert ut som jeg ikke er politisk interessert. Det er helt feil. Jeg er veldig politisk interessert, jeg har bare ikke noen spesiell interesse av kommunen jeg bor i.

Hvorfor tenker du at de skal ringe fra banken? De pleier jo ikke å gjøre det når man har fått avslag på et lån. Du må ta kontakt selv. Jeg tror du vil få bedre veiledning i en bank enn hos NAV gjeldsrådgivning. Det er andre firma også som driver med gjeldsrådgivning. Hvis du har mulighet til å bruke snøballmetoden slik som jeg anbefalte i forrige innlegg, så må du sørge for å kvitte deg med de minste lånene først, altså de som er på 15.000, da får du frigjort penger som du kan betale de andre lånene med. Nå vet ikke jeg hvor mye du har tilgjengelig hver måned da, så det er ikke sikkert at det vil fungere. Evt så ender du opp med lønnstrekk eller trekk i stønader hvis du har dette, men du skal likevel ha nok penger igjen til å klare å bo og leve for, selv om det blir trangt. Hvis du tar kontakt med de forskjellige banker kan du kanskje være heldig å få avdragsfrihet en periode. Sjekk spesielt den muligheten med billånet, jeg har brukt det et par ganger når jeg heller ville ha penger til andre ting. Der jeg hadde lån fikk man maks 2 måneder avdragsfrihet, så du må snu deg fort rundt hva gjelder de andre lånene dine. (og rentene på lånet må uansett betales). Prøv søketjenester som LENDO, da finner du ut om det finnes noen banker som er villige til å gi deg det du trenger.

Akkurat nå, i en "kritisk økonomisk situasjon" er det kanskje bedre å bruke snøballmetoden? Slik at han får frigjort beløp med en gang, så månedskostnaden per nå blir lavere. (Betale det minste / de minste lånene først, så de blir helt borte).

Jeg ser ikke helt logikken her. Du sier du må ta opp mer lån for å kunne cashe ut billånet. Da vil du måtte betale renter på det nye lånet du tar opp.

Shit! Hvordan har du greid å samle så mye spenn? 🥵 Jeg syns det er en bedre deal med det samarbeidet Trumf og scandic hotels inngikk nå, så da blir det nok heller endel hotellovernattinger på scandic i fremtiden.

Det var mye forbrukslån. Men har du prøvd å få refinansiert til lavere rente? Når det gjelder lånekassen, så har du mulighet til å utsette betalingene derfra i 3 år, har du søkt om dette, eller er betalingsutsettelsene brukt opp? Ønsker du virkelig å selge bilen med tap, eller syns du det er greit at den selges med tap, ut fra situasjonen du er i? Syns det er merkelig om man ønsker å selge med tap. Laster du ned f.eks Hordeappen så kan du søke om refinansiering rett i appen.

Uansett en dårlig holdning å ha. Jeg syns at man bør gjøre opp for seg, selv om det tar lengre tid enn de 5 årene man har mulighet til å få gjeldsordning. (jeg er litt motstander av gjeldsordning).