panzerwolf

Nå er dette riktig nok en stund siden, men jeg opplevde at jeg ikke fikk lov til å si opp en strømavtale før en ny var tegnet på samme anlegget. Hvis det fortsatt er sånn, kan det være at utleier ikke sørget for at han eller ny leietaker overtok avtalen til gammel leietaker?

Det høres ut som dette har løst seg ved at dere med en lang omvei har fått snakka sammen om ting dere skulle ha snakka sammen om for lenge siden. Først tenkte jeg at hun har en del behov som hun ikke fikk dekket hjemme, men så så jeg at dette er noe du også vil være med på. Er det en idé at dere drar på klubber/ arrangementer sammen (men ikke nødvendigvis gjør noe med andre)? Det kan være tillitsforsterkende og dét å dyrke felles interesser sammen bruker å være en bra ting. Men du har jo uten tvil blitt sveket og føler kanskje også at hun ikke har hatt tillit nok til deg til å kunne ta opp sine behov hjemme? Jeg synes at du godt kan fortelle henne også hvordan du føler dette, men være samtidig tydelig på at du altså ønsker at dette forholdet skal vare.

Definér frihet. Noen har den oppfatningen at man ikke "får lov" til å gjøre ditt og datt av dama, men da er kanskje ikke akkurat dét forholdet det rette for noen av partene. Jeg har vært i forhold med lite såkalt frihet, men sannheten var jo bl.a. at vi hadde for lite til felles. Var vi på byen så var hun også den kjedeligste (for meg) å ta en øl med. Alle trenger nok litt egentid, men hvor mye er det ingen fasit på. Noen trives med å gjøre mye sammen, andre bare litt. Men det viktigste er at du er tilgjengelig for partner når behovet er der (gjelder begge veier), og et godt forhold vil uansett være en kombo av å gi og ta. Dvs "ta" er litt feil; gir du så får du i et fungerende forhold.

Siden dette er et juss-forum så er nok svaret å ringe politiet for å varsle om husbråk, men det kan være lurt å ta en prat med husverten først. Kanskje husverten allerede har fått med seg oppførselen eller mistenkt det lenge? Men går usikkerheten deres over i en reel frykt for egen sikkerhet så ikke nøl med å snakke med politiet. Dere kan sikkert rådføre dere med dem også.

Altså, platting er vel ikke et godt valg som underlag på et sted med høy slitasje, som et inngangsparti normalt er. Forstår jeg teksten riktig, så er dette nye eiere av huset som overtok leieforholdet med dere? Uansett så er det jo huseier som har gjort et valg ved at det er platting der og som dermed må ta følgene av dette. Oppførselen deres viser tydelig at de ikke burde være utleiere. Dere kan jo påpeke at det ikke har vært deres valg å legge platting og dermed ikke dere som skal være konsekvensene av normal bruk heller. Og gjør som Snylter skriver - la de føre dette videre.

Kalles også hardyskive. Sitter mellom mellomakselen og differensialen bak (har firehjulstrekk). Forsøker å følge denne videoen: men mistenker at den gamle skiva har rusta fast. Håper litt WD40 hjelper. Lommeboka og lysten til å lære litt var i veien for å ta det på verksted, men begynner å lure litt nå 🤔 Ja, stemmer

Takk for hjelpa! Det funka som bare det 🙂 Hehe, jeg har prøvd Google, men tydeligvis ikke søkt på de rette tingene. Skal bytte koblingsskive, men den sitter dønn. Får fortsette i morra. Da jeg løsna på eksosen, knakk 3 av de 4 skruene (rust) til braketten under anlegget. Er den veldig viktig? Så ikke ut som om det var noe bærende - beskyttelse kanskje? (mulig jeg tar det i egen tråd)

Jeg gjør ting jeg ikke har gjort før og skal fikse litt på bilen selv. Har kjøpt både garasjejekk og støttebukker, men problemet er at både jekken og støttebukkene "krangler" om samme jekkepunktet. Spørsmålet er om det er noen andre punkter jeg kan trygt jekke opp bilen på slik at jeg får på plass støttebukkene?

Tusen takk, @krikkert! 🙂 Det ser ut som det er ganske hva jeg trengte. Jeg har allerede laget et utkast til klagen der jeg faktisk nevner at et minstekrav for saksbehandler bør være å sette seg inn i sykdomsbildet til ytelsesmottager, og dette understøtter jo absolutt det! Har allerede lurt på å be vedkommende framskaffe legeerklæring, men nå skal jeg absolutt anbefale det (selv om det i mine øyne egentlig burde være unødvendig ettersom uføreheten er pga sykdommen som nettopp påvirker de kognitive evnene). Jeg ser også at språket som brukes i brevene er av en ganske krass og beskyldende karakter (selv etter at situasjonen var forklart for dem) så jeg vurderer også å ta opp at dette bryter med Etiske retningslinjer for statstjenesten. Dette har for øvrig også medført forverringen i helsetilsanden til vedkommende (men er dessverre ganske vanlig NAV-språk har jeg forstått).

Jeg trenger litt hjelp til å finne fram den rette jussen i forbindelse med en NAV-sak for en bekjent. Vedkommende det gjelder, er ufør grunnet en kronisk sykdom som bl.a. går utover kognitive evner. For å gjøre hverdagen så enkel for seg selv som mulig, passer vedkommende alltid på å være ute i god tid med oppfølginger, krav, regninger osv, og er nøye på at dette skal bli så korrekt som mulig så tidlig som mulig. Så til saken: senhøsten 2016 ble vedkommende samboer og informerte NAV om dette (nettopp for å være mest mulig korrekt). Responsen fra NAV, skriftlig via meldingssystemet deres, var at opplysningene var mottatt og at dette kan ha noe å si for utbetalingene etter 12 måneders samboerskap. Vedkommende tenkte derfor ikke noe mer på dette og hørte ikke noe mer fra NAV før høsten 2019. Da giftet vedkommende seg med samboer og NAV påstod at de først i forbindelse med ekteskapet ble gjort oppmerksomme på at paret hadde vært samboere siden 2016. NAV ønsket dermed å kreve tilbake for mye utbetalt uføretrygd med referanse til Folketrygden §22-15 som kort fortalt sier at mottaker kan kreves om mottaker forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det ble først et brev til NAV der NAV ble informert om de allerede hatt fått opplysninger om samboerskapet og deretter (etter nok et innkrevingsvarsel fra NAV) et nytt brev som i tyngre grad tok for seg at opplysningene var gitt samt en påpeking at NAV opplyste om at samboerskapet KAN ha noe å si for utbetalingene. Det siste brevet fra NAV kom nylig og er et krav om tilbakebetaling. De har slått av 50% fordi de ikke nyttiggjorde seg opplysningene som var gitt om samboerskapet. De har heller ikke der innrømmet at de selv sa at dette kan ha noe å si, men utelater i stedet ordet kan fra eget sitat. Selve summen som kreves er ikke all verden, men vil slå hardt nok på den lille familien som omtrent lever fra hånd til munn fra før av. Det verste her er allikevel at vedkommende føler seg mistenkeliggjort når alt hen ønsket var å være korrekt. Den helsemessige tilstanden har følgelig blitt verre etter det første brevet og med en ytterligere forverring nå. Problemet er at NAV dekker seg bak kravet om at mottaker er pliktig til å følge med på at utbetalingene er korrekt, men samtidig har de uttalt at samboerskapet kan ha noe å si framfor at det har noe å si. Jeg vil tippe at de når de fleste får en slik uttalse, så forholder de seg til det i stedet for alle paragrafhenvendelsene som de gjerne smådiffust referer til i brevene sine. Når dette da i tillegg er en person som sliter nok med å få hverdagen i hop pga tilstanden sin, er det en høy barriere å skulle finregne på at hver utbetaling er i hht. gjeldende regler. Hadde vedkommende fått beskjed om at et samboerskap har noe å si, hadde hen passet på dette. Tilstanden til vedkommende gjør at hen alltid har følt seg verdiløs og NAVs ignorering av egne feil, og ikke minst kalde vegg av tekst, hjelper virkelig ikke. Vi tolker også brevet fra NAV at de innrømmer delskyld, men det kan nesten virke som at det går litt prestisje i å ikke innrømme at de har feilinformert vedkommende (kan vs har). Jeg ønsker å hjelpe vedkommende med å bli "renvasket" og lurer derfor på om det finnes noen forskrifter, direktiver e.l. som sier noe om hvilke kriterier som ligger til grunn for behandling av folk og tolkning av "burde ha forstått", ref. Folketrygden §22-15. Etter min mening burde NAV her ha forstått at vedkommendes kognitive evner er begrenset da det er en kjent konsekvens av sykdommen. NAV er også den sterke part slik at dersom begge parter "burde ha forstått", så bør det vel gå i favør av den svake part? I tillegg har hen som sagt alltid meldt i fra om ting i god tid og oppført seg korrekt. Jeg prøver selv også å finne fram i NAV-jungelsen, men har dårlig tid pga helsetilstanden til vedkommende og at vi må stoppet innbetalingskravet så fort som mulig. Setter derfor veldig pris på hjelp!

Kort og godt: du gjorde det rette. Som noen sa til meg en gang - "er det noe tvil, så er det ikke noe tvil". Litt enkelt sagt, samtidig som det er essensen. Forstår hun selv at hun har et for høyt temperament for deg? Og er dette noe hun vil jobbe med? Hvis ja, så kanskje det finnes en mulighet i framtida. MEN, du gir ikke så mange detaljer, så går den ødelagte selvfølelsen, -respekten og -tilliten på at hun har sagt/gjort ting eller at du ikke klarte forholdet? Hvis sistnevnte, så er det ganske vanlig når man har investert mye i et forhold. Du kommer til å se tilbake på dette som erfaring. Og det kommer til å gå bedre. Uansett, så har du nå lært deg hva du IKKE vil ha. Avstand er det beste for dere begge to slik du beskriver situasjonen. Du har gjort det rette 🙂

Det gir mindre tillit om kjæresten din finner ut av dette på egenhånd, og dét må du regne med at skjer. En avhengighet er vanskelig å skjule over tid. Sett i gang tiltak umiddelbart som du kan vise til, og fortell henne det. Be også henne om å hjelpe deg så ordner det seg nok 🙂

Jeg tipper du har samme "problemet" som meg - å være for snill og lojal mot avgjørelser som er tatt. Særlig sistnevnte er vanlig; man ønsker å være lojal mot det forholdet man tross alt startet og bruker mye energi på å fikse en dødende greie. Heldigvis så ser du disse sidene før dere flytter sammen. I et samboerskap, er også de potensielle konfliktflatene langt flere, og her er det jo rimelig låst allerede før oppstart. Kutt henne ut helt. Jeg lærte til slutt og er endelig i et bra og sunt forhold 🙂

I utgangspunktet skal man ha med seg ut det man hadde med seg inn. Verdiøkning ved f.eks. felleseid bolig og gjenstander man har skaffet seg i felleskap (eksludert personlige effekter som klær, arvede gjenstander o.l.), skal i utgangspunktet deles 50/50, men her kan det også regnes hvor mye man har bidratt i forholdet om jeg husker riktig. Hvis den ene parten tar seg av hus og hjem mens den andre jobber, regnes det som likeverdige bidrag. Her går det på å bidra like mye etter evne, men det kan være en lang prosess å bevise at den ene parten har gitt blaffen mens den andre har stått for husholdet. Arvepenger skal holdes utenom, men må kunne kapitaliseres igjen for å at man skal kunne få ut noe tilbake (pengene må altså ha blitt investert i felles eiendeler). Eksen min f.eks. arvet mye penger og skulle ha med tilsvarende ut av forholdet. Hadde hun spyttet penger i huslånet i stedet for å søle bort det meste, hadde dette kravet vært reelt. Personlig gjeld fordeles ikke. Har den ene parten tatt opp et forbrukslån alene, så har den parten det lånet med seg, men kan kanskje få noe tilbake om det beviselig har blitt investert i noe. Dette er i grove trekk hvordan det fungerer. (Tips: mange velger å bruke mye krefter og kanskje advokatpenger på egentlig småting, som oftest av prinsipp og fordi man ønsker å vinne, eller mest av alt vil se motparten tape mer en enn selv. Gevinsten ved å vinne er gjerne langt lavere enn kostnaden ved å vinne. Fokusér på det som har stor betydning for de økonomiske forhold og dropp resten.)

Man trenger vel ikke referere til lovverket for å vise til offentlige skilt og vanlige parkeringsbestemmelser som jo er lite finjuss? Det er nok ikke noe mulig smutthull at man kan ulovlig parkere en bil uten skilter og slippe unna med det. Dersom de ikke får registrert et forelegg mot akkurat din bil, så tipper jeg de kan tolke lovverket dithen at den kan fjernes. Da blir det jo en hensatt gjenstand med uidentifisert eier som bare er i veien for samfunnet for øvrig. Hør heller med kommunen om det er mulig med et slags beboerbevis for den bilen :-)