Cascada81

Er det russere der da? Er jo rart de ikke rømmer ut av trelinjen, slik de pleier når noe skjer. Angående termitten, kan de ikke bruke det i skyttergravene, da? Må jo være en effektiv måte å tømme grøftene.

Hvis du betaler regningen til forfall, betaler du ikke noe for å ha kredittkort. Du trenger ikke betale inn på forskudd. Brekker du kredittkortgrensen, kan du betale inn mellom forfall og fortsette å bruke kortet. Har selv debetkort, og bruker det stort sett bare til Vipps til privatpersoner og en sjelden gang kontantuttak. Stort sett alt annet går på kredittkort med ulike bonus- og cashbacksystemer.

Tenker ikke Rema spesifikt, men kjøpmenn med franchiseavtaler binder seg for fem år om gangen (https://www.nettavisen.no/okonomi/refser-kjopmanns-kontrakter-hos-kiwi-coop-og-rema-1000-svekker-konkurransen-i-dagligvare-markedet/s/5-95-1981240), betaler franchiseavgift og er bundet til å kjøpe varer og tjenester til drift av kjedekontoret. Ofte er det kjedenes egne eiendomsselskaper som eier butikklokalet som kjøpmannen leier. Overskuddet er i praksis en bonus for å greie å drive med en gitt driftsmargin med en gitt omsetning. Jeg mener ikke Rema gjør noe ulovlig eller direkte galt, men kjøpmenn med franchise er ikke en gavepakke til kjøpmennene, da kjøpmennene tar betydelig personlig risiko og legger ned svært mye arbeid, noe som tilfører kapital og omsetning til systemet samt avlaster risikoen for kjeden. For Remas del bidrar også kjøpmennene til selskapets vertikale integrering, da de står for omsetningen av Reitans deleide Bama, samt for andre egeneide varemerker produsert og distribuert gjennom Rema-systemet. På samme måte som McDonalds tjener mye av pengene på eiendom til egne franchisetakere, skor Remas eiere seg også på synergiene ved vertikaldrift og tjenester til kjøpmenn, og ikke bare direkteprofitt fra butikkene. Taperne er kundene, som betaler overpris for varer, men til dels også ansatte, som er blant de med de laveste lønningene og verste arbeidstidene av alle her til lands.

Man skulle tro at Oslo var verdens største by, og at alle løsninger for å øke boligbyggingen krevde revolusjonerende, nye løsninger, som å bygge noe mer i høyden. New York har greid å bevare det aller meste av Central Park, så det må gå an å løse ting samtidig som at Nordmarka bevares. Helt enig! Flytt hovedstaden til Eidsvoll eller et annet sted med gode forbindelser og god plass. Det er ikke regjeringskvartalet og Stortingetsbygningen i seg selv om er problemet, men at alle som jobber i tilknytning til disse, og alle som yter service til disse igjen, trenger steder å bo.

Er mange som legger ut produkter til en urealistisk høy pris på Finn, spesielt kjøretøy og elektronikk. En del biler, som for eksempel Tesla, har nybilprisen falt over tid, noe som reduserer betydningen av hva kjøper har betalt for bilen i sin tid. Ser akkurat det samme innen elektronikk, hvor enkelte skal selge brukte TVer for samme pris som prisjakt gir på samme produkt, men hvor de har hengt seg opp i hva de selv betalte for produktet. Jeg tenker det er helt greit å prute hvis det er en god grunn for å prute, for eksempel skader eller mangler som ikke har kommet fram i annonsen eller at bilen er vanskelig å selge. Som selger hadde ikke jeg giddet å kaste bort tiden på en som pruter uten grunn hvis produktet kan selges til annonsert pris.

Er minste dagsverk noe du har fått en avtale på? Det er, meg bekjent, ikke noen minimumslengde på en arbeidsdag, men ser helt klart ulempen med svært korte vakter med tanke på binding av tid og reisevei. Det er ikke noe i veien for å avtale lengre pause enn 30 minutter. For ordinært arbeid har man krav på å få dette inn i vaktplanene, og jeg ville helt klart sett på det som en ulempe, da det strekker lengden på arbeidsdagen, men så lenge arbeidstaker disponerer tiden man har pause, kan jeg ikke se at man skal kunne kreve betalt for denne tiden med mindre det følger av en avtale. Mange bussjåfører har todelt arbeidsdag etter avtale, hvor de har noen timer på morgenen og noen på kvelden. Ville selv aldri ha hatt en slik ordning, da det i realiteten spiser opp store deler av dagen, men ulovlig er det neppe. Spørsmålet blir heller om du ville fått samme lønn for ikke å stille opp på "runde nummer to". Jeg vet ikke om jeg har forstått deg rett, men to ganger fem timer med overtid for fem timers arbeid er noe jeg ville vært veldig fornøyd med. Skal man ha overtid for "daudtiden" i midten, framstår man bare som grådig, med mindre det er sedvane eller nedfelt i avtale.

Hvem av det skulle det være umoralsk for? Jeg er tilhenger av at voksne mennesker må få bestemme over seg selv og ta egne valg i sine liv. Hvis det er to voksne mennesker som ser hverandre som likeverdige partnere, kan andre synse det de vil, men vil ikke være noe de har noe med. Man vet vanligvis hva man gjør når man nærmer seg midten av 20-årene. Det er selvsagt unntak, men disse er stor sett lovregulert, og da snakker man ikke om to voksne som likeverdige partnere, eventuelt søker man å beskytte institusjoner som er viktige i samfunnet, som pasient-lege, student/elev-lærer, klient-advokat.

Jeg kommer bare på ett eksempel hvor kongen faktisk har benyttet sin stemme til å utøve myndighet til forhold som har betydning for styring, under andre verdenskrig. Haakon VII holdt hodet kaldt når enkelte regjeringsmedlemmer så ut til å få nerver. Fra SNL: "Det hersket stor usikkerhet om man burde fortsette den motstandslinjen som regjeringen hadde slått inn på om morgenen. Kongen var blant dem som var imot at det skulle forhandles med tyskerne. Etter det første stortingsmøtet på Hamar ble det holdt statsråd, der regjeringen søkte avskjed for å gi plass for en samlingsregjering. Under rådslagninger hvor kongen deltok, ble det enighet om at det gjaldt å unngå en ministerkrise, og at regjeringen derfor burde bli sittende." (https://snl.no/Haakon_7.) Er med det norske monarkiet som med vinmonopolet: Jeg er mot prinsippene de begge bygger på, men det fungerer så bra at jeg tenker at det er hensiktsmessig å la det leve videre. Tidligere var penger et argument for avskaffelse, men alt tyder på at monarkiet, om ikke er lønnsomt, langt på vei gjør opp for seg gjennom markedsføring av Norge. Ting fungerer jo også i Finland, men virker jo litt grått uten monarki også da. Det som skjer rundt Märtha og Marius Høiby er støy, men er selvsagt et dilemma at hun fortsatt er i arverekka. Hun er jo åpenbart ikke egnet til å være monark, men er kanskje et dilemma man tar hvis det skulle bli aktuelt. Ser ut til at alt vettet er skjevdelt i søskenflokken til kongens barn, og hadde helt klart vært problematisk for monarkiet hvis hun hadde vært tronarvingen. Kronprinsen har vært med å skadebegrense tidligere, og virker å holde hodet kaldt i støyen, og inntil motsatte er bevist, ser jeg ikke tegn til trøbbel med Ingrid Alexandra. Jeg mener kongefamilien i større grad burde ha distansert seg fra både Märtha og Marius Høiby, som begge er voksne, ansvarlige personer som framstår som kyniske og drar veksler på kongehuset på hver sin måte.

Man kan mene at emnet eller fremstillingen er tullete, men mener man må ta på alvor hvis politiseringen av krav går på kompromiss med sikkerhet, og ser da gjerne bredere enn bare hos politiet. Man trenger også trafikkpoliti og andre typer politi hvor fysisk styrke ikke er avgjørende på noen måte. Politi, brannmenn og spesialstyrker i forsvaret har mandater som avhenger av fysisk styrke. Hvis man ender opp med dårligere kvalitet fordi man gir kvinner "handicap" i opptaksprøver, taper samfunnssikkerheten, og i verste fall sivile som er avhengige av at kvaliteten er der. Det er jo også problematisk hvis "han sterke" i et team alltid må ta størst risiko i utførelsen av en jobb i kritiske situasjoner. Nå er heller ikke fysisk styrke eneste parameter jeg mener bør belønnes. Krever en jobb lang utdanning, er det til en viss grad en korrelasjon mellom lengde på utdanning og lønn. En enkel ting som plettfri vandel, enten det er i utdanningsløpet eller senere, begrenser jo også søkermengden til jobber, og bør følgelig også føre til høyere lønn enn yrker som ikke krever dette. I andre bransjer ville man kanskje snakket om å ta "de tunge løftene". Arbeidsmiljøloven beskytter og delvis fritar for tilrettelegging hvis det går vesentlig ut over andre ansatte, for eksempel at andre ansatte må ta alle "drittjobbene" og de tunge løftene fordi legen til den som krever tilrettelegging mener at denne kun kan gjøre "kremjobber". Er en fare for at man snakker forbi hverandre her, og er helt sikkert stillinger hvor kvinner ikke har et handicap sammenlignet med menn, som trafikkpoliti, som jeg nevnte over. Hvis det er lavere inntakskrav for kvinner, skjer diskrimineringen på utdanningsnivå og ikke på ansettelsesnivå. Argumentet til Nasjonalisten om at dersom behovet er at det er tilstrekkelig er en pull-up, og at det er tullete om det kun skal gjelde kvinner, holder vann. Jeg vil trekke det enda lengre, da man i en virkelig verden kan ha behov for å forholde seg til tunge løft uavhengig av egen vekt. Tungvekteren som skal reddes ut av en brennende bygning, må få hjelp uavhengig av kjønn på brannmannskap. Er man et team hvor bare en eller noen få kan dra/løfte denne ut av bygningen, ender denne opp med en uforholdsmessig merbyrde, og det er jo ikke urimelig at denne merbyrden gjenspeiles i lønn. At noen i brannmannskapene holder en vannslange mens andre er røykdykkere, gjør det ikke rimelig at menn skal måtte ta tyngre løft og ta samme risiko som kvinner for samme lønn. Argumentet med bedre arbeidsmiljø på pauserommet ved lik kjønnsfordeling må noen gang vike for virkelighetens behov.

Er det denne (https://www.vg.no/nyheter/i/Kvvb2E/moekk-lei-gutteklubben-grei) mer enn 20 år gamle artikkelen du viser til? Det er jo uansett bare en påstand fra Gabrielsen. Det er ikke menn som velger bedriftsstyrer, men generalforsamlingen ved bedriftsstyrer. Nå er det jo innført kvotering, så er selvsagt en del innkvotert listefyll i mange av allmennselskapene. Man kan ikke både være for kvotering for å nå et politisk korrekt mål, og samtidig være opptatt av CVer. Mange kvinnelige styremedlemmer er kvalifiserte, men så lenge det er lovpålagte kvoteringer, for alle praktiske formål for å erstatte mannlige styremedlemmer med kvinnelige, er det ikke å komme unna at mange av plassene ved styrene i norske allmennaksjeselskaper besittes av kvinner som ikke er de best kvalifiserte. Er det er bedrift i en ellers mannsdominert bransje og man skal ha 9 styremedlemmer, er det slett ikke sikkert at det er er kvinner blant de best egnede til styret. Det man da ender opp med, er i beste fall at 40 prosent av styret fylles opp av de best kvalifiserte kvinnene. Kvotering av styremedlemmer er det samme som å si at CV ikke er viktig. Nå mener jeg at det er mye som ikke kommer fram på en CV som er relevant for et styre, som eksempelvis personlige egenskaper, en pragmatisk tilnærming til beslutninger og en "proven record", (hvem ville du ha hatt av Spetalen og en random dame med to doktorgrader og manglende samarbeidsevner?) men hvis du virkelig mener at det som står på en CV er absolutt viktigste kriterium for hvem som bør sitte i et styre, bør du jo kjempe med nebb og klør mot kvotering av kvinner som i 40-prosentregelen.

Er litt off topic, men greier ikke la denne være: Hva mener du om kvinnenettverk da? Det er jo ikke noen prinsipiell forskjell mellom Gutteklubben Grei og mange av kvinnenettverkene. Man finner dem i akademia, i politikken, i næringsforeninger, ja overalt. Man kan argumentere med at kvinnenettverkene er enda verre, fordi de er formelle strukturer og fordi de systematisk diskriminerer menn på alle plan, inkludert deltakelse, tilgang til informasjon og politisk deltakelse. Se for deg at man hadde opprettet et mannenettverk, for eksempel i Arbeiderpartiet (https://www.arbeiderpartiet.no/om/kvinnenettverket/) : "Mannenettverket - Arbeiderpartiets mannenettverk er et åpent nettverk for alle mannlige medlemmer i Arbeiderpartiet. Mannenettverket rekrutterer, skolerer og motiverer menn i partiet til politisk arbeid, og særlig lederposisjoner, og er en pådriver for å sette mannepolitiske saker på dagsordenen." (Etterfulgt av en styringsgruppe med bare menn) Eller hva med denne (https://www.innovasjon-gardermoen.no/engasjement-kvinnenettverket-i-gardermoregionen/kvinnenettverket-i-gardermoregionen ) "LEONARD - Mannenettverket i Gardermoregionen: har blitt et viktig fora for mannlige ledere i Gardermoregionen. Nettverket har som formål å gi medlemmene en møteplass der menn skal bygge erfaring, trygghet og kompetanse. Det forventes at dette skal bidra til å øke andel menn i styrer og ledelse av selskaper. Nettverket omfatter aktive menn i næringslivet og mannlige leder i Gardemoregionen".

Må si vilkårene til kabinansatte i SAS kom overraskende på meg. Jeg trodde ærlig talt at de tjente bra som i over middels, ikke minst i SAS, som lenge kritiserte konkurrentenes utflagging/"basebygging" fordi det førte til sosial dumping. Diett kan ikke likestilles fullt ut som lønn, fordi formålet er å kompensere for en ulempe de har, som høyere kostnader til mat gjerne er når man er ute og reiser. Er det utenlandsk arbeidsmiljølov som gjelder, siden de ikke får overtid når de jobber ekstra? Det absurde er at jeg som flypassasjer i mange tilfeller får utbetalt erstatning ved de samme forsinkelsene. Er du kabinansatt, kan vel neppe arbeidets art tilsi at det skal behandles som en særlig uavhengig stilling. Støtter selvsagt streiken hvis vilkårene for jobben de gjør, er i nærheten av så ille som beskrevet i media.

Jeg er skeptisk til at snakketøyet skal avgjøre hvem som kommer inn på prestisjestudiene. Det må i så fall lages et godt nok system som sikrer at ikke trynefaktor eller andre usaklige forhold spiller inn for hvem som får opptak etter intervju. All statistikk tilsier eksempelvis at jenter i gjennomsnitt får bedre karakterer enn gutter i samtlige fag enn gym. Jenter scorer også bedre i gjennomsnitt når det kommer til sosiale ferdigheter, noe som utvilsomt vil komme til gode i en intervjusituasjon. Og skal manglende muntlige ferdigheter ødelegge for studenter med innvandringsbakgrunn som ikke når opp i en intervjusituasjon, til tross for at der er hardtarbeidende og scorer bra i relevante fag i forhold til studiet de søker på? Kvoterer man inn kandidater som gjør det bra i intervjurundene, kvoterer man også ut kandidater som ikke når opp i disse. Hvis ikke muntlige ferdigheter er særlig viktig for det aktuelle studiet, lager man en dørterskel som ikke hadde trengt å være der. Hvorvidt den analyserer blodprøven min eller reviderer regnskapet for firmaet jeg eier har særlige muntlige ferdigheter er egentlig underordnet hvis de kan utføre jobben de skal gjøre med høyeste presisjon og kan kommunisere resultater og tilbakemeldinger på en adekvat måte. Intervjurunder for å hjelpe inn middelaldrende som ellers ikke kvalifiserer til studier med stor søkerpågang er jeg sterkt negativ til, med utgangspunkt i argumentasjonen i forrige posten jeg postet her.

Fakturering skjer typisk ved scanning etterfulgt av at butikksjefen godkjenner fakturaen. En faktura kan være på 30 sider eller mer og tusenvis av varelinjer, og en enkel butikk kan motta titalls, om ikke hundretalls fakturaer hver uke. Hvis ikke rutiner for mottakskontroll er gode nok, vil det være nåla i høystakken hvis butikksjefen oppdager en eske som mangler, kanskje på et mottak signert av en ansatt utenfor kontortid. Regnskapsfører som gjennomfører betaling har ikke peiling på hvorvidt varene faktisk er kommet eller ikke. Svinn ved varemottak registreres typisk regnskapsmessig ved varetelling, og havner da i en sekkepost med annet uregistrert svinn sammen med blant annet nasking og underslag.

Er det en stor butikk med dårlige mottaksrutiner, kan en pakke raskt forsvinne i mengden. En stor dagligvarebutikk eller annen detaljist mottar gjerne flere titalls paller for hver leveranse, og flere slike leveranser hver uke, i tillegg til et hav av mindre leveranser. Havner en eske med varer eller utstyr for 25 000 på feil sted, er det ikke gitt at det blir oppdaget, og det kan like godt være butikken som taper på det.

Med forutsetning i at studiene med høyeste inntakskrav er de mest ettertraktede, mener jeg det ville vært dårlig ressursbruk for samfunnet å legge opp til at disse ikke skal fylles opp med unge studenter (18-25 år). Har vi legemangel i Norge, og tar utgangspunkt i at utdanningen tar omtrent seks år, vil en 20-åring være ferdigutdannet som 26-åring, og forutsatt at denne står i jobben, vil samfunnet ha en lege ekstra i mer en 40 år. Skal en 35-åring starte på medisinstudiet, greier å fullføre på samme tid, har man i et heldig scenario en ekstra lege i 25-28 år. Hvis begge eksemplene blir rammet av en eller annen tilstand som setter vedkommende ut av arbeidslivet som 50-åring, ville den som startet utdanningen som 20-åring, fortsatt ha bidratt med 24 år i samfunnets, og sin egen lommeboks, tjeneste, mens den som startet som 35-åring, ville ha hatt bare ni år som praktiserende lege. Er det snakk om en adjunkt som skal ha opprykk, vil ikke en teoretisk inflasjon i poeng være en praktisk begrensning for videreutdanning. Det finnes jo også andre måter å skaffe seg tilleggspoeng, og man kan også ta opp fag hvis man mener det er lettere å få gode karakterer i dag enn et var tidligere. Et annet poeng er at hver "godt voksne" student man tar inn, fortrenger potensielt en ung student. Skal ikke bare sitte på min høye hest: Har selv tatt videreutdanning i voksen alder. Nå mener jeg at både jeg og samfunnet har nytte av min og samfunnets investering, men fra et samfunnsperspektiv mener jeg at studieplassene det er mest rift om, helst bør fylles av unge studenter som har best mulig forutsetning for å fullføre. Jeg er også mot kvotering av enhver form, fordi det bryter med nettopp dette prinsippet, og man bør i hvert fall ikke settes inn tiltak for at det skal bli lettere for godt voksne å skvise ut unge studenter. Mange av studiene til profesjoner som samfunnet har mest bruk for, som sykepleier og lærer, har uansett stort sett ledige plasser hvis man er åpen for å studere utenfor de tre-fire mest populære studiestedene og er åpne for stort sett alle med 4 i snitt, eventuelt kan man studere i utlandet eller på BI. Hvis man er 40 og vil bli advokat, indøk-student eller lege, foreslår jeg heller et angerskapskurs.

Hvorfor skal folk gidde å investere penger i papirer med risiko som gir arbeidsplasser, når skattetrykket gjør det mer lønnsom å bygge på hus og garasje? Bruker man pengene på ferier og forbruk, forsvinner de i hvert fall ikke til børskrakk i dag og til en stadig voksende gevinstskatt i morgen.

Jeg kan ikke se annet enn at det tilsier at tritium er en kritisk komponent for fusjonsbomber. Hele avhandlingen over kan enkelt forklares med at en fusjonsbombe blir aktivert av en fisjonsbombe, omtrent som i en kjernefysisk variant av en totrinnsrakett. Poenget er, har man en fisjonsbombe, trenger man ikke tritium. De har ikke samme eksplosjonskraft som hydrogenbomber, men betyr jo på ingen måte at de ikke kan gjøre massiv skade i befolkede områder, særlig hvis det er mange. Om Russland har 7000 fisjonsbomber i stedet for 7000 fusjonsbomber, er det uansett nok til å endre verden slik vi kjenner den.

Jeg har ikke lest rapporten, men albedo er et mål på refleksjon fra en flate eller legeme. I klimaforskning er det ofte knyttet til refleksjon fra isbreer kontra refleksjon fra for eksempel tilnærmet sorte fjellmassiver. Det er en kjent faktor at økte temperaturer kan føre til akselerasjon av klimaendringer på grunn av sekundære effekter, som eksempelvis tining av permafrost og smelting av isbreer med høy albedo. Det stemmer bra med at utslipp av karbondioksid ikke er eneste faktor som påvirker klimaet, men det betyr også at klimaendringer på grunn av karbondioksid trolig også har sekundære effekter, og at det kan være vanskelig å beregne nøyaktig hvor stor effekten av utslipp av karbondioksid har. Sekundæreffektene gjør trolig regnestykket verre.

Nå er det tritium en kritisk komponent kun i fusjonsvåpen (aka hydrogenbomber), eller tar jeg feil? De trenger bare noen få atomvåpen for å gjøre stor skade, men spørsmålet blir bare hva som kommer etterpå. Kjernefysiske våpen fungerer best som trussel: Tar man i triggeren, er det vanskelig å følge opp med noe som samlet sett gir en gevinst. I tillegg til å være nærmest garantert gjensidig ødeleggelse med kjernefysiske våpen, er Russland neppe rustet til en konvensjonell krig som tvinger seg fram i etterkant, og selv om man skulle vinne, er det ruiner man tar over. Man kan si det samme om Vesten dersom Russland drar atomkortet, men Vesten er tvunget til å følge opp hvis Russland foretar en First strike. Man skal også være i en selvdestruktiv modus hvis atomkortet spilles. Hitler var nok i en slik modus de siste ukene, kanskje månedene, og instruksene var at alt de kom over på retretten fra sentrale Russland og helt hjem skulle destrueres, en ordre som i varierende grad ble fulgt. Med mindre Putin er på dødsleiet, er det ikke rasjonelt å anta at han havner i en slik modus, og Russland kan fortsatt trolig avslutte krigen ved å gi opp områdene øst i Russland, kanskje også Krim. Det er jo ikke akkurat slik at artilleriet dundrer inn i Moskva. Bruker han atomvåpen, får han også samme legendariske ettermælet, med negativt fortegn, som Hitler, som en som gikk fra en strateg med en viss grad av suksess, til en mentalt forstyrret ødelegger. Russlands økonomi vil trolig bli skadelidende for årtier uavhengig av hva Russland foretar seg, og demografien i nedadstigende spiral har skutt fart med hundretusener i beste alder drept eller ute av stand til å ta seg av en familie, men ser ikke noe scenario der Russland blir invadert etter en eventuell fredsavtale med Ukraina, men de kan miste noe av fotfestet i Transnistria og Georgia. Et trekk Vesten kan gjøre, er å konfrontere Russland i nettopp Transnistria og Georgia. De havner i direkte strid med russiske stridende, men det gjorde de også i Syria uten konsekvenser. Hvis Transnistria og grenseområdene i Georgia ryddes og framstår som tapte for Russland, vil det være noe de ikke trenger å bekymre seg for i påfølgende fredsforhandlinger, og timingen er også bra med tanke på Russlands muligheter for å svare militært.

Det ser ut til at svaret på spørsmålet ikke var så rett fram likevel. Det gir mening, men gir likevel ikke mening, men tror allikevel at det er det nærmeste man kommer en rasjonell forklaring. Hvis Petter Stordalen kommer og skal plassere en milliard, tenkte jeg at kan banken bare kunne si nei, men regler for Finansforetak sier at en bank ikke kan nekte å ta imot innskudd uten saklig grunn. At innskuddets størrelse kan svekke stabiliteten i banken er kanskje en slik grunn. Hvis man kommer og vil plassere en milliard, antar jeg de fleste banker vil være snare med å hente sin beste finans-"rådgiver" (aka selger). Hvis kunden er villig til å låse pengene i tre måneder eller mer, er det gjerne bedre å bruke fastrenteinnskudd, eventuelt plassere pengene pengemarkedsfond eller lignende. Som bankkunde vil det uansett være lite rasjonelt å plassere penger over innskuddsgarantien som ordinært bankinnskudd i en og samme bank med mindre beløpet er så stort at det byr på praktiske utfordringer med å fordele innskuddet.

Det er fordi Russland er ekstremt flinke til å ta æren for Sovjetunionens innsats under andre verdenskrig 🙄 Ja, det var russere med i frigjøringen av Nord-Norge, men det var også ukrainere og soldater fra andre av områdene som den gang var underlagt Sovjetunionen. Det er vel så viktig å huske at Stalins regime sløste med egne ressurser og mannskap, helst gjerne fra Ukraina og andre områder langt unna Moskva. Han sto også for noen av historiens verste kigsforbrytelser, både innenriks og overfor polakker og andre som sto i veien for kommunismens ambisjoner om verdensherredømme.

Spørsmålet er jo hypotetisk, men kunne neppe startet et forhold med noen som er uføretrygdet, og det hjelper ikke akkurat at personen er varig ute av stand til å arbeide på grunn av psykisk sykdom, og det handler ikke om økonomi, men hei, vi er forskjellige, og kommer jo også helt an på ens livssituasjon. Er man selv enke/enkemann og i slutten av 60-årene, og treffer på noen som nylig har blitt uføretrygdet på 66 år og etter et langt liv i arbeid, er jo ikke nødvendigvis uføretrygd en dealbreaker. Hvis noen synes jeg er krass mot uføretrygdede, vil jeg argumentere med at det handler om personlige preferanser, på linje med at noen ikke ville startet et forhold med noen som er feit, har subjektivt sett feil type utseende, har feil type jobb, har barn fra tidligere forhold, er for gammel/for ung, politisk aktiv på feil side, er transperson, you name it. Til syvende og sist handler det om personlige preferanser, og markedet er jo noe ulikt for hver enkelt av oss.

Det var flere her som hadde sterke meninger om oppdragelsen av Borg Høiby. Nå vet ikke jeg hvorvidt den kriminelle faren hans var involvert i oppdragelsen, men på generelt grunnlag er det ikke slik at god eller lik oppdragelse alltid gir et godt eller likt resultat. Jens Stoltenberg hadde en søster som var narkoman. Nå er selvsagt ikke det en målestokk på hvordan man er som menneske, men oppvekst og miljø er jo faktorer som påvirker sannsynligheten for at noen begynner med rus. Jeg vet om de beste foreldre som har gjort "alt" riktig, i alle fall så langt man kan se utad, som har fått barn som er kriminelle eller som misbruker rus, og ofte med ulikt resultat for barn i samme søskenflokk. Valgene man tar som voksen, særlig når man har kommet seg godt opp i 20-årene, må falle tilbake på dem som gjør valgene. Skal "psykisk syk"-kortet spilles, bør det komme fram hva det gjelder. Det er få diagnoser som helt unntar en for ansvar hvis man er voldelig mot andre i nære relasjoner. Noen mener at rusmisbruk faller under psykisk lidelse (jeg har ikke noen sterke meninger her), og for eksempel bipolar kan øke sannsynligheten for rusmisbruk, uten at det er gitt at det gir straffefritak eller fritak for ansvar for ens handlinger. Mange, trolig de aller fleste, som misbruker rus er heller ikke farlige for andre mennesker. Borg Høiby er etter eget valg en offentlig, voksen mann, en ressurssterk sådan, og her skriker det mer informasjon for å unngå å bli ilagt et stempel han med rette må bære.

Det er jo rene fluepapiret og egenskaper som gjør ham uimotståelig for enkelte. Tipper både han og Breivik har flere friere enn mr nice guy. Angående media, har de gjort sitt og holdt seg unna etter Mette Marits oppfordring for noen år siden. Så og si alt av bildemateriale fra de siste årene er fra Borg Høibys egne valg om å delta i offentlige tilstelninger, fra slottet eller fra røde løpere rundt om i Norge og England. Det er definitivt ikke fordi det ikke har vært noe de kunne ha spunnet en historie av.