Gaea

Det er min plan å komme meg vekk, og det var også det fastlegen anbefalte. Han sa, du må ha en arbeidsplass med tryggere og mer stabile rammer, spesielt etter du har vært igjennom (mishandling). Første gang i livet mitt hvor jeg ikke har dårlig samvittighet for å være sykemeldt. Jeg har folk å snakke med, kommer til å sende melding og be om en time i morgen eller snarlig.

Jeg hadde jobb på sykehus, men fikk jobbtilbud i kommunen og gikk over til det fordi det var mer jobb å få og høyere lønn, samt at jeg egentlig ikke hadde noen alternativ fordi jeg måtte få inn mer inntekt. Jeg sa i utgangspunktet at jeg er maks 50% arbeidsfør, men ble presset opp til 60%, da de helst måtte ha noen i 100%. Jeg merket før jeg takket ja til stilling at det er noen røde flagg her, og jeg burde egentlig fulgt magefølelsen her, men jeg var i en situasjon hvor jeg potensielt kunne stått uten stønad pga sein saksbehandling hos NAV, og opplevde ikke å ha noe alternativ og bare håpe på det beste. Det har fra før vært skikkelig utfordrende for meg å få tak i en deltidsstilling, fordi det har vært mer eller mindre ingenting eller 100% som dessverre har vært alternativene. Så viser det seg at jeg har havnet i en jobb hvor det er helt ekstremt høyt konfliktinvå mellom faggruppene, og jeg får vite av min avdelingsleder etterhvert at jeg ble ansatt fordi jeg skulle fikse opp i negativiteten til min egen faggruppe, fordi jeg har en positiv og diplomatisk personlighet. Avdelingsleder sier "(faggruppen min) er en gjeng sterke personligheter, de bare manipulerer deg og de merker at du lar deg påvirke". Min egen faggruppe sier at ledelsen er ute etter å lure deg. En annen type faggruppe sier: Ledelsen er ganske manipulative, men du bør heller ikke stå imot din egen faggruppe, du kommer til å bli sett på som den store stygge ulven dersom du aksepterer hva ledelsen sier. Mao: Alle faggruppene og ledelsene peker på hverandre og sier at jeg ikke kan stole på noen av dem. Altså, nå har jeg gått i traumebehandling og blant annet måtte øve på stole på andre..også møter jeg på en gjeng mennesker som sier at jeg ikke kan stole på noen. Jeg trodde det å måtte jobbe på samme sted som voldsutøver var det drøyeste jeg måtte oppleve i arbeidslivet..men der tok jeg feil. Og det stopper ikke her. Jeg har jobba uten kontrakt og tilganger, fikk ikke opplæring og får heller ikke gjort jobben min uten digitale tilganger. Purrer, men ingenting blir gjort fra ledelsen side. Tillitsvalgte og min egen faggruppe har dog forøvrig vært hjelpsomme. De har også snakka min sak da de mener at jeg har blitt utnytta med tanke på jobbing på røde dager, og ønsker å blande inn fagforbundet vi tilhører. Det skal sies at det har vært en del medieoppslag om avvik på dette stedet, og jeg kan bekrefte at det som har blitt kritisert fortsatt skjer, pasienter har dødd uten fastvakt tilstede, pasienter ligger i flere timer i urin og bæsj og skriker etter smertestillende, da det er kraftig underbemannet. Ledelsen har vært byttet ut x flere, og folk sier opp i hopetall. Jeg er sikker på 2 ting, og det er 1) Dette blir ikke bedre, og 2) Dette er ikke sunt for meg. Migrenen min ble ganske intens å bli kastet inn dette konfliktnivået, og jeg opplever å dissosiere og få angst og bli helt apatisk, jeg har jo som nevnt PTSD fra før. Fastlegen min sykemeldte meg 100% fra i forigårs med avtale om at jeg bruker perioden til å søke meg til annen jobb og så si opp stillingen så fort jeg har noe mer hensiktmessig å gå til. Da jeg ringte å sa at jeg var sykemeldt på fredag fikk jeg frist til å vurdere å si opp stillingen min til mandag, noe jeg naturligvis har tatt opp med tillitsvalgt som sier at dette er helt bullshit. Jeg har sagt ifra, til tillitsvalgt, hvilke krav jeg har for å komme tilbake til jobb, og evt friskmelde før sykemeldingsperioden går ut, og sagt at jeg prater ikke med min avdelingsleder uten tilitsvalgt tilstede. Slik det er per nå orker jeg ikke engang tanken på å skulle dra innom jobb for å hente mine ting eller levere fra meg adgangskort etc, jeg må sende noen andre fordi jeg får en reaksjon i kroppen min av alt som har skjedd. og ja.. hold deg fast..det er mer. I min fagrolle har jeg alene daglig ansvar for hele avdelingen på normale dager (på røde dager og ved evt helgejobbing har jeg alene ansvar for 96 pasienter), jeg må ta igjen for arbeid for de dagene jeg ikke jobber. Jeg er pålagt møter mellom 07:30-08, 9-10, 11-12, 14-15, og jeg skal da altså få tid til å ta innkomstjournal, behandle pasienter, følge opp saker, og dokumentere i et journalsystem som jeg ikke har brukt på flere år og får ingen opplæring i. Møtene blir alltid forsinka og siden jeg må reise hjemmefra kl 6 får jeg ikke spist igjen før kl. 12:15-12:20. Jeg må skrive referat fra tverrfaglige møter og møter med bydelene utenom arbeidet jeg har fra før. Følte meg temmelig utilstrekkelig, får jo ikke journalført ordentlig eller nok tid med pasientene. Jeg har også jobba overtid jeg ikke får betalt for, og jeg har heller ikke fått lønn for forrige måneds jobbing da det viser seg at jeg skulle hatt lønn i samme måned jeg også..da jeg ble fortalt av ledelsen at man får lønn måneden etterpå, hvor tillitsvalgte sier nei, det stemmer ikke og avdelingsleder brått plutselig endrer mening når tillitsvalgte er tilstede. Leder har også sagt meg ting jeg har fått streng beskjed om at jeg ikke får lov til å si videre..men tillitsvalgte huka tak i meg rett etterpå og jeg fortalte alt til henne. FOR ET KAOS. Jeg har vært i arbeidslivet i 16 år og dette er første gang jeg har vært borti noe så sykt. 13 av disse 16 årene har jeg jobba i helsevesenet, og at det er mye rart i helsevesenet vet jeg jo..men ikke på denne måten. HERREGUD. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette tråden, men jeg måtte ventilere det ut...jeg blir så matt. MÅ det være sånn i arbeidslivet Gi meg gjerne litt håp, fordi jeg føler jeg stanger hodet i veggen hele tiden..

Han er norsk.

...men..ehm.. hvordan ellers får vi han hjem? Jeg tror ikke ikke vanlige folk hadde vært så gira på å ta fly hjem sammen med en terrorist...men det er bare meg

Slutt å kveruler, du tar feil.

I noen tilfeller kan du hente ved oppmøte (ta med legitimasjon) eller spør evt om muligheter for at det kan sendes via digipost. Digital post via Digipost kan sendes med at man må logge inn med BankID, men jeg tror de fleste institusjoner kan tilby at man henter ved oppmøte om man ikke vil at det skal gå via posten.

Jeg har måttet ta stilling til følgende mail fra etterforsker (videresendt fra min bistandsadvokat): (....)"Fornærmede opplyste i avhør ulike vitner som kunne være aktuelle å ta kontakt med. Navnene på disse personene er ikke skrevet i avhørsdokumentet, etter ønske fra fornærmede, men i egen intern arbeidslogg. Politiet lurer i den anledning på hva fornærmede tenker om at politiet avhører dem? Vi kan ikke garantere at navnene deres ved avhør ikke blir tilgjengeliggjort for mistenkte. Det er av den grunn fint hvis du kan høre med fornærmede å gi meg en tilbakemelding" Det var heldigvis ok for politiet at jeg trengte litt tid for å avgjøre hva jeg ville. Samt i tillegg måtte jeg signere fritakskjema og levere det, da jeg rett og slett glemte ut å hente ut den første journalnotatet fra legevakten da jeg i fjor drev og fløy rundt over alt i Oslo for å hente ut journalbevis, også og det i tillegg har kommet ytterligere dokumentasjon i seinere tid i saken som politiet ønsket å ha tilgang til. I etterpåklokskap hadde jeg gjort ting enklere for meg selv med å bare signere fritaksskjemaet når jeg uansett anmeldte saken ifjor høst, sånn i tilfelle det viste seg i ettertid at jeg hadde glemt noe. Dixi var heldigvis behjelpelig med printer og har mailutveksling med etterforsker som sa at jeg kunne levere skjemaet på nærmeste politivakt siden det er kort gåtur unna meg. Jeg fikk heldigvis ordna meg time til samtale dagen etter samtale med bistandsadvokaten hos Dixi og brukte den til å drøfte dette med vitner sammen med veileder. Er redd for at mistenkte skal utsette vitner for noe om han får kontaktinformasjon, men samtidig vet jeg at jeg vitnene mine kan være veldig viktige i saken. Har i tillegg drøftet med en kompis og tenkte å prate med fastlegen om dette fordi det er ikke alltid jeg vet om det er irrasjonell frykt eller fornuftig føre-var-tankesett. Har foreløpig kommet fram gjennom disse to samtalene, med Dixi-veileder og med kompis at, det er naturlig å føle redsel gitt at jeg har opplevd det jeg har, men det Dixi-veileder sier, samt bistandsadvokaten min sier, er at man er mye tryggere når man anmelder fordi alt straffbart han evt skulle finne på nå, vil svekke saken hans og styrke min, og noe av det dummeste man kan finne på er å gjøre noe straffbart når man er mistenkt i en sak. Drøftet også med Dixi-veileder samt jobbspesialisten min hvordan jeg skal forholde meg til arbeidsgiver, da jeg jeg f.eks ønsker å holde en lav profil og ikke havne i medier i jobbsammenheng (det har skjedd x flere før) og jobbspesialisten og jeg skal fikse en jobbstøtteplan med tanke på den spesielle situasjonen jeg er i. Det går litt bedre meg meg, min umiddelbare tanke når jeg fikk beskjed om at etterforskningen var i gang var at jeg ville flykte, og ikke oppgi til noen, ikke engang bistandsadvokaten, hvor jeg oppholder meg fordi frykt for å bli funnet av mistenkte. Det er godt mulig det bare er PTSD som gjør meg mer redd enn hva som er hensiktmessig, men jeg utviklet PTSD av en grunn også. Bryter ut i gråt i ny og ne om dagene, men det går litt bedre og er egentlig "bare" utmattet nå.

Eksemkrem 🖤 For en lettelse, har svidd så ekstremt i huden.

Fikk jobbtilbud igår og er sikra noe mer forutsigbar jobb fremover.

Gratulerer så masse med baby 🥰

Ser under min egen resepthistorikk at det jeg kan se på helsenorge selv er tilbake til 2021, men ikke noe før det.

Angående medisiner tror jeg du ka se medisinhistorikk for 3 år tilbake i tid under "resepter"

Er enig med Milhouse85, viktige perspektiver å vurdere. Rent praktisk er litt ulike måter å be om innsyn på, alt etter hvor man skal hente ut ifra. Jeg har hentet ut egen journal de fleste steder, med ID kort, men et sykehus har sendt i posten (uten mitt samtykke) Noen steder måtte jeg sende begjæring om innsynsskjema gjennom digipost, andre steder måtte jeg ringe og andre steder sendte jeg en e-post først. (jeg anmeldte en vold i nære relasjoner-sak ifjor og har i etterkant av dette hentet ut mye journaler som bevis i saken. Det var litt tøft å lese, spesielt de periodene hvor jeg var langt nede, men det var ingenting jeg ikke visste og jeg opplevde meg respektfullt omtalt. Du kan først sjekke ut hva som ligger tilgjengelig for deg digitalt allerede i helsenorge

Oppdatering per 4/4. - Fikk beskjed i går av bistandsadvokaten at de har startet etterforskning i saken min, ca 7 mnd etter anmeldelsen ble gjennomført. - Det skjer en del andre greier i livet mitt samtidig, starter i ny jobb, er uten avløp i over en måned, står potensielt 3 mnd uten stønader pga NAV veileder sendte inn søknad altfor seint, så at de har startet etterforskning i tillegg gjør livet mitt overveldende. Er evig takknemlig for at Dixi-veileder har mulighet for samtaler på kort varsel, jeg er så overveldet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre og jeg må tømme med et eller annet sted kjenner jeg. - Jeg kommer tilbake til mer praktisk info i tråden når ting har fått roe seg ned i hodet mitt, jeg må deale med egne følelser av ambivalens, frykt, irritabilitet og melankoli først. Det er del ting jeg må ta stilling til, jeg kommer tilbake til dette her i tråden når jeg har det litt bedre mentalt.

Amerikansk engelsk her, da jeg tross alt har familie fra USA.

Jeg gir opp å prøve å få svar i denne tråden, her svares det bare på ting jeg ikke lurer på, så jeg gidder ikke å sjekke ytterligere svar i tråden.

Vel, nå er ikke politiet akkurat kjent for å ta vold i nære relasjoner på alvor, og altfor mange kvinner og barn har jo blitt drept som følge av dette. Utsatte kvinner, generelt, får ikke god nok oppfølging av politiet, og blir ikke tatt på alvor pga for lite ressurser og holdninger. Det er ikke god nok kompetanse i politiet på vold i nære relasjoner, det er ikke nok voldsalarmer, OVA brukes ikke i den grad det burde brukes. Jeg har RISK i min sak, men det er ikke er selvfølge hos kvinner som har vært igjennom verre ting enn det jeg har..og jeg "bare" blitt utsatt flere voldtekter, påført ribbeinsbrudd, blitt kvelt blitt utsatt trusler,stalking og psykisk vold. Jeg har blitt kjent med mange kvinner i samme situasjon som meg de siste månedene, og jeg er enda mer rystet over den dårlige oppfølgingen generelt de fleste får fra politiet, og innser at jeg er en av de få som faktisk har blitt tatt på alvor!

Et tips: Det er helt fullt mulig å gjøre databasesøk og finne forskning på dette, men anbefaler ikke å bruke "brain dead" som søkeord.

Dette er ikke ditt ansvar, drøft problemstillig med utleier eller flytt ut.

Jepp, det kan du virkelig si. Må tenke på mine egne behov for å klare å stå i alt jeg må, og ha litt mindre å gjøre.

Korrekt, men jeg ga meg faktisk som moderator i mars da. Ikke av noen annen grunn enn at jeg vil ha færre ting å gjøre, da.

Hvem vet 🐒

Videoen i linken er @TSP som troller med @Gavekort bare. Gavekort har prøvd å legge ut ordentlig lenke til det nye forum flere ganger, men TSP ville være morsom. Trakk meg som moderator fordi jeg er veldig imot sammenslåingen. Det er jo helt krise.

Til dere som ikke tror på dette, og mener dette er aprilspøk, hvorfor tror dere at jeg plutselig valgte å gi meg som moderator etter 4 år?

Jeg lurer ikke på hvordan jeg bytter, men om jeg har grunnlag til å bytte. Om svaret er nei, du har ikke grunnlag, så ser jeg jo ikke noen vits å i å forsøke å bytte. Lurer på hvilke rettigheter jeg har og om jeg har gode nok grunner til at det faktisk er verdt å forsøke å bytte veileder.