Gå til innhold

Ting som irriterer så grenseløst v2.0!


Runar

Anbefalte innlegg

skaftetryne32 skrev (7 timer siden):

Samme her faktisk, 15 timer siden, var en hard nøtt i en jævla snickers 🦷💥

Det ironiske for min del er at de siste gangene jeg har mistet biter av tenner har det vært myke ting som har vært den utløsende faktoren.

Forrige gang jeg mistet en stor bit av en jeksel spiste jeg pizza, merket plutselig noe hardt blant det myke jeg tygde på.
Denne gangen brukte jeg en plasttannpirker med tanntråd, jeg brukte tanntråden mellom de to bakerste jekslene (minus visdomstann) og det er litt trang mellom jekslene og da jeg dro tanntråden opp, kjente jeg at noe løsnet og bakerste delen av tannkrona kom opp 😡

Typisk min (u)flaks at den utløsende årsaken ikke engang er noe hardt, lol.

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Delvis skrev (På 19.11.2023 den 11:34 AM):

Valgte til slutt en annen tannlege, en fyr som har drevet lenge og sikkert snart pensjonerer seg.

Jeg fikk melding fra tannlegen min i dag at hun pensjonerer seg fra nyttår. Det er skikkelig trist (og irriterende) ettersom hun er en utrolig dyktig, og veldig ålreit tannlege som jeg har fått full tiltro til. Jeg hatet tannleger før, kanskje litt vonde minner fra skoletannlegen. Men med henne gruer jeg meg ikke det minste. Hun var litt over gjennomsnittet i pris etter hva jeg har skjønt, men det var det verdt.

Det er en yngre kvinne som tar over, men jeg gir henne selvsagt en sjanse.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Nukleosid skrev (27 minutter siden):

Det er en yngre kvinne som tar over, men jeg gir henne selvsagt en sjanse.

Jeg har (selv?) kommet i den alderen at den private tannlegen jeg har brukt de siste ~5 årene er et par år yngre enn meg.
Absolutt ingenting å utsette på henne, håper du får positive opplevelser hos den nye tannlegen :) 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Jeg tror jeg har blitt lurt.

For å gjøre en lang historie kort, jeg sendte noen kroner til en som var åpen om at økonomien var vanskelig og at det gikk ut over ungene. Så finner jeg ut i etterkant at vedkommende nok ikke var videre ærlig med meg. 

Det er ikke snakk om mye, jeg lever like godt jeg, men det er forbanna irriterende at den eneste måten å reellt hjelpe folk tydeligvis er å gi via Røde Kors og andre foreninger. Andelen luringer der ute er stygt høy. 

Jeg skjønner ikke at folk gidder å lure til seg småtteri. Hva får de ut av det? Hva gjør det med selvfølelsen å lure folk? 

Og rosinen i pølsa er at jeg blir (enda) mer kynisk. Jeg ser det kommer hundrevis, sikkert tusenvis, av innlegg i Facebookgrupper om hvor vanskelig alt er nå oppunder jul. Far har kreft og mor er dau og bikkja har diaré og minsten har seks diagnoser og tante på Toten mangler juletre og det er ikke måte på. 

Noen av disse historiene er kanskje sanne. Majoriteten er nok ikke det. Og det irriterer meg. Folk kan gi en lang f i å lure til seg ting. 

Grr. 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

At folk enten overinvolverer seg i det som er vanskelig for meg eller ikke involverer seg i det hele tatt, som å bli møtt med total stillhet og unngåelse av tematikken. Jeg liker ikke at folk snakker om det som er vanskelig uten at jeg har invitert til en samtale om det, som f.eks da min mor begynte å stille meg spørsmål om voldtekt og anmeldelsen som da var up and coming etter at vi hadde lagt oss til å sove på ferie. Jeg prøver virkelig ikke å tenke på mishandlingen jeg var utsatt for når jeg skal sove og er på ferie! Samtidig går tanker rundt traumer veldig på repeat i hodet, man har stort behov for å ventilere i perioder og føler man seg jævlig alene ved null respons når selv inviterer til samtale om det. alt man trenger en annerkjennelse på at ting er kjipt eller å høre at "jeg vet du har styrken i deg til å takle dette". "Du er ikke i ferd med å bli sinnsyk", "jeg er her". "Hva trenger du"?  Kjenner at jeg behov for at folk er sint sammen med meg, for jeg føler meg så fordømt alene.

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Gaea skrev (36 minutter siden):

At folk enten overinvolverer seg i det som er vanskelig for meg eller ikke involverer seg i det hele tatt, som å bli møtt med total stillhet og unngåelse av tematikken. Jeg liker ikke at folk snakker om det som er vanskelig uten at jeg har invitert til en samtale om det, som f.eks da min mor begynte å stille meg spørsmål om voldtekt og anmeldelsen som da var up and coming etter at vi hadde lagt oss til å sove på ferie. Jeg prøver virkelig ikke å tenke på mishandlingen jeg var utsatt for når jeg skal sove og er på ferie! Samtidig går tanker rundt traumer veldig på repeat i hodet, man har stort behov for å ventilere i perioder og føler man seg jævlig alene ved null respons når selv inviterer til samtale om det. alt man trenger en annerkjennelse på at ting er kjipt eller å høre at "jeg vet du har styrken i deg til å takle dette". "Du er ikke i ferd med å bli sinnsyk", "jeg er her". "Hva trenger du"?  Kjenner at jeg behov for at folk er sint sammen med meg, for jeg føler meg så fordømt alene.

Min erfaring her: var i ungdomsåra sammen med en jente som hadde vært seksuelt misbrukt av storebroren sin over flere år. Traumatisk i seg selv, men det ble også svært åpenbart at moren synes dette var svært ubehagelig og unngikk emnet så godt hun kunne. Morens banale forsøk på å bagatellisere dette gjorde ting svært kjipt for jenta. Dette sett godt i sammenheng med at moren er en kjent person, slik at en eventuell eksponering av dette ville hatt store konsekvenser for moren PR-messig, så jeg tror moren var 40% opptatt av å unngå ubehaget, og 60% opptatt av å unngå negativ omtale. 

Vi opplevde selv en tragedie hjemme, som var åpenbart vanskelig for flere av vennene våre. De valgte å heller unngå oss, enn å komme i en vanskelig situasjon ved å fortsette å være vennene våre.

Mange mennesker er «flyktere» og det er dessverre en dyrekjøpt lærdom i noen tilfeller - som oftest når du trenger dem mest..

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Retroman skrev (35 minutter siden):

Min erfaring her: var i ungdomsåra sammen med en jente som hadde vært seksuelt misbrukt av storebroren sin over flere år. Traumatisk i seg selv, men det ble også svært åpenbart at moren synes dette var svært ubehagelig og unngikk emnet så godt hun kunne. Morens banale forsøk på å bagatellisere dette gjorde ting svært kjipt for jenta. Dette sett godt i sammenheng med at moren er en kjent person, slik at en eventuell eksponering av dette ville hatt store konsekvenser for moren PR-messig, så jeg tror moren var 40% opptatt av å unngå ubehaget, og 60% opptatt av å unngå negativ omtale. 

Vi opplevde selv en tragedie hjemme, som var åpenbart vanskelig for flere av vennene våre. De valgte å heller unngå oss, enn å komme i en vanskelig situasjon ved å fortsette å være vennene våre.

Mange mennesker er «flyktere» og det er dessverre en dyrekjøpt lærdom i noen tilfeller - som oftest når du trenger dem mest..

Jepp. Jeg tror ikke folk unngår med vilje, men frykt for å si feil, men det finnes enkelte ting man kan si som faktisk aldri er feil...som det jeg skrev ovenfor, "er her med deg", "dette kommer vi oss gjennom", "hva trenger du?"

Jeg skulle ønske du var foruten den tragedien du og din familie har vært igjennom. Jeg aner ikke hva det handler om, men når du bruker ord som tragedie så skjønner jeg jo at det har måttet vært grusomt.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Tannpine.

Når smertene er så ille at man drømmer om tannlegestolen og bedøvelsessprøyta

Og mens man venter, så har kvaliteten på innleggene på diskusjon.no dalt med godt over 90% i mellomtiden, jeg tenker jo ikke klart 😂

Joda, jeg fikk time nesten på dagen jeg. Men røntgen viste ingenting galt, man klarte dog lokalisere hvor det kom fra og det var feilstruktur i tanna og man fant noe karies ol. Man har bygd opp den jævla tanna og nå er det jeg kjenner antagelig at nerven skal tilpasse seg eller noe slikt. Om smertene fortsatt er der på mandag er det rotfylling som er neste.

Tannpine må være noe av det som irriterer grenseløst.

Endret av DukeNukem3d
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
DukeNukem3d skrev (7 timer siden):

Men røntgen viste ingenting galt

Var også ute for det. Nei, han kunne ikke se noenting etter å ha forsøkt mye. Så den verken kjenner jeg på periodevis støtt.
Heldigvis er den litt under grensa for hva som er vanskelig å leve med, men er i nærheten enkelte ganger. 
For et par år siden gikk jeg to ganger på en uke for å sjekke fordi det plutselig ble verre. Da tok de selvsagt røntgen hver gang, noe som burde være unøvendig. Og ikke bare det, hver gang satte de dingsen litt feil inn første gang, så de måtte ta et til. Altså tilsammen 4 røntgen-bilder på samme sted ila en uke. Kan vel være skadelig det. 
Prøver å unngå tannlege mest mulig pga den forbaskede røntgenen de alltid må ta. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...