Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

MegaMann2 skrev (1 time siden):

Joda, netteier vet veldig godt om kunders timeforbruk.

Det hadde ikke vært vanskligere å bruke timesverdier, enn månedssnitt. Det kan umulig ha vært årsaken til at man heller gikk for månedssnitt.

Nei, årsaken er nok heller at timessnitt som nevnt tidligere fjerner så godt som alle incentiver for å flytte bruken av strøm til de rimeligste timene på døgnet. Du mister rett og slett 90% av prissignalene for priser over 70 øre eks. mva. En løsning med dagssnitt er mye bedre, og beholder mye av incentivet til å flytte forbruk. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
1 hour ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Nei, årsaken er nok heller at timessnitt som nevnt tidligere fjerner så godt som alle incentiver for å flytte bruken av strøm til de rimeligste timene på døgnet. Du mister rett og slett 90% av prissignalene for priser over 70 øre eks. mva. En løsning med dagssnitt er mye bedre, og beholder mye av incentivet til å flytte forbruk. 

Man har akkurat det samme incentivet om man hadde dagssnitt enn månedssnitt, men meningen med strømstøtten er ikke gå gi incentiver for å flytte forbruket.
Den skal gi kompansasjon for høye strømpriser. Incentivet for å flytte på forbruket gis gjennom variabel nettleie gjennom døgnet.

Så det argumentet tror jeg ikke var en av årsakene til at man ikke gikk før dagssnitt, eller ingen snitt da ordningen ble funnet på.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
MegaMann2 skrev (1 time siden):

Man har akkurat det samme incentivet om man hadde dagssnitt enn månedssnitt, men meningen med strømstøtten er ikke gå gi incentiver for å flytte forbruket.
Den skal gi kompansasjon for høye strømpriser. Incentivet for å flytte på forbruket gis gjennom variabel nettleie gjennom døgnet.

Så det argumentet tror jeg ikke var en av årsakene til at man ikke gikk før dagssnitt, eller ingen snitt da ordningen ble funnet på.

Meningen er ikke å ødelegge incentivet heller. 

Uten strømstøtte vil forskjellen mellom strøm på natten til 100 øre og strøm på dagtid til 250 øre være 150 øre. Med 90% strømstøtte på timebasis reduseres forskjellen til 15 øre. Dermed gidder ingen flytte forbruk lengre og vi får en økning på dagtid som vil medføre mer import og høyere priser generelt. 

Med støtte på dagsbasis vil man, om snittet den aktuelle dagen er f.eks 180 øre, fortsatt spare 150 øre på å flytte forbruk fra dag til natt. 

Variabel nettleie er en dråpe i havet og fanger ikke opp prissignalene i markedet. Noen netter er strømmen nesten gratis, andre netter er den like dyr som på dagtid. Noen dager er strømmen endog billigere på dagtid. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
13 hours ago, MegaMann2 said:

Joda, netteier vet veldig godt om kunders timeforbruk.

I 2022 startet de (alle?) til og med å fakturere oss forskjellig basert på det.
- Det er forskjellig pris på nettleie avhengig av når på døgnet forbruket er.

- Effektleddet settes basert på (snitt av de tre) høyeste timeforbrukene i måneden.

Du har selvfølgelig helt rett. Dette glemte jeg helt.

Lenke til kommentar
10 hours ago, MegaMann2 said:

Man har akkurat det samme incentivet om man hadde dagssnitt enn månedssnitt, men meningen med strømstøtten er ikke gå gi incentiver for å flytte forbruket.

Helt det samme er det jo ikke. Endel forbruk kan utsettes noen dager F.eks elbillading. Det er også mange som kan fyre med ved på de dyreste dagene.  Det er tross alt slik at når prisene er høye tappes vannmagasinene. Mens når prisene er lave så er det ofte på grunn av mye tilgjengelig vindkraft. Så  slik sett synes jeg  månedsnitt er greit. Det at forbruket reduseres når prisene er høyest kommer også de som har et jevnt forbruk til gode, ved at pristoppene da bør bli litt lavere..  Det som er problematisk er at en kan få negative priser, og dermed sløsing med strøm. Det kan en gjerne hindre ved å  gjøre en behovsberegning ut fra temperatur og normalforbruk. Det at alle får samme ramme helt uavhengig av temperaturforhold mm. er jo heller ikke riktig

Endret av J-Å
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mannen med ljåen skrev (13 timer siden):

Jeg har termostat som starter oppvarming nøyaktig når det trengs. Jeg ønsket ikke incentiver til å fryse noen timer, inntil det er billigere å starte varmen.

Dette var en selvfølge før utlandskablene. Ovnen styres av termostat, uavhengig av strømprisen, som uansett er jevn.

Jevn pris hele måneden får man fortsatt i Sverige om man ønsker, men da mister man muligheten til å spare penger ved å flytte forbruk. For de som ikke kan eller ikke gidder å flytte forbruk er nok jevn pris best, for oss andre er det mye å spare på å ha timepris. Slik hadde det nok vært før i tiden også, om man hadde hatt AMS-målere den gangen. Selv er jeg svært fornøyd med å han den muligheten til å spare penger. Ikke fryser jeg på dagtid heller, for huset er godt isolert og har høy termisk treghet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
J-Å skrev (4 timer siden):

Helt det samme er det jo ikke. Endel forbruk kan utsettes noen dager F.eks elbillading. Det er også mange som kan fyre med ved på de dyreste dagene.  Det er tross alt slik at når prisene er høye tappes vannmagasinene. Mens når prisene er lave så er det ofte på grunn av mye tilgjengelig vindkraft. Så  slik sett synes jeg  månedsnitt er greit. Det at forbruket reduseres når prisene er høyest kommer også de som har et jevnt forbruk til gode, ved at pristoppene da bør bli litt lavere..  Det som er problematisk er at en kan få negative priser, og dermed sløsing med strøm. Det kan en gjerne hindre ved å  gjøre en behovsberegning ut fra temperatur og normalforbruk. Det at alle får samme ramme helt uavhengig av temperaturforhold mm. er jo heller ikke riktig

Jeg tror ikke sløseargumentet holder. Ja, noen få gjør det sikkert, men for de fleste av oss vil ekstra høyt strømforbruk i disse periodene bare føre til høyere nettleie pga. at man går opp et trinn eller to på effektavgiften. Og da går vinningen opp i spinningen. Vi ligger allerede tett oppunder 10kW i de rimelige periodene ved å kjøre varmepumpa på maks og lade elbiler. Neste trinn (15kW) koster 277,- ekstra og det skal mye til å kunne tjene inn det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Firmaet mitt bruker strøm da kundene bruker strøm, det vil si dagtid. Det fungerer dårlig å be kundene om å vennligst møte opp om natten slik at jeg kan betale mindre for strømmen.

Disse fastprisavtalene kan nok fungere for en og annen bedrift men er ikke laget for å dra til seg kunder. Det er tydelig at de eksisterer kun fordi de skal kunne si til regjeringen at man har et slikt tilbud men samtidig gjøre det minst mulig attraktivt for bedrifter å benytte seg av tilbudet. Det skjønner jeg godt, strømprodusentene vil selvsagt tjene mest mulig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
31 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Jeg tror ikke sløseargumentet holder. Ja, noen få gjør det sikkert, men for de fleste av oss vil ekstra høyt strømforbruk i disse periodene bare føre til høyere nettleie pga. at man går opp et trinn eller to på effektavgiften. ...

Mulig det, men 5000 kWh i måneden er nå en svært raus grense for de fleste, spesielt sommerstid. 

Endret av J-Å
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (31 minutter siden):

Jevn pris hele måneden får man fortsatt i Sverige om man ønsker, men da mister man muligheten til å spare penger ved å flytte forbruk.

Nå har vel Sør-Sverige i stor grad hatt en del billigere strøm enn Sør-Norge det siste året. Så ikke så sikker på hvor mye sparing man mister ved å flytte dit.

Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (På 11.1.2023 den 13.08):

Ikke timebasert men dagbasert. Timebasert fjerner mye av incentivet til å bruke mer strøm når det er overskudd og den er rimelig. Dagsbasert beholder det incentivet, men fjerner muligheten for gratis strøm i flere dager om spotprisen synker kraftig på slutten av en måned. 

Folk har i større grad mulighet til å flytte forbruk f.eks fra dag til natt enn fra begynnelsen av måneden til slutten av måneden. Det ville blitt billigere for de som utnytter beregningsmetoden, men ville fortsatt blitt totalt tullete med netto negative priser noen timer. Jeg mener problemet må løses med enten timesbasert eller bare gå for fastpris på f.eks 70 øre (+ avgifter etc). Med unntak av tidsaspektet for beregningen så er det bare en svak økning i støtte fra 90 til 100 prosent over 70 øre.

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (På 12.1.2023 den 10.45):

Nå trekker de fram Senja spesielt og slår de alle distrikter over en kam. Senja-problemene er Senja-problemer og kan ikke bare forenkles til å gjelde hele Norge minus byene. Senja har hatt dårlig strømnett i tiår. Kapasiteten på kraftlinja ut til Senja ble riktignok økt for bare et par år siden, men all kapasitetsøkning var allerede booket av en ny fabrikk så det ble ikke mer kraft tilgjengelig til f.eks industrisatsing. Det hører også med til den historien at Senja er Norges nest største øy og at Senjahopen er milevis fra der kapasiteten ble bygget ut og den strekninga er langt i fra enkel å bygge ut kraftliner pga svært bratte fjell og rasfare mange steder. Bratte fjell gjør forresten store deler av Senja uegnet for vindkraft siden det er praktisk talt umulig å bygge tilkomstveier opp på fjellet.

Senja har flere magasinerte vannkraftverk. Det kan være lurere å vurdere nye turbiner, større magasiner og økning av nedslagsfelt.

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (På 12.1.2023 den 10.55):

1. Fjerne moms på strøm

- Det vil hjelpe alle fylker utenom Troms og Finnmark. Strømmen er spådd å bli dyr her oppe også. Troms og Finnmark har hatt et mva-fritak på strøm av politiske grunner og den differensieringen vil opphøre dersom hele landet får mva-fritak. Da må man finne på andre måter å differensiere på. Det innfører nye komplikasjoner. Det er enklere å bare forme støtteordningene slik at størrelsen tilsvarer mva-fritak.

2a. Øke kompensasjonen til husholdninger

- Hvorfor? Støtten/kompensasjonen er allerede ganske høy og det må nødvendigvis være et slags spleiselag mellom stat og husholdninger.

2b. Øke kompensasjonen til næringsliv, museer, kirker etc. (som om ikke de også er næringsliv)

- Enig. F.eks ved å utvide dagens støtteordning til å gjelde alle strømforbrukere i Norge.

3. Utsette elektrifisering av sokkelen.

- Enig. Gasskraft er generelt klimavennlig, særlig når gassen er kortreist.

4. Makspris

- Tja, definitivt enklere og mer forutsigbar enn dagens ordning. Et alternativ er fastpris.

5. Redusert eksport ved knapphet

- Dette har vi allerede i form av SAKS-tiltakene. (Se punkt 5.7). Punktet er dermed meningsløst / tomt.

6. Forhandlinger om blant annet et topris-system

- Vi har allerede et topris-system med strømstøtten. Vi trenger bare å innlemme flere norske strømbrukere (næringslivet etc) i ordningen. Punkt 6 er egentlig bare et tomt fyllstoff-punkt som resirkulerer punkt 1, 2 og 4.

7. Slutte å bryte valgløfter

- Dette er ikke et tiltak. Det er nok et tomt fyllstoff-punkt.

______________________

Av disse 7 4 punktene likte jeg to og et halvt av de. Nr 2b, 3 og 4.

Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (2 timer siden):
J-Å skrev (5 timer siden):

Mulig det, men 5000 kWh i måneden er nå en svært raus grense for de fleste, spesielt sommerstid. 

Det er jeg enig i. Kunne godt vært 1000kWh sommer, 2000kWh høst/vår og 3000kWh vinter. Så kunne man heller fått lov å legge inn hytta på samme kvoten.

Hvorfor finnes denne grensen egentlig? Hva vet egentlig staten om hvilke behov husholdninger har? Er det nok en slags "ta rikingene"-ordning eller en statlig definisjon av hva en husholdning er for noe og hva den ikke kan være?

Lenke til kommentar

NTB erfarer: EU-avtale hindrer Norge i å todele strømmarkedet

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2023/01/13/195896896/ntb-erfarer-eu-avtale-hindrer-norge-i-a-todele-strommarkedet

En avtale med EU hindrer Norge i å innføre egne strømpriser her i landet, opplyser en EU-kilde. Frp og Rødt krever nå at avtalen settes til side.

Det er EUs tredje energimarkedspakke som setter en stopper for muligheten til å skille mellom innenlandsstrøm og strøm brukt til eksport, får NTB bekreftet av en informert kilde i EU.

Norge sluttet seg til EUs tredje energimarkedspakke i 2018.

Både Senterpartiet, SV og Frp har tatt til orde for en toprismodell der det settes én pris på strøm til innenlands bruk, og én pris på strøm som eksporteres.

– Om dette stemmer, viser det at Rødts advarsler var riktige. Tilslutningen til tredje energimarkedspakke og ACER betød å miste suverenitet over kraftpolitikken, sier energipolitisk talsperson Sofie Marhaug.

– Vi trenger rimelige priser på kraften vi selv produserer, og ikke betale en pris som om vi betalte for fossil kraft. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...