Camlon

Det er bare å bruke codex, slå av søkefunksjonen og gi den tilgang til dokumentasjonen den skal søke igjennom. Dette er ikke unormalt for profesjonell bruk.

AI henter ikke en kilde, den henter mange. Hvis 9 kilder sier en ting og en annen sier noe annet så vil den stole på majoriteten og mer troverdige kilder. Derfor er det viktig å bruke smarte modeller som sjekker mer enn en kilde. For eksempel jeg testet om modellene kunne oppdage om nyheten om 100 millioner dollar i svindel i Minnesota er falsk: ChatGPT free sa at den ikke kunne bekrefte det, men skrev aldri at det er kraftig overdrevet. Den sjekket ikke nok kilder og ble derfor usikker. https://chatgpt.com/share/6a0499f3-c528-8386-aac2-3493affcb7f3 Gemini pro ga et bedre svar hvor den forklarte at tallet 100 millioner kom fra en annen skandale og myndighetene gjorde undersøkelser etterpå som viste at de fungerte som normalt. https://g.co/gemini/share/8bf92aaeb6e6

Jeg bruker AI til verifisering også, så jeg tjener på det for både gjennomførigen og verifiseringen.

Legger til et steg? Så du verifiserer ikke ditt eget arbeid og satser på at du har riktig løsning? Selvfølgelig må du verifisere ditt arbeid uansett om det er gjort med AI eller manuelt og AI kan hjelpe med å verifisere ved å for eksempel skrive tester og analyser som ville tatt lang tid å gjøre manuelt.

Hvis man jobber med ting som ikke er et google søk unna, så er konseptet "faktasjekke" meningsløst. Kilden du tror er fakta kan være feil. Derfor verfiserer man resultatene, og det må man gjøre uansett om det kommer fra AI eller om det blir gjort manuelt.

AI er ikke perfekt, så at du må hjelpe den med å tolke teksten er helt naturlig, men den hjalp deg fortsatt finne riktig paragraf og sparte deg masse tid. Min kommentar var ment til de som bruker ChatGPT free for samme oppgave og så klager på dårlige resultater.

Begge deler er viktig. Det er som en snekker. Han gjør en bedre jobb enn en amatør selv med dårlige verktøy, men for å få høy effektivitet og gode resultater trenger han gode verktøy. Du ga oss faktisk et godt eksempel hvor gratismodellene ikke duger. For free så får du en context limit på 16K (kilde). Det betyr at den bare kan holde ca 20 sider i minne og den har ikke mulighet til å gå igjennom flere tusen sider med lovgivning og regelverk. Det du burde gjøre istedenfor er å ha dokumentasjonen på din PC og så deler du filen med Codex og spør GPT.5.5 (xhigh) om å gå igjennom lovgivningen .

Dette er feil rekkefølge. Hvis du allerede vet hva som er troverdige kilder så gir du AI-en kilden og så bruker du den som et oppslagsverk. Det er også viktig at du ikke bruker en svak AI som gratisversjonen av ChatGPT og Gemini. De er langt bak modellene du betaler for som GPT 5.5 (xhigh). Å bruke gratismodellene og klage på dårlige svar er som å klage på at YouTube ikke har gode TV-serier. Du får det du betaler for.

Vi tror ikke at det gjør oss mer effektive, vi vet at det gjør oss mer effektive. Det er heller ikke riktig at man ikke lærer noe, men det endrer hva man lærer. Hvis du skriver alt manuelt så lærer du færre ting men mer detaljert, hvis du bruker AI til å effektivisere manuelt arbeid, så får du et bedre overblikk fordi du får gjort mer og AI kan forklare hvordan ting henger sammen.

Da får noen på foreldremøtet oversette til engelsk for de som ikke kan norsk. Det får være grenser for hva staten skal ha ansvaret for.

Her lager du en falsk dikotomi. Vi hadde flere alternativer enn å lage en batterifabrikk som gikk konkurs og la Kina få markedet. Som jeg skrev tidligere, vi burde ha satset på litium raffinering, fordi det er der Kina har full kontroll over markedet og utnytter sitt kvasimonopol til å drive opp prisene.

China produces three-quarters of all lithium-ion batteries and is home to 70% of production capacity for cathodes and 85% for anodes (both are key components of batteries). https://iea.blob.core.windows.net/assets/961cfc6c-6a8c-42bb-a3ef-57f3657b7aca/GlobalSupplyChainsofEVBatteries.pdf China controls 99% of global lithium iron phosphate (LFP) cathode production https://prosperousamerica.org/americas-ai-boom-has-a-trade-policy-blind-spot/

At Chile eksporterer karbonat betyr bare at de er flinke til å tørke saltvann i sola. Ja, karbonat kan brukes i enkle LFP-batterier, men for moderne batterier med høy ytelse (NMC) må det raffineres videre til litiumhydroksid. Kina kontrollerer ca 70% av denne globale konverteringen. I tillegg ignorerer du fullstendig at over halvparten av verdens rå litium kommer fra gruver i Australia (Spodumen-konsentrat) og nesten alt av dette sendes videre til Kina for raffinering. Og før du nevner at Tesla og batterifabrikken i Arendal bruker LFP. Ja, de gjør det, men Kina kontrollerer over 90% av den globale produksjonen av selve LFP-katodematerialet. Så det chilenske saltvannet må også gjennom den kinesiske industrimaskinen før det kan brukes i et batteri i Arendal.

Her går du rett i fella. Du forveksler råvareeksport med industriell raffinering. Statista-linken din viser hvem som sender fra seg råstoffet (Chile), ikke hvem som har det industrielle monopolet på selve raffineringen. Chile pumper det opp, men Kina sitter på fabrikkene som gjør det om til batterikvalitet. Det er en stor forskjell på å eie en åker og å eie bakeriet.

Her forveksler du raffinert litium med litium. Etter at litiumet er gravd/pumpet opp, må det gjennom en industriell prosess for å kunne brukes til batterier. Det krever massive mengder energi, vann og kjemikalier for å skille metallet fra urenheter. Egentlig ville dette vært den perfekte industrien for Norge. Vi er allerede verdensmestre i å kontrollere kjemiske prosesser og bygge komplekse anlegg. Vi har kompetansen, kapitalen, ressursene og teknologien til å gjøre det bedre og renere enn de fleste. Problemet er at vi i dag er så opptatt av å ha "rene hender" gjennom strengt miljøvern at vi blokkerer prosjekter før de i det hele tatt kommer i gang. Resultatet er at vi i praksis har overlat industrien til Kina, som nå sitter med et monopol på raffineringen.

Mitt poeng er at vi burde aldri ha investert i batteriproduksjon i det hele tatt. Det er ikke riktig type industri for Norge og generelt en dårlig investering siden vi må importere raffinert litium fra Kina som kan utnytte sin monopol på raffinert litium til å utkonkurrere europeisk batteriindustri.

Så lenge vi kjøper raffinert litium fra Kina så vil subsidier bare hjelpe Kina og ikke gjøre industrien uavhengig. Hovedproblemet var ikke mangel på subsidier, men det grønne skiftet. Litium-raffinering er skitten industri og ville fått mye motstand fra miljøbevegelsen. Myndighetene valgte derfor å gå minste motstands vei og importere raffinert litium fra Kina, som nå utnytter deres monopol ved å øke prisene.

De produserer litium, men det er Kina som raffinerte litiumen før den ble sendt til Norge.

Problemet med batterifabrikken var at den fortsatt var avhengig av Kina for litium til batteriene. Du kan ikke konkurrere med Kina hvis de både har lavere lønninger og kan øke prisene på råvarene batterifabrikken er avhengig av. De skulle ha laget en litiumraffineri istedenfor, men det hadde ikke vært grønt så de kastet bort pengene på en batterifabrikk istedenfor.

Grunnen til jeg kritiserer Stordalen istedenfor å si rett ut at jeg er imot mangfold, inkludering og likestilling er fordi jeg ikke er imot. Jeg er sterkt for mangfold, inkludering og likestilling, men jeg er trolig uenig med deg hva som er mangfold, inkludering og likestilling. Han har klart å trylle bort formuen sin i ligningen sånn at han slipper formueskatt og har tatt skattefrie utbytter på nesten 1 milliard kroner. Hvorfor skulle han flytte til Sveits, han har allerede lav skatt i Norge.

En stråmann er et oppdiktet standpunkt ingen egentlig har. Siden du akkurat bekreftet at du er helt enig i påstanden, angrep jeg ikke en stråmann, jeg angrep ditt faktiske argument.

Det er riktig at loven ikke spesifiserer "via app", men skolen oppfyller sin juridiske plikt ved å tilgjengeliggjøre informasjonen i en standardisert digital nettportal, nøyaktig på samme måte som det offentlige anser deg som informert når et vedtak havner i din digitale innboks. Kravet om tilrettelegging er ment å avhjelpe reelle barrierer som funksjonsnedsettelser eller språkproblemer, og det utløser ingen plikt for skolen til å drifte et manuelt parallellsystem, fordi en forelder tar et frivillig valg om å ikke ha smarttelefon. Når beskjeden er lagt i den offisielle portalen, er den reget som levert fra skolens side, og da ligger ansvaret for å aktivt logge inn og lese den hos foreldrene.

Foreldrene må også forholde seg til norsk lov og de har en plikt til å ivareta barnets interesser, noe som selvsagt inkluderer å følge med på hva som skjer i skolehverdagen Skolen vil legitimt argumentere at de tilbyr en mobilapp og en nettside som er universelt utformet for alle. Når en forelder ikke følger med på grunn av et frivillig valg om å droppe smarttelefon, så er det forelderen selv som aktivt saboterer kommunikasjonen.

Det er ingen stråmann. Han sa rett ut "Dette holder for en valp til den blir voksen nok" og viste en bilde av en Nokia telefon og så skrev "La oss utvide til 18 år" når jeg spurte hvordan en 15-åring skal håndtere overgangen.

Når forslaget ditt er 18-årsgrense for smarttelefon, er konsekvensene for unge voksne helt umulig å ikke diskutere. Det er ikke å flytte målstolpene, det er å påpeke hvor ballen faktisk lander. En 17-åring er i en forberedelsesfase, og en god overgang krever praktisk øving, ikke en digital murvegg frem til de blir 18.