Jens Kr. Kirkebø

Den dårlige effektiviteten når det er under -15 ute gjelder bare luftvarmepumper. Min bergvarmepumpe tøffer på med god COP selv om det skulle bli -25 ute. Ja, COP synker noe da varmepumpa må levere høyere temperatur ut, men det er ikke snakk om noen dramatiske endringer. Kanskje fra 4 til 3,5. I Norge er bergvarme dessverre ganske lite utbredt, f.eks svenskene har 10x så mange eneboliger med dette som Norge har. Mao. ca. 5 ganger så vanlig, gitt dobbelt så mange eneboliger.

Ja, det er krav om å stå på andre medikamenter i tillegg, men det er i praksis ingen som sjekker at du henter de ut eller tar de.

Batteripakker hjemme blir fort ganske lønnsomme med slike døgnvariasjoner, så dette er nok et "problem" som løser seg selv på sikt. Så sant man ikke innfører ting som f.eks Norgespris som ødelegger lønnsomheten da...

Det er uansett ikke så enkelt å få til. Vi husker vel fortsatt "monstermastprotestene"? Og problemene Statnett har møtt på i nord-norge mhp. å forlenge 420kV til Varangerbotn.

Problemet med det er at vi har alt for lite kapasitet nord-sør innenlands. Mye av overføringen fra NO4 til NO1, NO2 og NO3 må derfor ta veien via Sverige. Svenskene har så vidt jeg vet 7 ganger så høy nord-sør kapasitet som oss.

Flom kommer ikke av fulle magasiner alene men at man ikke har magasinkapasitet til å holde igjen store nedbørsmengder (eller snøsmeltingsmengder) som kommer over kort tid. Vannkraftutbyggingen vår er årsaken til at ødeleggende flommer ikke opptrer hyppigere nå selv om været har blitt mer ustabilt. F.eks ble flomtoppene under ekstremværet Synne i 2015 redusert med rundt 50% i deler av Sira-Kvina pga. magasiner som holdt tilbake mye vann. Flomtoppene udner storflommen i 1995 ble også redusert med rundt 11% pga. dette.

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#fyllingsgrad-per-prisområde Da har du ikke tittet nøye på grafene fra i fjor høst. NO1: Øker kraftig frem til 5. november, går over median 22.oktober. Etter 5 november øker den avstanden ned til median med 2,2 prosentpoeng og ender året midt mellom median og maks. NO2: Øker jevnt utover høsten, også i perioden etter 19.november da kurvene for både maks, median og minimum ellers peker nedover. Ender likevel året 9 prosentpoeng under median da utgangspunktet 30.juli var dårlig (19,3 prosentpoeng under median). Den hentet altså inn 10,3 prosentpoeng august-desember. NO3: Ligger jevnt over median hele høsten og ender året omtrent midt mellom median og maks. NO4: Ligger rett under maks hele høsten, ender 2,6 prosentpoeng under. NO5: Følger median jevnt og tett hele høsten, ender 0,6 prosentpoeng under. Landet under ett: Følger median jevnt og tett, men stiger på tampen av året og ender 2,9 prosentpoeng over. Så ja, pilene pekte nedover sent på høsten, siden de ALLTID gjør det på den tiden. Men pilene pekte ikke mer ned enn normalt i fjor høst, faktisk var utviklingen i fyllingsgrad i snitt bedre enn den pleier å være. Tar vi vekk NO4 var den ca. akkurat som den pleier å være. Det eneste "negative" man kan lese ut av kurvene er at fyllingsgraden i NO2 var lavere enn median. Men det er helt irrelevant å se på den alene når man har såpass god overføringskapasitet fra NO1,3 og 5.

Om det er flomfare så hjelper det ikke å sende vannet forbi turbinene. Da er det bedre å produsere og eksportere før man kommer i den situasjonen. Styringen bør ha som utgangspunkt at den skal være best for landet som helhet, ikke for enkeltgrupper (som "folk", eller "bedrifter i NOx"). Men det er da tydelig at du mener at mediannivået på magasinfylling er alt for lavt og burde ligget mye, mye høyere. Vi er uenige der. Jeg tror mye av problemet er at magasinkapasiteten vår er for lav til å lagre den mengden reservestrøm du mener vi burde ha på lager. Ett eneste veldig tørt år krever to år med rekordnedbør for å komme opp igjen i magasinfylling, gitt null eksport/import. Vi klarer å gå litt over 20TWh i overskudd i våte år, men kan gå nærmere 40TWh i underskudd i tørre år. Jeg mener resepten på det ikke er mer utbygging av store magasiner, men mye mer vind- og solkraft på land. Det er sjelden både tørt, vindstille og overskyet samme året. Og ja, selvsagt vet man at det en eller annen gang i fremtiden kommer en tørr periode. Den kunnskapen er null verdt om man ikke vet når. For forbereder du deg på en tørr periode og det kommer en våt en er det verre enn det motsatte.

I normalår ja, med eksport. Men når har NO1 blitt godt forsynt fra Sverige isteden siden våre priser har ligget høyere. Om utenlandslinjene kuttes må NO2 nødvendigvis forsyne NO1 med store mengder strøm.

Og vannet står det. Under er bildet for nedbør (og snøsmelting, men den er liten på den tiden) i juli, månedsavvik. Rødt betyr under 5% av normal nedbør, gult betyr 5-25% av normal nedbør. Typisk nok bor jeg i et område på dette kartet som har >95% mer nedbør enn normalt i juli

Da koker det ned til at vi er uenige om nivået på fornuftig eksport. Jeg mener det var fornuftig å ende fjoråret på median magasinfylling samlet for NO1,2,3 og 5, mens du heller ville hatt fyllingen på maksnivå og risikert flomskadet om det ble en nedbørsrik vinter/vår og varm vår. Eksporten i år kan ingen klage på etter min mening, for den er utelukkende fra NO4. NO1,2,3,5 samlet har netto import. Altså fungerer systemet. Når magasinfyllingen blir lav snur eksporten til import. Selvsagt går prisene også opp samtidig. Hadde vi hatt fasit for nedbør første halvår 2026 allerede sommeren 2025 så hadde selvsagt eksporten blitt strupet tidligere siden man ville fått høyere priser senere og flomskader var utelukket. Men altså, tidsmaskiner er ikke oppfunnet ennå.

Nettopp. Og hva er verst, flomskader på hundrevis eller tusenvis av boliger om det blir et vått år, eller litt dyr strøm om det blir et tørt år? Jeg velger den litt dyre strømmen personlig, selv om jeg ikke bor i et flomutsatt område. Magasinene bør aldri være så fulle ved nyttår at de ikke kan håndtere 50-års maks nedbør uten større flomskader. Det er to typer mennesker mhp. brødeksempelet ditt. De som hamstrer på mandagen så de er sikret brød resten av måneden, og de som sparer på det de har så de har nok men uten å hamstre. Jeg foretrekker den sistnevnte typen, for er det for mange av den første får jeg ikke tak i noe brød i det hele tatt.

Ja, slik blir det nødvendigvis siden all strømmen vi importerer fra Sverige tar en liten stikkvei innom NO1 før den ankommer NO2. Om man da nekter å regne denne strømmen som "import" til NO2, men likevel insisterer på å kun vurdere NO2 frittstående så får man slike tall. Hadde linjene fra Sverige passert NO1 uten koblingsstasjoner underveis hadde tallene blitt helt annerledes. Dermed synes jeg ikke slike enkeltstående tall har noen særlig verdi, de blir rett og slett misvisende. Vi kan jo bygge evt. nye linjer til Danmark fra NO1 istedenfor NO2 om det vil gi deg mer nattesøvn. Da blir det mindre eksport fra NO2, det ser ut til å være den viktigste målestokken. Kanskje også linjen til UK burde gått fra NO5? For øvrig regnet det mye mer enn vanlig i fjor høst i NO2. Spesielt september og desember var veldig våte måneder. Det skal ikke mange ukene med kraftig regn til for å endre den hydrologiske balansen mye. I år er det kun i mars det har kommet mer nedbør enn normalen, ellers har det til dels vært veldig tørt. Dataene er hentet fra senorge.no, der kan man se månedssnitt nedbør mot normalen.

Jepp. Eksporten går faktisk i hovedsak fra NO4 til SE1-SE2-SE3-NO1-NO2 og derfra ut av landet igjen. I tillegg går en liten andel rett til Finland.

NO2 satt ny rekord i magasinfylling i mai i fjor. NO1 i slutten av april. NO3 i juni, NO5 i mai og NO4 mer eller mindre hele året. Hele landet under ett hadde ny rekord så sent som 21.mai. Det ble eksportert 22,8TWh strøm. Likevel mener du altså at magasinene ikke hadde rent over om det ble eksportert 0TWh? Og at vi da ikke hadde fått store flomskader denne våren om høsten/vinteren 25/26 hadde blitt like nedbørsrik som 24/25? Og igjen, det gir ingen mening å se NO2 isolert da overføringslinjene til NO1, NO3 og NO5 er ganske kraftige. Litt mer utbygging så kunne vi slått sammen alle disse prisområdene til ett. De har hittil i år hatt netto import, kun NO4 har netto eksport.