Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Voksne barn/unge voksne som ikke spiser opp maten


Anbefalte innlegg

Vi er et par i 40-årene, hvor hun har barn på 18 og 20. Vi bor (heldigvis?) ikke sammen enda, til tross for at vi har vært sammen i flere år.

At folk ikke spiser opp maten så lenge det er plenty, plager meg ikke nevneverdig, da matrester likevel ofte kastes, og jeg er under 80 år.

MEN, av og til hender det at jeg beregner feil når jeg kommer "hjem" med en stor og en liten pizza, eller at jeg andre ganger ikke visste at begge barna var hjemme.

Det blir gjort tydelig at det kanskje blir litt lite på hver, men at vi får dele på det vi har.. så presterer, spesielt, yngstemann å legge alle skorpene til side.. andre ganger er det full tallerk uten å spise opp alt.. eller fullt glass, for så å gå fra halve.. og der sitter jeg, sulten og tørst..

Jeg føler for å KLIKKE av sånn oppførsel, og spesielt når mor unnskylder de.. og strengt tatt er det ikke barnas feil, for de har alltid fått lov til å holde på sånn.

Jeg eeer så lei voksne, navlebeskuende barn som ikke viser omtanke eller hensyn til noe(n) som helst.

Er det håp? Noen som har vært borti lignende og kanskje har noen tips og råd? Hva kan/bør jeg si? Noen situasjoner jeg kan konstruere i håp om at de kanskje åpner øynene og tar noe til seg noe?

Strengt tatt ser jeg mor i et annet lys etter at jeg ble kjent med barna.. og det var fokus på fra hennes side om å ikke involvere barna før det var seriøst nok.. men hva med å la den kommende partner få bli kjent med samspillet mellom forelder og barn, før det blir (for?) seriøst?

HJELP, jeg blir SPRØ!!!

 

Endret av Hoppetusse
jeg er visst digitalt tilbakestående
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • Hoppetusse endret tittelen til Voksne barn/unge voksne som ikke spiser opp maten
Videoannonse
Annonse
Iki skrev (7 minutter siden):

Altså, her er det vel du som er problemet.

Om du er sulten så må du spise mere selv, ikke klage på at andre spiser mindre.

Situasjonen her var vel at TS feilberegnet og hadde med for lite pizza. Barna fikk forskynt seg først, og tok mye mer enn de klarte å spise opp. Dette førte til at TS fikk mindre pizza, og mye pizza ble liggende/kastet fra barnas fat. TS er fremdeles sulten og må spise kjedelig brødskive for å bli mett. 

TS: jeg har barn på 4år og 1år. 4åringen her blir lært at man spiser opp det man forskyner seg med. Her hater jeg å må kaste mat. Har du forsøkt å ta det opp med mor, på en hyggelig måte? Ville startet der.

Endret av iblazeqt
  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
iblazeqt skrev (4 minutter siden):

Situasjonen her var vel at TS feilberegnet og hadde med for lite pizza. Barna fikk forskynt seg først, og tok mye mer enn de klarte å spise opp. Dette førte til at TS fikk mindre pizza, og mye pizza ble liggende/kastet fra barnas fat. TS er fremdeles sulten og må spise kjedelig brødskive for å bli mett. 

Barna tok ikke mer enn de klarte å spise ifølge teksten.

De spiste ikke skorper.

Man kan ikke tvinge på noen å spise noe dem ikke liker bare fordi man selv er sulten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Iki skrev (5 minutter siden):

Du får lære deg å stå opp for deg selv, slik at du kan ta så mye mat du selv ønsker.

Dersom jeg har laget mat sånn akkurat til familien. Så sikrer jeg at mine barn spiser seg gode og mette før jeg hover innpå. Det har ingenting med at jeg ikke kan å stå opp for meg selv. Det er common sense. 

Jeg ville ikke laget noe styr ut av dette forran barna til daten til TS, som TS nylig har blitt introdusert for. Ei ville jeg heller ha kastet meg over maten som en sulten gribb og sørget for at jeg selv ble mett, men ikke barna. 

Endret av iblazeqt
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Disse to er jo voksne. Kan du ikke bare kommentere det til dem hvis (når) det skjer igjen? "Til en annen gang er det fint om dere ikke tar mer enn dere har tenkt å spise opp, så blir det nok til alle. Vi forsyner oss heller flere ganger. Det er heller ikke så bra for lommeboka å kaste mat unødvendig". 

(tidlig) barneskolelærdom, ærlig talt. Blir de sure på deg for dette er det de som har et problem. 

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Det :utakt foreslår ovenfor, det støtter jeg gjerne.

Synes samtidig det eksisterer ukultur i samfunnet også at man skal tvinge seg maten også selv om man er mett, fordi man skal spise opp. Aldri bruk mat som straff og tvang.

Alle bør lære seg og bli bevisst porsjonsberegning. Dvs den som lager eller bestiller maten må beregne passe mengder. Husk at forskjellige kropper (kjønn, alder og aktivitetsnivå) trenger forskjellige mengder.  Når dere forsyner dere er det også greit at hver enkelt blir kjent med sin passende mengde og er bevisst denne. Noen ekstra tips: spis sammen og prat slik at dere ender opp med spise sakte, da rekker å kjenne etter om man er mett før man blir overmett. Et annet tips er å bruke små tallerkener, gjør at man moderere seg og heller må forsyne seg flere ganger. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Hoppetusse skrev (2 timer siden):

Er det håp? Noen som har vært borti lignende og kanskje har noen tips og råd? Hva kan/bør jeg si? Noen situasjoner jeg kan konstruere i håp om at de kanskje åpner øynene og tar noe til seg noe?

Strengt tatt ser jeg mor i et annet lys etter at jeg ble kjent med barna.. og det var fokus på fra hennes side om å ikke involvere barna før det var seriøst nok.. men hva med å la den kommende partner få bli kjent med samspillet mellom forelder og barn, før det blir (for?) seriøst?

HJELP, jeg blir SPRØ!!!

 Altså, dette er bagateller...

Men hva som kan gjøres? Nei, man kan f.eks ha separat "matøkonomi" hvis man skal flytte sammen. Eller man kan rett og slett kjøpe nok mat til alle, mat kan tross alt fryses, så det er bedre å kjøpe for mye enn for lite (og irritere seg over andres spisevaner). Ungdommene kan evt få de stykkene som det ikke er skorpe på da? 

Men jeg syns det er litt rart med hjemmeboende ungdommer på 18 og 20 år. (Kanskje jeg som er litt rar der, men jeg flyttet selv da jeg var 16, og mine har også flyttet tidlig for å utdanne seg). Er det ikke snart på tide at de flytter for seg selv, evt betaler for seg selv?

Husk, det er lettere å endre seg selv enn å forsøke å endre andre, så jeg hadde begynt med hva du kan gjøre for å gjøre livet lettere for deg. Å prøve å blande deg inn i "oppdragelse" til damas barn som allerede er voksne er en lost case. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Problemet her er egentlig at du kjøper for lite mat og at barna ikke har lært å spise skorpe tidligere. 

Hvis de ikke kan spise skorpe, kutt opp pizzaen i firkanter. Da kan de spise av de inder bitene. 

Kjøp nok pizza. Blir det for mye kan du ta den i kjøleskapet og varme opp. Noen liker den til og med kald. 

Endret av RRhoads
  • Liker 1
Lenke til kommentar
:utakt skrev (3 timer siden):

Disse to er jo voksne. Kan du ikke bare kommentere det til dem hvis (når) det skjer igjen? "Til en annen gang er det fint om dere ikke tar mer enn dere har tenkt å spise opp, så blir det nok til alle. Vi forsyner oss heller flere ganger. Det er heller ikke så bra for lommeboka å kaste mat unødvendig". 

(tidlig) barneskolelærdom, ærlig talt. Blir de sure på deg for dette er det de som har et problem. 

Enig. Dette er jo en bitteliten sak så det burde kunne håndteres ved å bare si ifra. Og siden de er voksne så burde de ta hintet og endre oppførsel med en gang.

Lenke til kommentar
3 hours ago, Hoppetusse said:

men hva med å la den kommende partner få bli kjent med samspillet mellom forelder og barn, før det blir (for?) seriøst?

For å la deg få nok informasjon så tidlig som mulig til å bestemme selv om du vil fortsette forholdet mener du? Det hadde jo vært fint, men da synes jeg det faktisk er litt viktigere at du kunne sagt fra tidlig til henne om at du kan bli sprø rundt forskjell på spisevaner.

Jeg ville bedt deg om å tenke over at du forhåpentligvis har ett greit liv sammen ellers, og være glad for at dette kanskje er det eneste problemet i ditt nye forhold. Vi kan ikke ha helt perfekte liv sammen.

Jeg ser ett potensiale i at du kan komme til å skape mye ut av lite, i og med at det er alltids mat og drikke rundt omkring. Det kan gjøre situasjonen mye verre hvis du klager mye. En annen ting er at de andre tre godt mulig 'finner seg i' noe du gjør til tider, så at du kan 'finne deg i' slike småting fra dem synes jeg ikke er urimelig.

Du kan også tenke preventivt, å bare kjøpe nok mat som standard. Litt mindre penger er vel bedre enn å bli sprø?

Som flere er inne på, så er det å endre 'oppførsel' til andre som regel en "mission impossible". Men i og med at de voksne barna er forholdsvis unge, så kan det være en mulighet hvis du trår veldig forsiktig og saklig fram, med en fin tone. Ikke streng eller sint tone.

Lenke til kommentar
leticia skrev (2 timer siden):

Men jeg syns det er litt rart med hjemmeboende ungdommer på 18 og 20 år. (Kanskje jeg som er litt rar der, men jeg flyttet selv da jeg var 16, og mine har også flyttet tidlig for å utdanne seg). Er det ikke snart på tide at de flytter for seg selv, evt betaler for seg selv?

Ikke så veldig rart. Medianalderen er 19-19,5 år for å flytte hjemmefra. Men de er i den alderen de bør kunne jobbe og bidra økonomisk.

Lenke til kommentar

En grei regel er at det du forsyner deg med, spiser du opp, men tar noen på mat til deg, trenger du ikke det.

Det er ikke alle som spiser skorper - kan være fordi de reagerer på for mye hvete, eller at skorpene bli for tørre.

Innarbeidede hverdagsvaner er vel fort det vanskeligste når to familier skal slås sammen...

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det er ingen store problemer her vil jeg si, så om du virkelig blir sprø av dette må du roe ned et hakk. Det går bra.

Men det kan godt hende at moren ikke har vært så nøye med å få barna til å spise opp alt de har, som gjør at hvor mye de tar heller ikke er så farlig for de. Om man lar barna i tidligere alder ta maten sin selv, men understreker at de må forsøke å spise opp så vil de etterhvert vurdere størrelsen sin ut fra det og ikke ta like mye.

En annen liten ting er jo at barna er voksne, og selv om de kanskje bor hjemme med moren så bør de si ifra om de skal være med på middag, spesielt om det er vanlig i familien å spise litt på forskjellige tider. Det var litt sånn i min familie da jeg var 18-19 og bodde hjemme et år, da måtte jeg si ifra til mamma/pappa at jeg ville ha mat. Ellers beregnet de det ikke.

Hvis du har tilfeller hvor du tar med mat og ikke visste at de skulle ha, så er det jo noen der som ikke kommuniserer godt nok.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...