MegaMann2

Tidligere i tråden her så ble balkongkraftverk nevnt. Ser ikke ut til at vi kan glede oss til å skaffe dette i Norge. https://www.tu.no/artikler/balkongkraftverk-tar-av-i-tyskland-dette-onsker-vi-ikke-i-norge/546232 Rart hvordan EØS skal sikre fri flyt av varer og tjenester, men her så skal Norge legge seg på en langt strengere linje.

Her tror jeg du har misforstått. Ja, du kan avbestille kabel-tv delen, men da mister du også tilgang til Telia Play. Men du kan få Telia Play uten å ha TV boks, men du må fortsatt ha et TV abonnement. Det du da kan spare er evt leiekost av TV-boks.

Når man har to lån så er det normalt at de to låntakerene også står som medlåntaker på hverandres lån. Da kan felles betjeningsevne fordeles på de to lånene.

Og for vanskelig. Folk flest skjønner ikke forskjell på effekt og energi, eller hva en kW eller en kWh er. Dette illustreres veldig godt når jeg er på besøk hos moren min, som har lest nyheter og derfor ikke vasker klær og kjører oppvaskmaskin samtidig. Men både jeg, og henne selv lader EL-bil på 7kW, maks ladepunktet hennes støtter. Det har hun ikke noe i mot. Hun tror altså at hun er nøysommelig på effekt og gjør som modellen legger opp til, men har ikke noe oversikt over hvor mye effekt og energi lading av elbil drar, kontra å koke vann, vaske klær eller stryke tøy.

https://www.startsiden.no/strømpris/

Kun leveringsplikt, ingen kjøpsplikt. Man kan altså fint være tilkoblet fjernvarme uten å bruke det.

Har du elbil som du har forsøkt å lade de siste dagene ? Jeg vil gjerne dele litt erfaringer som elbileier som ikke helt passer med din beskrivelse. Jeg hadde behov for å lade bilen i går. Plugget meg da i anlegget her, og etter lastdelingen fikk jeg ca 4kW fra stolpen. Lest av i ladeappen. Bilen rapporterte derimot at 1kW gikk i batteriet. Differansen skyldes at batteriet var så kaldt at bilen startet varme av batteriet. Det sugde altså rundt 3kW, og sånn var det i fler timer. I normaltilstand (når man ikke har behov for å varme batteriet) er det også en del tap når man lader. Man regner visst at 10 % til 30 % går tapt ved lading. Jo lavere ladeeffekt, jo større tap mellom strømnettet og batteriet. Det er altså ikke så lett at man kan se på antall km kjørt i snitt på bilparken, og snitt forbruk på disse kilometerene. Langt mer strøm går, og langt mer effekt forsvinner når man lader. I tillegg er det mange som benytter seg av funksjoner i bilen for å starte oppvarming før kjøretur. Dette trekker mye strøm på vinteren, og da ønsker man gjerne at man trekker fra nett og ikke fra batteriet for å spare slitasje på batteriet samt at man ikke mister rekkevidde.

https://mullvad.net/no/blog/2023/4/20/mullvad-vpn-was-subject-to-a-search-warrant-customer-data-not-compromised https://mullvad.net/en/blog/2023/5/2/update-the-swedish-authorities-answered-our-protocol-request https://www.svt.se/nyheter/lokalt/vast/internationell-brottslighet-bakom-husrannsakan-i-goteborg

Samme rente er nøkkelordet her. Da må man sammenligne effektiv rente for at man skal kunne sammenligne. Nominell rente + kapitaliseringsperioder = effektiv rente

Det han sikter til er nok at vi om ikke alt for lenge skal over på at prissettingen er per 15 minutter, og ikke hver time som i dag. Da blir strømprisen og effektleddet basert på 15 minutters intervaller. Private forbrukere burde bli skjermet for slike avanserte mekanismer. Det er bare støy for oss, og det er helt umulig å forholde seg til i det daglige uten automatisering. Timesbaserte er allerede for mye jobb å forholde seg til for flertallet. Det vil være utslagene av dette for de store forbrukerene som vil ha noe å si på strømnettet. De har mulighet til å putte penger på automatisering og å faktisk forholde seg til dette. Den store andelen av oss vanlige forbrukere kan ikke henge med på dette før automasjon i hjemmet er mye mer utbredt enn i dag. Politikerene ledes av tekniske forklaringer her, og glemmer å tenke på forbrukerene og de som skal forholde seg til dette.

De burde bytte navn til "andre staters kraft"

Det er nok ikke feil å si at de nye utenlandskablene har spist opp store mengder av kapasiteten av stamnettet.

Litt juks at den ikke lar deg krysse av for "Jeg har varmepumpe". Da ser fort regnestykket veldig anderledes ut.

Vær obs på at av disse tre så benytter Internetbolaget seg av CGNAT. Det gjør at du og fler andre kunder der deler public IPv4 addresse. Det legger noen begrensninger for litt mer "avansert" nettbruk. Viderekobling (åpning) av porter er blant annet ikke mulig.

Utkobling av VVB noen timer, og at temperaturen faller i perioder er ikke farlig. Hvis man bare skal skru av i de dyreste timene har man ingen ting å frykte. Vår VVB er styrt etter pris, og normalt kun på de 4 timene billigste timene i døgnet. Enkelte dager, hvor strømprisen er i en fallende trend så skrur den seg også på fordi det er mer enn 24 timer siden den sist stod på. Det sikrer at man minst en gang i døgnet har temperatur over 75 grader som dreper legionella med en gang. Høyere enn 50 grader så dør bakterien. Dette sikrer mer enn nok varmt vann for min husstand med 2 personer. Dersom vi har besøk, eller det er dager med større behov for varmt vann så overstyrer vi disse 4 timene. TLDR; jeg ville ikke vært bekymret et sekund for å skru av VVB i de dyreste timene.

Ja, men når vi hører utsagnene fra Vestre som snakker om disse prisene må vi ikke glemme at det er uten MVA. Det får det til å høres bedre ut enn det egentlig er fordi de fleste av oss er vant til å snakke om priser med MVA. Bedriftene betalte heller ikke MVA på strømprisen når den var variabel og lav slik den historisk har vært.

Hvor finner man disse fastprisproduktene som er rettet mot bedrifter? Regner også med at han mener 60 øre kWh uten mva, så i virkeligheten 75 øre kWh. Ikke spesielt billig om man må binde seg i 3 år og har samme pris 24/7.

Hva står i kontrakten vedrørende indeksregulering?

Det er fint om vi slutter med argumentasjon hvor kabler (teknologi og overføringskapasitet) fra 60 tallet likestilles med kabler (teknologi og overføringskapasitet) fra 2020 tallet. Det er en helt ekstrem forskjell i hvordan kabler fra 60 tallet påvirker strømsystemet og kablene som har kommet de siste årene. Første sjøkabelen vår er fra 1977, den heter Skagerak 1 og har 250MW effekt. Englandskabelen har 1400 MW effekt og samme effekt har Tysklandskabelen. 460% økning i effekt det. For å sette ting i perspektiv så er ca 1400 MW mengden effekt som trengs for å holde Oslo by med strøm.

Hun stilte i hvert fall opp. Men ja dette var fæle greier å se på.

Vi har jo også sett i det siste hvor vanskelig det er å sikre slike undervansinstallasjoner fra å bli sabotert. Det blir veldig sårbart hvis man har uvenner med mye penger og vilje til å gjøre sabotasje. Det er nesten som ved hacking. Det er kjempevanskelig å bevise hvem som er aktøren bak sabotasjen/hackingen og tilsvarende umulig å stil dem til retts for ugangen. En god tanke med en slik kabel, men jeg tror det er vanskelig å forsvare kost, spesielt om man skal gjøre den like driftssikker som en som er installert på land.

Det er likevel en litt spennende problemstilling, men nå går vi off topic. Strømstøtten beregnes fra og med 1. september i år per time. Strømstøtten håndterer nå mye bedre unormalt høye priser på enkeltdager eller enkelt timer. Fjernvarme leses etter det jeg kjenner ikke av hver time, slik at det vil være noe forskjeller på måten strømstøtten slår inn på elektrisk energi kontra fjernvarme.

Det dreier seg om havvind. «Tilknytning av havvind på Sørlandet øker flaskehalsen på Grenlandssnittet og skaper større prisforskjeller ved at prisen i NO2 (Sørlandet) blir svært lav i periodene prisen i NO1 (Østlandet) er høy»

Alt er nok kryptert, så nei. Kanskje NRK sine kanaler går uten kryptering, det gjør de i bakkenettet (DVB-T) men der er det jo egentlig NRK selv som står for distribusjonen og ikke RiksTV.

Dersom TS faktisk korrekt bruker ordet odel, så er nok størrelsen på gården så stor at man ikke får fritak fra konsesjonsplikt. Eiendommer som kan odles må ha mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog