panzerwolf

Kalles også hardyskive. Sitter mellom mellomakselen og differensialen bak (har firehjulstrekk). Forsøker å følge denne videoen: men mistenker at den gamle skiva har rusta fast. Håper litt WD40 hjelper. Lommeboka og lysten til å lære litt var i veien for å ta det på verksted, men begynner å lure litt nå 🤔 Ja, stemmer

Takk for hjelpa! Det funka som bare det 🙂 Hehe, jeg har prøvd Google, men tydeligvis ikke søkt på de rette tingene. Skal bytte koblingsskive, men den sitter dønn. Får fortsette i morra. Da jeg løsna på eksosen, knakk 3 av de 4 skruene (rust) til braketten under anlegget. Er den veldig viktig? Så ikke ut som om det var noe bærende - beskyttelse kanskje? (mulig jeg tar det i egen tråd)

Jeg gjør ting jeg ikke har gjort før og skal fikse litt på bilen selv. Har kjøpt både garasjejekk og støttebukker, men problemet er at både jekken og støttebukkene "krangler" om samme jekkepunktet. Spørsmålet er om det er noen andre punkter jeg kan trygt jekke opp bilen på slik at jeg får på plass støttebukkene?

Tusen takk, @krikkert! 🙂 Det ser ut som det er ganske hva jeg trengte. Jeg har allerede laget et utkast til klagen der jeg faktisk nevner at et minstekrav for saksbehandler bør være å sette seg inn i sykdomsbildet til ytelsesmottager, og dette understøtter jo absolutt det! Har allerede lurt på å be vedkommende framskaffe legeerklæring, men nå skal jeg absolutt anbefale det (selv om det i mine øyne egentlig burde være unødvendig ettersom uføreheten er pga sykdommen som nettopp påvirker de kognitive evnene). Jeg ser også at språket som brukes i brevene er av en ganske krass og beskyldende karakter (selv etter at situasjonen var forklart for dem) så jeg vurderer også å ta opp at dette bryter med Etiske retningslinjer for statstjenesten. Dette har for øvrig også medført forverringen i helsetilsanden til vedkommende (men er dessverre ganske vanlig NAV-språk har jeg forstått).

Jeg trenger litt hjelp til å finne fram den rette jussen i forbindelse med en NAV-sak for en bekjent. Vedkommende det gjelder, er ufør grunnet en kronisk sykdom som bl.a. går utover kognitive evner. For å gjøre hverdagen så enkel for seg selv som mulig, passer vedkommende alltid på å være ute i god tid med oppfølginger, krav, regninger osv, og er nøye på at dette skal bli så korrekt som mulig så tidlig som mulig. Så til saken: senhøsten 2016 ble vedkommende samboer og informerte NAV om dette (nettopp for å være mest mulig korrekt). Responsen fra NAV, skriftlig via meldingssystemet deres, var at opplysningene var mottatt og at dette kan ha noe å si for utbetalingene etter 12 måneders samboerskap. Vedkommende tenkte derfor ikke noe mer på dette og hørte ikke noe mer fra NAV før høsten 2019. Da giftet vedkommende seg med samboer og NAV påstod at de først i forbindelse med ekteskapet ble gjort oppmerksomme på at paret hadde vært samboere siden 2016. NAV ønsket dermed å kreve tilbake for mye utbetalt uføretrygd med referanse til Folketrygden §22-15 som kort fortalt sier at mottaker kan kreves om mottaker forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det ble først et brev til NAV der NAV ble informert om de allerede hatt fått opplysninger om samboerskapet og deretter (etter nok et innkrevingsvarsel fra NAV) et nytt brev som i tyngre grad tok for seg at opplysningene var gitt samt en påpeking at NAV opplyste om at samboerskapet KAN ha noe å si for utbetalingene. Det siste brevet fra NAV kom nylig og er et krav om tilbakebetaling. De har slått av 50% fordi de ikke nyttiggjorde seg opplysningene som var gitt om samboerskapet. De har heller ikke der innrømmet at de selv sa at dette kan ha noe å si, men utelater i stedet ordet kan fra eget sitat. Selve summen som kreves er ikke all verden, men vil slå hardt nok på den lille familien som omtrent lever fra hånd til munn fra før av. Det verste her er allikevel at vedkommende føler seg mistenkeliggjort når alt hen ønsket var å være korrekt. Den helsemessige tilstanden har følgelig blitt verre etter det første brevet og med en ytterligere forverring nå. Problemet er at NAV dekker seg bak kravet om at mottaker er pliktig til å følge med på at utbetalingene er korrekt, men samtidig har de uttalt at samboerskapet kan ha noe å si framfor at det har noe å si. Jeg vil tippe at de når de fleste får en slik uttalse, så forholder de seg til det i stedet for alle paragrafhenvendelsene som de gjerne smådiffust referer til i brevene sine. Når dette da i tillegg er en person som sliter nok med å få hverdagen i hop pga tilstanden sin, er det en høy barriere å skulle finregne på at hver utbetaling er i hht. gjeldende regler. Hadde vedkommende fått beskjed om at et samboerskap har noe å si, hadde hen passet på dette. Tilstanden til vedkommende gjør at hen alltid har følt seg verdiløs og NAVs ignorering av egne feil, og ikke minst kalde vegg av tekst, hjelper virkelig ikke. Vi tolker også brevet fra NAV at de innrømmer delskyld, men det kan nesten virke som at det går litt prestisje i å ikke innrømme at de har feilinformert vedkommende (kan vs har). Jeg ønsker å hjelpe vedkommende med å bli "renvasket" og lurer derfor på om det finnes noen forskrifter, direktiver e.l. som sier noe om hvilke kriterier som ligger til grunn for behandling av folk og tolkning av "burde ha forstått", ref. Folketrygden §22-15. Etter min mening burde NAV her ha forstått at vedkommendes kognitive evner er begrenset da det er en kjent konsekvens av sykdommen. NAV er også den sterke part slik at dersom begge parter "burde ha forstått", så bør det vel gå i favør av den svake part? I tillegg har hen som sagt alltid meldt i fra om ting i god tid og oppført seg korrekt. Jeg prøver selv også å finne fram i NAV-jungelsen, men har dårlig tid pga helsetilstanden til vedkommende og at vi må stoppet innbetalingskravet så fort som mulig. Setter derfor veldig pris på hjelp!

Kort og godt: du gjorde det rette. Som noen sa til meg en gang - "er det noe tvil, så er det ikke noe tvil". Litt enkelt sagt, samtidig som det er essensen. Forstår hun selv at hun har et for høyt temperament for deg? Og er dette noe hun vil jobbe med? Hvis ja, så kanskje det finnes en mulighet i framtida. MEN, du gir ikke så mange detaljer, så går den ødelagte selvfølelsen, -respekten og -tilliten på at hun har sagt/gjort ting eller at du ikke klarte forholdet? Hvis sistnevnte, så er det ganske vanlig når man har investert mye i et forhold. Du kommer til å se tilbake på dette som erfaring. Og det kommer til å gå bedre. Uansett, så har du nå lært deg hva du IKKE vil ha. Avstand er det beste for dere begge to slik du beskriver situasjonen. Du har gjort det rette 🙂

Det gir mindre tillit om kjæresten din finner ut av dette på egenhånd, og dét må du regne med at skjer. En avhengighet er vanskelig å skjule over tid. Sett i gang tiltak umiddelbart som du kan vise til, og fortell henne det. Be også henne om å hjelpe deg så ordner det seg nok 🙂

Jeg tipper du har samme "problemet" som meg - å være for snill og lojal mot avgjørelser som er tatt. Særlig sistnevnte er vanlig; man ønsker å være lojal mot det forholdet man tross alt startet og bruker mye energi på å fikse en dødende greie. Heldigvis så ser du disse sidene før dere flytter sammen. I et samboerskap, er også de potensielle konfliktflatene langt flere, og her er det jo rimelig låst allerede før oppstart. Kutt henne ut helt. Jeg lærte til slutt og er endelig i et bra og sunt forhold 🙂

I utgangspunktet skal man ha med seg ut det man hadde med seg inn. Verdiøkning ved f.eks. felleseid bolig og gjenstander man har skaffet seg i felleskap (eksludert personlige effekter som klær, arvede gjenstander o.l.), skal i utgangspunktet deles 50/50, men her kan det også regnes hvor mye man har bidratt i forholdet om jeg husker riktig. Hvis den ene parten tar seg av hus og hjem mens den andre jobber, regnes det som likeverdige bidrag. Her går det på å bidra like mye etter evne, men det kan være en lang prosess å bevise at den ene parten har gitt blaffen mens den andre har stått for husholdet. Arvepenger skal holdes utenom, men må kunne kapitaliseres igjen for å at man skal kunne få ut noe tilbake (pengene må altså ha blitt investert i felles eiendeler). Eksen min f.eks. arvet mye penger og skulle ha med tilsvarende ut av forholdet. Hadde hun spyttet penger i huslånet i stedet for å søle bort det meste, hadde dette kravet vært reelt. Personlig gjeld fordeles ikke. Har den ene parten tatt opp et forbrukslån alene, så har den parten det lånet med seg, men kan kanskje få noe tilbake om det beviselig har blitt investert i noe. Dette er i grove trekk hvordan det fungerer. (Tips: mange velger å bruke mye krefter og kanskje advokatpenger på egentlig småting, som oftest av prinsipp og fordi man ønsker å vinne, eller mest av alt vil se motparten tape mer en enn selv. Gevinsten ved å vinne er gjerne langt lavere enn kostnaden ved å vinne. Fokusér på det som har stor betydning for de økonomiske forhold og dropp resten.)

Man trenger vel ikke referere til lovverket for å vise til offentlige skilt og vanlige parkeringsbestemmelser som jo er lite finjuss? Det er nok ikke noe mulig smutthull at man kan ulovlig parkere en bil uten skilter og slippe unna med det. Dersom de ikke får registrert et forelegg mot akkurat din bil, så tipper jeg de kan tolke lovverket dithen at den kan fjernes. Da blir det jo en hensatt gjenstand med uidentifisert eier som bare er i veien for samfunnet for øvrig. Hør heller med kommunen om det er mulig med et slags beboerbevis for den bilen :-)

Du kan få forbud mot å bruke arealet som opphold og/eller krav om utbedringer. Dette kommer helt an på alvorligheten. Du kan også risikere bøter for ulovlig utleie. I verste fall, får ikke leieboeren din lov til å bo der og det kan skape trøbbel fordi kontrakten da plutselig ikke er mulig å oppfylle lenger.

I stabile tider (altså ikke krig, katastrofer osv), så er det jo gjerne folkeforflytning og fødselstall som påvirker befolkningsmengden. Finn statistikk på dette så tipper jeg du har svaret der. Tyskland har jo som mange andre land i Europa hatt relativt lave fødselstall.

Sett på litt musikk hver gang dette skjer. Sjansen er vel stor for at de hører musikken din også når det er såpass lytt så da tar det vel ikke så lang tid før de skjønner greia. Evt. bare ha på musikk uansett og får du beskjed om å dempe den fordi det er lytt, så svarer du bare "ja, det er lytt her, ja". Skjønner godt at sånt er ubehagelig å si i fra om!

Den var fin :-) En del hundeeiere er også av den oppfatning at "det er jo bare søtt" og at alle "må" jo like hund uansett! Eller er såpass vant til bjeffing på natta at de ikke merker det noe mer. Nå må man regne med å måtte tåle litt mer når man bor i blokk, men det går begge veier. Det beste i denne saken er nok å få med flest mulig på laget og parallelt gjøre som madammin foreslår - bank på for å si fra. Evt. kan dere også banke på men si at det er for å sjekke om det er noe galt siden hunden bjeffer sånn på natta. Etter hvert vil de nok si i fra om at det bare er sånn, men si så at dere vil sjekke allikevel for dere har aaaaldri opplevd at det er slik med andre hunder og dermed så blir dere bekymret.

Har transkjønnede personer også 6500 genetiske forskjeller fra kjønnet som er motsatt av det de tilsynelatende har? Jeg tror nok at ting er litt mer nyansert enn det du beskriver her, men du har også noen poenger. Jeg synes denne er fin: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/A2MXzA/Skal-snevre-kjonnsroller-kureres-med-kirurgi--Anonym (men den krever abonnement fra Aftenposten). Jeg kjenner selv til en person som jeg mistenker føler seg feil kjønn fordi hun (før: han, men jeg omtaler vedkommende som hun nå) antageligvis ikke passet inn i det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret der gutter skal like blått, biler og fotball. Dette kommer så veldig tydelig fram ettersom hun skal være så veldig overfeminim bimbo tydelig basert på det samme kjønnsrollemønsteret om at jenter skal si "åh giiiid" til edderkopper, ha lange negler og høye hæler uansett. Altså selv på en lagerjobb så møtte hun opp i høye hæler og trangt skjørt. De andre kvinnene der hadde kledd seg langt mer praktisk for å i det sånn. I dette tilfelle, så er det godt mulig at det hadde hjulpet om da hun var han heller hadde fått hjelp og forståelse på at man trenger ikke være en jente i en guttekropp fordi man ikke liker akkurat det samme som resten av guttegjengen. Jeg kjenner ikke til hele historien til vedkommende, men har forstått at oppveksten har vært ganske problematisk. Resultatet ble uansett en ganske forvirra person som er ganske ufyselig i oppførselen sin. Men, hva med de som helt tydelig er født i feil kropp da? Er det klin umulig at det skjer? Det finnes jo personer som er født med to sett kjønnsorganer eller deler av det andre. Når jeg ser bildene av Nicole Maines over her (som jeg ikke visste hvem var før nå), så ser det veldig ut på som at denne personen var født med kvinnelige trekk. Jeg tror ikke der er så svart/hvitt som mange ser for seg, men det er viktig at man får riktig hjelp - enten det er å godkjenne seg selv som man er eller faktisk å ta kjønnskorrigerende behandling.