Gå til innhold

Hvorfor har vi ikke metrisk tid eller desimaltid?


Anbefalte innlegg

Simen1 skrev (9 timer siden):

Egentlig liker jeg tanken på 6-dagers uka, der man jobber 4 og har helg 2 dager. Hver dag er 28 timer av den vanlige typen og arbeidstida er 10 timer med 0,5 timer lunsj = totalt 38 timer i uka. Kunne evt sluttet en halvtime tidligere før helga for å gå det til å gå opp med 37,5t. Helga ville blitt mye lengre enn med dagens helger. Men litt for høy praktisk terskel til at jeg gidder innsatsen med å prøve det ut.

Her falt jeg av. Vi deler opp uken i seks døgn, i stedet for sju. Ok.

Samtidig er lengden på en time, og antall timer pr uke bevart. Ergo får hver dag flere timer bare. Ok, jeg henger fortsatt med. 

Men så: etter å ha jobbet ca 37.5 timer, er det på tide med helg. Flott. Men nå er helgen plutselig lenger enn i dag? 

Hvor mange timer kan helgen bli på da? Dersom timetallet skal gå opp, så forstår jeg ikke dette helt ...

Med mindre du gir oss vesentlig mindre fritid de andre dagene, da? Eller er premisset om bevart lengde på uka feil?

Hvordan vil dagslengde på 28 timer oppleves med tanke på sollys og mørke? (Spesielt viktig for de som bor sør for polarsirkelen, der opplevd døgn faktisk samsvarer ganske godt med klokkedøgnet)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
J-Å skrev (3 minutter siden):

En tradisjonell kompassrose er jo inndelt slik:

300px-Kompassrose-no.png

Ja, men inndelingen er kunstig. 

Med det, mener jeg (og også Simen?) at det er et menneskelig påfunn, uten forankring i naturen/fysikken etc.

Veldig mye av det vi omgås med er bare bestemt/definert. Så ikke noe unormalt, sånn egentlig. 

Men at kompasset er delt inn i fire hovedretninger og ikke sju, er bare noe som ble bestemt en gang. Uten noen videre god grunn. Eller jo: når man sitter med firkantet kart foran seg, er det sikkert praktisk at kompasset også har akkurat fire hoved-retninger. Sju-kantet kart kunne vi også fint trykket opp, men ...

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (2 timer siden):

Her falt jeg av. Vi deler opp uken i seks døgn, i stedet for sju. Ok.

Samtidig er lengden på en time, og antall timer pr uke bevart. Ergo får hver dag flere timer bare. Ok, jeg henger fortsatt med. 

Men så: etter å ha jobbet ca 37.5 timer, er det på tide med helg. Flott. Men nå er helgen plutselig lenger enn i dag? 

Hvor mange timer kan helgen bli på da? Dersom timetallet skal gå opp, så forstår jeg ikke dette helt ...

Med mindre du gir oss vesentlig mindre fritid de andre dagene, da? Eller er premisset om bevart lengde på uka feil?

Hvordan vil dagslengde på 28 timer oppleves med tanke på sollys og mørke? (Spesielt viktig for de som bor sør for polarsirkelen, der opplevd døgn faktisk samsvarer ganske godt med klokkedøgnet)

Jeg mislyktes i å finne en viktig link med informasjon om dette, men jeg kan prøve å kortfatte det fra hukommelsen.

6 dager a 28 timer = 168 timer, samme timeantall som 7*24 timer. Så ukas lengde blir som før og timenes lengde blir som før. Men siden hver dag er lengre så vil de to helgedagene også bli lengre. Fem arbeidsdager kortes ned til fire, men kompenseres med lengre arbeidsdager (9,5 + 9,5 + 9,5 + 9,0 timer + 0,5 time lunsj hver dag). Dette vil spare reisetid mellom hjem og jobb 1 dag i uka, tur-retur. I tillegg vil helga vare fra f.eks dag 4 time 17,5 av 28 + hele dag 5 og 6 + fram til morgenen dag 1 kl 08. Det gir totalt 10,5+28+28+8 = 74,5 timer helg. Med 7-dagers uke varer gjerne helga fra fredag kl 16 til mandag kl 08. Det er bare 64 timer. Regner vi reisetid mellom hjem og jobb som 0,5 time hver vei så kortes blir helgelengdene til hhv 73,5 og 63 timer. Helga blir altså 10,5 timer eller 16,67% lengre.

Det stemmer selvsagt dårlig over ens med lys og mørke, kroppens naturlige døgnrytme på ca 24,5 timer og ikke minst samfunnet rundt slik det er innordnet rundt 7-dagersuka. Derfor blir det en for stor utfordring til at jeg gidder å prøve det i praksis. Jeg kan jo ombestemme meg og prøve dette ut en ukes tid eller to når jeg blir pensjonist og når midnattsola eller mørketida regjerer. Men foreløpig nøyer jeg meg med å være facinert over tankeeksperimentet.

Det sagt så kunne man jo tatt den lengre ut og inndelt døgnet metrisk og året i noe annet enn uker. Uker har jo ingen fast forankring i noe fysisk utenom at det er heltallskompatibelt med månefasene og menstruasjonssykluser. Men selv dette er ikke helt nøyaktig 28 dager. Månens omløpstid er 27,321582 jorddøgn og menstruasjonssykluser varierer litt i lengde. Man kan i hvert fall ikke stille klokka etter det.

Her er i hvert fall et interessant forsøk på restruktureering av kalenderen til 12 måneder a 5 uker a 6 dager.

Det er ingen fysiske grunner til at året bør deles i 12 måneder den julianske kalenderen har nå. Den var inndelt i 13 måneder før. Så det går an å tenke nytt og restrukturere dette også.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det burde nevnes at USA bruker det forhatte, ulogiske, vanvittige og bakstreverske imperial-systemet fordi en av presidentene der mente at det metriske systemet var "for mye" franskt.

Med andre ord avslo USA et logisk målesystem pga politiske årsaker. Akkurat som i dag, der republikanerne er motstandere av vaksinen mot korona av politiske årsaker.

Som kjent har idioti ingen grenser, og i USA har idiotien passert nivået for vanvidd.
Noen her i landet sloss iherdig for å komme opp (les: ned) på samme nivå.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
3 hours ago, qualbeen said:

Ja, men inndelingen er kunstig. 

Vel jeg mener rette vinkler er noe naturlig, ettersom en loddsnor eller et objekt som faller vil definere den retningen i forhold til et horisontalplan. Det å doble eller halvere er også noe som har noe naturlig og symmetrisk over seg. Det er for eksempel lett å dele noe likt eller doble noe med en vektstang.  Og et kartesisk koordinatsystem er heller ikke helt tilfeldig valgt. Vertikalt og horisontalt er naturlige utgangspunkt, f.eks. hvis du skal bygge en mur. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ref. J-Å: Fin rose. Uansett om det er fordi det ikke er plass til flere himmelretninger, eller om det ligger en større tanke bak så er hver rette vinkel i kompasset delt i åtte deler. Altså vil det oktale tallsystemet fint beskrive denne. Åtte i det oktale systemet er 10 (okt)

For å komme nærmest mulig 90 (dec) grader begrepet deler jeg hver del ytterligere i 8 deler og får den rette vinkelen delt inn i 64 (dec) deler... Benevnes 100 (okt).

En hel sirkel blir 4 * 64 (dec) = 256 (dec) = 400 (okt) Omskrevet så også IKT folk kan beskrive en 400 (okt) på snøbrettet; 400 (okt) = 100 (hex). Eller 100000000 (bin)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
5 hours ago, Xantippe said:

Bruker man binærsystemet kan man telle til 31 på én hånd!

Urettferdig for de med stive ledd da :p

En annen ting - hvis LSB starter på venstre lillefinger og håndflatene vent mot deg selv, så vil det kunne være problematisk å formidle 4, bruker man begge hender med håndflatene vendt mot seg selv og lillefingrene mot hverandre så vil også 132 være særlig problematisk å formidle 🤠

Endret av geir__hk
Lenke til kommentar

Er det meningen at det skal eksistere to typer tidsmåling parallelt.

Med samme navn og enhet? Metrisk sekund parallelt med decimalsekund...osv. Høres ikke fornuftig ut nomenklaturmessig.

Hva slags sekund skal man bruke i VM og OL? Skal stoppeklokka på mobilen være metrisk sekund, mens tiden i samme mobil går i decimalsekund?

Da foreslår jeg at vi angir planettid (her TellusTime) vha noe helt annet enn sekund, minutt og time. Anvendelse av planettid (unik for hver planet) er jo bare til for å angi når bussen går, når det ringer inn til skoletime, når teamsmøtet begynner. Når man legger seg og står opp. osv. Man bruker ikke planettid til å måle hastighet på bilen.

Hvis vi ønsker å starte metronomen ved midnatt og stille inn hastigheten slik at den slår 100 000 slag i påfølgende døgn så gjør vi det. Og vil vi ha tiden inndelt i henhold til titallssystemet så deler man inn i disse 100 000 slagene i ti deler og setter ett navn på disse. Deretter deles hver av disse i ti og man lager et annet navn osv....

Så er det bare å bestemme seg for hvor fininndelt planettiden trenger å være. Og finne beskrivende navn på den nye tidsinndelingen av døgnet.....

Lenke til kommentar

Med planet-tid trengs ikke tidssoner lenger. Hele planeten følger samme "klokke". "Klokka" vil ha en syklus som tilsvarer planetdøgnet. (inndelt iht tidelssystemet..) Og "klokkeslett" vil i det enkelte land ikke lenger være linket til landets døgnsyklus - ref soloppgang. (Vi er allerede vant til at solens laveste posisjon og klokka 00/24 ikke er synkronisert gjennom sommertid så det burde gå greit.) I dag står vi opp eksempelvis klokka "sju" i hver tidssone. Med planettid og felles klokke vil vi stå opp til forskjellige tider (som tilsvarer "sju timer fra midnatt iht gammelklokka") Så livet slik vi kjenner det (våken når det er lyst, sove når det er mørkt) fortsetter. Også kalender synkroniseres over hele kloden. Nyttårsaften feires samtidig over hele verden. (Blir litt kjedelig for noen å skyte opp rakettene midt på dagen.....men men) Nissen får det enda mer travelt med å levere ut gaver da julaften er samtidig på hele kloden osv.

Det beste med "den nye tiden" blir å slippe uttrykk som "ti-på-halv-åtte"....

Lenke til kommentar
On 1/29/2022 at 7:54 AM, Ove Kvam said:

Jeg synes man burde kuttet ut tidssonene. I et internasjonalt samfunn er det mer praktisk at alle bruker samme tid, enn at klokken 12 er midt på dagen lysmessig.

Kun ein veldig liten minoritet bryr seg om kva klokka er utafor eigen tidssone. At 99+% av verden skulle fjerna tidssoner fordi eit lite mindretall skulle forenkla tidssoneberekninga si er vel i beste fall arrogant.

I tillegg så er det praktisk at når ein snakkar med folk i andre verdensdelar (hos meg skjer det daglig), så veit vi at når klokka er 6 på ettermiddagen hos dei, så er det ettermiddag der, og at dei difor helst vil avslutta møtet og gå heim. Eller når ein sjekkar tida i California, og ser at klokka er 3am, så forventar ein ikkje at noen er våkne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 1/29/2022 at 12:27 PM, qualbeen said:

Men at kompasset er delt inn i fire hovedretninger og ikke sju, er bare noe som ble bestemt en gang. Uten noen videre god grunn. Eller jo: når man sitter med firkantet kart foran seg, er det sikkert praktisk at kompasset også har akkurat fire hoved-retninger. Sju-kantet kart kunne vi også fint trykket opp, men ...

Fire himmelretningar kan jo lett relaterast til kroppen, og er såleis temmelig naturlig: Fram og bak, høgre og venstre er lett å definerar ut frå kroppen. Skal ein dela opp meire, så blir det meire omtrentlig, og då er det enklast med halvering. I så måte er kompassretningane så logiske som ein kan få det til på enkelt vis.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...