mandodiao

Tidslinjen stemmer ikke med hennes fremstilling, mener de. Ved å sammenstille kvitteringen fra taxituren, og det som finnes av digitale spor, mener de det er umulig at alt det kvinnen har forklart, kan ha rukket å skje. De mener også at det er ting ved kvinnens oppførsel i tiden etter den angivelige hendelsen som klart svekker hennes troverdighet. Kritisk til «prepping» Oslo tingrett kommer også med en oppsiktsvekkende bemerkning om arbeidsgiverens opptreden under rettssaken:

Pubertet er jeg kjent med, den er vell ganske internasjonal, men tenkte mere bemanning, arbeidsbelastning, arbeidsmiljø, krav/lønn opp mot kvalifikasjoner, faglig og pedagogiske krav etc. Når læreryrket diskuteres, så legges det frem en universiell beskrivelse av utfordringene. Uavhengig av arbeidsted og klassetrinn, samt hvilke fag man underviser i. Siden noen av dere jobber i skolen, så kanskje dere har litt andre og bedre inntrykk av de ulike stillingene, og hvor skoen trykker mest.

Hva er det som hovedsaklig skiller utfordringene mellom barne, ungd.s. og vgs?

Om det finnes mye av dette fenomenet så er det skremmende med tanke på faglig integritet. De samme lærerene sitter vell streikevakt og skriver kronikker om å være underbetalt. Neida, skal ikke snakke ned om fiktive lærere. Men snakker vi her Vgs? Jeg opplever at skille mellom barneskole, ungdomskole, videregående forsvinner i debatten. Som kommentar til opprinnelig tema, så synes jeg også at tvungen lønnsnemd virker tynt i denne streiken

Kan du utdype litt mere rundt dette? Jeg får inntrykk av begge deler

Sophie er bare et symptom på problemet, og må få lov til å gjøre og si akkurat det hun ønsker. Hun fremstår for meg som snill og med gode intensjoner, uten at jeg kjenner til alt for mye av hva hun gjør. Problemet er de som betaler lønningene til de folka, hvem de satser på, og hvilken adferd de belønner/oppforder til. De er jo profit basert, og de skjønner at "freakshows" selger. Mere drama, mere ytterpunkter av kropp og personlighet. For ikke å snakke om utfordringer med psykisk helse $$$.

På tross av den ekstreme arbeidsbelastningen, og luselønnen, så øker altså karaktersnittet/nivået til elevene. På tross av hvor begrederlig denne arbeidsplassen er, så stortrives alle mine nærmeste med jobben sin. Sett vekk i fra endel sutring på lærerværelse, men det er stortsett de type folkene som sutrer på alle arbeidsplasser. De har sjeldent hatt noen annen arbeidsgiver, og snakker mye i ett ekkokammer. For de som dropper ut av studier, eller lar være å søke lærerutdanning pga. denne streiken, ta dere sammen! Skolen er en veldig fin arbeidsplass, med en ok lønn. Kjemp gjerne for mere lønn, det fortjener mange av dere, men annerkjenn de godene dere har i samme slengen. Det er lærerene som skremmer andre vekk, ikke lønnen.

Minner om at det lærere "klager" mest over er lønn. Jeg kan fint være enig i å heve topplønnen noe. Minner om at utfordringene de legger frem ikke løses med lønn. Sett vekk i fra et snev av rekrutering, men som etter mitt syn trumfes av svartmalingen lærere driver med i søken etter offerrolle i arbeidshverdagen sin. Kampen for å gjøre systemet bedre burde være like stor eller større enn kampen for 10.000kroner.

Stemmer. Men hvis vi skal påtale alle som driver med noe som etter alt å dømme er overtro så må vi vel også ta for oss: * alt av hudprodukter utenom solkrem * alle slags hifi-remedier Alt av hudprodukter er overtro? Kan du forklare nærmere? Hva er Hifi-remedier? Og hvordan er det overtro? Nå sporer vi greit av her, men bare stusset på de to

Hehe, ja det er bare flott Forsåvidt spesielt at de som er så i kontakt med det spirituelle ikke får fnatt av å være koblet opp mot noe så sjeleforlatt som adelt blod

Takk for at du tok deg tid til å skrive et så langt og fint innlegg, det tror jeg denne tråden trengte. Det er viktig å få flest mulig til å tro på opplevelsen til de som er trans, at de ikke bare er sprø/forvirrede personer, men stort sett reflekterte normale menesker. Fra mitt perspektiv så synes jeg skille mellom trans og kroppsdysfori er litt vanskelig. Den transpersonen jeg er nærmest opplever jeg som det kjønnet personen identifiserer seg med, selv om det var litt rart i starten, så forduftet det rare så fort vi ble kjent. Denne personen opplever jeg som tydelig preget av sin opplevelse av overgrep/mishandling i ung alder, uten at det har noe betydning for meg, men tiltross for å ha gjennomgått operasjoner og behandles med hormoner så er nok kroppsdysforien fortsatt sterkt til stede. Jeg er usikker på det offentlige sin rolle i søken etter harmoni. Du skriver trans ikke er en psykisk lidelse, mens kroppsdysfori er det. Hvordan skilles dette på i behandling fra helsevesenet? Skal staten ta regningen for trivielle kosmetiske inngrep? Du nevnte brystreduksjon, men der er det jo klare fysiske skader man prøver å unngå, som en investering for at vedkommende ikke skal bli sykemeldt/ufør og fortsette være en skattebetaler. Er dette det samme, sett at kroppen er frisk, og det er ingen kroppsdysfori? Skepsisen kommer nok i frykt for at "quickfix" trumfer "naturlig" og at "trender" skal påvirke barn til å utsette puberteten. Alle som har gått gjennom puberteten vet at det forandrer mye med selvbildet. Altså at man tukler med hormoner som er veldig sentrale i sitt opplevde kjønn. Er barn nok utviklet til å skjønne de tingene? Kan man oppdra et barn til å bli trans, eller et det medfødt? Vil aksept og normalisering føre til at de som tidligere levde fint i kroppen sin nå føler at de må forandre den med kirurgi eller hormoner?

Er det kansellering når fakta stiller deg i et dårlig lys, som igjen fører til at kunder ikke vil kjøpe produktet? Jeg skjønner at media påvirker, men det kunne jo økt kundeinteressen også, i form av eksponering. Om produktet holder mål

Jeg er ingen datingekspert heller, men jeg vet at lav selvtillit er ganske nisje når det kommer til preferanse. Måten du skriver på uttrykker lav selvtillit, evt lav selvinnsikt om du tenker skjegg er make it or break it. Hvordan fanget du interessen hos din forrige partner?

Jeg digget Cyberpunk og er klar for mere!

Det er et fint poeng det, psykiske og fysiske plager henger gjerne sammen, men lidelsene har gjerne ulik tilnærming. Poenget til debattklovn er som han påpeker at viss du har kreft i testikkelen, så er det et fysisk problem og det offentlige burde tilby fysisk behandling i form av å f.eks. fjerne testikkelen fordi den ikke er frisk. Men viss man ikke liker testikkelen selv om den er frisk, så er det et psykisk problem, og det offentlige burde tilby behandling i form av f.eks. terapi. Jeg er ikke gift med denne ideen, men syns den er enkel å forstå. Om man ønsker å forandre en kropp som er frisk, kan man gjerne gjøre dette privat, mener jeg. Fra mitt perspektiv burde man prøve å normalisere kropp opp mot psyke. Man har den kroppen man har, og målet burde være å lære seg å elske den. Samtidig sympatiserer jeg med de som sliter med det, altså kroppsdysfori