Jump to content

aanundo

Medlemmer
  • Content Count

    3045
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

2797 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

10447 profile views
  1. "I hvert fall med dagens CO2-avgift." Demonstrasjonsanlegget på Klemetsrud viser over 90% fangst av CO2, og har vi hydrogen og CO2 er ikke prosessen for å lage metanol komplisert. Så spørsmålet mitt er hvorfor ikke hydrogenet brukes for å lage metanol, og når metanolen brukes fanges CO2 til bruk for mer metanolproduksjon? Hvilke problemer møter en dersom dette blir gjort?
  2. "Det er forventet fortsatt økning i denne bransjen, men det er selvfølgelig opp til myndighetene å legge til rette for ekspansjon." Jeg også håper myndighetene oppdager at Nordlaks sin havfarm kan være starten på et nytt industrieventyr. Tenk om vi opprettet et selskap etter mal av Equinor for å bli best innen mat og fornybar energi. Vi burde bygge anleggene selv og høste mest mulig verdiskapning for landet. Veksten kan heller ikke skje for fort, da fiskevelferd må være det viktigste. Det er også et problem at importert soya utgjør en stor del av foret. Kanskje er det på dette området forskningsinnsatsen bør være størst, og kanskje kan en stor del av foret komme fra alger og krepsdyr som kan stimuleres til en større bestand. Det er nok energi på havet i form av vind og bølger til at vi kan sløse med energien. Er derfor ikke enig i at det er behov for LNG eller kjernekraft om 30 år.
  3. "Mange gode prosjekter kunne vært satt i gang, men man gjør ikke noe med det. Det er helt uforståelig for meg." Kanskje gjorde Norge et valg da Stoltenberg proklamerte "Månelandingen" i 2007. Vi var i gang noen år før den tid, da Hydro hadde et forsøksprosjekt på Utsira, hvor vindkraft produserte hydrogen til bruk for øysamfunnet når det ikke blåser. Equinor kjøpte energidivisjonen til Hydro og la ned Utsiraprosjektet i 2007. Var dette tilfeldig? Rett nok ferdigstilte Equinor Hywind, men kunne de gjøre noe annet dersom de skulle forsvare satsingen på fornybar energi? Equinor klarte å overbevise politikerne om at energi fra flytende vindkraft er kostbart, men er det ikke billigere å sette vindturbiner på havmerdene som bygges enn å lage veier i høyfjellet? Ser vi på realitetene er det politikken til dagens regjering som viser realitetene, og Freiberg sa det de er blitt enige om: vi skal holde på med olje og gass lenge, lenge, lenge, lenge. Fornybar energi er en konkurrent til olje og gass, og selvsagt er det vanskelig å konkurrere mot seg selv. Trolig er det bare et regjeringsskifte hvor MDG får en hånd på rattet som får Norge på en annen kurs, for slik det er står olje og gass i veien for satsingen på fornybar energi.
  4. "Det er sikkert fint med en prat med politiet hvis man har kjørt for fort, men man får bot uansett, sier Bellona-leder Hauge." Ja, det er slik det også bør være. Det må svi økonomisk skal det ha virkning, og i grove tilfeller må noen ha ansvaret og miste jobben dersom lover og regler bare er bokstaver på et papir.
  5. Metanol er en slik løsning, men innvendingene går på at CO2 slippes ut igjen. Nøkkelen er CO2-fangst, hvor en gjenvinner over 90%, og bruker CO2-en mange ganger. En fjerner dieselmotorene på denne måten, og regner vi på gjenbruk av CO2 i metanol får vi rundt 70% reduksjon i dagens CO2-utslipp.
  6. "Trusterne (dreibare propeller som benyttes til både navigering og fremdrift) skal fjernes fra hulrom i nederste del av skaftene på riggen." Hvorfor fjerne trusterne? Dersom riggen bygges om til lakseoppdrett, kan det bli behov for ekstra kraft i orkaner. Trusterne vil da avhjelpe ankerne. Å bruke bur av stål, slik artikkelen sier, og skjermer fisken mot bølger i orkan kan være et bedre alternativ enn nøter, da det ville være trist om denne teknologien blir satt tilbake fordi nøtene er for svake og fisk rømmer. Også trist dersom oljelobbyen klarer å hindre en utvikling mot kombinerte anlegg for fisk og energiopptak, da det trolig kan sette vindturbiner på denne type plattformer. Resultatet blir at industrien havner i utlandet og vi taper forspranget vi har opparbeidet oss gjennom Salmar og Nordlaks.
  7. Vi mennesker påvirker kloden negativt mer og mer, men vi kan ikke begå kollektivt selvmord fordi vi er for mange. Olje og gass er det store problemet for tiden, og dersom havet stiger må millioner av mennesker flykte. Samtidig er det slik at vi må ha noe å leve av i Norge, da fin natur og ren luft ikke gir mat på bordet alene. Så hva er alternativene, dersom vi skal bort fra olje og gass til noe annet? Så langt jeg har fått med meg er havmerdene til Salmar og Nordlaks suksesser, og produserer god mat til millioner av mennesker. Problemet med giftige nøter er nytt for meg, så hvilken gift får vi i oss gjennom laksen p.g.a. nøtene?
  8. Spørsmålet jeg er opptatt av er mulighetene for Norge å tjene penger i de forskjellige markedene? Medisiner og medisinsk utstyr er et enormt marked, men vil vi i Norge lykkes om vi satser og utfordrer Sveits? Det samme med biler og bilrelaterte produkter, men kan Norge konkurrere? De store selskapene som tjener penger på Internet ligger i USA, og Norge blir et for lite hjemmemarked for slike tjenester. Vi må også innse at vi er for små til å utfordre Kina på forbruksvarer. Jeg tror det er lurt å stikke fingeren i jorda og innse at vi er bare 5 mil., og kanskje mulighetene er størst dersom vi klarer å utnytte naturressursene våre på best mulig måte. Oppdrett og fornybar energi er derfor gode kandidater når vi skal bort fra olje og over til noe annet.
  9. "Produksjonen er dyrere på land enn i sjø, men planen er å tjene inn kostnadene på kortere frakteavstander." Alle med penger må få prøve ut ideene sine, så slik sett bør det ikke stikkes kjepper i hjulene for landbasert oppdrett. Samtidig er sannsynligheten liten for at det er landbaserte anlegg som tjener mest penger dersom fortjenestemarginene blir små. Artiklene om landbasert oppdrett i TU mangler faktagrunnlag etter min mening. Hvorfor nevnes ikke anleggene som har gått konkurs opp gjennom årene? Jeg tipper at over 95% av inntektene fra oppdrett kommer fra anlegg på sjøen, og da er det på dette området vi har mest erfaring og ikke fra anlegg på and. Dersom det er penger å tjene vil selvsagt landene selv bygge slike anlegg, og troen på at vi i Norge er best har kanskje ikke rot i virkeligheten. Derimot ligger landet vårt ideelt til for havbaserte anlegg, da vi har gratis tilgang på friskt, oksygenrikt vann gjennom Golfstrømmen. Andre land vil også ta etter på dette området, men her er vi ledende gjennom Salmar og Nordlaks, og bør etter min mening utvikle teknologien videre og kombinere fiskeoppdrett med energiopptak fra vind og bølger. Både mat og fornybar energi er markeder med enormt potensiale.
  10. Det hadde vært OK med litt fakta, og ikke bare påstander. Hvor store er eksportinntektene av denne type utstyr?
  11. Eksportbedriftene må nødvendigvis ligge i Norge skal det bli penger for å betale alle de som gjør en livsviktig jobb. Det er nok av land rundt omkring i verden som hadde hatt behov for livsviktig legehjelp, men de har ikke penger til å lønne legene. Jeg frykter at det er for mange i dette landet som tor vi kan leve av "å klippe hverandre".
  12. Problemet er at vi er ikke så gode som vi selv tror. "Det er typisk norsk å være god" burde omskrives til "Det er typisk norsk å være selvgod". Den kunnskapen vi hadde på mange industriområder er i ferd med å gå tapt, og fagarbeiderne blir i større og større grad importert. Vi bygger nytt "Livsvitenskapssenter" i Oslo og utdanner 1500 hvert år som sannsynligvis havner på staten sin lønningsliste. Skaffer denne type spisskompetanse eksportinntekter, jeg tviler.
  13. Ulykken på Kjørbo var en vekker, og kanskje godt den kom i starten på hydrogen debatten. Dersom vi hadde mange fyllestasjoner og måtte stenge ned p.g.a. høy risiko, ville mye penger gått tapt. Hvorfor ikke gå utenom sikkerhetsproblemet og bruke hydrogen i metanolproduksjonen? Metanol kan sammenlignes med bensin og diesel som drivstoff, og har en risikoutfordring som er akseptabel. Energimengden er ca halvparten av diesel, men de ivrigste batteritilhengerne må akseptere at energimengdene det er snakk om på skip og godstrafikk ikke kan leveres av batterier. Teknologiutviklingen går sin gang, men trolig må vi innse at batterier egner seg der hvor det kreves moderate mengder energi, som i personbiler.
  14. "Det er prisene som er avgjørende, og så lenge vi ikke greier å matche med økt produksjon i sjø i Norge, legger vi godt til rette for konkurrentene." Men klarer landbasert oppdrett å konkurrere med havmerdene til Salmar og Nordlaks? Skulle tro kvaliteten på fisken blir bedre når havstrømmene tilfører merdene friskt og oksygenrikt vann helt gratis. Hadde landbaserte anlegg vært så gode som denne artikkelen gir uttrykk for ville det vært en mye større industri i Kina og de andre landene som har hatt landbasert oppdrett i generasjoner. Trist dersom vi ikke bruker mulighetene som ligger i havoppdrett for alt det er verdt, og hindre konkurrentene i å bygge opp tilsvarende kapasitet nå når lakseprisene er høye. Hvorfor satser vi ikke mer av pensjonsfondet på havoppdrett? Merkedet for billig god mat og energi er enormt stort, og ved å bygge kombinerte oppdrett- og energianlegg kan vi produsere både best og billigst, og være ledende på markedet i mange år.
  15. "Også her i landet er det flere aktører som ser muligheter for hydrogenvirksomhet." Ja, Hydro var i gang på Utsira for å finne gode måter å bruke hydrogen på, produsert fra fornybar energi. Kanskje ikke tilfeldig at Equinor kjøpte energidivisjonen til Hydro og avviklet Utsira-prosjektet samme år som Stoltenberg proklamerte "Månelandingen". Vi må ha nye koster i regjeringskontorene skal "Det grønne skiftet" bli virkelighet i Norge.
×
×
  • Create New...