Cascada81

Miljøvernere i Serbia protesterer mot utvinning av litium, som er et av de viktigste råstoffene som trengs for å lage de miljøvennlige el-bilene. Er det bare jeg som ser paradokset? edit: lenken: https://www.bbc.com/news/articles/cged9qgwrvyo

Regnestykket er feil, 100 x 500 000 er 50 000 000. Nå vet jeg ikke om tallene i eksemplene kan bekreftes, men er vel ingen oppegående mennesker som mener det er noen proporsjonaliteten i det Israel bedriver med, er innenfor.

Er enig med Kremt, ville ikke "bydd over meg selv" så lenge det ikke er andre som byr på objektet.

Vi produserer nesten ikke medisiner i det hele tatt i Norge, men vi er selvforsynte med proteiner, da vi har fiske og oppdrett som ikke er subsidiert. Proteksjonisme som du beskriver, er veien til fattigdom, og vi står da også isolert i krisesituasjoner.

Satt de ansatte med hendene i fanget og lot det skje? Var det for dyrt å organisere seg, kanskje?

Ja, det er jo et paradoks at vi bruker penger på å opprettholde produksjon av produkter vi har noen av verdens dårligste forutsetninger for å produsere, i stede for å opprette gode handelsforbindelser med noen som har bedre forutsetninger for å produsere de samme varene. Handel i kombinasjon med spesialisering av produkter vi har gode forutsetninger for å produsere er veien å gå, i krisetider er energi og kunstgjødsel vel så ettertraktet som mat, og også en forutsetning for matproduksjon, og Norge har fortsatt gode kort på hånden. Politikken ligner på isolasjonspolitikken som føres i Nord-Korea.

Tenkte akkurat det samme. Internasjonal og militær støtte til Ukraina foreligger fordi man er villig til å lære av historien, og hva som skjer hvis man ikke stopper en landgrabbende diktator. Hvordan krigsoppgjøret skal se ut, vil avhenge blant annet av hvorvidt Putin/dagens form for styre blir sittende eller ikke. Er ikke grunn til å gi Putin hjelp til å bygge seg opp militært, og Russland har tilgang til naturressurser, men kaster russerne Putin er det ikke nødvendigvis lurt å kvele enhver form for håp om en bedre morgendag med regninger som man knapt er i stand til å betale. Ukraina får ikke nødvendigvis en mye lengre frontlinje av "erobringene", litt avhengig av hvilke områder man tar. Frontlinjen kan i noen tilfeller flyttes ut og inn i okkupert sone. Det kan være ganske trøblete å erobre Kursk, også om man ser ut over utfordringen rent militært. Kan man drenere/kontrollere oblasten for ressurser uten en okkupasjon av Kursk, er det nok å foretrekke. Tar man Kursk, er Ukraina plutselig ansvarlig for byens innbyggere, det vil si, de av innbyggerne som ikke har ressurser eller er i stand til å forlate byen på egenhånd, og man kommer til å drenere ressurser på Russlands største gamlehjem. Ukrainas okkupasjon gir interessante muligheter i forhold til en framtidige knipetangsmanøver, eller i det minste kontroll av noen av forsyningslinjene til Donbass, men de må nok holde betraktelig mer enn de har nå.

Bombingen av skolen er ikke nevnt i "hovedtråden" for Israel-Palestina-konflikten, og det har ikke vært aktivitet der på et døgn. Er noe forståelig, da innlegg blir klubbet ned av MIFF-mafiaen med "hva med de som ble drept og tatt til fange 7. oktober", "Israel har rett til å forsvare seg", "det var en Hamas-base som blir bombet", "dødstallene stemmer ikke"/"det er mange terrorister blant de drepte"/"det er palestinernes feil at de blir brukt til menneskelig skjold", "palestinerne kan ende konflikten ved at israelske fanger utleveres" og "palestinerne ønsker også at Israel utryddes". At Israel atter en gang begår krigsforbrytelser og bomber en skole full av sivile flyktninger, er åpenbart ikke av interesse. Det ironiske er at Japans minneseremoni for ofre etter Hiroshima-bombingen blir utsatt for en boikott fra landet som brukte atomvåpen mot dem, av hensyn til et land som ikke eksisterte da atombombene falt og som i dag begår krigsforbrytelser. Norge blir ilagt sanksjoner fra Israel, burde heller ha vært omvendt. USA står svakere enn på mange tiår på grunn av sin støtte og deltakelse i det som ligner mer og mer på et folkemord. Eide ble utsatt for en uforståelig kritikk i VG (https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/0VpexB/barth-eide-burde-forutsett-dette), og det er ikke klart hvorfor Israel bruker sanksjonene, som for øvrig er kritisert både av EUs utenrikssjef og fra øverste hold i USA. I den grad Norge skulle involvere seg i Israel-Palestina-konflikten, er det kontraproduktivt å støtte Israel på noe som helst plan så lenge Israel ikke har presentert noen troverdig løsning som også ivaretar palestinerne. De ytterliggående kreftene i Israel er ikke noe bedre enn de radikale man finner hos palestinerne i Hamas. Det moderate Palestina står for en tostatsløsning, og er kanskje eneste løsning som ikke innebærer etnisk rensing eller folkemord. Israel står allerede for etnisk rensing på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, det er ikke mulig å komme til en løsning så lenge den ulovlige okkupasjonen pågår.

Tanksene de har fått fra Polen og Tsjekkia ble visstnok modifisert før de ble sendt til Ukraina, jeg fant ikke noe om T-72-tanksene de hat fått fra Slovakia. Kan være de ikke tar seg bryet, men er vel ikke helt utenkelig at de ønsker modifisere russiske T-72-tanks før de settes inn.

Er vanskelig å se hjelpepakken, ikke minst timingen, som en stilltiende aksept for innvasjonen av Kursk fra Biden-regjeringen. Hadde de hatt innvendinger, hadde det fulgt en uttalelse om det med hjelpepakken, nå stadfester de sitt engasjement. Sett utenfra, det er vanskelig å se hvordan Ukraina skulle kunne vinne en krig kun ved å operere innenfor egne grenser. Kontroll av grenseområdene er helt legitimt fram til det foreligger en fredsavtale, og en nødvendighet for å beskytte sivile i egne grenseområder. Det er heller ikke sikkert at Ukraina trenger vesentlig flere tropper for å opprettholdelse av okkupasjonen av de russiske områdene, avhengig av hvor stor områder de inntar, da man i realiteten kan flytte forsvarsstillinger og "ingenmannsland" utenfor egne grenser. Er tidlig å si om ketchupeffekten (jeg omtalte den i et tidligere innlegg) har slått fullt ut, men ligner noe på et vendepunkt i krigen, fra stillstand til en situasjon hvor Russland er i retrett. I så fall må Putin gjøre dramatiske grep for å holde ting gående, ser kun full mobilisering som en mulighet, uten at det nødvendigvis blir en gamechanger. Jeg mener Ukraina har fått T-72 fra Nato-land. Mulig Russland har modifisert sine, men er ikke våpeningeniør, så kan ikke svare mer bekreftende enn som så.

Det er jo bare tull. Energiprisene er ikke spesielt høye nå. Oljeprisene ligger under 80 dollar fatet, som må sies å ligge innenfor den nye normalen, og jeg kan ikke huske å ha hatt lavere strømregninger enn jeg har for tiden, også om jeg ikke justerer for inflasjon. Årsaken til de høye matvareprisene skyldes dårlig konkurranse, til dels høye leiepriser på næringseiendom og høye lønnskostnader, og viktigst av alt, systemet vi har med importvern og toll på importerte produkter. Selvsagt tar industrien det de trenger for å gå med overskudd, men også de bruker norske råvarer der de kan, har samme høye utgifter til næringseiendom som dagligvarebransjen og betaler samme høye lønningene. Industrien konkurrerer internasjonalt, men på grunn av importvernet er det lite attraktivt for næringsmiddelindustri å justere produksjonen for et norsk marked. Usikker på hva det er snakk om? Hvis en kjede ønsker å importere for eksempel et produkt med storfekjøtt, la oss si frossen lasagne, er det grisedyr toll hvis produktet inneholder "for mye" kjøtt. Produsenten kan importere norsk storfekjøtt og slippe den ekstra tollen, de kan fire på kvaliteten aka lasagne hvor du må lete etter kjøttet, eller de kan se at produktet som kunne vært solgt billig, bli ilagt toll som gjør at sluttprisen er minst like ille som alt som blir produsert her på berget. Jeg tror Tulip importerer norsk kjøtt og produserer for et norsk marked, men er grenser for hvor mange tilpasninger utenlandske produsenter gidder å gjøre for å tilpasse seg det særnorske markedet. Når Lidl's mislykkede etablering i Norge er oppe til analyse, pekes det særlig på tre forhold: Lidl's manglende forståelse av nordmenns avhengighet for merker, som trolig var enda sterkere i perioden rundt 2005 enn den er i dag (Rema har mer eller mindre greid å fase ut Gilde og Prior fra deler av ferskvaresortimentet siden den gangen), det pekes på manglende tilgang til attraktive næringseiendommer (alle kjeder som har ønsket etablering i Tromsø sentrum vet hvor vanskelig det er med tilgang til attraktive lokaler når "alle" aktuelle eiendommer kontrolleres av en eller noen få familier), og det pekes på importvernet, som var et effektivt hinder for at Lidl skulle kunne ta med seg et etablert sortiment fra Tyskland.

Det som er vanlig ved sykdom av mer langvarig karakter, er at legen skriver sykemelding for en uke eller to om gangen, og at man følger opp pasienten/arbeidstakeren. Sykemeldingen skrives når arbeidstaker møter hos lege og blir vurdert til ute av stand til å jobbe av legen.

Det er jo litt av poenget: Tråden mister saklighet, og er enig i kritikken av bruk av ZZ-begrepene. I tillegg er det nedsettende overfor en hel folkegruppe/nasjonalitet. Hvis det er en generell enighet om at det er greit, skal jeg legge den ballen død. NRKs dekning av krigen er skandaløst dårlig. At andre medieaktører også har dårlig dekning, er ikke en unnskyldning, for de fores ikke med skattepengene våre for å drifte (ut over den generelle mediestøtten og fri moms).

Mener også det er en usaklig måte å kommunisere på. Jeg ignorerer ikke meningene til de som bruker ZZ, men er bare irriterende. Jeg tror ikke tilsvarende nedsettende betegnelser om israelere/jøder ville blitt akseptert her på forumet, selv om det er saklig å kritisere handlinger og styresett i landet. Å kritisere Russland eller betegne russiske tropper og deres handlinger som handlinger fra Russland eller av russere må ses i kontekst og er helt greit. Jeg håper selvsagt det ukrainske folk opplever frihet i eget territorium, men hater ikke Russland eller russere generelt, og de jeg kjenner med russisk bakgrunn her i landet, tar for det meste avstand fra okkupasjon og medfølgende krigshandlinger. Krigen er en katastrofe også for sivile russere som ikke har bedt om noe krig, og det er ikke utenkelig at et indre opprør i Russland kan være spikeren i kisten for dagens styresett i Russland. Det vil uansett komme en dag hvor man må forholde seg til Russland og russere igjen. Det at nye rekrutter overgir seg uten kamp, kan selvsagt skyldes frykt for ukrainske styrker, men kan også skyldes at de er blant et utall rekrutter som ikke ønsker å være en del av Putins krig, noe det i så fall står respekt av.

Det er i beste fall omdiskutert, men siden el-bil handler mer om å kjøpe seg god samvittighet enn politikk som faktisk har en effekt på klima og miljø, skal jeg ikke ødelegge illusjonen for deg (https://www.tu.no/artikler/mener-elbiler-er-like-ille-for-luftkvaliteten-som-fossilbiler/347209).

Det er ikke sikkert at de har en helt klar motivasjon for det de gjør. Det kan være å teste grenser, forvirre eller tvinge fram troppeforflytninger, provosere, lage buffersoner mot Kharkov, initiere intern motstand i Russland, psykologisk krigføring, eller til og med teste grenser for hva allierte vil godta. Jeg har litt vanskelig for å tro at Ukraina og allierte vil annonsere hver eneste endring de gjør i taktiske disposisjoner i krigen mot Russland. Russerne må gjerne gråte på TV, men de er i en krig de selv har startet, og generøst nok har ukrainerne tilbudt seg å avslutte krigen dersom russerne bare trekker seg ut av pre 2014-ukrainske områder. Jeg tror også vi på et eller annet tidspunkt vil se en ketchup-effekt. Hvis Russland nærmer seg et bristepunkt, kaster de alt inn for å holde Ukraina der de er nå, men når det brister, blir det som en demning som åpner seg. Både Russland og Ukraina burde være kjent med at det kan skje: Krigen kjørte seg fast i Stalingrad (nåværende Volgograd). Etter slaget om Stalingrad opplevde tyskerne enveiskjøring bakover, og man så det som nærmest kan beskrives som en ketchup-effekt for sovjet-russerne. Jeg tror heller ikke de kommer til å gå den lange veien, men Wagner laget vei i vellingen da ha snudde rundt på troppene, var overraskende lite som stoppet dem. Jeg vet at det ikke er helt overførbart, da Wagner var russiske og hadde en viss legitimitet innad i Russland, men formålet trenger ikke være å okkupere Moskva, bare vise at man kan bringe krigen til russisk territorium hvis man ønsker. Ukraina har ikke territorielle krav i Russland, men vil ha bedre kort på hånden dersom de viser at de kan bli stående i Russland dersom krigen drar ut.

Hmm, er det ny praksis? I saken Pennzoil v. Texaco fra 1984 ble det ilagt punitive damage i forbindelse med et kontraktsbrudd (https://www.law.cornell.edu/supremecourt/text/481/1). Forbes omtaler også en sak hvor offer etter en ponzi ble tilkjent "punitive damage". ("David Mandel is a well-known Miami attorney who obtained a $67 million verdict against TD Bank - including $35 million in punitive damages - on behalf of a group of defrauded Rothstein investors." - https://www.forbes.com/sites/jordanmaglich/2014/10/31/on-fifth-anniversary-of-rothsteins-1-2-billion-ponzi-scheme-questions-remain/)

Noen av sakene som får oppmerksomhet i media, er fra domstoler på laveste nivå. Det er gjerne ikke like interessant å skrive om ankesakene, hvor saken er avvist eller erstatningene kommet ned på et mer jordnært nivå. Det fungerer jo heller dårlig. Må si jeg savner litt punitive damage, særlig for økonomisk kriminalitet, ikke på vegne av meg selv, men når man daglig leser om hvordan folk blir lurt og svindlet uten at det har egentlige konsekvenser for bakmenn. Selger man et nylakkert vrak, er det jo omtrent uten risk for selger, som i praksis bare risikerer å måtte ta bilen tilbake. Sakene med eiendomstransaksjonene i Eplehagen-sakene er jo et annet slikt eksempel. Mulig de ikke er det juridisk, men det er jo kjeltringer som står bak (flere saker, blant annet https://e24.no/naeringsliv/i/kwE9y6/hardt-ut-mot-eiendomsselskap-ble-fratatt-tomten-sin-uten-aa-faa-betalt) Og hva er straffen for å ignorere likhetsprinsippet når en emisjon skal kjøres for et børsnotert selskap?

Det er ikke sikkert at det lønner seg å tømme BSU når du skal kjøpe bolig, men det får du sjekke. Jeg vet ikke hvilken prisklasse du tenker å kjøpe bolig innen, men inntekten kan være et hinder for å få et tilstrekkelig stort lån, særlig i de største byene. Hjelper uansett med egenkapital og evne til å spare. Er enig med Bruker:nVIDIAsucks, ingen grunn til å vente. Det går jo an å se på mulighetene for å bytte, samtidig som at du jobber med banken du velger med mål om boliglån.

Er superviktig å være våkne for endringer i vilkårene, slik Sparebankene gjorde for en tid tilbake. Har ikke akkurat dette kortet selv, men takk for at du poster!

Jeg anerkjenner gode argumenter for å ta inn flyktninger, men behov for arbeidskraft er ikke et slik et. Man må skille mellom arbeidsinnvandring og flyktninger. Mange av de som kommer i flyktninger, kommer seg aldri ut i jobb i Norge, og lavterskeljobber er mer regelen enn unntaket. Hvis formålet er å hjelpe Norge gjennom eldrebølgen, må man ta inn utelukkende flyktninger som ikke bidrar til denne, og som har kompetanse som er ønskelig. Mangelen på arbeidskraft kan løses internt ved effektivisering og ved å få flere av de som står utenfor arbeidslivet til å bidra til produksjon av tjenester (aka bidra til at de kommer seg i jobb). Alt for mange i det offentlige er i stillinger som ikke står for produksjon av tjenester til sluttbrukere, og arbeidstakere som ikke kan stå i en slik type jobb, blir ofte "oppgradert" til en slik stilling for å løse et problem.

Anmeldelser av selskapet på Trustpilot var enten opp i skyene eller beskrivelse av noe som i beste fall er shady salgsmetoder. Så lenge de er smarte nok til å gå etter bedriftsmarkedet, skulle de stort sett greie å snirkle seg unna Forbrukertilsynet og andre aktører som er egnet til å legge press på metodene. Beste kundegrupper for denne type virksomhet er mellomstore bedrifter. De minste firmaene har stort sett grei kontroll fordi det som regel er en kontaktperson (DL og eier), og denne har kontroll på alt av avtaler. Det er gjerne ikke her det er mulig å hente mye penger. De største selskapene har ofte mye penger, men også de beste kontrollsystemene, og har også oftere egne ressurser som gjør at produktene virker overflødige. Man får ikke solgt inn noe med denne metoden hos DNB eller Equinor. Men noen av kundene virker å være fornøyde. Hvis det er noen som ikke har det minste begrep om markedsføring via Google, kan det være veien til økt omsetning, selv om selgers innsats er minimal og uten oppfølging. De virker uansett å tjene bra på det de gjør. Er generelt svært avvisende overfor telefonselgere, og ville aldri ha kjøpt noe fra disse, men ser jo at noen kan bite på.

Det er nesten alltid eksportkontroll med våpensystem, det vil si at USA som produsent kan bestemme eller begrense hvem kjøperne kan eksportere til, og sette betingelser ved bruken ved videre eksport.

Det er jo heller omvendt. SI forhandler ikke om gjeld med mindre de har en egen interesse i det. Ofte har de prioritet i trekk, men kan også være en nøkkel for å få til avtaler. Jeg antar det er studielånet som går til innkreving som er det potensielle problemet. Etter tre års mislighold tar SI over, men under helt andre betingelser enn de man har i lånekassen. Det betyr ikke at det ikke går an å forhandle om gjelden (det er gjeld som omtrent ikke kan forhandles om, som voldsoffererstatninger og bidragsgjeld, men er vel ikke aktuelt her). Hvis studielånet er største lån, eventuelt nest størst etter boliglån, bør den prioriteres. Man kan be om avdragsfrihet i en periode hvis man har dårlig økonomi, men den bør absolutt ikke misligholdes, fordi da går den over til SI, og fra å være omtrent gunstigst til å bli en kjempebelastning. SI har da gode kort på hånden for inndrivelse og høy prioritet i alle sine krav, kjører lønnstrekk og selger både hus, biler og løsøre med verdi for å sikre seg. Man kan få til avtaler med SI, men neppe bedre enn de man hadde i lånekassen så lenge man er høvelig solvent.

Kronekursen har svekket seg i takt med at pengemengden som har blitt sluset inn i norsk økonomi fra oljefondet har økt. Det gir jo en viss mening. Når man veksler inn fra oljefondet, kjøper man riktignok norske kroner, men mengden kroner totalt vil jo øke som et resultat av det. Oljeprisen isolert sett kan ikke være skyld i det. Det er ikke noen prinsipiell forskjell mellom eksport av olje og gass, men selv rekordårene 2022 og 2023 løste ikke kroneproblematikken. Det gjorde imidlertid en liten bedring, men man gikk ikke tilbake til gamle høyder, til tross for rekordeksport. På grunn av pengemengden fra oljefondet, føres det følgelig heller ikke noe finanspolitisk stram politikk. At Vedum spyler penger inn i landbruket, hjelper heller ikke. Jeg tror ikke rikingene som har flyttet til Sveits isolert sett har hatt særlig betydning for kronekurs eller skatteinngang, men er jo likevel et symptom på at Norge er lite attraktiv for ulike næringer. Når noe går bra i Norge, skal det skatte i hjel. Tror lakseskatten har kostet langt mer enn den har smakt, og trolig har staten gått i minus på denne på grunn av kurs- og verdifall i oppdrettsselskaper. Oppskriften: 1. Rentene må holdes på et så høyt nivå som økonomien tilsier. Rentene kan ikke styres av at enkelte har lån til over pipen. De som har det, er selv ansvarlige for situasjonen de har satt seg i, og samlet utgjør de en del av problemet, da krona har svekket seg som følge av overopphetet forbruk. Ved riktig rentesetting settes rentene opp når økonomien er het (arbeidssøkers marked), og da burde de som har riktig låneopptak ha gode forutsetninger for å betjene egen gjeld, fordi det er relativt sett lettere å skaffe seg jobb. Når rentene settes ned, er det for å hjelpe økonomien i gang, og da er gjerne arbeidsledigheten på tur opp. Nå har Norge cirka halvparten så stor arbeidsledighet som flere handlespartnere. Boliglånskunder må aldri bli førende for rentepolitikken. Da straffer man alle som fører en ansvarlig privatøkonomi, og det ganger heller ikke samfunnsøkonomien. 2. Produksjon må opp for å kompensere for økt pengemegde. Kun økt produksjon kan kompensere for økt tilførsel av penger fra oljefondet. 3. Offentlig forbruk må ned. Så lenge krona blør, kan man ikke bruke det handlingsregelen tilsier at vi kan. Har noen "subpunkter" som kan hjelpe en på vei: Skattelette: Formålet er å simulere til økt produksjon, samt gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Produksjon og subsidier: Per i dag subsidierer oppdrettsnæring landbruk. Man har økt subsidiene til bøndene, og de opptrer i praksis som offentlig ansatte med forhandlingsrett. Man har samtidig økt skattene for oppdrettsnæringen. Unnskyldningene, beredskap og grunnrente, er ikke annet enn unnskyldninger. Det er ikke mer grunn til å legge grunnrente på areal på fjorden enn på dyrket mark eller på vidda. Det gjør man bare ikke. Mye det samme skjer i olje og gass sett opp mot såkalt grønn industri. Det man i praksis har gjort/sagt, er at vi støtter næringer som ikke er lønnsomme, med mer penger, og straffer næringer som gjør det bra. Økt produksjon må komme som et resultat av økt etterspørsel, alt annet er kommunisme. Å legge ned norsk olje- og gass er heller ikke god klimapolitikk: Norge produserer disse råvarene mer miljøvennlig enn noen andre, så å legge ned disse, vil medføre høyere utslipp over lengre tid i andre produksjonsland, som Saudi-Arabia, Russland og Iran. Innvandring: Har ikke noe mot mennesker med annen bakgrunn enn den norske, og sier ikke at tallet skal være null, men vi må løse egne utfordringer før vi hjelper andre. Det gjør man når man mister oksygen på flyet, og det bør vi gjøre som nasjon. Vi mangler boliger, og økonomien er under press. Vi må kunne si nei til innvandrere som aldri kommer til å bidra til norsk økonomi gjennom andre måter enn forbruk via pengeoverføringer. Det var riktig å bistå Ukraina, og de fleste av disse er eller vil komme til å bli produktive i Norge dersom de blir værende. Det må også bli strengere krav til hvem som har rett til ulike velferdsordninger. Offentlig forbruk (unntatt forsvar) må ned. Man må se på direktorater og departementer, og tørre å prioritere. Forsvaret kan selvsagt se om man kan få mer ut av de avsatte midlene. Andre steder brukes det fryktelig mye penger på administrasjon og på ting som ikke er samfunnskritiske. Det er ikke lærere, sykepleiere og de andre som faktisk produserer tjenestene til sluttbrukerne som er problemet, men mengden byråkrater på mellomleder og ledernivå, for eksempel antall i støttefunksjoner på universitet kontra antall som faktisk underviser. Det må også få konsekvenser når budsjetter sprenges. Slik det er nå, kan man underbudsjettere for å få igangsatt "sitt" prosjekt, men mer ofte enn ikke sprenges budsjettene. De som faktisk får gjort ting innenfor budsjett og med gode kostnadsrammer, særlig vei- og byggeprosjekter, for ikke å snakke om IT-oppgraderinger, all kred til dem. Kanskje burde det lønne seg økonomisk også?