Jump to content

aanundo

Medlemmer
  • Content Count

    3493
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

3230 :)

1 Follower

Recent Profile Visitors

14113 profile views
  1. "Det vi kan være sikre på er at dersom vi stenger ned, så vil Norges økonomiske muligheter til å gjøre en forskjell på klimaområdet reduseres betydelig - rett og slett fordi vårt økonomiske handlingsrom blir mindre." Denne påstanden stemmer ikke med de realitetene jeg har erfart gjennom mitt 72-årige liv. "Follow the money" er den dominerende regelen, som sier at fornybar energi er i konkurranse med fossil energi og må hindres i å komme til markedet så godt oljeselskapene klarer. I Norge er det slik at Equinor og staten har felles økonomiske interesser, og politikerne tror att CCS er et godt klimatiltak. Baktanken er at CCS skal rettferdiggjøre norsk oljepolitikk, men trolig er det bare Norge som lagrer CO2 i Nordsjøen. Fortsetter vi oljevirksomheten og snakker samtidig varmt for miljøet vil vi ganske sikkert bli stemplet som "dobbeltmoralister". Fangst av CO2 til bruk i metanolproduksjon har jeg tro på, og er en bærekraftig løsning med 50 - 80% reduksjon av CO2-utslippene som resultat. Dette er ikke god politikk i Norge da det er snakk om hydrogen fra elektrolyse og ikke fra gass, så da er det tommelen ned. Skal det bli en omlegging fra fossil til fornybar energi i Norge må en god del av politikerne på Stortinget skiftes ut, og politikken til MDG få gjennomslag. 100 TWh fra vind og bølger vil forandre industrien dersom det følger penger med. Slutter vi med leting etter olje og gass har vi 20 mrd. pr. år, som er en god start.
  2. Vi kan være enige om at usikkerheten er stor, og en rapport fra 2015 fra kartverket regner med et realistisk anslag for Norge sin del på rundt 50 cm i 2100. Dersom vi er svært opptatt av å levere en god klode til barnebarna våre, som du skriver, burde vi ikke da ta denne forskningen på alvor å slutte med letingen etter olje og gass? Hvorfor lete dersom vi ikke kan pumpe opp det vi finner likevel? 50 cm betyr også 100-vis av millioner på flukt i verden fordi jorden oversvømmes, og med denne viten kan vi ikke fortsette som før. Er ikke 11000 mrd. egentlig en stor nok pengebing? Burde vi ikke ha litt dårlig samvittighet når vi vet at pengene har vi fått ved å bidra til havstigningen? Pengene vi sparer ved ikke å lete kan brukes på utbyggingen av fornybar energi på havet? Jeg hører til de som tror de fleste arbeidsplassene for barnebarna våre er i denne industrien, hvor det er stor kapitalmangel for tiden.
  3. "Trøndelag leder arbeidet som Vestland, Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner har satt i gang for å lokke industri, verft og rederier til å utvikle framtidas hurtigbåter." Problemet i Norge er at vi tenker som dette sitatet, hvor en tror at innovasjon og produktutvikling er bedriftene sitt ansvar, men er det slik? Er det ikke fellesskapet(staten) som får de store inntektene dersom vi lykkes med noe som kan eksporteres? Når fellesskapet er den store vinneren burde ikke da fellesskapet også ta den økonomiske risikoen med å utvikle nye produkter, som miljøvennlige og raske hurtigbåter? Trolig sparer vi mest penger ved å være åpne om alternativene allerede på idestadiet, noe vi ikke er. Dette vet jeg av erfaring, da vi ikke har de beste katamaranene gående langs kysten. Ideen med å bruke luft for å løfte et katamaranskrog delvis ut av sjøen kunne spart mye drivstoff, og er like gammel som de 1. katamaranene. Det er likevel ikke forsket på katamaraner med stor åpning fremme og mindre åpning bak, for å utnytte denne effekten. Katamaranene burde derfor vært brede, men hvorfor er de ikke bredere? Det enkle svaret er at denne type forsøk koster mye penger, og det er stor risiko for at bedriften som gjør jobben sitter med alle utgiftene mens andre tar ideen og får inntektene dersom forsøkene svarer til forventningene. Hadde fellesskapet tatt utgiftene med "produktutvikling" kunne bedriftene brukt resultatene for å lage industribedrifter som tjener penger. Slik burde det være. Alle som jobber med hurtiggående båter vet at vi får størst fart med liten motor dersom minst mulig av skroget er i vannet, som i praksis betyr at tunge batterier ikke er en god løsning. Bildet viser det skroget jeg tror er best, og det kan bygges på en enkel måte. Det er også en sikker båt, da skroget er bygget med luftlommer som gjør at båten ikke kan synke. Denne varianten er optimalisert med tanke på komfort i bølger. Det billigste er å bygge i "lystbåtstørrelse", for å teste flere varianter, for så å bygge den beste i full størrelse.
  4. "Katastrofalt" og "uansvarlig" er vel dekkende ord for de som vil fortsette som før dersom de tror på forskningen. Klimafrelst er en merkelapp som klistres på de som tar forskningen på alvor, og trolig har de ikke barn de som velger å overse at havet mest sannsynlig står 1 m høyere i 2100. En form for egoisme å kun tenke på sit eget "ve og vell" dersom en faktisk tror på klimaforskerne. Det å ikke ta trusselen på alvor tragisk for de som skal leve på jorden etter oss, men forhåpentligvis blir vi flere og flere "klimafrelste" etter hvert som årene går, og så er det å håpe at oljeletingen stanser før det er for sent.
  5. "Fortsatt, seks statsråder etter det opprinnelige forslaget, er det ikke innført innmeldingsplikt." Det er godt media tar tak i slike konkrete forsømmelser, og det med ikke å svare er noe som brukes når en ikke vil svare. En forklaring må en ha, og sykdom er kanskje det mest nærliggende. Dersom været blir våtere og villere, er kvikkleireskred noe som vil forekomme hyppigere og gode data kan redde liv. Bygges det i faresonen burde egentlig boligene rives dersom de som bor der ønsker å flytte.
  6. "Men Sjøforsvaret er ikke overbegeistret over tanken på at et russiskkontrollert selskap skal levere motorer og ha ansvar for service, vedlikehold og reservedeler til de norske kystvaktskipene." En parodi på det frie markedet. Vi bruker mangfoldige milliarder på å sikre oss med et godt forsvar mot hovedfienden, Russland, som lurer oss trill rundt ved en enkel manøver som å kjøpe fabrikken som lager motorene til marinen. Det går nok slik denne gangen også, dersom Russland skulle angripe Norge, at politikerne som har fått tildelt ansvaret rømmer kontorene sine, og det blir opp til en eller annen tilfeldig offiser å avgjøre om vi skal forsvare oss eller ikke. "Ola Dunk" i et nøtteskall.
  7. "I tillegg har Google kjøpe en stor tomt i Skien, hvor de planlegger å bygge datasenter. Dette kan kreve 400 MW, ifølge Gotaas." Burde vi ikke ha mer fokus på arbeidsplassene den nye industrien skaper? Er det ikke eksportindustrien som er motoren i velferdsstaten? Hvor mange arbeidsplasser skaper egentlig et datasenter? Dersom ikke datasentrene bidrar positivt i samfunnsregnskapet er det ingen grunn til å ønske denne industrien velkommen. Slik systemet er i Norge, hvor 60% av lønnen til alle som jobber havner tilbake hos fellesskapet i form av skatter og avgifter burde bedrifter som datasentre ilegges ekstra skatt på strømregningen, da energibruken ikke står i forhold til arbeidsplassene de skaper.
  8. "Den norske staten hang også med i svingene og etablerte lovene om hjemfallsrett. Det gjør at 90 prosent av vannkraften i dag er offentlig eid." Ja, mye god informasjon i denne artikkelen, men hvorfor fortsetter vi ikke og utnytter vinden og bølgene på havet? Burde ikke det vær oppgaven til Statkraft i årene som kommer?
  9. Ja, vi får se på artikkelen som innspill fra en som har bakgrunnen sin fra oljeindustrien, og er sånn sett i båt med dagens politiske ledelse i Norge. Han skriver at fornybar energi er i konkurranse med fossil energi, som kan være nyttig å ha i bakhodet dersom en prøver å tenke selvstendig, for dette faktum mener jeg har preget norsk energipolitikk de siste 30 årene. "Dansen rundt gullkalven" kan forklares med en pengebing på 11000 mrd., og "mye vil ha mer". Klimatrusselen kommer i 2. rekke, men vi kan håpe på at vinden er i ferd med å snu ved valget til høsten. MDG er det eneste partiet med et klart alternativ, hvor programposten om 100 TWh fornybar energi fra havet forplikter til handling. Skal tildeling av nye leteblokker opphøre har vi 20 mrd. å bruke på teknologien for å utnytte vinden og bølgene på havet. Fokuset er med andre ord flyttet fra olje og gass til fornybar energi, og vil langt på vei bestemme om Noreng treffer med analysen sin. Vi er ikke mange i Norge, men vi har økonomiske muskler til å vise vei i klimakampen om vi ønsker det.
  10. Dersom Norge skal gjøre det grønne skiftet, da blir det knapphet på energi. Det er denne påstanden som er feil. Dersom vi får inn gode politikere på stortinget innfører de "el-sertifikater" igjen, som er subsidier tilpasset et markedsbasert system. Litt samme tankegangen som at staten subsidierer oljeletingen med ca 20 mrd. pr. år. Uten at vi leter finner vi ikke olje, og når oljen har skaffet oss en pengebing på 11000 mrd. går regnskapet med solid overskudd. Med el-sertifikatene tilføres markedet mer fornybar energi, og sannsynligheten for flere år som 2020 er større. Vi strømkunder betaler 5 øre/kWh og i 2020 sparte vi 20 øre/kWh på strømregningen. Hadde denne ordningen vært innført allerede i 1992 ville vi i dag hatt 20 TWh mer fornybar energi. Vi kan uten problemer hente 100 TWh fra Norsk Økonomisk Sone, så det er egentlig bare å sette i gang. Teknologien, pengene og arbeidskraften har vi.
  11. Men er det ikke vi strømkunder som egentlig har makten, så hvorfor har vi gitt den til energiselskapene? Vi kunne valgt inn politikere som sa at strømselskapene måtte ha et fastpristilbud på det ny kraft koster, som er rundt 40 øre/kWh. Dersom et slikt tilbud eksisterte ville trolig flertallet valgt fastpris, og alle som ikke hadde eget vann å produsere fra ville gått konkurs. Hadde ikke det vært det beste? Statkraft som disponerer størstedelen av vannkraften burde kunne selge strøm på like linje med Tussa, Lyse og Tafjord for å nevne noen. Vannet får energiselskapene gratis, og anleggene er nedbetalt så det er bare drift og vedlikehold på utgiftssiden. 10 øre/kWh blir 13 mrd. pr. år, og resten opp til 40 øre/kWh er fortjeneste, så dette er pengemaskiner som ikke kan gå konkurs. Problemet er at energiselskapene har fått makten fra politikerne, og er ikke interessert i fastprisavtaler på 40 øre, de skal tjene mer og derfor vil vi neppe få fastprisavtaler under 50 øre fremover. Med denne prisen vil statistikken vise at variabel pris kan lønner seg, så både JA og NEI til det du skriver.
  12. Vi kan ha billig strøm alle som vil, ved å inngå fastprisavtaler. Jeg tapte mye i 2020, som hadde fastpris på 50 øre/kWh, men nå tjerner jeg mye ved at fastprisen er 30 øre/kWh. Dersom vi alle binder oss til en fastpris på 40 øre/kWh så har vi billig strøm, men det er nå en gang slik at når vi får strømmen til gi-bort pris, er det OK. Fornybar energi er den beste formen for energi, og vi burde betale 40-50 øre/kWh, som er LCOE for nye utbygginger.
  13. "I så fall er det 317.000 hytteeiere som har innlagt strøm her i landet, og som til sammen bruker de 2,4 terawattimene." Selvsagt er det god økonomi i å isolere godt, men er det ikke nettopp fornybar energi vi har i overflod av i Norge? I 2020 rant 15 TWh på havet ubrukt, fordi energiverkene valgte å slippe vannet forbi turbinene når strømprisen bare var noen få ører. Snittprisen på Nord Pool i 2020 var 10 øre/kWh, og den lave prisen skylles at vi bruker for lite strøm etter energiverkene sin mening. Lyse beregnet tapet for energiverkene til 40 mrd. da de ikke ble kvitt strømmen til en akseptabel pris. Dersom vi ikke utnytter vannet, vinden, solen og bølgene er det også en "vanvittig" sløsing med energi, så kanskje 2,4 TWh til nyttig bruk i hyttene ikke er helt håpløst likevel.
  14. Ja, kanskje det er bra at "Ytring" på NRK ikke har kommentarfelt lengre, ellers hadde samme meningene dukket opp der også.
  15. "Nå blir det bare enda viktigere at partiene kommer opp med klare svar på hvordan vi skal få mer strøm. De mangler foreløpig." MDG har programfestet 100 TWh fra havet, men partiet er vel så lite at det blir ikke regnet med. Nå bygges Hywind Tampen, og kan hende er vi i starten på et nytt industrieventyr. Havmerden Jostein Albert ligger utenfor Hadsel i Nordland, så om noen å ser vi kanskje vindturbiner på havmerder i betong, laget som bølgekraftverk. I dag mangler viljen, men med MDG i regjering regner jeg med de presser på for å oppfylle ønsket om 100 TWh ny fornybar energi fra havet.
×
×
  • Create New...