– Historier spiller en svært liten rolle i spill

[The Avatar]

Når det gjeld at mange spelarar ikkje fullfører spela så er vell dette eit typisk høna og egget problem?

Dersom historia er dårlig så forsvinner også mykje av motivasjonen til å fullføre spelet vekk.

 

Men når det er sagt så kan ein godt dele opp spel i to kategorier:

1) Historiedrevne spel der historien er så god at du overser dei speltekniske svakheitene

2) Underholdande spel der sjølve spelet er underholdninga og historia blir meir eller mindre ignorert.

 

For min del er f.eks GTA serien eit typisk eksempel på spel som er underhaldande i seg sjølv. Sjølv i siste spelet der historia faktisk er forholdsvis bra så brukte eg meir tid på eigahand enn eg brukte på å følge historia.

 

Call of Duty er ein populær spelseire, dette er tydeligvis pga av at ein liker spelmekanikken i spelet. Når eg høyrer folk snakke om CoD så er det nesten alltid multiplayerdelen dei snakker om, det er skjeldan nokon som bryr seg nevneverdig om historia.

Slike spel trenger ikkje ei god historie, sjølv om det sjølvsagt er ein fordel å ha det også.

 

 

 

Kva ein husker frå spelet ein har spelt vil sjølvsagt variere, men det er uansett totalopplevelsen som ein sitter igjen med. Hadde spelet ei god historie men det var enten fustrerande vanskelig eller svært langtrukket så gløymer ein fort historia.

 

Det du husker best er sjølvsagt det du syntest var mest fengande i spelet. I the last of us så var kvaliteten på cutscenes såpass bra og spennande at eg var villig til å sjå mellom fingrane på at spelet i seg sjølv hadde ein problem.

I andre spel så er det spelemekanikken som er det som gjer spelet. I spel som f.eks The Sims så er det spelkonseptet som fenger, der treng du ikkje ei ekstra historie i tillegg (sant og seie så er eg usikker på om det i det heile tatt er ei historie der eller om det berre er reint gameplay).

[Pernicious]

Det kommer jo ann på spillene og hvilket publikum man har. Noen filmer er "effektfilmer" som man ser mest pg av imponerende effekter og eksplosjoner, og de kan være nderholdende, men man glemmer de fort, da plottet er syltynt og fullt av hull. De er helt ok tidtøyte, men filmene som jeg husker er de med intelligent og fengende plot / historie. Og når det gjelder spill pleier jeg gjerne å sette vanskelighetsgrad til lav, fordi det er historeaspektet jeg liker best. Er de bekymret for at folk ikke skal komme gjennom spillet sitt, så har de 1) ikke inkludert en lav nok vanskelighetsgrad, og/eller 2) lagd et så kjedelig spill at folk ikke gidder. Mye mulig pga dårlig plot .

[Okapi]

Det er forskjell på en god historie, og en godt fortalt historie. Final Fantasy VII er et spill som deler mange på midten her, og jeg tror akkurat dette er litt av problemet. Historien i seg selv (dvs. hva som faktisk skjer) er definitivt interessant, komplisert og krever litt tankevirksomhet hos spilleren. På den annen side er selve manuset, da spesielt dialogen, ganske håpløst etter dagens standard, og var vel forsåvidt også litt småflaut i 1997, spesielt sammenlignet med det man finner i andre medier.

 

Et annet interessant eksempel er Souls-spillene, som jeg mener har noen av de beste historiene som finnes i mediet. Det spesielle her er at veldig lite er eksplisitt fortalt, og svært mange spillere ser ut til å ikke engang ut til å forstå at det faktisk er en historie der.

Endret 18. mars 2014 av Okapi

[Pugnax]

De spillene jeg ender opp med å droppe er som regel de som ikke har noen historie. Og de som har en veldig god historie blir som oftest spilt igjennom flere ganger.

 

Er alt for mange av de store spillene som er fantastiske å se på, har god gameplay men har en så totalt ræva historie at du får vondt i hodet av å prøve å forstå logikken

[Puro]

Story betyr mest for min del, helt siden Mega man på game boy og så videre til Final Fantasy har story ALLTID vært det viktigste med mindre det er et competitive spill som da ikke trenger historie.

[ATWindsor]

Story betyr mest for min del, helt siden Mega man på game boy og så videre til Final Fantasy har story ALLTID vært det viktigste med mindre det er et competitive spill som da ikke trenger historie.

 

Virkelig? Den fantastiske historien er det som dro deg mot mega man?

 

AtW

[rattjamann]

Riktig, er derfor jeg spiller igjennom Fallout serien nå, det er ikke pga historien, det er pga den syke grafikken, det konge kamp systemet og... hahah ja nei, detta blir for dumt.

[CWH]

Jeg tror de har bommet litt på analysen sin her.

Han har helt rett i utgangspunktet. Jeg husker film og bok-historer langt bedre enn film historier.

En av årsakene er faktisk så enkel at i spill kan jeg gjøre noe jeg ikke kan gjøre med film eller bøker, dykke inn i historien.

....så det er min utålmodighet som gjør at jeg mister deler av historien. Jeg lytter med et halvt øre fordi jeg er opptatt av spillet eller til og med til min skam Esc'er ut av dialogen.

Allikevel er historien viktig for meg, men utålmodighet "gets the better of me".

[Jedi Jordal]

Jasså? Det som oftest gjør at jeg spiller gjennom et spill mer enn en gang er nettopp historiene. Tydeligvis har Microsoft Studios innsett at de ikke klarer å lage spill med gode historier og kommer med slike påstander for å få folk til å spille spille spillene deres selvom historiene suger. Jeg bare prøver å forestille meg hvor dårlig KOTOR ville vært uten den fantastisk gode historien

[Malvado]

Kan du ikke heller påpeke hvilke RPGer som hadde blitt meningsløse om man tok vekk historien? Jeg kommer nemlig ikke på så mange.

 

 

 

 

Baldurs Gate 1 & 2

Fallout 1 & 2 & 3

The Witcher 1 & 2

Planescape Torment.

Icewind Dale

Stonekeep

 

Og dette er kun noen få som jeg kommer på i farta , spesielt eldre rpg'er har flust med innhold som man kan bruke dager, om ikke måneder på å lese igjennom.

 

At brukerne ikke husker helt "historien" i spillet er jo fordi man ofte utvikler historien underveis (under spilling) og den "grunnleggende" historien kan i noen tilfeller komme i konflikt med det man selv har gjort seg opp i hodet. Hvem er det egentlig som husker alle videosnuttene fra feks Metal gear solid IV?

 

Det viktigste for meg er at historien i spillet fyller opp eller gir noe ekstra mens jeg spiller , feks spiller jeg et Zombie spill så er det greit å ha et poeng med hvorfor Zombiene er der og hva som er målet til spilleren, i feks Left 4 Dead var jo poenget (om jeg ikke husker helt feil) å overleve , men der fikk man jo også vite mer om historien om man ønsket det ved subtle hints i spillet så det var fult mulig å få en dypere opplevelse om man ønsket det.

 

Å høre sånne sjefer komme med slike agurk kommentarer viser meg bare at vedkommende absolutt ikke burde jobbet innenfor bransjen. Å være engasjert og kanskje prøve å gjøre noe nytt sånn at historiedelen blir et element som passer hver enkelt spiller er jo kanskje veien å gå?

Endret 18. mars 2014 av Malvado

[DDDD]

Jeg er helt enig med overskriften.

Gameplay er alt, men med grafikk som en god nr 2.

 

God historie, vel, da foretrekker jeg heller filmatisering.

Elsker MGS- og Uncharted-serien, men de siste spillene har jeg heller valgt å bare se på cutscenes/story play fra Youtube. Synes selve gameplayene i disse spillene er ensformige og kjedelig.

 

Jeg har en liten teori:

Singleplayer spill bør ikke ha "historie" i det hele tatt. Den gode historien bør være noe spilleren skaper selv i spillet.

[Zepticon]

"I tillegg pekte Abernathy og Rouse III på at mange spillere aldri fullfører spillene sine"

 

her kjenner jeg meg igjen! Det er ikke noe som fenger lengere, og det eneste spillet jeg har fullført de ssite 3 årene er Tomb Raider, fordi det hadde en bra historie!

 

Og bare tenk på tidenes beste spill (The Legend of Zelda: Ocarnia of Time) som hadde en helt fantastisk og engasjerende historie, og selv om det både var vanskelig, og tidkrevende, så fullførte jeg faktisk spillet, og det er en av de beste spillopplevelsene jeg har hatt i mitt liv. Det samme med KOTOR, som hadde en meget bra historie.

 

Uttalelsene er HELT feil. Folk fullfører ikke spill fordi de er FOR ENKLE!

[G]

Figurer og historien går vel ofte hånd-i-hånd vel !?

 

Det er sikkert mange som husker historien i Command & Conquer-serien, Red Alert-serien.

[ATWindsor]

"I tillegg pekte Abernathy og Rouse III på at mange spillere aldri fullfører spillene sine"

 

her kjenner jeg meg igjen! Det er ikke noe som fenger lengere, og det eneste spillet jeg har fullført de ssite 3 årene er Tomb Raider, fordi det hadde en bra historie!

 

Og bare tenk på tidenes beste spill (The Legend of Zelda: Ocarnia of Time) som hadde en helt fantastisk og engasjerende historie, og selv om det både var vanskelig, og tidkrevende, så fullførte jeg faktisk spillet, og det er en av de beste spillopplevelsene jeg har hatt i mitt liv. Det samme med KOTOR, som hadde en meget bra historie.

 

Uttalelsene er HELT feil. Folk fullfører ikke spill fordi de er FOR ENKLE!

 

Tomb raider har ikke en bra historie, om det liksom kvalifiserer, så underbygger det bare at en middelmådig minus-historie er alt man trenger.

 

AtW

[seppo-]

Mass Effect husker jeg godt. Fantastisk, men her har det at du påvirker historien en stor rolle. Andre spill med historie (Assassins Creed) ble fort kjedelig. Uncharted var humoristisk nok og gøy til tross for ingen påvirkning, men fungerte bra pga karakterene og humoren.

 

Jeg tror at om spill skal ha historie, så må det være MANGE avslutninger hvor du faktisk påvirker det som skjer. Ellers er online spill bare gøy på grunn av konkurransen og trenger ingen historie i det heletatt. Og spill med ferdig scriptet historie kunne egentlig bare blitt droppet. Må være veldig bra historie isåfall med eye-candy etc. etc..

[LarZen]

Tomb Raider har en bra historie. Jeg spilte fordi jeg ville vite mer hva som foregikk på denne øya. Gameplay messig så hadde jeg sett alt 100 ganger før...men en kan ikke forvente gameplay revolusjon i hvert spill.

 

Spill jeg ikke gidder å spille ferdig er som oftest spill som har elendig historie. Det kombinert med at spillet skal vare i 13 timer når det hadde holdt med 4 timer. Spill som repeterer seg over og over igjen og nærmest fornærmer meg som spiller over hva jeg skal finne meg i.

[Zepticon]

Tomb raider har ikke en bra historie, om det liksom kvalifiserer, så underbygger det bare at en middelmådig minus-historie er alt man trenger.

 

AtW

Sammenlignet med TLoZ: OoT og KotOR så var den ikke noe særlig, men bedre enn mye annet jeg har prøvd i det siste.

[Husam]

Det finnes en god del RPG'er og tradisjonelle eventyrspill med gode historier, og det er selvsagt et stort pluss. Problemet kan ofte være at interaktiviteten og valgene du gjør ødelegger for stemningskurve, flyt og kvalitet i historien. Viktigere enn å ha en perfekt historie er at spill klarer å la interaktiviteten og historien spille på lag og forsterke hverandre, slik som i for eksempel Thomas Was Alone, eller fjorårets beste spill, Gone Home. Da utnytter man potensialet i mediet ordentlig, og man kan oppnå å spille på et følelsesregister man ikke klarer med filmer eller bøker.

[LMH]

For det første er det viktig å skille mellom historie og stemning her, virker som han snakker om "ren" historie.

 

Trur du er inne på noko viktig her. Ta Gears of War som døme, dei færraste vil påstå at det spelet har noko særleg god historie, men som actionspel fungerer det ganske godt, og den "historia", "stemninga" eller "driven" i spelet er nok til å halde på dei fleste si merksemd gjennom historiedelen. Ein speler ikkje akkurat gjennom spelet fordi ein lurer så inderleg på kva skjer på slutten, men heller fordi spelet enkelt og greit er kjekt å spele der og då. Viss spelet blir litt for repetivt ei periode er gjerne dei endringane i historia, miljøet, spelmekanikken eller stemninga nok til å halde folk interessert likevel.

 

Ei god historie er totalt unødvendig så lenge spelet er kjekt å spele. Spelet bør helst ha ein mekanisme som får det til å bevege seg framover, men det handlar meir om å gje spelaren ei kjensle av framgang gjennom til dømes endring av miljø, endringa av fiendar, nye våpen, nye eigenskapar, nye fargar eller kva som helst.

 

I mine auge er vi her inne på sjølve kjernen av kva som skal til for å lage eit skikkeleg godt spel. Skal eit spel først ha ei viss historie, så må denne integrerast i spelet på ein måte som gjev meining. Ulike spel må nødvendigvis løyse dette på ulike måtar og ulike sjangrar har sjølvsagt større fridom enn andre. Nokre sjangrar kan ha ei god "rein" historie i bakgrunnen som står for seg sjølv separat frå gameplayet, medan andre typisk burde integrere historia i sjølve spelet. Kva som er riktig vil variere frå sjanger til sjanger og spel til spel, noko som gjere dette veldig utfordrande, men samstundes også veldig interessant.

 

Begrepet "historie" fungerer rett og slett ikkje så veldig godt for mange spel, då spørsmålet: "Har spelet god historie?" veldig ofte kan erstattast med: "Er spelet eit godt spel?".

 

I mine auge er Half-Life eit godt døme på eit spel der historia og spelet er mykje det same, ein speler seg framover inne i historia. Eit døme på det totalt motsette er BioShock Infinite som behandlar historia og spelet som to totalt separate ting. Her får ein stadig slengt i fleisen at ein speler eit spel som har ei historie, men det ein speler og det ein blir "fortalt" heng ikkje nødvendigvis saman. The Witcher er eit anna døme på spel som klarer dette på ein god måte, samstundes som det har ei "rein" historie som i alle fall eg synest er ganske bra.

 

Forskjellane mellom å integrere ei historie på ein bra og dårleg måte kan ofte vere subtile og eg trur personleg at dei fleste ikkje bryr seg stort om dette. Akkurat som eg trur at det å ha ei god rein historie ikkje er så viktig for dei aller aller fleste, så lenge spelet er kjekt å spele.

[varoes]

Jeg spiller ikke ferdig de spillene som har en dårlig historie. De med bra historie klarer jeg ikke legge fra meg. Lurer på om godeste microsoft ikke har et par feiltolkninger av statistikk her