RJohannesen

Du glemmer at det er overskudd av olje og at prisen holdes kunstig oppe av Saudi-Arabia og deres "venner" i OPEC. Vi er en liten produsent i oljeverden så de kan lett kompensere for vår produksjon om vi skulle finne på å slutte å ta opp olje. Men nå er det vel ingen andre enn elbilmotstandere som snakker om å gjøre det. Andre snakker om å slutte å bruke penger på å lete etter olje som først vil være klar om 10 år når det er ventet mindre behov for olje...

Det er mange gyldige grunner som kan forsinke en prosess så man skal ikke få panikk med en gang, men samtidig har du gitt fra deg både bil og del2. Jeg ville sjekket med banken så fort som mulig for forsikre at penger er underveis. Både egen bank og kjøpers. Hvis kjøper er ærlig er det ingen grunn til at han ikke skal oppgi kontaktperson i banken slik at denne kan bekrefte status og at penger er på vei. Kan han ikke det ville jeg trykket på den store røde alarmknappen, kontaktet politiet og vegvesenet og bedt dem "sperre" registreringen slik at den ikke kan selges. Det kan gå som ekteparet på tv for en stund siden som solgte bobilen for ca 700 000, og skulle få pengene overført etter oversendt del2. Etter mange unnskyldninger ble politiet involvert, men da var bobilen videresolgt og ny kjøper handlet i god tro og gjorde alt riktig så bilen kunne de ikke få tilbake. Og "mellommannen" hadde vel ikke penger. Antakeligvis må de nå selge huset for å dekke lånet på bobilen... og forsikringen dekker ikke noe pga det er eier som har gitt bort bilen.

Jeg forstår ikke helt hvor du vil med kommentarene dine. Norge var heller ikke dominerende på olje, faktisk hadde vi lite peiling på dette. Men utenlandske oljeselskap kom til Norge og fant olje her fordi vi hadde ressurser her samt politikere som var interessert i å få til noe. Så har vi utviklet oss selv til å bli gode på alt fra leting og drift til bygging av utstyr til oljeindustrien. Fordi politikere la til rette for det og fordi vi hadde mange mennesker som var villige til å lære noe nytt, og til å satse og finne forbedringer. Når det gjelder batteriindustri så er det jo ganske likt. Vi har ressurser, vi produserer og eksporterer hundretusenvis av tonn av høykvalitets aluminium, nikkel, kobolt, kobber osv. samt store mengder kraft. Vi har også sterkt kraftnett som enkelt kan levere store mengder kraft til nye kunder hvis de lokaliserer seg riktig. Og vi har mange dyktige folk som kan operere og drifte kompliserte høyt automatiserte fabrikker som batterifabrikker.

Hvorfor trodde du det? Jeg kan ikke huske å ha lest noe som skulle tilsi noe slikt, og jeg leser ganske mye om energi og batterier. Men det er bra å se at det er hele 3 batterifabrikker under planlegging/bygging så det kan jo være at vi blir store på batterier, vi har jo ihvertfall mange forhold som ligger til rette for det.

Og det å grave etter olje gir ikke enorme inngrep i naturen? https://earth.org/data_visualization/the-future-of-canadas-oil-sands/ Aluminium, nikkel osv bruker vi i biler og annet fra før av, og det kan fremstilles på ganske så miljøvennlige måter, se bare på anleggene her i Norge. Det kan produseres på fornybar strøm og med minimale utslipp. At russiske ledere gir blaffen i folkets helse og miljøpåvirkninger vet vi fra før av, nen nå legges heldigvis nickel i russland ned. I tilleg er det greit å huske på at batterimetaller kan gjennvinnes om igjen og om igjen mens olje og kull forbrennes en gang og avfallsstoffene slippes deretter ut i lufta vi puster i...

Ingen teknologi er uten feil, men noen teknologier gjøres mer lyserøde (eller mer korrekt, grønne) enn de fortjener... Det er riktig, men nå er jo det å legge solceller på vannreservoarer som allerede står der noe av det grønneste man kan gjøre, man får maksimal uttelling av kraft for minimal økonomisk og økologisk innsats. Altså, invertere og solceller må man ha uanstett når man bygger solcelleanlegg, men her slipper man store kostbare og miljømessige investeringer som bl.a. veianlegg og høyspentfremføring. Man henger bare på samme anlegg og når solcellene leverer så kan man spare på vannet eller levere ekstra effekt hvis det er kapasitet i tilkoblingen. Det er ikke snakk om å redusere produksjonen i vannkraftverket, man sparer faktisk vann pga mindre avdamping og dermed leverer vannkraftverket flere GWh og så kommer det solcellene produserer i tillegg. Men det er fremdeles "høl i haue" å regulere ned atomkraftverk for å følge forbruksendringer. Kostnadene til atomkraftverk er stort sett byggekostnadene og faste driftskostnader som er like store om man produserer 1kW eller 1000MW, brenselet er en liten del av kostnadene. Derfor ser man at "alle" land med mye atomkraftverk også har mye balansekraft i form av gasskraft, vannkraft eller pumpekraft slik at atomkraftverkene kan gå for fullt som bunnlast. Japan har f.eks. mest pumpekraft i verden hvis jeg ikke husker feil. Unntaket her er vel Frankrike som i stor grad bruker nabolandene som batteri, men likevel går ca 25% av all atomkraftkapasiteten deres til spille pga for liten lagringskapasitet i nettet og for svake linjer mot utlandet... Det gir ulønnsom drift. Det er vel diskutabelt, en orkan eller en rakett/bombe kan ta ut noen solcellepaneler eller en inverter eller en vindturbin, men resten av anlegget kan fungere fint, en liten skade på atomkraftverk og sikkerhetssystemene stenger ned, og det kan ta ukesvis eller månedsvis å kjøre opp igjen etter feil. USA har f.eks utfordringer med orkaner og atomkraftverk som stenges ned til sikker tilstand i god tid før orkanen treffer. Det er vel også lite som tilsier at ikke solcelleanlegg kan vare tilsvarende atomkraftverk, med minimalt med vedlikehold. Atomkraftverk gjennomgår jo også vedlikehold og kostbare oppgraderinger med jevne mellomrom. Nå er det jo litt off-topic å dra inn offshore vindkraftverk mot atomkraftverk når saken handler om vannkraftverk og solceller, men jeg mener å ha lest nettopp det motsatte, at det nye atomkraftverket i Storbritannia får mye mer subsidier enn vindkraftverkene, og at selv offshore vindkraft kan klare seg med mindre subsidier. Men du kan jo vise frem regnestykket isåfall, regner med du tenker på skandaleverket i Olkiluoto med den 3. reaktoren med byggestart i 2005 og som skulle være ferdig i 2009, og som de nå håper skal bli ferdig i 2022?

Som du skriver er kraftreservoaret allerede bygd for kraftproduksjon, da har de allerede gjort inngrepene og tillatt en viss maks og minimumsgrense for vannstanden med de påvirkninger dette har for vannet. I tillegg er det definert maks og minimumsvannføring i vassdraget under, med de påkjenninger dette medfører. Dette kan ha negative følger pga høye vannføringer i perioder, men også positive sider pga man opprettholder minimumsvannføring også i tørkeperioder slik at elva ikke tørker ut, og man kan dempe store flommer med å holde igjen flomvann. Og de er gjerne bygd for å justere produksjonen etter variasjoner i forbruket, noe som atomkraft og kullkraft er dårlige til, så vannkraft kjøres ofte hardt på dagen og lite på natta. Siden infrastruktur som høyspentlinjer, kjørbar og driftsbygninger allerede er der blir det små kostnader og inngrep å installere solceller på disse vannene. Linjene vil jo sette grenser for maks produksjon, men de bygges ofte med litt ekstra kapasitet, og i tillegg trenger man ikke nødvendigvis å kjøre begge deler samtidig. Er det mye sol så er det ofte lite regn... da slipper man å tappe ned like hardt som tidligere. Og man kan kjøre vannkraften motsatt av tidligere, mer effekt om natta og mindre om dagen hvis det blir mye solcellekraft i nettet.

Man skal vel egentlig ikke ha noe særlig mengder vanndamp i røyken hvis man fyrer med tørr nok ved? Og hvis man fyrer med fuktig ved får man normalt for lav forbrenningstemparatur og mye uforbrent skitt opp pipa. Har kikket på røyken fra vår egen pipe flere ganger i vinter da vi fyrte og det var nesten ikke synlig røyk, både når vi fyrte forsiktig og når vi fyrte hardt. Vi har rentbrennende peisovn, men tipper på at noen av naboene våre har gamle ovner/peiser da det ofte veltet ut tjukk røyk fra deres piper.

Det blir jo staten som betaler uansett. Det er vel ingen kjernekraftverk som er lønnsomme, derfor må staten inn med store midler for å bygge de, deretter store støtteordninger for drift og betale for sikkerhet både for anlegget og for transport/oppbevaring av radioaktivt materiale. I tillegg riving og sikring av anlegget etterpå samt vedlikehold av anlegget i noen hundre år etter det er nedlagt. https://www.lazard.com/perspective/levelized-cost-of-energy-and-levelized-cost-of-storage-2020/ Siden kjernekraft er så dyrt er det ca ingen som har kjernekraft-program uten kjernevåpenprogram, det er nesten alltid et "skalkeskjul" for å skaffe seg atomvåpen. USA bruker f.eks 33 milliarder skatterkroner hvert år bare på sikkerhetstiltak for de 94 operative og 35 nedlagte kjernekraftverkene. Stort sett alle nye prosjekter er kansellert der pga dårlig økonomi, spesielt nå som solceller og vindkraft er blitt så mye billigere. https://cleantechnica.com/2021/03/29/nuclear-security-represents-4-billion-annual-subsidy-in-us-trillion-for-fleet-for-full-lifecycle/

Små solcelleanlegg for hytter har gjerne 12VDC anlegg, mens litt større anlegg for boliger bruker invertere som gir 230V og er koblet til strømnettet. Noen legger også til batteri for å spare opp strøm til kvelden, og noen av disse har også mulighet til "øy-drift" dvs å forsyne huset selv om strømnettet går ned. https://www.independent.co.uk/life-style/gadgets-and-tech/tesla-texas-solar-powerwall-battery-b1805780.html

Det finnes dual-axis tracker som styrer solcellepanelene i to akser slik at de hele tiden har optimal vinkel mot sola, men de koster en del og det er ofte billigere, enklere og mer driftsikkert å heller installere flere paneler for å få mer energi. For bygninger vil det normal være best å kle tak og vegger med solceller. Men for store solcelleparker i sydlige strøk der sola passerer nesten rett over så har det etterhvert blitt mer vanlig med single-axis trackere. Da er hele rader av solceller montert på vendbart stativ som følger sola fra øst til vest. Da får man full effekt nesten fra sola kommer opp til den går ned. https://soltec.com/single-axis-solar-tracker/

Merk at de kurvene i artikkelen bare tar med hva plusskundene har kjøpt og solgt av strøm,og ikke hva de har produsert til eget forbruk. Det er vel også vanlig at eneboliger har rundt 3 ganger høyere strømforbruk om vinteren enn om sommeren, noe som overraskende ser ut til å stemme også med plusskundene. Jeg ville trodd forskjellen var mye større der, men det kan henge sammen med at en del av de er store industrikunder som ofte har høyest strømforbruk på varme sommerdager pga kjøling. Ellers kan det nevnes at et solcellepanel produserer årlig ca det samme uavhengig av hvor langt nord det står, midnattsol kompenserer for mørketid. Langs ekvator kan solcellepanelet ligge flatt, men jo lenger nord jo lavaere vinkel på panelet for ideel solinnstråling. Montering på tak som vender øst og vest gir lenger produksjon pr dag, men best om sommeren når sola står høyt. Sørvendt tak gir bedre virkning pr panel her i landet, og jo brattere vinkel jo mer mot vinteren fokuserer man produksjonen. Sørvendt vegg er veldig bra for når sola står lavt.

I oktober, november og desember var jo kraftprisene rundt halvparten av hva de har vært i mars, april og mai hvis jeg husker riktig. Ihvertfall her sør i landet. Oktober, november og desember er mørke måneder med mye regn og vind, det gir riktignok lite solcellestrøm, men massevis av vann i overfylte elver sammen med høy vindkraftproduksjon fra Danmark, Tyskland og til dels Sverige gir lave strømpriser. Fra Februar har det derimot vært veldig mye fint vær, lite vind men mye solskinn som gir god produksjon fra solceller på sørvendte vegger og tak. Mer solceller ville presset prisene nedover og vi kunne spart mer på vannet nå til nattkjøring eller dager med dårlig sol. Tak og veggmonterte solceller er jo også den mest kortreiste og klart minst kontroversielle strømproduksjonen så det er bra at dette øker!

Her glemmer du at det ikke bare handler om CO2, men også om lokale utslipp av forurensende eksos. Elbiler reduserer utslipp av både klimagasser og forurensing, og i tillegg gjør de verden mindre avhengig av ekstremistiske diktatorer som kontrollerer store deler av oljeproduksjonen i verden. Hvor vellykket elbilinsentivene har vært kan måles i om vi klarer å få til en overgang fra bensin- og dieselbiler til elbiler, og nå ser vi at mange av de store ser ut til å komme med skikkelige elbilversjoner og ikke bare halvhjertede forsøk for å "vise" at ingen vil ha elbiler.

Tenker du da at skattebetalerne subsidierer dieselbileierne med ca 4 mrd kroner hvert år i avgiftslettelser siden avgiften på diesel er ca 1,50 kr lavere pr liter enn bensin? Eller at dieselbåter subsidieres med avgiftsfri diesel, men må betale fulle avgifter tilsvarende autodiesel dersom de velger elbåt? Eller at anleggsmaskiner subidieres med avgiftsfri diesel, men må betaler fulle avgifter tilsvarende autodiesel dersom de velger elektriske maskiner?