Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Lar meg ikke få møte svigerfamilien


Anbefalte innlegg

Jeg har en kjæreste som også delvis er min samboer, han har egen leilighet, men bor hos meg.
Vi har vært sammen i snart 2 år.
Jeg har fått møtt alle vennene hans, og han har møtt mine venner og min familie.
MEN, jeg har ikke fått møtt hans familie enda, noe som er ganske sårt for meg.
De bor 5 minutter unna oss og han er der på middag veldig ofte, der er også søskene hans med sine samboere,
men jeg...jeg er ikke invitert.

Jeg har prøvd å spørre han om hvorfor jeg ikke får bli med å møte de, men jeg får ikke ordentlig svar, og nå har jeg sikkert spurt så mange ganger at han er lei..og svaret jeg får er "maser du om det der igjen?"
Men jeg TRENGER et svar.. han forstår jo ikke det.

Det som kanskje er aller mest sårende er at han ikke tar telefonen til meg når han er i nærheten av familien sin.
Og julaften i år, da satt jeg alene imens han dro på julefeiring hos sin familie...ikke fikk jeg bli med og ikke ringte han meg for å ønske meg god jul.
Jeg gråt meg i søvn på julaften.

Har noen et tips til hva jeg skal gjøre?
Og hva tenker dere om dette? Overtenker jeg?
 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det første jeg tenker når jeg leser dette er at du ikke er kjæresten, men elskerinnen hans, og at du helst bør holdes skjult. Det stemmer ikke helt med at du har møtt vennene hans, men kanskje de ikke bryr seg(?). Familien er som regel de viktigste å holde slikt skjult for uansett har jeg inntrykk av.

Han prøver definitivt å holde deg skjult for familien. Det er det ingen tvil om. Jeg trakker kanskje litt utenfor komfort-sonen din nå, men er du av en annen nasjonalitet, etnisitet eller religion enn han/hans familie? Det kan jo tenkes at han holder deg skjult fordi familien hans kanskje vil ha et problem med deg eller dine verdier.

Uansett så fortjener du svar. Du er nødt til å kreve å få vite hva som er greien. Dersom han fremdeles nekter å svare, hadde nok jeg tatt en tur innom familien hans (du sier de bor kun fem min. unna). Det kan resultere i at forholdet ryker, men det høres jo ærlig talt ut som dere nesten ikke har et forhold allerede. I hvert fall ikke fra hans side.

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hvor lenge orker du å være i forholdet når det er slik? Kan du gi ett tidsperspektiv på det, og så spør du deg selv om det er verdt å pines frem til det tidspunktet. 

Man kan godt drodle rundt hva dette kan bety, men det eneste svaret er det typen din som sitter på, ingen på forumet. Hvis du ikke kan leve med han når det er slik situasjonen er, så sier du det til han, etter at du har satt deg ned og sagt at du må få et svar på hvorfor det er slik. 

Siden du åpenbart plages av dette, så vil jeg ikke si du overtenker, men du burde bytte ut tenkinga med ett ordentlig svar fra denne typen.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Godt å se at det ikke bare er jeg som overeagerer.

Jeg er like Norsk som han, jeg har et barn fra tidligere forhold da, og familien hans er vist veldig kristen.. mulig det har noen sammenheng...men det vet jeg ikke da jeg ikke får svar av han.

hadde vært bedre om han sa: familien min liker deg ikke, de vil ikke møte deg fordi du har barn fra tidligere forhold og i demmes øyne så har du syndet...eller noe i den duren...

Da har jeg ihvertfal fått et svar....


 

Lenke til kommentar

Innerst inne så håper jeg at det er familien hans som ikke liker meg og at han synes det er vanskelig å si det til meg.

Men jeg frykter at han ikke tar forholdet seriøst, og derfor ikke ønsker å vise fram dama si til familien..
 

Jeg må vel forlange et svar av han.. jeg klarer ikke å se og bygge en fremtid med han om han ikke vil presentere meg for familien sin...skal vi få barn og kjøpe leilighet sammen i skjul også?
 

Lenke til kommentar

Dette her høres meget merkelig ut. Jeg hadde krevd å fått en skikkelig forklaring på hvorfor du ikke får være en del av familien hans. Hvis ikke, hadde jeg nok forlatt han. Det at han forlater deg på julaften,  er ikke bra etter min mening. 
 

Er han fra strengt kristne miljøer, da er sex utenfor ekteskapet veldig fy, fy. Helst skal du også gifte deg med personer fra det samme miljøet. Dette kan være en grunn til at du blir holdt utenfor, men det hadde vært greit med en forklaring.

Endret av Baron12
  • Liker 3
Lenke til kommentar
2 minutes ago, Sydvest said:

Hva er dere egentlig hvis du spør han? Kjærester eller pulekompiser?

han sier at jeg er kjæresten hans, han kaller meg "kjære" hele tiden, forran kollegaer og kompiser. han kan godt holde meg i hånda i butikken og er stolt av å vise meg fram forran alle andre en familien. Han er også flink med ungen min, har tatt h*n med på klatrepark, pirbadet, kino og lekeland osv... tenker at om vi bare var pulevenner så hadde han ikke giddet å bry seg om ungen min.
Han snakker forsåvidt også om fremtiden, at det ikke er vits i å sitte med 2 leiligheter, at vi burde kjøpe noe sammen etterhvert osv...
 

Lenke til kommentar

Det kan selvfølgelig tenkes at han er i en vanskelig situasjon med familien også, men det betyr ikke at han ikke er deg skyldig et ordentlig svar. Hvis han ikke vil gi deg dette, så får det bli opp til deg å vurdere om dette er noe du orker eller gidder.  

Send han en melding og si at neste gang dere møtes, så vil du snakke om dette temaet, og at du ønsker svar ting som er viktig for deg rundt dette temaet. Da er han forberedt, og når du møter han så spør du han om disse tingene, og si at du tåler å høre svaret uansett hva det måtte være.

Så er det litt sånn at angrep trigger forsvar, så still spørsmålene på en ordentlig og åpen måte, slik at han kan få sette egne ord på dette. Ikke still ja/nei spørsmål

Endret av Baranladion
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Just now, Sydvest said:

Om det også ligger i dine planer å skape en framtid sammen med han, så må du gi han et ultimatum. Han kan ikke sitte på gjerdet med deg og samtidig få i pose og sekk. Litt falskt å være kjæreste og bonuspappa, men gir så kald skulder på julaften?

Helt enig med deg!

Er godt å høre at flere tenker som meg. Da vet jeg at det ikke er jeg som overtenker og blir helt dramaqueen pga svigerfamilie.

Ser ut som om jeg må ta en alvorsprat med han. Jeg må forlange svar.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det kan jo være mange årsaker til hvorfor han ikke ønsker at du møter hans familie, men uansett årsak så er det hans manglende kommunikasjon som er hovedproblemet her. 

Han setter deg i en vond å vanskelig situasjon, og personlig ville jeg ikke planlagt 5 minutter frem i tid med en mann som etter to år sammen ikke kan åpne seg å være ærlig om nøyaktig hva som plager han. Nå er jo ikke jeg i deres forhold, men det hadde vært rart for meg å dele livet mitt med noen i to år uten å kunne ha åpne samtaler, på godt å vondt. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Enten så må du innstille deg på at du holdes utenfor familien, eller så må du stille krav.

Og grunnen til at han opplever at dette er mas er fordi du aksepterer at han gir deg et svar du ikke er fornøyd med, eller ikke svarer. Derfor spør du gjentatte ganger, og det blir mas. Ikke mas. Men krev svar.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Prolemet ligger neppe der, TS. Du fortalte i første innlegg”han er der på middag veldig ofte, der er også søskene hans med sine samboere”. Hans søsken kan altså ta med samboere hjem til sine foreldre, men ikke han. Slik atferd får meg til stille spørsmål vedrøende deres “veldige kristenhet” siden samboeskap i kristen sammenheng er horeri uanett hvem som lever et slikt liv, noe det altså åpenbart ikke er for disse foreldrene. Er det ditt såkalt uekte barn (hvor jeg sterkt heller til samme standpunkt som påstanden hos en karakter i en dansk film om at det ikke finnes uekte barn, bare uekte foreldre) som volder dem besvær, uten at samboerskap gjør det samme, ja da har de vist i sin ferd at de graderer og gradbøyer synd - og det gjør ingen sann kristen lengre inn i et øyeblikks ubetenksomhet.  Synd er synd, og bøyes aldri synd-større synd-størst synd  når spørsmålet er om den skal tåles, akkurat som kristen aldri bøyes kristen-mer kristen-mest kristen. Enten er en person kristen eller så vedkommede ikke kristen, enten er noe synd eller så er noe ikke synd. I denne saken uttaler jeg meg som kristen selv gjennom noen tiår etterhvert, så forståelsen mello kristne her kjenner jeg utmerket. Er samboerskap synd disse foreldrene godt kan tolere (i hvet fall hos hans søsnken) i daglig famlieomgang, mens “uekte barn” ikke tan tolereres i den samme daglige famileomgang, da snakker vi enten om utelukkende kristen puss og glassur utenpå et ikke-kristent liv eller at du selv er på ville veier i dine spekulasjoner når du antar grunnen til din uønskethet ligger på det punktet. 

Her er det altså bare å - fast og “uten tøven” som våre venner sør or Skagarak sier, men også uten noen form for aggressjon i stemme eller atferd -- gå på den andre og gi valg mellom et svar eller et brudd. Gi ham imidlertid litt tid (for få kvinner later til å ha forstått at menn ofte gjerne vil ha tid til å formulere sine tanker!), men vær samtidg så klar i dine krav at han forstår dette ikke er forhandlingsposijon, men ultimatum: Dato X, klokkeslett Y ligger det på bord Z en forklaring - skriftlig, datert og signert - vedrørende presis hva som er egentlig grunn/egentlige grunner til at du og hans foreldrene skal holdes i to atskilte verdener. Ligger dette ikke dao X og klokkeslett Y e ikke på bord Z da er han uønsket i din leilighet og har en time å pakket sammen sitt (uten din hjelp) og forsvinne ut av livet ditt. Hans valg, hans ansvar! 

Er han ikke da så mye mann at han gir deg et svar også dersom det er foreldrene hans som er problemet og  han da må vedgå er problemt (og hvorfor) i stedet for å oppfatte det som mas  - ja da skaldu være glad for at han blir histoire i ditt liv samme hva du måtte føle for ham nå. Alternativet senere blir da uansett et verre alternativ. 

(Ellers og HELT generelt: Problen med forbausende mange kvinner er at de gnåler og gnåler og gnåler og gnåler og GNÅLER for å få sin vilje gjennom i stedet for å si at “slik vi jeg ha det, velg A eller B og så tar vi begge konskevkensen av det valget” når noe er viktig for dem. Å arbeide for å finne et felles kompromiss er alltid bra, men stadig gnål for å få det slik jeg vil ha detuten respekt for at den ade også har en vilje og har uttrykt den  er døden for ethvert sambeid og enda mer ethvert samliv (som jo på mange måter er samarbedd 24//7).) 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Kommunikasjon. Det er det viktigaste i eit forhold og her er det nokre store hol.

Du må rett og slett kreve at han forklarer kva greia er, for dette er ganske sært. Overraska over at det har gått så lang tid eigentleg. Om det er trusretninga som er problemet så får han heller forklare det då. Å unngå heile spørsmålet er lavmål.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Hvis han virkelig elsker deg burde han ikke ha noe problem med å introdusere deg for familien sin og vise det også på den fronten, eller noe problem med å ikke bry seg om hvorvidt de liker deg eller ikke.

Høres merkelig ut å være sammen med noen i nesten to år, med planer om en fremtid sammen og praktisk talt nekte å la partneren få møte familien. Jeg kunne skjønt det hvis familien var den typen mennesker man ikke vil ha noe å gjøre med, men bare merkelig når han er hos dem på middag og sånt støtt og ikke vil ha deg med dit.

Det høres definitivt ut som du fortjener bedre selv om han er en bra type sammen med deg og barnet ditt.
Men uansett hvordan det går og hvordan ting ender opp, ønsker jeg deg dóg alt godt :) 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...