Gå til innhold

– Historier spiller en svært liten rolle i spill


Anbefalte innlegg

 

så har man rollespill, som blir helt meningsløse uten historie.

Monster Hunter, Dishonored, Deus Ex, Dark Souls, FF7, Mass Effect 2/3, Zelda...

Tror jammen vi kan si den påstanden er feil.

 

Poenget ditt hviler på en svært bred definisjon av rollespill som inkluderer absolutt alle avarter, inkludert actionrollespill. Monster Hunter, Dishonored og Deux Ex har jeg ikke spilt og jeg skal ikke uttale meg om dem. Jeg går med på at Zelda og Dark Souls ikke behøver noen komplisert historie, men FF7 og Mass Effect ville for meg vært uinteressante titler uten den gode historien og ikke minst karakterutviklingen disse spillene har.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Haha!

Det der er det dummeste jeg har hørt på en GOD stund!

 

At League of Legends eller DOTA kanskje ikke er en av de historiene jeg husker, er kanskje fordi man må selv grave etter å finne historien til div. champions etc. ?

 

Men når det kommer til RPGs, så er det uten tvil det at historien er god som er grunnen til at de blir likt.

 

Bare se på alle Elder Scrolls-spillene, Fallout 3, Diablo, The Last of Us, Uncharted-serien, Mass Effect.. you name it.

 

De fleste som spilte de jeg nettopp nevnte husker nok det meste med historien.

Er jo grunnen til at de er så godt likt blant folk.

 

Han som er "historie-ansvarlig" for League of Legends mener såklart dette da League har en elendig historie og\eller en dårlig måte å få ut dette til de som spiller.

Lenke til kommentar

Bare se på alle Elder Scrolls-spillene, Fallout 3, Diablo, The Last of Us, Uncharted-serien, Mass Effect.. you name it.

 

Viss du meiner alle desse spela har ei god historie byggjer det i grunnen berre opp under påstanden i artikkelen. Det er fritt fram å meine det ein vil om desse spela, men at folk speler Diablo fordi dei er så intenst opptatt av historia i spelet trur eg ikkje du får brei støtte i.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

(Vil på forhånd si at dette omhandler single-player delen av spill)

 

Hvor fornærmende er ikke dette utsagnet om et medium som har kommet så langt de siste årene? Vi har kommet så langt at det diskuteres faktisk om spill faktisk kan kalles for spill lengre, fordi vi har hatt en flust av produkter som kan å engasjere og gripe oss med fantastiske historier, håndtere seriøse og relaterbare temaer og samtidig levere gameplay som underbygger alt dette!

 

Det er slike holdninger jeg føler holder mediet tilbake. Det reduserer alt det harde arbeidet til de virkelige kunstnerne til bare lek og underholdning.

 

Ser også at folk sier det er vanskelig å gjøre nye ting, og sier at spill som The Last of Us og Bioshock ikke er nyskapende på storyfronten. Gjett hva, det har ingen historier vært på flere hundre år heller. Dette gjelder alt fra spill, film, TV, bøker og radio! ALT av historier har blitt fortalt. Kunsten ligger i å kunne formidle veldig bra og samtidig opprettholde kvalitet og være tro mot mediet man skriver for!

 

Å se at så mange forbrukere tar seg til takke med middels/OK kvalitet gjør vondt. Jeg ser ofte argumentet "Ikke alt trenger å være Oscar-materiale" bli brukt. For det første, så pleier oscar-nominerte filmer å representere milepæler innen mediet, og fint lite annet. For det andre, så er ikke slike utdelinger representative for mengden kvalitet som faktisk blir levert hvert år.

 

Jeg er i den gruppen som mener at man kan lage en god story om hva som helst, og at selv den gjengse forbruker kan anerkjenne god kvalitet og føle at det hever et produkt over andre innenfor samme sjanger. På et underbevisst nivå så vet ALLE hva en god story er, og vil samtidig kunne anerkjenne kvalitetene. Gi et COD spill med dårlig story og et COD spill med en kjempegod story, med lik multiplayer, til en COD-fan, og du kan banne på at den personen vil foretrekke sistnevnte.

 

Nei, kvaliteten på gameplay og story bør aldri skjevfordeles. Begge to skal komplimentere hverandre, og være to likestilte ledd i en felles visjon av skaperne. Folk bør også slutte å ta i bruk den grunnløse sammenhengen at storydrevne spill = masse cutscenes, eller at en høykvalitets story = masse dialog og lange pauser fra handling og action. Skriver man godt nok i utgangspunktet, så trenger ikke slike kompromisser å skje!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg for min del er av den oppfattelsen at om det er noe som holder mediet tilbake, er det den dårlige selvtilliten overfor de virkelig narrative mediene, som gjør at de største budsjettene brukes på produkter som haltende dilter etter filmen.

 

Jeg er enig der. Altfor mange manusskribenter skriver historier uten å ta til høyde for mediet de skriver for. Derfor ender vi opp med spill som tyr til masse cut-scenes og dårlig bruk av klisjéer som ikke er tro mot verken mediet eller historien som de prøver å fortelle.

Lenke til kommentar

Jeg for min del er av den oppfattelsen at om det er noe som holder mediet tilbake, er det den dårlige selvtilliten overfor de virkelig narrative mediene, som gjør at de største budsjettene brukes på produkter som haltende dilter etter filmen.

Amen til det. Eg føler eg gjentar meg sjølv ofte, men i mine auge er BioShock Infinite praktdømet på nettopp det.

Lenke til kommentar

Det er spørs hva slags spill man ønsker å lage!

Som eks: Dota, LoL, og WoW er slike spill som kan klare seg fint uten historie.

Spill som Uncharted, Newerwinter Nights og lignende trenger historie for å skape spenning. Historien bygger seg opp underveis og skaper mer og mer spenning for spilleren.

Microsoft er bare sur fordi de ikke lager gode spill nok. Age Of Empires fra Microsoft var bra og alle campaigns i Age of Empires hadde spennende historier.

Age of Empires og AOE 2 var bra. AOE 3 og AOE online sugde ballesteiner.

Gears of Wars fra Microsoft har også en spennende historie. Microsoft virker sur fordi andre spill er flinkere til historie fortelling enn dem selv.

Endret av Loserlife
Lenke til kommentar

Jeg kjøpte noe motvillig Infinite på Steam-salg for et par måneder siden. Orket ikke å spille mer enn en halvtime. For noe pretensiøst, pompøst møl.

 

 


Jeg er enig der. Altfor mange manusskribenter skriver historier uten å ta til høyde for mediet de skriver for. Derfor ender vi opp med spill som tyr til masse cut-scenes og dårlig bruk av klisjéer som ikke er tro mot verken mediet eller historien som de prøver å fortelle.

 

Et "problem" med spill er at i det man gir tilskueren kontrollen, mister man muligheten til å ha et tight grep om fortellingen. Det er ikke noe kunstnerisk uttrykk slik en film eller bok er. Det er noe helt annet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

De fleste spill har IKKE en god historie. The last of us, Mass effect osv er heller unntakene som bekrefter reglen

Å kalle historien i de spillene god blir som å påstå at Twilight er en god bokserie.

 

 

Twilight er ikke laget menn. Bokserien er laget for kvinner og er jo populær hos kvinner.

http://en.wikipedia.org/wiki/Twilight_%28series%29

 

Se på Justin Bieber. Not for men :D

Lenke til kommentar

 

 

Jeg for min del er av den oppfattelsen at om det er noe som holder mediet tilbake, er det den dårlige selvtilliten overfor de virkelig narrative mediene, som gjør at de største budsjettene brukes på produkter som haltende dilter etter filmen.

Amen til det. Eg føler eg gjentar meg sjølv ofte, men i mine auge er BioShock Infinite praktdømet på nettopp det.

Jeg synes Infinite var et steg i riktig retning med å holde historiefortellinga i gameplayet. Elsket forsåvidt spillet også, pga. den enkle og gode character-piecen som fikk meg gjennom hele spillet. Hovedproblemet med Infinite er at det hadde en regissør som verdsatte gode historier og formidlingsteknikker, men som samtidig foretrakk veldig gamey elementer som f.eks. utstyr som øker ferdigheter med X% og miljøer som var spesialtilpasset skuddvekslinger (som ikke gav mening hvis man tenker på at dette skulle være en by med masse innbyggere). Det hele skapte hvert fall følelsen av at jeg spilte et spill, og fikk servert den fantastiske historien mellom strekkene med et konvensjonelt skytespill.

Lenke til kommentar

Må si meg helt enig der. Vil påstå at det overdrevne fokuset på historie er et av de største problemene i dagens spillindustri. Problemet er for så vidt ikke historie i seg selv, som ikke nødvendigvis er noe negativt, men måten det er utført på.

 

Ofte får man følelsen av at det er historien og filmsekvensene som har blitt fokusert på, mens gameplay var mer en ettertanke.

 

Der har de fleste utviklerne mye å lære av From Software, som med Demon's Souls og Dark Souls serien tydelig har vist at de kan kunsten med å lage spill som holder 100% fokus på gameplay og lar historien være en valgfri bakgrunnsting.

Lenke til kommentar

Et av sykdomstegnene er at de har begynt å ha "regissører" i spill. Hva skal han gjøre, komme hjem til meg og fortelle i hvilken retning jeg bør vende meg for å få mest ut av historien? "Gamey" elementer er en nødvendighet i ethvert spill.

 

Det er jo for å gi spillet en fokusert visjon. Et spill produsert av 100 forskjellige folk uten noen form for ledelse vil bare resultere i et kaos uten like. ALLE spill har en regissør folk å styre skuta i riktig retning og for å sørge for et helhetlig produkt.

 

Og det jeg mente med "gamey elementer" i eksempelet mitt er konvensjonelle elementer som er hyvd inn i et spill uten omtanke om det passer i det hele tatt. Et spill skal aldri bestå av elementer som er klipt og limt fra andre spill, men være tilpasset spillet, dets visjon og dets innhold. Det er det jeg mente med at Bioshock led av det; at det hadde et vilkårlig skyvd inn RPG system, Vigors m.m. som bare var der, uten å gi noe med dybde eller kontekst til verdenen du befant deg i.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det å banne i kirken når jeg sier at jeg så å si bare spiller spill hvor historien kun er et bakteppe til gameplayet? Hvis jeg vil ha story leser jeg helst en god bok, ser på en tv-serie eller en film.

 

Spillene jeg liker er f.eks Diablo 2, Starcraft, FTL, Civilization 4 og Counterstrike. Felles for disse er at de er blitt populære pga gameplayet. De har en story, men den er langt fra påtrengende og lar gameplayet stå i fokus.

 

Jeg vet ikke helt hva som gjør at jeg ikke liker rpg-typen av spill, men jeg tror noe av grunnen er at når jeg setter meg ned foran PC-en, så er jeg interessert i å være aktiv. Mange rpg-er mener at lange cutscenes (ingame eller prerendret) er en god måte å fortelle en historie på. Nok av disse 30sek-5min lange sekvensene og jeg har gått lei. Det største problemet er nok at hvis man ikke kan spille spillet uten storyen fordi gameplayet er for dårlig, så synes jeg spillet er dårlig. I mine øyne får du ikke et godt spill uten godt gameplay.

Lenke til kommentar

Hva ville Assassins Creed, GTA, TLoU, Uncharted, The Elder Scrolls spillene vært uten en historie.

Kan ikke uttale meg om TLoU eller Uncharted, ettersom jeg ikke har spilt dem, men...

 

Assassin's Creed, sannsynligvis ingenting, fordi det mangler solid gameplay. Jeg spilte litt over halvveis (tror jeg) gjennom 2'eren da den kom ut, før jeg ikke gadd mer pga at det ble alt for ensforming og hadde så og si ingen utfordring eller noe som helst annet som engasjerte meg nok til å fortsette å spille det.

 

GTA-serien klarte seg helt utmerket før det ble noe særlig fokus på historie. GTA III er for eksempel en av mine favoritter i serien, og selv om det for så vidt har en bakgrunnshistorie er det veldig lite fokus på den i spillet.

Vice City og San Andreas klarte seg også utmerket, fordi de beholdt fokus på gameplay, men samtidig klarte å kombinere det med en god historie uten at det ble forstyrrende eller irriterende.

Etter det gikk det nedover for serien. 4 og 5 er for så vidt ikke dårlige, men de har ikke i nærheten av like bra gameplay som III, VC og SA og kontrollene er alt for treige og uresponsive. (aka "realistiske")

 

The Elder Scrolls har ikke vært noe særlig bra siden Morrowind, og Morrowind var ikke bra på grunn av historien. Det var bra fordi det hadde en enorm verden å utforske og utrolig mye å gjøre.

Oblivion hadde verken bra historie eller gameplay - historien var klisjé og det led av mye bedritent game design (Bethesda i et nøtteskall), spesielt i form av skaleringen som gjennomsyrer alt og ødelegger det som ellers kanskje kunne ha vært et middelmådig rollespill.

Skyrim har jeg spillt alt for lite til å uttale meg noe særlig om, men det virker til å være ganske utvannet selv om det bruker en forbedret skaleringsmetode over Oblivion.

På toppen av det hele sliter selv de gode titlene i serien (Morrowind) med elendig koding og kræsjer støtt og stadig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

I AAA-spill spiller historier en svært liten rolle. Eneste man trenger er en barmfager, sårbar (men også litt tøff) ung jente som trenger beskyttelse av spilleren, og de unge guttene som spiller disse spillene hviner av glede og hyller historiene opp i skyene. Elizabeth: Bioshock Infinite, Ellie: Last of us, Ashley/Miranda: Mass Effect, Lara Croft: Nyeste Tomb Raider osv osv er gode eksempler på dette.

 

I eventyrspill har historier alltid vært ekstremt viktig, men de er det jo ingen som spiller, og i en del rollespill pleide det å være viktig, men her har det har blitt mindre og mindre viktig de siste årene, og fokuset har heller blitt flyttet over til sex og romanser for å tilfredsstille de unge guttene (igjen).

Endret av radiohodet
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...