Gå til innhold

Automatisering fører ikke til arbeidsledighet.


Anbefalte innlegg

 

 

 

Det virker til å gjøre det i mindre grad enn om pengene går til folk som har mindre. Men uansett, som nevnt, problemet er ikke mangel på arbeid i seg selv, men hva som er konsekvensen når det ikke er saklig arbeid å få for mange. Hvordan skal man løse det? FOrtsette som i dag, hvor kapitaleiere får stadig mer av kaka?

 

AtW

 

Egentlig ikke, fordi de rike kapitaleierene kan ikke gjemme bort pengene. Slike folk sparer penger i aksjer og andre verdifond, og når de kjøper så er det noen andre som selger. Pengene de får inn, vil bli konsum på en eller annen måte.

 

Det er generelt to årsaker til arbeidsledighet

1. Vi tillater ikke markedet til å bestemme lønningene. Dette er et spesielt stort problem i land som Spania.

2. Folk blir ikke utdannet til arbeidsoppgaver som samfunnet trenger.

 

 

Det blir konsum, men det er ikke det samme som at det skaper arbeid, eller verdier for folk lenger ned på statistikken. 

 

Som sagt, problemet er ikke arbeidsledighet i seg selv. Man kan såklart tillate latterlig lave lønninger, og bare si at folk ikke er ufrivillig arbeidsløse, det finnes jobber der man kan jobbe for 10 kroner timen. Men det løser ikke det underliggende problemet, det er det underliggende problemet man må ta tak i.

 

AtW

 

Jo, det løser det underliggende problemet og det beskrev jeg i blogginnlegget.

 

Latterlig lave lønninger gir latterlig lave priser.

 

 

Det er i dag latterlig lav priser på det meste kontra feks 1800-tallet. Man kan fint ha det som en i en ok jobb på 1800-tallet med svært få midler, betyr det at man har et bra liv? Mener du relativt rikdom er total irrelevant?  

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Her er det du skrev:

 

Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

 

Under normale tider så finner bedriftene et eller annet å bruke pengene på, men i krisetider så sparer de pengene og bankene tør ikke å låne ut penger. Da stopper byttehandelen opp og vi får arbeidsledighet.

 

Så påstanden din er at i dårlige tider tjener banker mye penger? Og det er best for økonomien at banker går med unserskudd? Da får vi jo ikke denne netto sparingen? Siden du ikke snakker om tradisjonelle innskudd.

 

I dårlige tider så pleier å banker å bygge opp kapital. Det jeg sa er "Når folk tar å plasserer mer penger i banken og banken låner ut mindre penger, så faller konsumet og vi får krise. "

 

Det hender at de har positiv balanse i perioder som ikke er krise, men det er forandringen som er problemet. 

 

Du gjentar jo bare "jeg snakker om alt konsum" og så en eller annen variant av "jeg snakket ikke om denne type konsum", du skjønner at dette er gjensidig utelukkende?

 

AtW

 

Feil, jeg gjentar at jeg snakker om alt konsum, det inkluderer konsum på boligtjenester.

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

 

 

 

Det viktigste er å øke produksjonen og skape vekst, noe automatisering og ny teknologi kan gjøre. Hvis man ikke skaper vekst, har man ingenting å fordele. Velstanden kan øke for alle, selv om også klasseforskjellene øker. Bare i steinalderen var det "kommunisme", da hadde alle omtrent like mye. Hvordan skal Norge hevde seg mot lavkostland, hvis vi ikke tar i bruk ny teknologi og smartere produksjonsmåter?

Prioriteringen må være slik som dette:

1. Produsere

2. Fordele ressursene

 

Hvorfor må den det? Hva slags forskning angående mennesker og deres lykke er det du baserer det på?

 

AtW

At man må produsere noe for å fordele noe, er da ganske innlysende.

 

Når det gjelder borgerlønn, er dette et interessant tema. Hvis automatisering, digitalisering osv. ikke fører til økt arbeidsledighet, er det vel ikke så mye å hente ved bruk av borgerlønn, heller ikke for sosialister. Den absolutte fattigdommen er jo allerede utryddet i Norge, og i dag har vi bare relativ fattigdom. Borgerlønn vil ikke gjøre noen endring på dette.

For egen del er jeg enig med trådstarter; automatisering vil sannsynligvis ikke føre til økt arbeidsledighet. Derfor vil borgerlønn ikke bli nødvendig.

 

 

Åja, jeg trodde du snakket om noe som var bare bitte litt tilknyttet den virkelige verden. Det vil produseres noe i verden, det er ingen realistisk mulighet for at det ikke vil skje, så det er ikke noe å være bekymret for.

 

Trådstarter mener det blir vesentlig mindre arbeid pga automatisering, om du leser bloggen.

 

AtW

 

Ja, på veldig lang sikt, ja: Men det er lenge til vi er der (100 år+ ?). Og når vi er der klarer vi oss uten inntekt fordi vi kan dekke våre behov helt selv eller i veldig små enheter (noen husstander som går sammen). Når den tid kommer, har vi en voldsom velstand og masse fritid.

 

Borgertrygd er ikke bare unødvendig - det er ødeleggende for at vi skal få en slik lys fremtid som jeg skisserer. Alt dette beskrev jeg i blogginnlegget.

Lenke til kommentar

Ærlig talt, er det norskforståelsen som er problemet? "Det" peker åpenbart på setningen rett før, slik det normalt gjør.

 

Nei, det er logikken din som er problemet. Dette er hva som skjedde 

Jeg skrev: "Jeg er ikke interessert i A"

Du skrev: "Tråden handler om B. At du ikke er interessert i det er greit nok, men ..." 

 

Det er to muligheter her 

1. Du løy, og sa jeg er ikke interessert i B, når jeg sa at jeg er ikke interessert i A.

2. Du løy ikke, men mente at B er det samme som A. 

 

Jeg antok alternativ 2, fordi hvis alternativ #1 er riktig så driver du med trolling.

 

 

Så du tror ikke maskiner kan gjøre de nye tjeneste bedre? Eller i det minste bedre enn mye av befolkningen?

 

AtW

Allerede idag er det mange ting maskiner kan gjøre bedre enn mennesker. Det fjerner noen jobber, men pengene spart fører til nye jobber.

Lenke til kommentar

 

Her er det du skrev:

 

Ikke helt. Kapitaleierene må spare pengene et eller annet sted. Om de kjøper aksjer er det noen som selger, så der er det ingen netto sparing. Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing.

 

Under normale tider så finner bedriftene et eller annet å bruke pengene på, men i krisetider så sparer de pengene og bankene tør ikke å låne ut penger. Da stopper byttehandelen opp og vi får arbeidsledighet.

 

Så påstanden din er at i dårlige tider tjener banker mye penger? Og det er best for økonomien at banker går med unserskudd? Da får vi jo ikke denne netto sparingen? Siden du ikke snakker om tradisjonelle innskudd.

 

Ja, I dårlige tider så pleier å banker å bygge opp kapital. Det jeg sa er "Når folk tar å plasserer mer penger i banken og banken låner ut mindre penger, så faller konsumet og vi får krise. "

 

Det hender at de har positiv balanse i perioder som ikke er krise, men det er forandringen som er problemet. 

 

Du gjentar jo bare "jeg snakker om alt konsum" og så en eller annen variant av "jeg snakket ikke om denne type konsum", du skjønner at dette er gjensidig utelukkende?

 

AtW

 

 

Feil, jeg gjentar at jeg snakker om alt konsum, det inkluderer konsum på boligtjenester.

 

Jeg snakket ikke her om at konsum på f.eks. boliger kan føre til malinvestments som flere år senere fører til et kræsj og dermed får vi mindre konsum på boliger. Det er et helt annet tema.

 

 

Høres ut som ihvertfall våre hjemlige banker får inn mer når det er gode tider:

 

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/dgG6O/Resultathopp-for-DNB

 

Jeg la jo også merke til at mye flere banker hadde negativ kontantstrøm under finanskrisen.

 

"Jeg snakker om alt konsum" - "Jeg snakket ikke om denne typen konsum"

 

AtW

Endret av ATWindsor
Lenke til kommentar

 

Ærlig talt, er det norskforståelsen som er problemet? "Det" peker åpenbart på setningen rett før, slik det normalt gjør.

 

Nei, det er logikken din som er problemet. Dette er hva som skjedde 

Jeg skrev: "Jeg er ikke interessert i A"

Du skrev: "Tråden handler om B. At du ikke er interessert i det er greit nok, men ..." 

 

Det er to muligheter her 

1. Du løy, og sa jeg er ikke interessert i B, når jeg sa at jeg er ikke interessert i A.

2. Du løy ikke, men mente at B er det samme som A. 

 

Jeg antok alternativ 2, fordi hvis alternativ #1 er riktig så driver du med trolling.

 

 

Så du tror ikke maskiner kan gjøre de nye tjeneste bedre? Eller i det minste bedre enn mye av befolkningen?

 

AtW

Allerede idag er det mange ting maskiner kan gjøre bedre enn mennesker. Det fjerner noen jobber, men pengene spart fører til nye jobber.

 

 

"Situasjonen" du kommenterte, og svarte på var en framtid der manuelt arbeid i praksis er borte. Det var det du ikke ønsket å diskutere. Det er rett på trådens tema og det jeg og andre snakket om. Det var ikke du som startet akkurat den delen av meningsutvekslingen. 

 

Det var ikke spørsmålet mitt, det er hevet over enhver tvil at det idag er ting maskiner gjør bedre, og det er hevet over enhver tvil at det kommer nye tjenester i framtiden. Men tror du maskiner vil gjøre de nye tjenestene bedre enn store deler av befolkningen? Det er det folk tror kan skje nå framover, ingen mener det foreløpig har skjedd (i det minste ikke mer enn at man delvis kan se starten på det). 

 

AtW

Endret av ATWindsor
Lenke til kommentar

Høres ut som ihvertfall våre hjemlige banker får inn mer når det er gode tider:

 

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/dgG6O/Resultathopp-for-DNB

 

Jeg la jo også merke til at mye flere baker hadde negativ kontantstrøm under finanskrisen.

 

"Jeg snakker om alt konsum" - "Jeg snakket ikke om denne typen konsum"

 

AtW

 

Pengestrøm og resultat er ikke det samme. Låner en bedrift 100 millioner kroner, så øker de deres positiv pengestrøm med 100 millioner kroner, men det gir dem ikke positivt resultat. Det er skremmende at du prøver å argumentere økonomi uten engang å vite dette.

 

Her er ekte tall. Her kan du se at spareraten gikk opp og antall lån gikk ned. Hva fører dette til? 

- Færre lån betyr mindre penger ut i økonomien

- Høyere sparerate betyr at de plasserer pengene på vent, istedenfor å bruke dem.

Begge to fører til mindre forbruk og dermed får vi arbeidsledighet.

 

Du sa selv at de to faktorene vil føre til mer penger til bankene, og nå sier du plutselig at bankene hadde negativ kontantstrøm. Du argumenterer mot deg selv.

 

united-states-loans-to-private-sector.pn

 

corporate_saving_rate_chart.jpg

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

"Situasjonen" du kommenterte, og svarte på var en framtid der manuelt arbeid i praksis er borte. Det var det du ikke ønsket å diskutere. Det er rett på trådens tema og det jeg og andre snakket om. Det var ikke du som startet akkurat den delen av meningsutvekslingen. 

 

Når ble  "En fremtid uten manuelle jobber" det samme som "En framtid med større grad av automatisering". 

 

Hvis du mente "En fremtid uten manuelle jobber" altså en situasjon hvor man bare er sjef for et automatisk program. Da snakker du om et tema som TS ikke snakket om, og jeg er ikke interessert i å diskutere hvordan et slik samfunn skal struktureres.

 

Hvis du snakket om en fremtid med større grad av automatisering, og hevder at jeg mener dette er ikke noe jeg vil diskutere, så driver du med trolling fordi det sa jeg aldri.

 

Driver du med trolling, eller snakket du om et tema som ikke TS snakker om?

 

 

Det var ikke spørsmålet mitt, det er hevet over enhver tvil at det idag er ting maskiner gjør bedre, og det er hevet over enhver tvil at det kommer nye tjenester i framtiden. Men tror du maskiner vil gjøre de nye tjenestene bedre enn store deler av befolkningen? Det er det folk tror kan skje nå framover, ingen mener det foreløpig har skjedd (i det minste ikke mer enn at man delvis kan se starten på det). 

 
Idag er det mange tjenester som er mye bedre enn store deler av befolkningen. F.eks. ingen klarer å sende en melding raskere enn en mobil. Det kommer sikker nye tjenester i fremtiden som er bedre enn store deler av befolkningen, og det vil ikke føre til arbeidsledighet, fordi pengene spart vil bli brukt på andre tjenester. 
 
Hvis du mener noe annet så får du utrykke deg på en ordentlig måte. F.eks. det virker som om du snakker om at maskiner er generelt sett bedre enn mennesker, men hva betyr det og til hva da. Bare en som ikke forstår datamaskiner prater slik. Det er som å si at hester er flinkere til å gjøre ting enn de fleste hunder.
Endret av Camlon
Lenke til kommentar

 

Høres ut som ihvertfall våre hjemlige banker får inn mer når det er gode tider:

 

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/dgG6O/Resultathopp-for-DNB

 

Jeg la jo også merke til at mye flere baker hadde negativ kontantstrøm under finanskrisen.

 

"Jeg snakker om alt konsum" - "Jeg snakket ikke om denne typen konsum"

 

AtW

 

Pengestrøm og resultat er ikke det samme. Låner en bedrift 100 millioner kroner, så øker de deres positiv pengestrøm med 100 millioner kroner, men det gir dem ikke positivt resultat. Det er skremmende at du prøver å argumentere økonomi uten engang å vite dette.

 

Her er ekte tall. Her kan du se at spareraten gikk opp og antall lån gikk ned. Hva fører dette til? 

- Færre lån betyr mindre penger ut i økonomien

- Høyere sparerate betyr at de plasserer pengene på vent, istedenfor å bruke dem.

Begge to fører til mindre forbruk og dermed får vi arbeidsledighet.

 

Du sa selv at de to faktorene vil føre til mer penger til bankene, og nå sier du plutselig at bankene hadde negativ kontantstrøm. Du argumenterer mot deg selv.

 

united-states-loans-to-private-sector.pn

 

corporate_saving_rate_chart.jpg

 

 

Det er ikke det samme, men i en bank er det gjerne sånn at positiv pengestrøm og overskudd er korrelert.

 

Dette var det du sa: Om de plasserer pengene i banken, og banken låner ikke pengene ut, da får vi netto sparing. Når jeg poengterer at innskudd stort sett alltid er mindre enn lån, så mener du at gebyrer, innbetaling av avdrag og renter osv også er endel av spareregnestykket. Så da mener du mao at stor poditiv kontantstrøm i bankene fører med seg nedgagnstider, og når banker går med underskudd er det oppgangstider da?

Er du uenig i at mange banker hadde negativ kontantstrøm under finanskrisen, flere enn vanlig?

 

AtW

 

Lenke til kommentar

 

"Situasjonen" du kommenterte, og svarte på var en framtid der manuelt arbeid i praksis er borte. Det var det du ikke ønsket å diskutere. Det er rett på trådens tema og det jeg og andre snakket om. Det var ikke du som startet akkurat den delen av meningsutvekslingen. 

 

Når ble  "En fremtid uten manuelle jobber" det samme som "En framtid med større grad av automatisering". 

 

Hvis du mente "En fremtid uten manuelle jobber" altså en situasjon hvor man bare er sjef for et automatisk program. Da snakker du om et tema som TS ikke snakket om, og jeg er ikke interessert i å diskutere hvordan et slik samfunn skal struktureres.

 

Hvis du snakket om en fremtid med større grad av automatisering, og hevder at jeg mener dette er ikke noe jeg vil diskutere, så driver du med trolling fordi det sa jeg aldri.

 

Driver du med trolling, eller snakket du om et tema som ikke TS snakker om?

 

 

Det var ikke spørsmålet mitt, det er hevet over enhver tvil at det idag er ting maskiner gjør bedre, og det er hevet over enhver tvil at det kommer nye tjenester i framtiden. Men tror du maskiner vil gjøre de nye tjenestene bedre enn store deler av befolkningen? Det er det folk tror kan skje nå framover, ingen mener det foreløpig har skjedd (i det minste ikke mer enn at man delvis kan se starten på det). 

 
Idag er det mange tjenester som er mye bedre enn store deler av befolkningen. F.eks. ingen klarer å sende en melding raskere enn en mobil. Det kommer sikker nye tjenester i fremtiden som er bedre enn store deler av befolkningen, og det vil ikke føre til arbeidsledighet, fordi pengene spart vil bli brukt på andre tjenester. 
 
Hvis du mener noe annet så får du utrykke deg på en ordentlig måte. F.eks. det virker som om du snakker om at maskiner er generelt sett bedre enn mennesker, men hva betyr det og til hva da. Bare en som ikke forstår datamaskiner prater slik. Det er som å si at hester er flinkere til å gjøre ting enn de fleste hunder.

 

 

Du trenger ikke å gjenta selvfølgeligheter, som sagt, alle vet at det finnes tjenester som maskiner i dag gjør bedre.

 

Spørsmålet er hva som skjer med fremtidens nye tjenester, de nye tjenestene som dukker opp, tror du at maskiner vil gjøre de nye tjenestene bedre enn store deler av befolkningen?

 

AtW

Lenke til kommentar

 

 

Ja, på veldig lang sikt, ja: Men det er lenge til vi er der (100 år+ ?).

 

Det virker veldig optimistisk. Tror vi må regne med automatiseringen vil gå mye raskere. Paradoksalt nok kan man si, nettopp fordi systemet er som det er.

 

Pessimistisk, mener du. Automatisering er bra!

 

I et fritt samfunn som jeg vil ha, ville kanskje min visjon om masse automatisering og ekstrem velstand + fritid komme raskere, men politikerne legger dessverre kjelker i veien med sin ivrige styring med alt.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

 

Hva når man får humanoids, altså roboter som er som ser ut som mennesker, bare er smartere, sterkere og får alt til som mennesker kan bare bedre, hva da? Hvis vi antar fremgang i teknologi og utvikling er jo dette noe som kommer til  å skje. 

Jeg ser du ikke har lest blogginnlegget. I en fjern fremtid med ekstrem grad av automatisering tror jeg lønnsarbeidet kommer til å ha veldig liten betydning og kanskje forsvinne helt. Vi kan klare å dekke alle basisbehov selv fordi vi har så mye teknologi rundt oss.

 

 

Ja, dvs at folk er arbeidsledige, det er jo akkurat det som er poenget mitt, du er ikke spesielt uenig, du tror det ikke blir på langt nær nok arbeid til alle. Det er det andre mener også, og diskuterer hvordan man best møter det scenarioet.

 

AtW

 

"Det blir ikke nok arbeid til alle". Vi lever ikke av arbeid - vi lever av velferd og den blir enorm i et fritt, høyteknologisk samfunn.

 

Hvis man skal definere arbeidsledighet som et problem, så må man definere det som jeg har gjort. Jeg har utfordret deg til å komme med din alternative definisjon. Den har jeg ennå ikke sett noe til.

 

 

Stemmer, men du kan ikke si "folk sier det ikke vil være arbeid til alle", og argumentere mot det med "arbeid er ikke strengt tatt nødvendig", begge deler kan være riktig samtidig. Det virker ikke som du forholder deg til det de som er bekymret for trøbbel i denne forbindelse sier. De sier ikke (ihvertfall ikke nødvendigvis) at alle må ha arbeid, eller at total velferd vil gå ned, de er bekymret for at man politisk ikke vil ha noen god løsning på fordelingen av disse ressursene.

 

AtW

 

OK - du insisterer på å være kverulant.

 

Greit - jeg ser poenget og tenkte faktisk på nettopp dette da jeg skrev blogginnlegget. Man kan selvsagt si at "arbeidsledighet" er et mål mennesket har strebet mot gjennom historien. Vi har brukt vår kreativitet på å minimere arbeidet som trengs for å skaffe en gitt mengde velferd. Fordi jeg var bevisst på dette da jeg skrev, bestemte jeg meg for å gi min definisjon på arbeidsledighet slik det oppfattes i den politiske debatt - altså som noe utelukkende negativt. Jeg ser du ikke bryr deg om å komme med din egen definisjon.

 

Jeg forstår bekymringen for fordeling av velferden med stor automatisering og dette svarte jeg derfor grundig på i blogginnlegget.

 

 

Det er ikke kverulerende å be noen la være å omdefinere ord, og så bruke det omdefinerte ordet for å vise at folk "tar feil". Hvem er det som er noenlunde saklig som har deltatt i slike debatter om automatisering er det du mener framstiller arbeidsledighet som "utelukkende negativt". 

 

 

Jo, arbeidsledighet blir alltid definert negativt. Akkurat mens jeg skriver dette er jeg ferdig på jobb etter åtte timer. Er jeg arbeidsledig nå da? Selvsagt ikke - dette er min fritid. Du kan ikke blande fritid med arbeidsledighet. For selvsagt - økende automatisering vil gi oss mer fritid.

 

Bare det faktum at "borgerlønn" alltid kommer opp i diskusjonen (også her) viser at det i debatten automatisering vs arbeidsledighet er problemstillingen å finne arbeid for å bytte til seg alle varer og tjenester man trenger for et godt liv som kommer opp.

 

Derfor mener jeg at min definisjon er presis:arbeidsledighet er at man ved eget arbeid ikke er i stand til å forsørge seg selv og eventuell familie.

Lenke til kommentar

Det er ikke det samme, men i en bank er det gjerne sånn at positiv pengestrøm og overskudd er korrelert.

 

For noe tøv, anbefaler deg å ta en titt på Irske banker i 2009. De hadde store tap, men hadde samtidig positiv pengestrøm.

 

Du trenger ikke å gjenta selvfølgeligheter, som sagt, alle vet at det finnes tjenester som maskiner i dag gjør bedre.

 

Spørsmålet er hva som skjer med fremtidens nye tjenester, de nye tjenestene som dukker opp, tror du at maskiner vil gjøre de nye tjenestene bedre enn store deler av befolkningen?

 

 

De nye tjenestene vil være begge deler. Noen av dem vil gjøres best med maskiner andre vil gjøres best av mennesker.

Lenke til kommentar

 

Stein Erik Hagen og andre som klager på byråkratiet har jo helt rett, Norge har byråkrater til et land med 25 milliioner innbyggere, så hva de gjør alle sammen kan man alltids lure på.

 

 

De har rett i hva? Så vidt jeg vet er det relativt enkelt å drive bedrift i norge feks? Men joda, det er helt sikkert gode muligheter til å slanke byråkrati. Og hvordan er det målt hvor mange innbyggere byråkratene skal dekke?

 

AtW

 

Det er ekstremt lite effektivt, dager, uker og måneder på å søke om enkelte ting. Rart andre land klarer det.

 

Dynget ned i regler og skjemahelvete, for småbedrifter koster dette veldig mye tid og penger. Et eksempel er/var en liten produsent av spader av alle ting i Oslo området. Få ansatte, men etterhvert måtte daglig leder som opprinnelig var en del av produksjonen kun sitte med papirer, regelverk, kurs, skjemaer og en vegg full av godkjenninger og whatnot. For å lage en spade, ikke en atomdrevet ubåt..

 

Noen gang tatt en titt på selvangivelsen og skatte opplegget i det her landet ? Det går uker og måneder fra selvangivelsen er innlevert, til evt tilgodehavende er på konto. I noen land blir det gjort på TO dager, de mest ekstreme bruker 1-2 uker...

Lenke til kommentar

 

Det er ikke det samme, men i en bank er det gjerne sånn at positiv pengestrøm og overskudd er korrelert.

 

For noe tøv, anbefaler deg å ta en titt på Irske banker i 2009. De hadde store tap, men hadde samtidig positiv pengestrøm.

 

Du trenger ikke å gjenta selvfølgeligheter, som sagt, alle vet at det finnes tjenester som maskiner i dag gjør bedre.

 

Spørsmålet er hva som skjer med fremtidens nye tjenester, de nye tjenestene som dukker opp, tror du at maskiner vil gjøre de nye tjenestene bedre enn store deler av befolkningen?

 

 

De nye tjenestene vil være begge deler. Noen av dem vil gjøres best med maskiner andre vil gjøres best av mennesker.

 

 

Jeg anbefaler deg å lese setningen på nytt.

 

Men du tar jo ikke tak i spørsmålet, du bare gjentar selvfølgeligheter, ønsker du ikke å diskutere temaet for tråden? Hva tror du skjer med de nye tjenestene, tror du maskiner vil gjøre det bedre enn store deler av befolkningen? Akkurat som mennesker gjør våre jobber bedre enn store deler av hundebefolkningen, selv om det finnes hunder i arbeid?

 

AtW

Lenke til kommentar

 

 

Stein Erik Hagen og andre som klager på byråkratiet har jo helt rett, Norge har byråkrater til et land med 25 milliioner innbyggere, så hva de gjør alle sammen kan man alltids lure på.

 

 

De har rett i hva? Så vidt jeg vet er det relativt enkelt å drive bedrift i norge feks? Men joda, det er helt sikkert gode muligheter til å slanke byråkrati. Og hvordan er det målt hvor mange innbyggere byråkratene skal dekke?

 

AtW

 

Det er ekstremt lite effektivt, dager, uker og måneder på å søke om enkelte ting. Rart andre land klarer det.

 

Dynget ned i regler og skjemahelvete, for småbedrifter koster dette veldig mye tid og penger. Et eksempel er/var en liten produsent av spader av alle ting i Oslo området. Få ansatte, men etterhvert måtte daglig leder som opprinnelig var en del av produksjonen kun sitte med papirer, regelverk, kurs, skjemaer og en vegg full av godkjenninger og whatnot. For å lage en spade, ikke en atomdrevet ubåt..

 

Noen gang tatt en titt på selvangivelsen og skatte opplegget i det her landet ? Det går uker og måneder fra selvangivelsen er innlevert, til evt tilgodehavende er på konto. I noen land blir det gjort på TO dager, de mest ekstreme bruker 1-2 uker...

 

 

Ja, er det det, har du noe kjøtt på beina som viser dette?

 

Kan du konkretisere hvilken bedrift du mener dette er? Høres lite realistisk ut, jeg kjenner mange selvstendig næringsdrivende.

 

Mitt inntrykk er at selvangivelsen i norge er enklere enn snittet for borgerene, hvilke land sammenlikner du med?

 

Sier ikke at regelverket i norge ikke har rom for forbedringer, det har det definitivt. Jeg bare synes ikke det virker som norge er unikt tungvindt, og mye mye verre enn alle andre.

 

AtW

Lenke til kommentar

Men du tar jo ikke tak i spørsmålet, du bare gjentar selvfølgeligheter, ønsker du ikke å diskutere temaet for tråden? Hva tror du skjer med de nye tjenestene, tror du maskiner vil gjøre det bedre enn store deler av befolkningen? Akkurat som mennesker gjør våre jobber bedre enn store deler av hundebefolkningen, selv om det finnes hunder i arbeid?

 

Jeg svarer med selvfølgeligheter, fordi det er det eneste svaret til spørsmålene du stiller.

 

Etter min mening er maskiner allerede flinkere til å gjøre dagens og nye arbeidsoppgaver enn store deler av befolkningen. Bare tenk deg hvor mange mennesker vi hadde trengt til å styre trafikken, om trafikklys ikke fantes. Tenk på hvor hjelpeløse sykehus hadde vært uten elektronikk. Om vi tok vekk alle datamaskiner, så hadde nesten ingenting fungert. 

 

Men at maskiner er generelt sett bedre enn mennesker til å gjøre arbeidsoppgaver betyr ikke at de er bedre til å gjøre alle arbeidsoppgaver.

Endret av Camlon
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...