Gå til innhold

Lekket strategiutkast: EU vurderer et mål om 40 gigawatt rent hydrogen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp kan brukes til å erstatte fossile brensler både i tungtransport, i sjøfart og i enkelte industriprosesser. I tillegg kan hydrogen brukes til lagring av energi."

Men Norge skal holde på med olje og gass lenge, lenge, lenge, lenge.

Regjeringen signaliserte dette gjennom daværende oljeminister Freiberg i høst, så da vet vi hva Norge skal holde på med.

Håpet er at MDG får så mange stemmer ved valget til neste år at Norge tvinges til å prioritere "det rønne skiftet".

Signalene fra EU er tydelige, men vi tror ikke på det, så får vi se hvordan verden ser ut i 2050.

Med massiv utbygging av fornybar energi vil trolig også tyske forbrukere gå over til varmepumper, og tyske husholdninger nærmer seg norske forhold.

I dag bruker tyskerne i snitt 5000 kWh/år mot Norge 20 000 kWh/år.

Norsk Økonomisk Sone er 3 ganger så stort som fastlands Norge, og det er her MDG ønsker å bygge ut fornybar energi.

Hvorfor ikke eksportere strøm i stedet for olje og gass?

Hvorfor ikke bruke muligheten og lage arbeidsplasser innen store konstruksjoner på havet?

Endret av aanundo
  • Liker 2
Lenke til kommentar

40GW er mye, men det er kanskje ikke meningen de skal stå på "døgnet rundt" (slik som atomkraft gjør som det sammenlignes med i artikkelen).

Om man kjører på med elektrolyse når strømmen er billig (midt på dag med sol, om natt, og når det blåser mye) så kan det være en god kombo sammen med det grønne skiftet.

Lenke til kommentar
MrAHB skrev (4 timer siden):

40GW er mye, men det er kanskje ikke meningen de skal stå på "døgnet rundt" (slik som atomkraft gjør som det sammenlignes med i artikkelen).

Om man kjører på med elektrolyse når strømmen er billig (midt på dag med sol, om natt, og når det blåser mye) så kan det være en god kombo sammen med det grønne skiftet.

40 GW må forstås som makskapasitet og da blir det et stort spørsmål i hvilket omfang denne kapasiteten brukes (som du skriver). Å sammenligne med atomkraftverk blir kunstig da disse gjerne har en utnyttelse på 90%.

Jeg er i villrede om det menes 40 GW kontinuerlig. Når en sammenligner med atomkraftverk, så er det mer det en mer troverdig måte å forstå utspillet på. Eller for å si det på en annen måte, utspillet er forvirende, men er på den annen side svært positivt med hensyn til å kunne realisere utfasingen av fossile brensler.

Utspillet må være tungt å svelge for hydrogenfornektere på disse kommentarfeltene!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (39 minutter siden):

Utspillet må være tungt å svelge for hydrogenfornektere på disse kommentarfeltene!

Det er nok av folk som har prøvd å forklare situasjonen og det som er i ferd med å skje her i årevis. Vi har gode firma i landet som blir tvunget inn i vekst grunnet Europas og verdens planer. Hadde folk sluttet å fokusere på idiotien rundt små personbiler og heller så på hele bildet, så kunne de tjent ei slant selv ved å støtte et segment som vil pushe bort fossil forurensning. 

Olje alderen vil ha ei kort levetid på ca 200 år. Hydrogen vil alene og som en byggekloss kunne ha et liv som energibærer i tusenvis av år. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ja da blir det behov for MANGE nye vindgeneratorer for strømmen må jo komme fra et sted ? Og nei det er ikke så ofte overskuddet på strøm i markedet gir veldig billig strøm og når man skal bruke mer skjer det enda sjeldnere. Jeg regner med at noen trenger hydrogenet og at de da må produsere enten det er et overskudd på vindenergi eller ei å da blir det laget på kull i stedet som i sin tur antagelig utsetter nedstenging av kullkraftverk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Øyvind Lunde skrev (5 minutter siden):

Ja da blir det behov for MANGE nye vindgeneratorer for strømmen må jo komme fra et sted ? Og nei det er ikke så ofte overskuddet på strøm i markedet gir veldig billig strøm og når man skal bruke mer skjer det enda sjeldnere. Jeg regner med at noen trenger hydrogenet og at de da må produsere enten det er et overskudd på vindenergi eller ei å da blir det laget på kull i stedet som i sin tur antagelig utsetter nedstenging av kullkraftverk.

De nye prosjektene som bygges vil skaleres opp i større grad fordi man ikke trenger bli strupet av energinettet inn og ut her og der. Samt er det mye billigere å sette opp flere vindturbiner og PV der man allerede har bygget dem enn å gå til neste prosjekt fordi man ikke får eksportert mer der. 

Lenke til kommentar

Ja altså idotisk på personbiler å bruke 5+ ganger mer energi fra vindkraft mange ikke vil ha. Ganske festlig at noen føler at det er irrelevant å bruke 4-5 + ganger mer energi enn det kreves for å lade biler og busser. Fått med deg kampen MOT vindkraft i det siste. Er det et fett om vi monterer en vindgenerator eller 5+ for å utføre samme funksjon innen transport ? Det er ganske festlig at noen ikke ser den ;-)

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Øyvind Lunde skrev (48 minutter siden):

Ja altså idotisk på personbiler å bruke 5+ ganger mer energi fra vindkraft mange ikke vil ha. Ganske festlig at noen føler at det er irrelevant å bruke 4-5 + ganger mer energi enn det kreves for å lade biler og busser. Fått med deg kampen MOT vindkraft i det siste. Er det et fett om vi monterer en vindgenerator eller 5+ for å utføre samme funksjon innen transport ? Det er ganske festlig at noen ikke ser den ?

Hydrogen vil være det som løser økonomien for havvind. Er det bedre da? 

Lenke til kommentar

Men lønner det seg på sikt med hydrogen? Jeg skjønner liksom ikke hvordan det skal bli billigere enn batteri over et fartøy sin levetid. Greit batteri koster ekstra men det er en engangskostnad.

Elektriske fartøy i fremtiden vil vel fortsatt ha en mye høyere virkningsgrad og det er vel lettere/billigere å frakte strøm enn hydrogen rundt omkring til ladestasjoner? Ser jo også ut til at batteriene blir vesentlig billigere også? Samt hydrogen har jo ganske elendig energitetthet per liter.

Ang. industriell bruk er det en annen sak. Der aner jeg ikke.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
12 hours ago, Bjørn Eng said:

Jaja. Etter å ha blitt forsøkt idioterklært her inne i mange år, så foreligger nå fasiten.

Dersom du meiner at ein lekkasje om at dei vurderer eit mål om å produsere ei mengde hydrogen om ti år er ein "fasit", er det fare for at du kan måtte finne deg i å verte idioterklert i nokre år til. :roll:

 

Det var lite.  Eit piss i havet samanlikna med batteriproduksjonen som er i drift eller under utbygging.  2068.3 GWh i året sist eg sjekka, og alt det der kjem til å vere oppe før 2030.  Dersom batteria vert lada opp og ut ein gong i døgeret, vert det 86.18 GW i snitteffekt berre frå eitt års batteriproduksjon.  Med batteri får ein ut nesten all straumen ein puttar inn.  Med hydrogen får ein berre ut 1/5.  Ikkje rart at dei vil satse so lite på hydrogen.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Se denne:

https://www.bosch-mobility-solutions.com/en/highlights/powertrain-and-electrified-mobility/the-future-of-diesel/

An external engineering company analyzed the emissions data collected at the Neckartor in Stuttgart, one of the most critical spots in the whole of Germany. After applying a variety of computational models, it came to the following compelling conclusion: if diesel vehicles equipped with the latest technologies replaced the current diesel fleet, the diesel engine would only be responsible for a negligible portion of the relevant ambient air contaminants.

NB! CO2 er gjødning , ikke forurensning , og er derfor bra for naturen, og man behøver derfor ikke noen CO2 rensing.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, 5CJ56A5D said:

NB! CO2 er gjødning , ikke forurensning , og er derfor bra for naturen, og man behøver derfor ikke noen CO2 rensing.

Nei, det er omvendt.  Høgare CO2-konsentrasjon i atmosfæra fører til kraftigare drivhuseffekt og auka temperaturar, som er skadeleg for temperaturen.  For høg CO2-konsentrasjon er òg skadeleg for menneske.

 

NOx fungerer derimot som nitrogengjødsel når det vert oppløyst i vatn og fell ned att til jorda.  Det er svært bra for planteveksten, for nyttbart nitrogen er noko dei aller fleste plantar har for lite av.  (I motsetnad til CO2 som ca alle plantar har nok av.)  Det er difor vi gjødslar med nitrogenrik gjødsel.  Men før NOx ramlar ned att kan det gjere stor skade både som part i fotokjemiske reaksjonar i luft og kan gjere direkte skader på luftvegar.  Spesielt for astmatikarar, allergikarar og andre risikogrupper.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Bjørn Eng skrev (19 timer siden):

Jaja. Etter å ha blitt forsøkt idioterklært her inne i mange år, så foreligger nå fasiten.

Nå kan dere hydrogenhatere ta med dere argumentene deres og gremmes over en bolle.

Alt, absolutt alt jeg har sagt vil skje, skjer nå. Ganske festlig egentlig ?

Det sier jo sitt når du etter egen innrømmelse har sittet og snakket mo dette i "mange år". Det underbygger jo bare at hydrogen er og blir en blindvei. Jada, mange fine store ord på veien, men aldri noe som faktisk blir noe av.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (1 time siden):

Nei, det er omvendt.  Høgare CO2-konsentrasjon i atmosfæra fører til kraftigare drivhuseffekt og auka temperaturar, som er skadeleg for temperaturen.  For høg CO2-konsentrasjon er òg skadeleg for menneske.

 

NOx fungerer derimot som nitrogengjødsel når det vert oppløyst i vatn og fell ned att til jorda.  Det er svært bra for planteveksten, for nyttbart nitrogen er noko dei aller fleste plantar har for lite av.  (I motsetnad til CO2 som ca alle plantar har nok av.)  Det er difor vi gjødslar med nitrogenrik gjødsel.  Men før NOx ramlar ned att kan det gjere stor skade både som part i fotokjemiske reaksjonar i luft og kan gjere direkte skader på luftvegar.  Spesielt for astmatikarar, allergikarar og andre risikogrupper.

Hvorfor må du holde på å lyge så mye om CO2 Sturle S? Se her hvordan de gjør i drivhus. De øker CO2 konsentrasjonen til 1000 ppm:

STØRRE AVLINGER MED ØKET CO2 KONSENTRASJON:

– Luft fra atmosfæren med 400 ppm CO₂-konsentrasjon blåses gjennom en absorbent som fanger alle CO₂-molekylene, men lar alt annet gå gjennom og ut i atmosfæren igjen. CO₂-molekylene blir mellomlagret i absorbenten til man ønsker å bruke den i drivhuset for å heve CO₂-nivået for å øke fotosyntesen. Da reverseres på en måte prosessen. Forskjellen mellom fangst og avgivelse ligger i en manipulering av temperaturen. I forsøksdrivhuset ønsket man en CO₂-konsentrasjon på ca. 1000 ppm og dette produseres av CO₂-modulen.

https://www.tu.no/artikler/storre-avlinger-i-drivhus-med-co-fangst/483010

 

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...