Jump to content

Yessmann

Medlemmer
  • Content Count

    585
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

230 :)

Recent Profile Visitors

2087 profile views
  1. Vi er en gjeng som vurderer guttetur til Berlin i månedsskiftet september/oktober. Men er i tvil om det fortsatt er så mange covid-restriksjoner at det ikke er verdt å ta turen. Jeg mener det ikke skal være munnbindpåbud lengre på restauranter og puber. Men kanskje mye fortsatt er stengt? Noen som vet?
  2. Klarer du deg uten mat? Bør staten overta all matproduksjon?
  3. Folk må gjerne tegne forsikring mot sykdommer som koster mye å behandle og som er usannsynlige. Akkurat som at alle har brannforsikring på huset. Sorry to break it to you, men har du ikke brannforsikring og huset ditt brenner ned, får du ikke nytt av staten. «Eh, helsehjelp er ikke det samme som å kjøpe mobiltelefon. Du kan ikke drive og "shoppe rundt" og sammenligne priser på helestjenester på Prisjakt når du ligger der med hjerteinfarkt og trenger øyeblikkelig innleggelse på sykehus.» Det kan du ikke om et rør springer lekk heller og du trenger rørlegger. Da kommer den privatpraktiserende rørleggeren med en gang. Men du kan jo på forhånd shoppe rundt litt slik at du vet hva som er best verdi for pengene. «Likevel er det altså både billigere og bedre enn mer markedsbaserte helsesystem der du har private profitører som skal ha en del av kaka, som i USA.» Ja, jeg glemte å si at det er ikke nok å privatisere. Det må også dereguleres. I USA er helsevesenet regulert i hjel. «Nå driver du igjen og sammenligner ting som ikke er sammenlignbare. Man kan sjekke flypriser og undersøke hva det vil koste fra A til B. Helse er uendelig mye mer komplekst, og de aller færreste har forutsetninger for å sette seg inni det.» Ifølge den logikken bør alle bilverksteder overtas av staten. Biler er ganske kompliserte greier. «Hvis man skal basere seg på frivillighet så vil ikke folk få hjelp.» Greit – du vil ikke hjelpe frivillig altså. Men det vil jeg og MANGE med meg.
  4. OK. La oss si at flyindustrien hadde vært 100% offentlig eid og drevet. Da ville du skrevet følgende: "Privat flyindustri funker bare for de aller sykt rikeste, og i vårt system så er det bukken til havresekken og tvertimot fordyrende og fører til dårligere flytilbud for folk flest."
  5. Takk for svar. Ja, da ser jeg at det er fornuftig å vaksinere seg om man er i aldersgruppen 50-59. Mer skeptisk til vaksine for 12-åringer.
  6. Skal man ha et velfungerende helsevesen, er det ingen vei utenom *full privatisering*. Dvs. kraftig skattelette og at man selv betaler 100% av utgiftene direkte. Da slipper pengene å ta omveien om de virkelige velferdsprofitørene, politikere, som profiterer på at du og jeg innimellom trenger medisinsk hjelp ved å legge seg inn som fordyrende mellomlegg. Når jeg er syk, trenger jeg en *lege* - jeg trenger definitivt ikke en politiker i tillegg. Påstanden om at dette vil medføre at de med dårlig råd ikke vil ha råd til helsetjenester er feil. Her er noen momenter rundt dette jeg skrev i et avisinnlegg for noen år siden: Et av de vanligste argumentene for hvorfor det er så viktig å opprettholde en sterk velferdsstat, er at vi ikke må få et samfunn der bare de med tykk lommebok får tilgang til basale velferdsgoder. Men stemmer virkelig dette? La oss ta en titt på varer og tjenester produsert av det frie markedet. Ta mobiltelefon. Du kan kjøpe en mobiltelefon for vekslepengene du har i lommen om du klarer deg med ringe- og SMS-funksjoner. De med ”tykk lommebok” kan kjøpe seg de mest avanserte smarttelefoner med alle tenkelige ekstrafunksjoner, men til basisfunksjonen – altså å ringe, duger de billige like bra. Samme kan sies om en rekke nødvendighetsgoder som sko, vaskemaskiner, PC’er, biler (uten avgiftene) etc., etc. Ser vi på avanserte tjenester som å frakte folk store avstander med fly, finner vi samme mønster. Du kan få deg en tur til Syden for noen tusenlapper. De med ekstra god råd, kan jo reise til Syden på businessklasse, men basistjenesten å flyttes fra A til B er den samme uansett hvor du sitter i flyet. Empirien viser altså at markedet fremskaffer god basisvelferd for alle, mens de med tykk lommebok kan krydre varen eller tjenesten med litt luksusgarnityr etter ønske. Vi ser altså at ovennevnte argument om viktigheten av velferdsstaten ikke stemmer. En av de viktigste grunnpilarene i dagens velferdsstat er helsevesenet. Ifølge SSB har de totale, inflasjonsjusterte helseutgiftene i Norge økt med 50 % fra 1998 til 2012. Har helsevesenet blitt særlig bedre av det? Leger går nå ut og advarer om hvilken byråkratisk mastodont helsevesenet har utviklet seg til – noe som er helt naturlig for virksomheter som organiseres etter sovjetmodellen. Velferdsstaten innebærer at en rekke velferdsgoder finansieres ved hjelp av tvang (skatt) og gis basert på hva politikere og byråkrater antar innbyggerne har behov for. Linken mellom betaler og mottager av tjenestene er brutt, noe som innebærer feilallokering av ressursene og stor sløsing. Finansdepartementet har selv regnet ut at effektivitetstapet ved å drive inn skatt er hele 20 %! Hadde myndigheten forholdt seg overfor helsevirksomhetene som de i forholdsvis stor grad har gjort overfor flyindustrien, holdt seg unna, er det min påstand at kvaliteten på og kostnadene for basistjenestene her innen få år hadde kommet på tilsvarende nivå som for internasjonale flyreiser. Er det mulig for markedet å transportere folk en fjerdedel rundt kloden i maskiner som koster flere hundre millioner kroner inkludert 14 dagers hotellrom for noen få tusenlapper, kan markedet klare det tilsvarende for noe som er langt viktigere enn sydenferien. I et samfunn med fullprivatiserte velferdstjenester vil de aller fleste altså ha råd å betale for alle velferdsgoder selv. De ytterst få som selv da ikke har råd, kan vi andre hjelpe frivillig. Vi må komme bort fra velferdsstatens uhyrlige logikk om at hjelp bare kan ytes under tvang.
  7. Ja, man må selvsagt bryte det mer opp enn jeg har beskrevet her - f.eks. om man har kjente underliggende sykdommer eller ikke - og også om det er delta-varianten man mener (det er jo den som er aktuell for oss i Norge). Men datagrunnlaget for hele verden bør nå være stort nok til å lage slik statistikk. Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg kjenner en person på 55+ som har valgt å ikke vaksinere seg. Da jeg spurte hvorfor ikke, sa hun "jeg er ikke over 80 og har ikke underliggende sykdommer". Så begynte jeg å tenke hva sannsynligheten hennes er for å bli alvorlig syk og dø hvis hun blir smittet (noe hun til slutt vil bli hvis hun ikke vaksinerer seg). Er det 1 % risiko for alvorlig sykdom - eller er det 0,01% sannsynlighet? Selv er jeg 54 og har valgt å vaksinere meg, men jeg aner jo faktisk ikke noe om denne sannsynligheten for mitt eget vedkommende.
  8. Noen som vet hvor jeg kan finne statistikk over sannsynlighet for å bli alvorlig syk og dø av covid-19 for uvaksinerte i forskjellige aldersgrupper. Har forsøkt å finne hos FHI, men har ikke klart å finne noe.
  9. Jeg tror den bare slipper (heter dropptårn). Men enig i at hvis den skyver nedover, har du rett - da blir g-kreftene negative.
  10. Ja, men den "kraften" føler man ikke. Jeg tror det strengt tatt er feil å snakke om gravitasjons*kraft* - er vel litt et filosofisk spørsmål hvorfor legemer tiltrekker seg hverandre. Einstein snakket vel om krummingen av tid/rommet for å forklare dette.
  11. Nei - kroppen ville aksellerert like fort som stolen (ihvertfall initielt) med 9,8 m/s2 selv om beltet ikke var der - du ville ikke følt noen kraft fra beltet. Beltet/bøylen er der for å hindre seg i å falle ut når du svever over setet: luftmotstanden vil gjøre kroppen ustabil oppe på setet når g-kraften er borte.
  12. OK - det er MANGE år siden jeg hadde fysikk på skolen. Men den "kraften" du mener kroppen blir trukket til jorden med, kjenner du ikke (er vel strengt tatt feil å kalle det tyngekraft). Du kjenner 1 g når du sitter på stolen og kjenner ingenting når stolen slipper (akkurat som i verdensrommet der ingen krefter virker på deg) - du føler deg vektløs (selv om du ikke er det).
  13. Jeg tror den bare slipper stolene. Så du går fra 1 g til 0 g plutselig. Så blir det *mer* enn 1 g i det den bremser. Jeg vil tippe at det er oppbremsingen som er på 3,2 g, men man roter med fortegnet. g-kreftene ved oppbremsing virker jo i samme retning som gravitasjonen - så det må være + 3,2 g som er korrekt.
×
×
  • Create New...