Jens Kr. Kirkebø

Det blir vel ikke annerledes enn når man betaler Altibox for internett-forbindelse og så får man fotonene fra Netflix gjennom fiberen. Som man da også abonnerer på

Middag blir når det passer, men om spotprisen var spesielt høy en dag ville jeg nok prøvd å unngå middag som krever bruk av stekeovn. Jeg baker også rundstykker selv og ville nok prøvd å legge stekeovnsbruken også der til dager/tider med lavere spotpris. De fleste familier har ikke småbarn, og har derfor litt mer fleksibilitet enn ditt eksempel.

Men i fjor lå vi jo midt på medianen, med eksport. Uten eksport ville vi havnet langt opp mot, eller over maks. Om det da hadde kommet mye snø i fjellet og en kraftig snøsmelting hadde det blitt flom og skader samt at masse vann måtte blitt sendt utenom turbinene. Er det en god løsning? Vil du risikere flomskader hvert år bare fordi du vil unngå potensielt litt høye kraftpriser vår/sommerstid?

Unntak for "certain socially significant food products of first necessity" ja. Pen omskriving for at vodkaen må frem

Denne feilinformasjonen igjen? Det er tilbakevist for lenge siden. Du finner info her: https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/eueos_og_energi/Sporsmal-og-svar-om-bygningsenergidirektivet/id3084515/?expand=factbox3085229 Sitat: "Direktivet har ingen krav som pålegger norske boligeiere å oppgradere boligene sine."

Smak og behag. Jeg synes den var treg i starten, men tok seg opp sesong for sesong. Veldig fornøyd med sesong 5 så langt, men har ikke sett siste episode ennå. Ser at sesong 5 har 7.9 i snitt på IMDB så det er nok flere enn meg som likte den.

Det er ikke nødvendigvis så lett å velge en partner som ikke går fra en i småbarnsperioden. Det skjer ganske mange.

Leiligheter har andre fordeler. Med naboer på mange sider blir strømforbruket mye lavere enn for eneboliger, og leiligheter i blokker befinner seg stort sett ikke i de kaldeste strøkene heller. Der er det eneboliger og rekkehus som dominerer. Forhåpentligvis har også borettslaget fulgt opp vedlikeholdet av bygget og byttet gamle luftfylte vinduer fra 70- og 80-tallet, etterisolert når de byttet kledning osv.

Trenger ikke det, kan fint ha lavere COP i de kaldeste periodene og likevel klare COP 4 på årsbasis da COP gjerne er den del høyere i de varmere periodene. Men poenget består selv med års-COP på 3. 50 øre per kWh varme er fortsatt billig sammenlignet med alle alternativer. Jeg husker når vi fyrte med olje på slutten av 90-tallet. 3,30 per liter fyringsolje ga med 85% effektivitet ca. 38 øre per kWh varme. Inflasjonsjustert til 2026-kroner er det 75 øre.

Nei, de fleste har luft/luft varmepumper i Norge. Poenget består.

Da sammenligner du med panelovner eller varmekabler. For oss med varmepumpe tilsvarer en strømpris på 150 øre/kWh kanskje 35 øre/kWh for varme.

Ja, det er nok forskjellen mellom oss. Du ser på "oss" som Norge, og Europa som "de". Jeg ser på Europa som "oss".

Solkraft egner seg best for distribuert produksjon, dvs. at den forbrukes så nær produksjonsstedet som mulig. Det gir lavere overføringstap og -kostnader. I tillegg har Norge en stor fordel, nemlig mye regulerbar strømproduksjon. Dermed kan vi "sluke" en mye større andel produksjon fra uregulerbare kilder enn en del andre land. Den fordelen er det vel fint å utnytte?

Men har vi hatt strømmangel da? Jeg kan ikke huske en eneste utkobling. Så da har vi sikret oss selv. Oljen selges til markedspris, samme med laksen. Vi sikrer ikke olje og laks til norske forbrukere til subsidiert underpris før vi eksporterer det nordmenn ikke vil ha, vi selger alt til samme pris. Om vi får rullerende utkoblinger pga. dårlig forsyningssikkerhet så har du et poeng. Men foreløpig er alle områder grønne i følge Statnett.

Jeg er ikke mer enig i den påstanden enn at råoljen fra Nordsjøen er for bruk i Norge. Eller aluminiumen vi produserer. Eller oppdrettslaksen...osv.