Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
J-Å skrev (16 timer siden):

Ja. både UK og Sverige ser ut til å ha mye bedre grep på dette enn Norge

UK har planer om 5GW pumpekraft, og er allerde i gang med Coire Glas, som vil gi 1.5 GW. Og de går stadig nordover og vestover med vindkraftprosjektene. . Ettersom lavtrykkfrontene ofte kommer fra vest og er rimelig smale i øst-vest retning,  har de en fordel der.  

Sverige søker nordover og østover med sine vindkraftprosjekter, sannsynligvis også for å finne mer uavhengige vindforhold. De har også pumpekraftprosjekter, bl.a. på Lilla Båtskär, hvor de skal flytte sjøvann opp og ned mellom en 250m dyp gruvegang og havet.  

.Men for å sette det i et globalt perspektiv,,  Kina planlegger  for 700 GW vindkraft 270 GW pumpekraft innen 2030.

 

Vi har allerede et mye mer "batterifunksjon" i form av vannkraft i kraftnettet enn UK og Sverige, og vi hadde allerede store planer for utvidelse av eksisterende kraftverk inntil Støre-regjeringen satte stopper for dette med en spesialdesignet skatt for å hindre at vannkraft skulle ta for store deler av strømbalansering som gasskraft gjør...

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Gratis artikkel hos Energiwatch:

Sitat

De sørnorske prisene på 257,17 og 257,98 euro/MWh var også høyere enn alle de andre prisområdene i resten av Norden:

SYS (systempris): 223,17 euro/MWh

SE1: 188,24 euro/MWh
SE2: 188,31 euro/MWh
SE3: 245,84 euro/MWh
SE4: 248,06 euro/MWh
DK1: 249,67 euro/MWh
DK2: 248,88 euro/MWh
FI: 245,98 euro/MWh

Det skjedde samtidig som Norge totalt sett hadde kraftoverskudd, og dermed netto strømeksport.
Ifølge kraftbørsen Nord Pool, ble det produsert 14,8 TWh i desember.
Samtidig lå det samlede strømforbruket på 13,9 TWh.
Dermed endte netto strømutveksling med en strømeksport på ca. 0,9 TWh i desember.

 

https://energiwatch.no/nyheter/politikk_marked/article14766839.ece

Burde diskuter artkler "TU.no" endres til diskuter artikler "energiwatch.no"? :)

Endret av sk0yern
lagt til norske priser
Lenke til kommentar
Ekspertkommentator skrev (22 timer siden):

Regjeringen har (med støtte fra bl.a. Høyre) vedtatt i.h.t. planøkonomiske prinsipper at Norge skal dele ut områder for 30GW havvind innen innen 2040. Økonomi er det siste de tenker på.
 
Vi vet og at området sør for midt Norge helt ned til nordlige Tyskland befinner seg innenfor den samme klimasonen. M.a.o. vindstille utenenfor Vestlandet betyr stort sett vindstille i sørlige Nordsjøen. Ikke veldig gunstig. Ingen vind: Hva er backup? For mye vind samtidig: Hvor skal overskudd sendes?
 
Derfor er det best at havvind øremerkes til
a) industri som ikke er avhengig av kontinuerlig tilgang på strøm (f.eks. produksjon av hydrogen og injeksjon av CO2) 
b) pumpekraftverk

De utlyser konsesjoner som så bedrifter kan velge å bygge ut. I en planøkonomi er det staten som planlegger, bygger og så tildeler resultater fra produksjonen.

Kan du gi noen lenker til kilder som viser at det er like vindforhold mellom Trøndelag til Hamburg?
Jeg vet av egen erfaring at det blåser svært ofte på vestlandet mens det er omtrent ingen vind på Øst og Sørlandet. Nå på nyttårsaften var det stille og fint i sør, mens Nederland haddes å mye vind at fyrverkeri ble forbudt å sende opp mange steder. https://amsterdamfox.com/news/12-policemen-injured-during-new-year-celebrations-in-netherlands/
Så påstanden din trenger underbyggelse.

Når det gjelder hydrogenproduksjon så har jeg forstått at det trengs ganske jevn krafttilgang.

I Norge har vi ikke samme behov for pumpekraftverk som i feks. Storbritannia. Grunnen er åpenbar og det er at en kun trenger å skru ned på produksjonen fra de store magasinene vi har. Noe som selvsagt er mer effektivt enn å benytte my energi til å pumpe vannet opp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, -Birger- said:

Kan du gi noen lenker til kilder som viser at det er like vindforhold mellom Trøndelag til Hamburg?
Jeg vet av egen erfaring at det blåser svært ofte på vestlandet mens det er omtrent ingen vind på Øst og Sørlandet. Nå på nyttårsaften var det stille og fint i sør, mens Nederland haddes å mye vind at fyrverkeri ble forbudt å sende opp mange steder. https://amsterdamfox.com/news/12-policemen-injured-during-new-year-celebrations-in-netherlands/
Så påstanden din trenger underbyggelse.

Når det gjelder hydrogenproduksjon så har jeg forstått at det trengs ganske jevn krafttilgang.

I Norge har vi ikke samme behov for pumpekraftverk som i feks. Storbritannia. Grunnen er åpenbar og det er at en kun trenger å skru ned på produksjonen fra de store magasinene vi har. Noe som selvsagt er mer effektivt enn å benytte my energi til å pumpe vannet opp.

To innlegg fra Nettavisen. "Utfordringen er at det i stor grad er slik at det blåser mye eller lite i hele Nordsjøen samtidig. Grovt sett betyr det at både Danmark, England, Norge, Nederland og Belgia vil oppleve at deres vindturbiner produserer mye eller lite samtidig."
https://www.nettavisen.no/okonomi/norge-skal-satse-stort-pa-havvind-den-store-ulempen-blir-sjelden-snakket-om/f/5-95-640599

https://www.nettavisen.no/okonomi/norge-skal-bygge-enormt-med-havvind-pris-og-konsekvenser-er-ukjent/f/5-95-809658

Her er et innlegg fra DN. "Det er statistisk samvariasjon mellom når det blåser utenfor Sør-Norge og på de nevnte stedene i britisk, dansk og tysk farvann, men korrelasjonen er nærmere en halv enn én." Jeg leste at et annet sted at fra midt Norge og sørover ned i Nordsjøen kan regnes som samme klimasone. Tror nok dette skillet er litt lengre sør ved Stadt som nevnt i DN artikkelen.
https://www.dn.no/innlegg/vindkraft/klima-og-miljo/havvind/null-sammenheng-mellom-vind-i-nord-og-sor-det-er-gull-verdt-for-norsk-havvind/2-1-1356106
 
TU innlegg i samme gaten pluss litt om hydrogen.
https://www.tu.no/artikler/nei-havvind-alene-kan-ikke-erstatte-all-norsk-gasseksport/522738/

Det jeg tenker på er hydrogen produsert fra strøm alene (ikke naturgass). Ser ikke noe teknisk problem med bruk av vind alene bortsett fra at ugjevn krafttilgang gjør at det blir antagelig blir dyrt i forhold til fossil. 

https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2624659

Bruk av upålitelig vind for pumpekraftverk er optimalt da kostnaden er lav etter at investeringene er gjort, og fordi vind er vanskelig å bruke for de som trenger pålitelig og konstant tilgang på strøm.

 

Endret av Ekspertkommentator
Lenke til kommentar
4 hours ago, RJohannesen said:

Vi har allerede et mye mer "batterifunksjon" i form av vannkraft i kraftnettet enn UK og Sverige, og vi hadde allerede store planer for utvidelse av eksisterende kraftverk inntil Støre-regjeringen satte stopper for dette med en spesialdesignet skatt for å hindre at vannkraft skulle ta for store deler av strømbalansering som gasskraft gjør...

Vi har endel ja, men uten videre effektutbygging kan vi ikke strupe vannkraftverkene tilstrekkelig, uten at magasinene går fulle. For å få ned prisene i Norge må vi også ha mer vannkrafteffekt enn innenlands forbruk + eksportkapasitet. Vi har ca 34 GW vannkrafteffekt utbygd (I praksis er ikke alt dette tilgjengelig til enhver tid, på grunn av vedlikehold, magasinbegrensninger og overføringskapasitet mm.) . Innenlandsforbruket har vært oppe i 25 GW, og eksportkapasiteten er trolig over 10 GW. (I går var importen oppe i 8 GW).  Dermed vil det ofte være høyere etterspørsel etter kraft enn det kraftverkene kan levere, og da går prisene opp. 

  

Endret av J-Å
Lenke til kommentar
23 minutes ago, Ekspertkommentator said:

Det jeg tenker på er hydrogen produsert fra strøm alene (ikke naturgass). Ser ikke noe teknisk problem med bruk av vind alene bortsett fra at ugjevn krafttilgang gjør at det blir antagelig blir dyrt i forhold til fossil. 


Bruk av upålitelig vind for pumpekraftverk er optimalt da kostnaden er lav etter at investeringene er gjort, og fordi vind er vanskelig å bruke for de som trenger pålitelig og konstant tilgang på strøm.

Denne hydrogenproduksjonen skal bl.a. konkurrere med solkraftdrevne fabrikker i Sahara. Det blir ikke så lett.

(Den pdf filen din ble ikke tilgjengelig).

Jeg er enig med -Birger- i at å holde igjen vann i magasinene i mange tilfeller kan likestilles med pumpekraft. Men i begge tilfeller er det jo vannkraftverkene som får de store inntektene når prisene er høye. Mens vindkraftprodusentene i sør må konkurrere med billig kraft på utenlandskablene.  Så det vil trenges betydelig med "planøkonomi" for å få dette til.

Lenke til kommentar
On 1/2/2023 at 8:51 PM, J-Å said:

Denne hydrogenproduksjonen skal bl.a. konkurrere med solkraftdrevne fabrikker i Sahara. Det blir ikke så lett.

EU vet naturgassen fra Norge tar slutt en dag. EU (Tyskland) pusher nå på at alt av hydrogen fra Norge skal eksporteres via nye eller eksiterende naturgass rørledninger. Har denne bruken av norsk hydrogen vært vedtatt i Stortinget?
 
Alt av energi ender opp i Tyskland som planlegger hvordan de kan forbli en stormakt på verdiskapende eksportrettet industri, mens Norge er fornøyd med lite verdiskapende råvareeksport på linje med Afrika.

https://ehb.eu/page/european-hydrogen-backbone-maps

Oppdatering 4 Jan 2023. Nå er det offisielt. Tysklands næringsminister Robert Habeck lander i Norge torsdag, blant annet for å undertegne en erklæring om import av norskprodusert hydrogen.
 
Hvis konsekvensen er at Norge kan beholde all vannkraften selv er jo dette en god nyhet. Da kan vi selge dyr hydrogen til Europa. For billig blir det ikke når det i starten skal satses på "blue hydrogen" laget fra naturgass med CO2 capture..

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/01/04/tyskland-vil-kjope-norsk-hydrogen/

image.thumb.png.56857c3282ce194340b8f68618742765.png

image.thumb.png.5ae87e15941c91bc28cc32c9ef5b7242.png

 

Endret av Ekspertkommentator
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Jeg leste at NVE anslår at det i dag er et totalt potensial på 23 TWh for mer vannkraft.

Vindkraft i Norge var 9,9 TWh i 2020. Vi kan da kanskje bygge ut 10 TWh til i Norge i årene fremover for å få mer kraftproduksjon. Alternative kraftkilder er i hovedsak atomkraft og solcellekraft.

En kan kanskje da øke strømproduksjon fra ca 150 TWh i dag til 170 TWh i 2030, og 190 TWh i 2040.

Frem til 2040 kan en da bygge ut f.eks 20 TWh vannkraft, 10 TWh vindkraft, 10 TWh solcellekraft.

Endret av Svein M
  • Liker 1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (7 timer siden):

Rart det der, men det er nok Putin sin skyld at prisen på strøm er høy uansett skal vi tro.

For best mulig sammenligning bør man sammenligne samme periode. Her er 2022 gasspriser fra ditt diagram + 2022 strømpriser fra Nordpool, skalert til samme størrelse:

448880094_Screenshot2023-01-10at18-47-25Marketdatab.png.68e48760c7a69d90d44b92688c8ee4df.png

783912045_Gasspriser2022b.jpg.3ae7d39bad8bc7b07cd3cf335d62ab1f.jpg

Man trenger ikke legge så veldig mye godvilje til for å se noen likhetstrekk eller rettere sagt korrelasjoner mellom strømpris (øverst) og gasspris (nederst).

 

Endret av Simen1
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (1 time siden):

Enkelt å foreslå sånn uten videre, men i sitt alternative statsbudsjett fant ikke Høyre en eneste krone mer i strømstøtte til hverken private eller næringslivet.

Nei, men de sier de har budsjettert med 5,3milliarder mindre enn regjeringens sitt, og tanken bak det var å ha den bufferen til feks slike ting. Jeg antar at det heller ikke er presisert i høyres statsbudsjett, så man får tenke det man tenker om det. 

Jeg forstår uansett bedriftenes frustrasjon, fyttirakkern så umulig det er å forstå seg på det opplegget rundt strøm! De kan altså få FASTPRISavtaler under èn krone, men for å få det til den prisen, så må da altså ikke SPOTprisen var under FASTprisen deres i perioder de bruker lite strøm, da vil FASTprisen øke, fordi de må selge strøm de ikke bruker tilbake, til en SPOTpris som potensielt kan være langt under FASTpris avtalen de inngår. 

Det hele høres ut som noe Carl Barks kunne skrevet. 

 

Lenke til kommentar

Bedriftene får helt klart for lite strømstøtte. Alle bedrifter bør tilbys noe a la det husholdninger får, men kraftkrevende industri kan ha behov for særskilt tilleggstøtte som må behovsprøves individuelt.

Strømstøtten bør omgjøres fra månedsgjennomsnitt til timebasert.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (13 timer siden):

Bedriftene får helt klart for lite strømstøtte. Alle bedrifter bør tilbys noe a la det husholdninger får, men kraftkrevende industri kan ha behov for særskilt tilleggstøtte som må behovsprøves individuelt.

Strømstøtten bør omgjøres fra månedsgjennomsnitt til timebasert.

Ikke timebasert men dagbasert. Timebasert fjerner mye av incentivet til å bruke mer strøm når det er overskudd og den er rimelig. Dagsbasert beholder det incentivet, men fjerner muligheten for gratis strøm i flere dager om spotprisen synker kraftig på slutten av en måned. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...