geir__hk

Nå har jeg prøvd å sende klage til Telia. AI-svar fra Telia (AI-prompt på nettsiden): Nå har jeg sendt følgende kommentar via kontaktskjema. Har ikke noe stor tro på at det endrer noen ting, men bedre å gjøre noe enn å gjøre ingenting:

Hei. Betaler ca 50kr/mnd for opptaksfunksjon på Telia tv-boks. I dag når jeg skulle sitte ned og kose meg med "vinterveiens helter" og skulle til å spole frem til programmets start, blir jeg møtt med følgende tekst: Av rettighetsgrunner er det ikke mulig å spole eller pause i programmet. Det er jo akkurat derfor jeg betaler for opptaksfunksjonen. Noen flere som har erfart dette? Nå er jeg bare redd for at national geographic "leder vei" for andre innholdstilbydere og at opptaksfunksjon for tv-innhold en dag blir saga blott.

Oppdaget denne tråden nå. Har i seneste tid oppdaget flere tilfeller av bekjente som sliter med det samme. Det synes å være et fenomen som er utløst av flere sammenfallende faktorer: Nettsteder som tilbyr abonnemang på denne type abonnemang bruker nettsider med bestillingsform som ikke har noe form for id-sjekk. Alle kan fritt starte en bestilling i hvem som helst sitt navn. Bruker du i tillegg VPN kan du gjøre det helt anonymt og dette er en veldig fin og effektov måte å straffe folk som du har en torn i øyet til. Selskaper kan starte abonnemang, og får veldig god hjelp av inkassoselskaper - og det er ingen mulighet for den typiske forbruker å gjøre grep som påvirker selskapet negativt (regner ikke trustpilot, flere av selskapene ligger ute med veldig store mengder negative omtaler - men dette har ingen praktisk påvirkning). Dvs selskap kan opererer nærmest fritt på denne måten uten at å risikere rettslige skritt mot seg. Når selskapene får spørsmål om IP og tidspunkt fra den personen som står oppført som mottakker/bestiller lar de stort sett være å svare på dette, eller kommer med et veldig generisk svar "en annonse på sosiale medier". Det er veldig bra for selskapene det gjelder, for da kan ikke mottaker "bevise" at det var på et tidspunkt der f.ex. telefonen var lånt bort el.l. (jeg har anbefalk folk om å anmelde selskap hvis bestillinga åpenbart var gjort på et tidspunkt der det ikke var mulighet for at utlån til bl.a. barn kunne være forklaringen). Den typiske forbruker (de jeg pleier å hjelpe) evner ofte ikke selv å kommunisere bestridelse av pengekrav, eller orker/klarer å stå i saken på egen hånd. Pensjonister, familiefolk og folk med andre utfordringer. Har ofte lurt på hvorfor akkurat denne gruppa synes å være mere utsatt uønskede abonnemang. I noen tilfeller går det lang tid fra påstått bestilling til det oppdages at det ligger en pakke, gjerne kort tid før regningen løper ut. I tillegg har jeg sett eksempler på korte frister og man oppdager inkassokrav før man er klar over at det i det hele tatt eksisterer et abonnemang. I disse sakene er det vanskelig å bestride fordi mottakker gjerne ikke er presentert for opprinnelig regning (bestefar slenger ukjent pakke i søpla uten å åpne, kjenner ikke til at det hefter et pengekrav inni der). Den siste saken hjalp jeg en bekjent med å formulere et skriv til et selskap rett etter at en pakke hadde blitt sendt i retur og etter at saken og abonemanget var avsluttet. Der ble det formulert en mail til selskapet om at bl.a. selskapet var uønsket og ingen nye abonnemang ville bli akseptert (det var mere, men jeg skriver det ikke her). Endte opp med, ja prøv å gjett - joda selskapet oppretta nytt abonnemang og stoppet å svare på henvendelser og sendte kravet til inkasso. Etter å ha hjulpet vedkommende i saken hhp bestridelse av krav, så har inkassoselskapet sendt kravet tilbake til selskapet (saken ikke over).

De lovene som gjelder innen finans er vel først og fremst ment å beskytte investorer mot beslutninger som er til hinder for økonomisk vekst - dog er det lenge siden jeg har hatt dette på skolebenken, så det finnes sikkert en mer presis formulering.

Jepp, det er en foskyving av pengeflyten.

har ikke lest hele tråden - så med fare for at forlaget har vært presentert før: Det må bli enklere for folk å ta en liten nattvisitt til naboen når alle andre er borte, uten det vanlige kjøret som vanligvis kommer etterpå, sånn som krangling og trusler om brudd i forholdet o.l. Da skulle vi ha sett tidenes baby boom 😜

Som regel prioriteres interessene til investorer over ansatte, og som et plaster på såret så blir stort sett ledergruppa forskånet for bemanningskutt.

Burde ikke spille noen rolle - det som er viktig er jo å hindre at det oppstår skade på eiendom, og ikke minst skade på mennesker. I dette tilfellet så synes jeg det høres ut som at luftstrekket er til fare for eiendom - og sekundært mennesker ettersom ledninga kan falle ned ved uvære eller medføre brann.

Så lenge avstanden til tak er så lav at det er en reéll risiko for at vindkast kan slenge ledninga inn mot bygningsmasse (med økt risiko for strømgjennomgang og branntilløp) må jo dette være det overordnede problemet som må løses, avtale eller ikke.

Næææh, visste du ikke at kjernevelgerne til trump er gode kristne mennesker og har som prinsipp i livet at man ikke skal lyve ?

Umm, litt usikker på om dette er en film for meg. Vel uansett - foreslår du tar en titt på youtubekanalen Gossip Goblin - ligger massevis av korte klipp med til dels dystre fremtidsvisjoner. Der skulle det være nok av sprø idéer å ta av.

AMD Athlon fra 2025'ish, 2GB RAM - MX Linux. Ok - kan hende at det er noe mer forskjell enn jeg husker, men det endte iallefall for min del opp med at jeg gikk for Xfce over fluxbox, var ikke der at jeg gikk i taket på RAM på grunn av DE'et.

Nå er jo Fluxbox (fork. FB) et DE som skal bruke veldig lite RAM. Ulempen til FB er at gevinsten i ledig ved å bruke det kontra Xfce eller Mate er stortsett så marginal at valget avskriver seg selv. Så jeg bruker ikke FB på maskiner med Linux installert. Når det er sagt - Gparted (distroen, ikke appen) kommer jo med FB, noe som fungerer ganske greit i seg selv, ettersom appen Gparted krever et fungerende DE. Og det er uansett ikke en distro en normalt bruker til daglig. Unntaket er vel når man prøver å leke seg med gammel 32 bit hardware - da er det greit å velge et DE som opptar minimalt av ressurser. Hvis en begrenser seg til appene som normalt er inkludert i distroer med KDE, så har jeg et par favoritter som taler til fordel for KDE (disse kan jo uansett installeres separat selv om du bruker et annet DE): Spectacle <link> - app for skjermkopi. Kan gjøre simple redigeringer, ex. utheve m farge, sette ring rundt, o.l. KWrite - enkel tekstbehandler, støtter fargekoding av f.ex. csv-filer. Akkurat de funksjonene en trenger. EDIT: Glemte å nevne en veldig finurlig ting introdusert i KDE for ikke så lenge siden: Nå kan du holde nede en knapp på tastaturer, og få opp alternativer til karakteren som normalt er knyttet til tasten. Eksempel ē ¹ ² óśv - uten å ty til charmap-liknende apper. Når det er nevnt: Charmap-alternativet til KDE, KCharSelect er noe foretrekker foran andre alternativer - kun min personlige mening da.

Flere distroer kommer med separat ISO der fluxbox er ferdiginstalert, f.ex. MX Linux.

Hvis jeg skal sette opp Linux på en pc for noen som ikke er pc-kyndig så foretrekker jeg Mate. For meg selv så foretrekker jeg Xfce, Cinnamon og KDE - men har ingen klar favoritt av disse.