Jump to content

MrAHB

Medlemmer
  • Content Count

    2120
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

365 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Ett "lokalt kraftlaget" som vi alle har hjemme, varmtvannsberederen, kunne vært brukt i større grad enn i dag til å styres. Men der er det både lagt inn hindringer fra EU om størrelse (ekstra avgift over 200 liter eller noe sånt?) Pluss at pga brannsikkerhet skal man ikke lenger koble den til stikkontakt. Her burde det være gode muligheter for utflating av strømforbruk ved å bruke stor varmtvannsbereder og smart relestyring.
  2. Mange store demninger har ett større vann i nærhten hvor vann kan pumpes opp. Rundt Blåsjø (1055-930moh) er det flere, vann i forskjellige fylker i forskjellige høyder. Her i Norden trengs strøm om vinteren, da kan slike store vann kanskje benyttes til dagesvis med pumping under vårflom eller mye vind når det er billig strøm. Andre steder er det andre behov. I Colorado/Nevada (og indirekte California) er eksempelvis mulig å pumpe vann opp i Leak Mead (Hoover dam) fra nedstøms innsjøen Lake Mohave. I det området er behovet ett helt annet, der produseres ganske bra med solstrøm midt på dagen, mens når folk kommer hjem, lager middag og slår på aircondition så er det manko på strøm. Pumpekraftverk kan løse mange ulike behov rundt i verden. Men de forutsetter noe som er selvsagt for oss, men ikke alle: Nemlig høydeforskjeller og arealer, og helst eksisterende dammer.
  3. Ang følgene kommentar: "Er det virkelig lavtlønnede som lager simplere middag om vinteren pga strømpris? Det høres helt vanvittig ut. Jeg tror ikke et øyeblikk på at det stemmer. Strømmen for å lage maten koster bare en brøkdel av maten i seg selv." Det er nok svært få som (feilaktig) prøver å spare strøm ved å f.eks spise brødmat til middag. Det er vel snarere at enkelte gruer seg til strømregningen som kommer i februar/mars, eller sliter såpass med økonomien at de rett og slett må kutte der de kan for å få betalt den strømregningen. Det er flere som også nevner utsagnet "komme hjem, lage mat og lade elbil" som ett effektproblem. Dette er en veldig unøyaktig og en over-folkelig fremstilling av en faktisk ting som skjer kalde vintersdager: Forbruket øker i 16-tiden på landsbaseis. Det er kanskje en litt lang setning, men det de egentlig burde skrevet/formidlet er: "Folk kommer hjem fra jobb, lager middag, vasker hender, slik at varmtvannsberederen kick'er inn, noen få prosent lader bilen, noen få prosent stiller opp varmepunpe/panelovn og samlet sett øker forbuket ganske mye på de aller kaldeste dagene". Effektproblem er heller ikke noe vi har i strømnettethele året, effektproblemet gjelder for strømnettet kalde dager. (Og når kulde kommer er veldig varierende, fra oktober til mai).
  4. Spennende å høre om prosjektet. Veldig forskjellig fra område til område hvor mye som satses på energisparing. I California satses det for fullt, Marokko har store solprosjekter, mens det mange solrike steder satses lite. Det er mange middelhavs byer/tettsteder som ligger ved havet, men få/ingen som utnytter det relativt kalde sjøvannet (fra dypet) til kjøling. Skulle tro mange kunne spart mye energi på kaldt kjølevann.
  5. Fint at TU skriver litt om Finland, hører mye mer fra Sverige og Danmark enn Finland.
  6. Jeg tror utregningen til K. Jacobsen ikke er så langt fra sannheten, altså at det vil ta over 20år å gå i null. Det er alltid dyrt å vært tidlig ute med slike store prosjekt. Når dette prosjektet er satt ut i sjøen har man betong-tegninger man kan gjenbruke, man har ett nybygd el-nettverk man kan bygge videre på, slik man har med rør-nettverket i norsjøen i dag. Etter de første vinterstormene får man også enda bedre kunnskap om hvordan generatorene takler sterk vind og store bølger. Utifra den kunnskapen kan man forbedre og lage billigere eller mer holdbare løsninger. Eller kanskje enklere løsninger som er raskere å få ut i havet. Når man har fått en god løsning, og har fått ned kostnader kan dette utvides så stort man bare ønsker. -Mange land har dype hav utenfor kysten, hvor det ikke kan settes opp bunnbaserte løsninger. Norske selskap vil være i fremsetet når de har ett ferdig system de kan vise til når andre regioner med mye høyere strømpris ønsker utbygging. Det kan være mange interesenter som f.eks: Chile, Mexico's vestkyst, USA's vestkyst, Canadas' vestkyst, Sør Afrika og Japan.
  7. Litium batterier pleier å kutte ladigen når temperaturen på batteriet er mellom 0 og -3. Da kan man heller ikke regenerere, slik e-NV-eieren her opplever. Men når man stikker inn ladekabelen så begynner kanskje de fleste elbiler å forvarme batteriet(?) Noen som vet noen detaljer om det? Kanskje posten sin elbil hadde nettopp problem med at batteriet aldri kom over null grader, og dermed begynte den aldri å lade.
  8. Jeg er forundret over at politikerne stopper salg av kraft til utlandet for å hindre en beregnet prisstigning på norsk strøm. Om det bygges kraftledninger mellom eksempelvis Sverige og Danmark, eller Sverige og Polen vil svenskene kunne kjøpe mye mer kraft av oss igjennom de landbaserte forbindelsene, og tilsvarende mye strøm vil da "forsvinne ut av landet" som med en kabel til Skottland, bortsett fra at det da er svenskene som stikker av med overskuddet. Om det er så at vi burde isolere oss for å få billigere varer burde vi også ha stoppet eksport av gass, olje, aluminium og fisk. -Så kunne vi hatt kjempebillig aluminium og fisk, men hva hadde vært poenget med det? -Det er faktisk ikke slik samfunnet, fungerer. Fiske og alu-produksjonen osv hadde raskt blitt kuttet ned. Om kraftselskapene får litt mer for strømmen blir det litt mer skatt, det blir litt mer attraktivt å bygge kraftverk, det blir litt mer attraktivt å montere solceller på taket osv. -Og slike ting gir arbeidsplasser og skatteinntekter som forplanter seg utover landet. Det er ingen gevinst i å isolere seg. Venstre kom med ett forslag om å ha ett påkoblingspunkt for havvind på kabelen, midt ute i havet. -Det burde være ett bra komprimiss for både naturvernere som er mot land-vind og vannkraft og for dem som tenker på klimaet og fremtiden.
  9. Jeg er ikke veldig imponer av at taxiene må være utslippsfrie innen april 2024, og i tillegg stemte nesten halvparten av politkerne i mot. I New York var alle taxier ladbar allerede i 2012. Taxi i Oslo blir vel utstlippsfri i 2022? https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/B5kV0/new-yorks-gule-drosjer-blir-groenne-innen-2012 https://www.vartoslo.no/oslos-drosjer-skal-bli-utslippsfrie/
  10. Elektrolyse gir stort tap, men langt til havs kan det ha noe for seg. Om toppeffekten til Hornsea er 1,4GW kan de lage en underdimensjonert kabel på f.eks 1GW og bruke resten til å lage elektrolyse. Da sparer de mye på kabelen, og den for en jevnere last.
  11. Det går under ett gram kobolt pr 50 grams 18650 celle med LithiumCoboltOxcide, så det går ikke "noen dusin kilo" pr bil slik det står i artikkelen. Supert at Tesla nå kutter enda mer i uttaket av kobolt, bilene deres med kortest rekkevidde kan sikkert fint bruke LiFePO4.
  12. Fint at de forsøker å dempe bruken av Kobolt, men det hadde kanskje vært enklere å laget vanlige komersielle gruver, med gravemaskiner osv, slik de har i mange land (med andre grunnstoffer) slik som Australia, Canada, USA, og tidligere massevis rundt i vesteuropa (også noen i Norge). Som det står i artikkelen så finnes det allerede gode batterier uten Kobolt. LithiumIronPhosfate (LiFePO4) har i tillegg den gode egenskapen at det omtrent ikke brenner. Dessverre er LiFePO4 ca 50% dyrere enn vanlig LiCoO2 pluss at man får 90-120Wh/kg, mot kobalt-versjonen LiCoO2 som har hele 150-190Wh/kg, nesten det doble. LithiumTitanate er jo også bra, da det er ganske lett, har samme sikkerhets/brann egenskaper som LiCoO2 men enda dyrere enn LiFePO4. Lithium Titanate har også en levetid på typisk 6-20 000 oppladinger (om du lader helt ut bilen en gang for dagen vil bilbatteriet vare i 20-50år!). Dessverre er det typisk dobbelt så dyrt som LiCoO2. Li-Polymer har nesten samme vekt/Wh som LiCoO2, men det er enda dyrere enn LithiumTitanate igjen, pluss ganske brannfarlig... Som med så mye annet så er det først og fremst prisen som bestemmer. På andre plass kommer kanskje sekundære ting som politiske utfordringer vektmessige problemer, problemer med å sikre batteriet (brannfare) o.l LiCoO2 er både billigst og lettest og foreløpig ganske tilgjengelig. Om de vil bedre livssituasjonen for dem i Kongo er det nok bedre å prøve seg med politisk motivasjon, slik man f.eks gjør med miljømerking/opprinnelses merking av regnskogs-tømmer eller lignende. https://www.epectec.com/batteries/cell-comparison.html https://en.wikipedia.org/wiki/Lithium-titanate_battery
  13. Synes det var ett godt forslag av Venstre å koble havvind til sjøkabelen mellom Eidfjord og Skottland. På vest-siden av norskerennen (i Norsk økonomisk sektor) kunne vi ha hatt en plattform hvor man kunne koblet på havvindturbinder. Da hadde vi fått havvind samtidig som vi hadde sluppet noen av utgiftene til dyr ledning ut til havvinden... Vi har forresten også mye overskuddsstein på vestlandet. -Så om det er grunt nok kunne vi kanskje også ha laget en liten øy der ute av all steinen vi har, om det gjør prosjektet billigere. https://e24.no/energi/i/6jvE2W/venstre-vil-koble-havvind-til-skottland-kabel
×
×
  • Create New...