– Historier spiller en svært liten rolle i spill

[N o r e n g]

Mass Effect husker jeg godt. Fantastisk, men her har det at du påvirker historien en stor rolle. Andre spill med historie (Assassins Creed) ble fort kjedelig. Uncharted var humoristisk nok og gøy til tross for ingen påvirkning, men fungerte bra pga karakterene og humoren.

 

Jeg tror at om spill skal ha historie, så må det være MANGE avslutninger hvor du faktisk påvirker det som skjer. Ellers er online spill bare gøy på grunn av konkurransen og trenger ingen historie i det heletatt. Og spill med ferdig scriptet historie kunne egentlig bare blitt droppet. Må være veldig bra historie isåfall med eye-candy etc. etc..

I Mass Effect har du absolutt ingen påvirkning på historien, alt som skal skje vil skje uansett hvilke valg du tar. Et spill som faktisk ikke hadde fungert uten historien er derimot KOTOR 2, fordi gameplayet er rimelig labert, samme gjelder til en viss grad The Witcher 1 & 2, særlig det første som praktisk talt er bygd som et MMORPG hvis du fjerner Online og Multiplayer. Bioshock Infinite hadde heller ikke fungert uten historien, men igjen kommer dette av at gameplayet er rimelig svakt...

 

 

 

så har man rollespill, som blir helt meningsløse uten historie.

Monster Hunter, Dishonored, Deus Ex, Dark Souls, FF7, Mass Effect 2/3, Zelda...

Tror jammen vi kan si den påstanden er feil.

 

Poenget ditt hviler på en svært bred definisjon av rollespill som inkluderer absolutt alle avarter, inkludert actionrollespill. Monster Hunter, Dishonored og Deux Ex har jeg ikke spilt og jeg skal ikke uttale meg om dem. Jeg går med på at Zelda og Dark Souls ikke behøver noen komplisert historie, men FF7 og Mass Effect ville for meg vært uinteressante titler uten den gode historien og ikke minst karakterutviklingen disse spillene

Forstå meg rett her: FF7 hadde fortsatt fungert uten historien, det hadde ikke skilt seg spesielt ut fra andre RPGer på tida utenom størrelse, men det hadde fungert. I Mass Effect 2 og 3 er historien på nivå med hva du kan forvente av en parodifilm som dropper kinopremiere og går rett i butikkhyllene. Mass Effect 2 hadde derimot ikke fungert uten karakterene og universet, men historien i seg selv henger såvidt sammen og er noe av det dummeste oppkoket jeg har hørt eller lest noengang, det er heller ingen karakterutvikling for Shepard som er mindre interessant enn en murstein. Mass Effect 3 henger ikke sammen på noen måte ettersom ethvert fnugg av skrivetalent hadde forlatt laget da det ble begynt på, karakterene, historien og universet ble hamret til det Hack Walters trengte fra dem, uten den minste tanke på at det aldri hadde fungert om det var virkelige karakterer i et virkelig univers.

[LMH]

 

Jeg synes Infinite var et steg i riktig retning med å holde historiefortellinga i gameplayet.

 

 

Eg er ganske einig med det når det gjeld dei negative sidene ved Infinite (arena-aktige kampar, vigors som berre er der og så vidare), men absolutt ikkje einig i denne påstanden her. Om noko vil eg påstå at Infinite representerer presist det motsette. At det er det typiske dømet på korleis ein prøver å få spel til å vere noko anna enn det det er, og ikkje tørr å la spelaren oppleve historia på sin eigen måte. Vi speler ikkje historia i Infinite, vi speler eit greit skytespel som med jamne mellomrom tar pauser for å trykke historiedelen ned i halsen vår. Skytespel-delen av spelet kunne vore kva som helst anna og resten ville gitt akkurat like mykje/lite meining.

[Bloodnick]

 

 

Jeg synes Infinite var et steg i riktig retning med å holde historiefortellinga i gameplayet.

 

 

Eg er ganske einig med det når det gjeld dei negative sidene ved Infinite (arena-aktige kampar, vigors som berre er der og så vidare), men absolutt ikkje einig i denne påstanden her. Om noko vil eg påstå at Infinite representerer presist det motsette. At det er det typiske dømet på korleis ein prøver å få spel til å vere noko anna enn det det er, og ikkje tørr å la spelaren oppleve historia på sin eigen måte. Vi speler ikkje historia i Infinite, vi speler eit greit skytespel som med jamne mellomrom tar pauser for å trykke historiedelen ned i halsen vår. Skytespel-delen av spelet kunne vore kva som helst anna og resten ville gitt akkurat like mykje/lite meining.

 

Det jeg sikter til er hvordan spillet forteller historien sin i miljløet, blant annet hvordan de etablerer Comstock som en karakter uten eksposisjonsdumper og cut-scenes for å fortelle hvor ond denne personen er. Vi får SE og OPPLEVE karakteren ved å spille og interagere i verdenen. Det er her jeg mener Infinite gjør en svært bra jobb, å formidle story og karakter gjennom handling og ikke gjennom dialog eller andre ting som bremser momentet spillet har.

 

Det er stramt regissert spill, det er jeg enig i, og det er her spillet også viser svakheter ved at det helst ikke burde vært et FPS. None the less så er det et av mine absolutte favorittspill fordi jeg har aldri sittet med så mye sympati for to karakterer før i et spill før, for ikke å snakke om slutten som satte en støkk i meg.

[Zeph]

Historien treng ikkje vere på nivå med ei Stephen King-bok for at den skal vere viktig og drivande for spelet. Spel har aldri vore kjent for den gode historien, men ein OK historie er betre enn ein elendig, eller ingen historie.

 

I GTAV, og alle GTA-spel i 3D, så har historien vore det som dreiv spelet for min del. Det betyr ikkje at den er så ekstremt god, men like fullt viktig.

[LMH]

Det jeg sikter til er hvordan spillet forteller historien sin i miljløet, blant annet hvordan de etablerer Comstock som en karakter uten eksposisjonsdumper og cut-scenes for å fortelle hvor ond denne personen er. Vi får SE og OPPLEVE karakteren ved å spille og interagere i verdenen. Det er her jeg mener Infinite gjør en svært bra jobb, å formidle story og karakter gjennom handling og ikke gjennom dialog eller andre ting som bremser momentet spillet har.

 

Ja, for all del, eg ynskjer ikkje å svartmale Infinite totalt, sjølv om det kan virke sånn. Det gjere ikkje alt feil, enkelte ting blir gjort "riktig" i mine auge. Ein får til dømes ei kjensle av at her er det noko som ikkje er som det skal vere i starten av spelet, dette ser ein sjølv med eine auge, vi kan fint "spele oss fram" til den konklusjonen. Men likevel så skal spelet på død og liv også fortellje dette til oss ved at Booker går og snakkar med seg sjølv der han gjentar enkelte ting vi måtte komme over. Slike småting gjennomsyrer heile opplevinga av Infinite.

[Spartapus]

Nå er det en forskjell på å diskutere om historiene spiller en viktig rolle og om de holder et høyt nivå. Det er to problemstillinger. En spillhistorie behøver ikke å være god for å fungere, men den kan allikevel være en essensiell ingrediens.

[N o r e n g]

Historien treng ikkje vere på nivå med ei Stephen King-bok for at den skal vere viktig og drivande for spelet. Spel har aldri vore kjent for den gode historien, men ein OK historie er betre enn ein elendig, eller ingen historie.

 

I GTAV, og alle GTA-spel i 3D, så har historien vore det som dreiv spelet for min del. Det betyr ikkje at den er så ekstremt god, men like fullt viktig.

Det finnes fire typer spill:

1. God historie som ikke tvinges ned halsen på spilleren
2. God historie som tvinges ned halsen på spilleren
3. Dårlig historie som ikke tvinges ned halsen på spilleren
4. Dårlig historie som tvinges ned halsen på spilleren

Type 1 (Dark Souls) er herlig, type 2 (Bioshock: Infinite) og type 3 (Sonic Generations) er oftest tolererbart og kan være gode spill, mens type 4 (Mass Effect 3, Final Fantasy XIII-2) er helvete. Om historien er skit nytter det ikke å pynte på den, det smaker* ikke bedre uansett hvor mye sukker du legger på, og da er det helt greit om du kan si "jeg har ikke lyst" og hoppe over framfor at spillet praktisk talt åpner kjeften på deg og dytter det ned med "Vel bekomme" når det er ferdig.

 

*Nå skal det nevnes at jeg har aldri smakt skit, men jeg regner med at dere forstår metaforen.

[N o r e n g]

Nå er det en forskjell på å diskutere om historiene spiller en viktig rolle og om de holder et høyt nivå. Det er to problemstillinger. En spillhistorie behøver ikke å være god for å fungere, men den kan allikevel være en essensiell ingrediens.

Hvis historien fungerer for formålet er den god

Når Bowser kidnapper Peach og Mario må redde henne igjen i Super Mario Galaxy er historien helt fin, det er ingen åpenbare problemer i motsetning til åpningen av Mass Effect 2.

[BeThomas]

For en jævla tosk.

 

Kan grunnen være at historie har tatt ett baksete til fordel for grafikken ettersom utviklingen har skredet frem? Jeg vet ikke hva andre sier, men jeg kan iallefall huske rimelig mye av storyen til MINE favorittspill: Baldurs Gate, Planescape, Albion, Witcher et cetera.

 

MÅ man ha en god historie for å lage ett bra spill? Selvsagt ikke. Løfter det spillet til nye høyder? Garantert. Er vel en stund siden Microsoft har hevdet seg på gamingscenen og det er vel ikke uten grunn. (muligens med unntak av blandt hjernedøde fjortisser -_-)

[Nether]

Utenom PS:T er det ingen spillhistorier som jeg vil karakteriserer som veldig god. Men det er utrolig få filmer som oppfyller det kravet også. Vi har sett og lest for mye. Det er vanskelig å overraske oss lenger med en original historie. Men historien har sin plass i mange spill.

Noen spill klarer seg godt uten en historie på samme måte som en del Hollywood filmer klarer seg med bare eksplosjoner.

 

Det kommer an på sjangeren. Jeg hadde ikke sett poenget med å spille gjennom et rollespill uten historie. Det kan godt være jeg har en litt annerledes definisjon på historie enn det er snakk om her. Jeg ser på verdenen og karakterene som en del av historien. En RPG uten historie ville vært en RPG uten NPCer , dialog eller "quests".

 

Når det gjelder spill som Uncharted, Mass Effect eller diverse JRPGer så har de ikke en god historie, men en underholdende en, og det er nok for meg.

På samme måte kan jeg gå på kino og hygge meg eller lese en bok selv om alt er klisjeer nå flere tusen år etter at vi begynte å fortelle hverandre historier.

Uansett er det vel egentlig ganske subjektivt om en historie er god eller ikke (sett på bort fra helt åpebare motsigelser og mangler).

Det er ikke noen vits å gå rundt å irriterere seg over at mange mener at Mass Effect har en god historie.

Det viktigste er at det finnes spill for alle.

[LMH]

Det er ikke noen vits å gå rundt å irriterere seg over at mange mener at Mass Effect har en god historie.

Det viktigste er at det finnes spill for alle.

 

Det er sant, ein får like det ein vil og ein bør unne alle andre å kose seg spel som ein sjølv ikkje likar.

 

Men synest likevel det er viktig å diskutere dette på eit litt "høgare" plan. Vil ikkje vi at spel skal bli tatt seriøst? Bør ikkje vi sjølv då annerkjenne spel som er stolte over å vere spel, meir enn dei som prøver så hardt å tekke eit breiast mogleg publikum? Eg har brukt Transformers-filmane for å samnalikne før, dei færraste vil påstå at dei er veldig gode filmar, men dei fungerer som helt fin underhaldning for dei aller aller fleste. Eg meiner det er i denne kategorien dei alle fleste AAA-spel er per i dag, men der filmbransjen er litt meir moden og trillar ein svak firer, blir desse spela hylla som det beste vi har å tilby. Dette er ei lite heldig utvikling.

[Xiphac]

Det er vel ganske individuelt hvor viktig historie i spill er. Selv mener jeg det er viktig med tanke på innlevelse men det avhenger jo litt på type spill. Selv koser jeg meg mer med gamle Mafia 1 enn med BF4.

[Mrvister]

Historie er alt for min del

[4udar]

Tror ikke Uncharted spillene og The Last of Us hadde vært så populære om ikke historien var så god!

Er ikke akkurat combat systemet eller multiplayeren som gjør disse spillene gode

[Allostasis]

Kyss meg bak. Folk spiller ikke spill bare for gameplay. Vi spiller også for den helhetlige opplevelsen. Presentasjon og historie er alt for min del. Noen spiller til og med bare for å få med seg historien og syntes gameplayet er middelmådig/ kjedelig uansett hvor bra andre syntes det er.

Klart er det ingenting veien med spill som utelukkende fokuserer på gameplay, men å si at historie ikke er viktig er helt bak mål. Folk verdsetter gode historier noe som har blitt vist gang på gang både utfra salgstall og anmeldelser. Hadde vært ett trist spillmarked om alle spillutviklere utelukkende fokuserte på gameplay...

Endret 18. mars 2014 av Allostasis

[Bloodnick]

 

Det jeg sikter til er hvordan spillet forteller historien sin i miljløet, blant annet hvordan de etablerer Comstock som en karakter uten eksposisjonsdumper og cut-scenes for å fortelle hvor ond denne personen er. Vi får SE og OPPLEVE karakteren ved å spille og interagere i verdenen. Det er her jeg mener Infinite gjør en svært bra jobb, å formidle story og karakter gjennom handling og ikke gjennom dialog eller andre ting som bremser momentet spillet har.

 

Ja, for all del, eg ynskjer ikkje å svartmale Infinite totalt, sjølv om det kan virke sånn. Det gjere ikkje alt feil, enkelte ting blir gjort "riktig" i mine auge. Ein får til dømes ei kjensle av at her er det noko som ikkje er som det skal vere i starten av spelet, dette ser ein sjølv med eine auge, vi kan fint "spele oss fram" til den konklusjonen. Men likevel så skal spelet på død og liv også fortellje dette til oss ved at Booker går og snakkar med seg sjølv der han gjentar enkelte ting vi måtte komme over. Slike småting gjennomsyrer heile opplevinga av Infinite.

 

Jeg ser hva du mener. Føler selv at det har kommet til et punkt hvor vi har fått en ny type skjevfordeling i spill, hvor storyen overmanner gameplayet og de andre interaktive elementene. Forhåpentligvis vil det bli tatt lærdom fra spill som The Last of Us og Bioshock Infinite, og bruke den erfaringen til å kunne sikte enda nærmere inn på hvordan man kan formidle story og karakterer på en god måte i spill. Det er som de første årene film eksisterte, hvor eksperimentering innenfor mediet ledet til den enorme verktøykassa som filmskapere i dag kan bruke på et ganske systematisk vis (hvis man vet hva man driver med) til å lage gode filmer.

[Jakoozie]

Jeg tror kanskje at grunnen til at man ikke husker så mye fra fullførte spill er at mange spill har en svært kort og enkel historie, spredt utover veldig mange timer med spilling. Type spill én time, få 1 minutt med historiefortelling. I slike sammenhenger blir det da mye vanskeligere å huske detaljer i historien, siden det er så langt mellom hver eksponering.

 

Ellers tror jeg denne duoen er rimelig ute å kjøre. Noen som har hørt om Last of Us? The Witcher 2? For å nevne et par.

[Tå.]

Hvordan vet de at motivasjonen for å spille ikke ligger i å avdekke mer av historien? De vet de nemlig ikke.

 

At man husker "mer" fra en film hvor man er passiv tilskuer, enn fra et spill hvor flere deler av hjerner er i aktivitet kommer vel ikke som en overraskelse.

 

Jeg husker ikke kontrollsystemet fra spill X, ergo er gameplay irrelevant! Kanskje jeg burde bli den neste sjefsdesigneren hos Microsoft?

[LMH]

Forhåpentligvis vil det bli tatt lærdom fra spill som The Last of Us og Bioshock Infinite, og bruke den erfaringen til å kunne sikte enda nærmere inn på hvordan man kan formidle story og karakterer på en god måte i spill. Det er som de første årene film eksisterte, hvor eksperimentering innenfor mediet ledet til den enorme verktøykassa som filmskapere i dag kan bruke på et ganske systematisk vis (hvis man vet hva man driver med) til å lage gode filmer.

 

Det trur og håpar eg også! Spel er framleis eit relativt ungt medium, så det er jo naturleg at det er ganske ulike visjonar ute og går for korleis ein skal takle ulike problemstillingar. Det finst jo heller ingen fasit på kva som er ein god film i dag, det er og blir subjektivt, men det er likevel ei betrakteleg større grad av einighet om kva som fungerer og kva som ikkje fungerer. Eg håpar vi ein gong kan "løfte opp" spel til eit litt høgare nivå, og på den måten utvide marknaden for spel som tørr å vere spel, som tørr å fortelje si historie som eit spel, og ikkje prøver å vere mest mogleg ein film.

[JonTj]

Så utrolig mange spillsnobber det finnes her da? Hvis "historie er alt" - som i tillegg må være bra, så har man et meget snevert utvalg av spill å spille. Stort sett alt av sportspill, bilspill, plattformspill, fps og multiplayer er bare å hive på båten. Det samme med 99% av iOS / Android-spill.. Da er det ikke mye igjen. Tror jeg kan telle på èn hånd antall spill med god historie utgitt de siste 10 årene. Resten har historie tynnere enn suppe. For min egen del setter jeg gameplay aller høyest, det er tross alt det spill handler om, å ha det gøy. Sånt sett har jeg et enormt utvalg av spill jeg kan kose meg med. Hvis jeg er interessert i god historie leser jeg heller en god bok eller ser en film. FFS, selv historier fra rorbua går de fleste spill en høy gang.

 

John Carmack sa en gang: "Story in a game is like story in a pornmovie. It's expected to be there but it's not that important.". Her er jeg helt på linje med Mr.Carmack.