Jump to content

aanundo

Medlemmer
  • Content Count

    2750
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

2540 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

8205 profile views
  1. Går vi inn på sidene til "Racing-miljøet", så kan bilene bruke metanol dersom de merkes med et "Gult skilt", så metanol brukes. I skipsfarten brukes metanol, men det er store motorer som er laget for metanol. I 2. verdenskrig brukte de en blanding av metaol og vann, kalt M50, som betød 50% metanol. Blandingen ble sprøytet inn i luftinnsuget for å øke effekten i jagerflyene, og kunne brukes i inntil 10 min. om gangen. Du har nok rett i at metanol betyr at vi bruker rundt 13 kWh pr. mil, som vil si at en 100 l tank vil frakte oss 100 mil. Med andre ord dobbelt så langt som Tesla klarer med batteri. Spiller det egentlig noe rolle om vi bruker 13 kWh/mil når energien kommer fra vann som renner i fossene, vinden som beveger skogen, bølgene som slår mot stranden eller solen som varmer sanden i Sahara? CO2 er en gass plantene må ha for å vokse og lage oksygen, så vi kan leve. Skulle tro at 80% reduksjon, ved å satse på metanol, var en bærekraftig fremtid. Trist for oljeindustrien som får en brysom konkurrent.
  2. Equinor er og blir et oljeselskap, og det er unaturlig at et oljeselskap skal tvinges til å konkurrere mot seg selv. Allerede den gang Equinor kjøpte Hydro kom signalene fra politikerne, ved at forsøksanlegget på Utsira ble lagt ned i 2007. I dag har Tyskland tatt opp hansken og satser på hydrogen, da de har mye fornybar energi til "gi bort pris" når sol og vind presser energiprisene. Så langt har Tyskland erstattet noe gassimport med hydrogen i gassnettet, men med enda mer fornybar energi vil ganske sikkert hydrogen bli brukt for å lage metanol eller E-diesel. På denne måten blir 12 kWh fornybar energi til 1 liter metanol, som vil si at metanol kan produseres for under kr 1,-/liter med dagens strømpris på 5 øre/kWh på Nord Pool. Så slipper vi utgiftene med å lagre CO2 fra avfallsforbrenning, sement- og stålproduksjon i Nordsjøen. Oljelobbyen har fått politikerne til å tro at CO2 forsvinner ikke på denne måten, men unnlater å nevne at alle bilene som går over til metanol presser bort like mange diesel og bensinbiler fra veiene. Metanol er gjenbruk av CO2, på samme måte som biodiesel. Det er utviklingen mot metanol oljeselskapene frykter, og her tror jeg den egentlige forklaringen ligger da Utsiraprosjektet ble stanset i 2007. Norge har også i lang tid stukket kjepper i hjulene for overgangen til mer fornybar energi, og argumentert med at vi har 98% vannkraft, så vi er best i klassen. Derfor er Statkraft stykket opp for å bruke pengene fra oss strømkunder i utlandet, slik at de slipper å investere i Norsk Økonomisk Sone for å utnytte vinden og bølgene. Derfor dobbeltmoralen ved å betale store summer til bevaring av regnskog, når oppdrettsnæringen samtidig importerer store mengder soya, som er grunnen til at mye av regnskogen hugges. "Follw the money", så finner en forklaringen på det meste av politikken i våre dager.
  3. Tyskland gjør i prinsipp det samme ved at de har bygget 40 elektrolyseanlegg som produserer hydrogen av overskuddskraft. Gassen injiseres i naturgassnettet som tåler rundt 20% hydrogen, og energien gjenvinnes når gassen brennes. Mer enn 300 tyske selskaper har nå gått sammen for å utvikle teknologi for å benytte hydrogen som energibærer i transportsektoren. Det er bevilget 2 mrd Euro frem til 2023 for denne utviklingen, mens det første toget drevet med hydrogen/brenselceller er allerede på skinnene. Har lest gjennom alle innleggene i denne tråden, og etter min mening er det Tyskland som viser vei denne gangen også, slik du sier i dette innlegget. Hydro var i gang for 20 år siden, men Equinor kjøpte opp energidivisjonen til Hydro og la ned forsøksanlegget på Utsira. Nå fortsetter Tyskland dette arbeidet, og selvsagt er det lurt å lage hydrogen når strømprisen er 5 øre/kWh på Nord Pool, slik som nå. Tyskland sender hydrogen inn på gassnettet, og sparer import fra Norge ved å bruke strøm som de nærmest må gi bort. Ganske logisk, skulle en tro, å lagre fornybar energi som hydrogen. Neste steg er å å bruke hydrogen til å lage metanol f. eks., eller det som kalles E-diesel, som er ganske likt metanol. Metanol fjerner ca 80% av dagens utslipp fra bilene, ved at alle diesel og bensinbiler kan bruke metanol, som egentlig bruker CO2 som avfallsanlegg, sement- og stålproduksjon slipper ut. Gjenbruk av CO2, som også biodiesel er. 0,2 kg hydrogen + 1,3 kg CO2 = 1 liter metanol. Med andre ord legger vi på denne måten 12 kWh fornybar energi inn i 1 liter metanol.
  4. Problemet i dag er at både induksjonstopper og el-bil lading er i sterk vekst, og derfor er det trolig vanskelig å spå fremtiden ut fra dagens undersøkelser. Tenker en logisk og bruker sunn fornuft, så vil jeg tippe at folk etter hvert vil legge seg til en vane som gjør at de setter bilen på lading før de lager mat, dersom det er fritt frem. Den dagen E-verket må rykke ut for å skifte sikringer blir det nok mange som vil kreve reguleringer, da det trolig tar mange timer før strømmen kommer tilbake når E-verket sine sikringer ryker. Du har ofte gjennomtenkte innlegg her på kommentarfeltet, men denne gangen er jeg ikke enig med deg.
  5. Kan du forklare meg hvordan induksjonstopper og elbillading er problematisk for lokalnettet? Trenger ikke jobbe i E-verket for å forstå at induksjonstopp og elbilading kan bli problematisk uten reguleringer. Dersom mange lader el-bil og koker mat samtidig, noe som lett kan skje dersom det ikke er incitamenter for å spre effekten utover døgnet, vil belastningen bli slik at sikringene kan ryke.
  6. "Offentlig sektor kan stort sett ikke konkurrere på lønn, men har istedet kunnet tilby gode pensjonsordninger og stabile, lite konjukturpåvirkede stillinger." Det store bildet er likevel at staten løper fra lønnsmessig, og kommunene kommer like etter. Det store flertallet som gjør det praktiske arbeidet taper i lønnskampen. Verftsindustrien har måttet tilsette utenlandsk arbeidskraft for å klare konkurransen om jobbene, og i dag er lønnsnivået i verftsindustrien slik at du kan tjene mer ved å bli uføretrygdet. Det er denne utviklingen som er skremmende, for hva skjer den dagen skogen av bedrifter som tjener penger på lokomotiver som skipsverftene sliter p. g.a. manglende inntjening? Utviklingen går mot flere og flere statlige og kommunale arbeidsplasser, uavhengig av hvilke partier som styrer. Selv med H og Frp i regjering opplever vi å miste arbeidsplasser i solide bedrifter, som Statkraft, ved at pengene skaper arbeidsplasser i utlandet og lite i Norge. Hva med "Livsvitenskapssenteret" som bygges i Oslo for tiden? Har ved flere anledninger etterlyst mer informasjon om hvilke jobber de som kommer ut fra denne institusjonen er kvalifisert for. Jeg innbiller meg at 80% av de 1500 som blir utdannet hvert år havner i stillinger som lønnes av stat eller kommune. Hvert 10 år får derfor det offentlige 12000 nye høytlønnet arbeidskraft, som skal lønnes av eksportindustrien. Skulle også hatt et svar på beregningen av "Samfunnsnytte", når 7 mrd. for å bygge "Livsvitenskapssenteret" går gjennom uten debatt, mens Stadt skipstunnel har hatt tallrike utredninger for å bevise god samfunnsnytte. Stadt skipstunnel er investeringer som kommer oppdrettsnæringen tilgode, men hvem får inntekter fra "Livsvitenskapssenteret"? Utleierne i Oslo, ved at boligmarkedet blir mer presset?
  7. Svar til Nimrad: Ja, dette er et interessant spørsmål, og ved å bruke regneark på samfunnsøkonomien finner vi at det er delvis sant. Under forutsetning av at H og Frp får styre landet fremover, da selv pengemaskiner som Statkraft føres delvis over til det private aksjemarkedet. Hva er planen for Statkraft, med H i regjering? Statkraft forvalter arvesølvet vårt, og: "selv en apekatt kan tjene penger på et vannkraftverk" sa direktøren i Lyse for noen år siden. Når ikke pengemaskiner som Statkraft skal sikre jobbene i eksportindustrien, hvem skal da gjøre det? I dag tjener Statkraft pengene sine på oss strømkunder, men bruker pengene i Tyskland, Spania, Irland, Albania, Brasil og Chile for å nevne noen land. Hvorfor bruker de ikke pengene i Norge og skaffet oss enda mer fornybar energi? Det er en kjempejobb som må gjøres skal vi utnytte energien i vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone, og Statkraft er den nærmeste til å lede dette arbeidet. Når oljen er borte kan eksport av strøm være en god inntektskilde for landet. Det aller viktigste er trolig arbeidsplassene Statkraft kan skape. Vi ligger ideelt til for å være batteri for Nord Europa, men i dag kan vi ikke bruke vannmagasinene til eksport i stor stil, da vi trenger strømmen selv. Litt spesielt i år med nedbør når det skulle komme snø, men til neste år kan vi vær tilbake til normalen igjen. Eksportarbeidsplassene er motoren i velferdsstaten, men det er ingen naturlov som sier at eksportbedriftene skal være private, slik H og Frp tror. En arbeidsplass i eksportbedrifter gir livsopphold til 6 andre i samfunnet: 2 i offentlig sektor, 1 pensjonist, 1 på NAV, 1 mellom 0-20 år og 1 i tjenesteytende næringer. Grunnen er det høye skattenivået i Norge, hvor 60% av lønnen til folk kommer tilbake til fellesskapet gjennom skatter og avgifter.
  8. "Dessuten: Nettselskapene er upopulære nok som det er. Bare se i kommentarfeltet her. Hva tror du Folk Flest vil mene om vi plutselig får lov å ta oss inn på annen manns land mot vedkommendes vilje?" Når strømmen faller bort er det et problem for en hel by, satt opp mot at nettselskapet tar seg til rette på eiendommen til enkeltpersoner, tror jeg det er stor forståelse for. Mn selvsagt kan noen i nettselskapene utnytte stillingen sin og plage grunneiere med slike lover i hånd, men i et nettselskap bør ikke enkeltpersoner få bestemme. Det kommer nok tvistesaker, og det kan godt hende nettselskapene finner på å hugge ned skogen til folk med slike lover, men da får vi stole på rettsystemet, som skal ivareta rettferdigheten.
  9. "Problemet er løst" er en liten video som dukker opp når vi googler, og er et kurs for politikere og folk i byråkratiet. Gruppen som har lært seg hvordan man beholder en god jobb i staten er kanskje større enn vi tror.
  10. "Forøvrig er det ofte at grunneiere setter seg på bakpå når det gjelder skogrydding. I noen tilfeller nekter de rett og slett nettselskapet tilgang til traseen, og andre ganger får ikke lov å rydde utenfor traseen, selv om trærne er så høye at de vil forårsake skade om de faller." Dette sitatet viser at lovene nettselskapene har å støtte seg til likevel ikke er gode nok. Det er i hele samfunnet sin interesse at ikke trær hindrer folk i å få strøm, så etter min mening burde en med loven i hånd overkjøre skogeier. Nettselskapet burde også få selge dette tømmeret, og ta pengene selv. Med en slik lov ville kanskje skogeier selv ryddet, og prøve å komme nettselskapet i forkjøpet. De gangene jeg har fått penger fra nettselskapet for ikke levert energi, er det nettopp trær som har falt over linjene. Trolig er det andre og mer tidkrevende feil i tillegg, men trær over linjene er en gjenganger når strømmen er borte.
  11. Ja, slik er det, men samtidig bare halve sannheten. Det som har forundret meg er at ikke ikke kraftselskapene er pålagt å rydde langs linjene om sommeren, så en slipper å rykke ut for å fjerne trær om vinteren i dårlig vær? For 2 år siden svinget en bil med noen utlendinger opp utenfor huset mitt å klipte bort noen greiner som truet ledningene, men nå er problemet like stort igjen. Er det ikke noe med systemforståelsen som mangler, når ikke trær hugges og fjernes, slik at en sikret minst 10 år frem i tid? Det var i grunne en annen side av saken jeg var tenkt å skrive om, nemlig eksporten av strøm. På Nord Pool i dag er prisen 5 øre/kWh i Norge, Sverige og Danmark. Norge må tappe magasinene og eksportere de vi makter hele April for å komme ned på normal magasinfylling før snøsmeltingen. Alternativet er 0 inntekter da vannet flommer over magasinene. Med andre ord er det slik for tiden at svensker og dansker tjener grovt på norsk vann ved å sende strømmen videre til Finland og de Baltiske landene hvor strømprisen er 28 øre/kWh. Slik er systemet i ACER har jeg forstått det rett: vi får ingen ting fordi prisen er lik, men når strømmen sendes vider havner alle pengene der hvor det er prisforskjell mellom landene.
  12. Vanskelig å sette seg inn i en konkret sak grundig nok gjennom en artikkel i TU, men etter min mening burde staten se på samfunnsnytte i denne type saker. En privat bedrift av denne type hører til "Motoren" i samfunnsmaskineriet, og det er ikke langt fra sannheten å hevde at disse arbeidsplassene gir livsopphold til 6 andre i samfunnet. Grunnen er at rundt 60% av lønnen til arbeiderne havner tilbake hos fellesskapet i form av skatter og avgifter. Livsopphold til seg selv + 2 i offentlig sektor, 1 pensjonist, 1 på NAV, 1 mellom 0-20 år og 1 i tjenesteytende næringer. Med andre ord burde ikke det offentlige slått en slik bedrift konkurs før samfunnsregnskapet går i minus, da konkurs vil si at samfunnet får bare utgifter dersom ikke nytt arbeid dukker opp.
  13. Rett nok, da det ikke er noe krav at saksbehandlerne i Patentstyret skal finne ut om ideen virker eller ikke. Går vi til "Bølgekraftteknologier", så gikk det danske bølgekraftprogrammet fra 1997-2001 inn i arkivene, og fant at det var tatt ut ca 1000 patenter innen bølgeenergi. De laget også en liste over de mest interessante teknologiene, og slapp til vanlige folk med ideene sine. Nettsiden weveenergy.dk eksisterer den dag i dag, og viser at danskene har testet et 10-tals teknologier. Danmark hadde et håp om å gjenta suksessen med vindkraft, hvor Vestas er et synlig resultat, med bølgeenergi, men uheldigvis er det lite bølgeenergi langs kysten av Danmark. Vinneren av bølgekraftprogrammet deres var Wave Dragon, ble testet i Limfjorden. Selskapet har aldri klart å få nok kapital til å bygge et anlegg i full størrelse, og for egen del tror jeg "Armene" dette kraftverket er utstyrt med har lite for seg. Kanskje bølgene kommer i motfase også, dersom de skal ledes på denne måten. Poenget er at med 1000 patenter er det viktig å lage en tabell med vekting av f. eks. 20 parametere. En måte å skille de gode fra de dårlige på før en bruker mye penger. Jeg tror vi hadde funnet det beste bølgekraftverket med denne tilnærmingen, da jeg tviler på at det dukker opp noe radikalt nytt. Det beste finnes blant disse 1000, enten alene eller i kombinasjon.
  14. Er du sikker på at det er i VG jeg har debattert, da jeg ikke kan huske å ha vært der. Men det er ikke umulig. De siste årene har jeg kun vært på TU og NRK, Ytring. NRK har stengt ned Ytring, med begrunnelse i "Personsikkerheten", så nå er det bare TU. Er glad i både samfunnsdebatter og tekniske debatter, og mener at det er et gode for demokratiet. Prøver å holde meg til temaet, og ikke fokusere på personene. Blir ikke NRK et maktorgan når de ikke slipper til andre meninger enn de som de selv prioriterer i sine "Kronikker"? Journalister bruker store ord når de snakker om å bevare ytringsfriheten, men hva om bare journalistene selv får ytre seg? Takker for vi får slippe til på TU, så får vi heller leve med at ikke alle liker "Ytringene" våre.
  15. Da er vi i kjernen av hva det dreier seg om. USA har et system hvor alle kan slippe til for å teste teknologien, noe som ble gjort i deres bølgekraftprogram. 90 team meldte seg på og 10 team ble valgt ut til å lage en pilot i 1 : 20 størrelse, som fikk tilgang til bølgekraftbasseng og grundig testing. I Norge må du stille med en professortittel skal du være kvalifisert for å søke på denne type midler. I praksis er aktuelle skjema slik laget at det er bare folk fra universitetsmiljøet som kan svare tilfredsstillende på spørmålene. Vi har hatt mange programmer om fornybar energi i den perioden jeg har jobbet med bølgekraft, og jeg tror neppe jeg har vært i nærheten til å få ut en eneste kr fra denne type programmer.
×
×
  • Create New...