Cascada81

Det er ganske så bred konsensus internasjonalt for at det Israel gjør nå, er krigsforbrytelser. Å drepe tusen barn i uka har ikke noe med selvforsvar å gjøre.

Jøder i Norge er, uavhengige av den enkeltes politiske ståsted, helt uforskyldt for det som skjer i Gaza, og både skal og må beskyttes mot krenkelser og det som verre er. Når det er sagt, kan man ikke sette likhetstegn mellom Det mosaiske trossamfunn og jøder. Det mosaiske trossamfunn står selvsagt også helt fritt til å arrangere sitt eget arrangement. Antirasistisk Senter har ikke monopol på markeringer til minne om Krystallnatten. Nå er det heller ikke alle (etniske) jøder i Norge som hegner til Det mosaiske trossamfunn. Jøder i Norge må også tåle kritikk for ytringer, som de av dem som forsvarer Israels alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen i Gaza. Det man må være våken på, uten å anklage noen fra Det mosaiske trossamfunn her, er når det slås politisk mynt på Holocaust, særlig når det brukes til alvorlige brudd på menneskerettighetene, slik vi ser i Gaza for tiden. Israels FN-ambassadør, som ikler seg den gule davidsstjernen kjent fra andre verdenskrig er et slikt eksempel.

Tror det produseres laks tilsvarende noe slik som 12 millioner måltider hver eneste dag. Tror du ville blitt lei av laks til middag hver dag, og til lunsj, og til frokost. Jeg tror vi ville hatt billigere mat og bedre utvalg om man heller hadde åpnet opp for import/eksport, samt hatt frislipp på kvoter. Nå slaktes kalver for å presse opp prisen på storfekjøtt, og i perioder knuses det egg og tømmes melk av samme årsaker. Bønder i Norge har ingen interesse av lavere matpriser. De siste som blir spurt, er kundene. Hadde jeg kunne kjøpt biff og kjøttdeig laget av kjøtt produsert i EU til halve prisen, hadde jeg ikke nølt et sekund. Før "beredskaps"-argumentet slenges inn av noen: Inkludert sjømatproduksjonen produserer vi mer enn nok i Norge til at vi klarer oss i krisetider. Man kunne eventuelt fylt opp kornsiloer med hvete i fredstid.

Det er et interessant spørsmål. Det er jo ikke Vipps som tar gebyret, men Telenor. Første tanken min var at det kunne være lovlig så lenge andre betalingsmuligheter er tilgjengelig, men det samme ville jo egentlig gjelde for de aller fleste som tilbyr betaling med kredittkort. Det er jo lovlig å ta fakturagebyr, men ikke mer enn den reelle kostnaden. I og med at det er en faktura som skal betales, kan det være at de kan differensiere ulike fakturagebyr for ulike typer betalingsløsninger. Må legge til at alt her er spekulasjoner fra min side. Skulle det Telenor gjør, være lovstridig, håper jeg at noen klager dem inn.

Rent praktisk er det som regel ikke i arbeidsgivers interesse å tvinge noen til å begynne i en jobb de uansett ikke har tenkt å beholde. Litt avhengig av utdanning og type jobb, er ofte tidlig fase i ny stilling mindre produktiv, da arbeidstaker gjerne må gjennom en fase med opplæring og innføring i arbeidsoppgaver.

Man trenger ikke hekte på advokat på nåværende tidspunkt. Det er viktig at kravet avvises på en måte som gjør at du kan dokumentere at kravet er avvist. Ikke skriv mer enn nødvendig, da du kan komme til å innrømme delvis ansvar eller delvis skyld uforvarende, eller noe annet motparten kan bruke senere. Det er kritikkverdig at boligeier forsøker å melke ekstra kroner ut ved å vise til pristilbud fra familiemedlem, men ville ikke brukt det før saken eventuelt kommer opp i forliksrådet. Huseier kan sende kravet til inkasso, men inkassobyrået kan ikke gjøre noe så lenge kravet er omtvistet, dvs at man kan tvinge boligeier til å bruke forliksråd eller tingrett for å få prøvd saken (usikker på om husleietvistutvalget kan brukes her, da det ikke er tvist om husleie).

Det er to ikke-saker: Jeg har vanskelig å tro at det er veldig mange som velger å ikke få barn utelukkende på grunn av klimakrisen. Jeg tror at andre faktorer, som stabilitet innen familieliv og økonomi er langt viktigere faktorer. Og på den andre siden, det er ikke et egoistisk valg å ikke få barn. Det er egoistisk å få barn hvis man er i en situasjon hvor det er lite sannsynlig at man kan ta vare på barna og gi dem en god oppvekst. For enkelte er det å få barn nesten synonymt med meningen med livet, for andre er det å få barn noe som potensielt kan hindre en i å leve livet man ønsker å leve. Å få barn er heller ikke nødvendigvis begrenset til et tjueårsprosjekt, for det forutsetter at barnet er født uten alvorlige funksjonsnedsettelser.

Youtube finner på alt mulig av unnskyldninger for å slippe å betale innholdsskaperne sin del. I tillegg er mye av reklamen flyttet fra utenom innholdet, og inn i innholdet som sponsing. Savner at youtube tar grep på begge steder. Tjener youtube penger på innhold, er det fair at de deler med de som har laget innholdet, selv om de ikke liker innholdet. Det vi trenger aller mest, er konkurrenter til youtube, og da noen som er likeverdige i størrelse og konkurransekraft.

Det hjelper jo ikke for argumentets del å klippe og lime sionistisk propaganda fra WJC, på engelsk. Faktafeilene starter uansett i første setning: "one million Jews lived in Iran and other Arab countries". Iran er ikke et arabisk land, men et eget land med eget språk og egen kultur. Kilden skiller heller ikke mellom årsak/virkning. Arabiske land protesterte mot opprettelsen av staten Israel på palestinsk jord. At jøder skulle forlate sine hjemland for å slutte opp om det sionistiske prosjektet, er sterkt underkommunisert. "These Jews, however, had no desire to be repatriated in the Arab World". Palestinerne som er fordrevet fra sine hjem, ønsker derimot å flytte tilbake. At opprettelsen av Israel krevde etnisk rensing av store deler av Palestina er selvfølgelig ikke nevnt med et ord.

Det er noe unyansert å si at alle ble kastet ut av arabiske land. Det er en jødisk-kontrollert autonom oblast øst i Russland, men ut over denne har jeg ikke hørt snakk om at jøder skulle kunne kreve egne stater rundt omkring. Mange flyktet i kjølvannet av avkoloniseringen og uroen som oppsto i kjølvannet av andre verdenskrig, men sionistiske organisasjoner spredte informasjon og kampanjer hvor de promoterte ideen om å flytte til Israel som en del av det sionistiske prosjektet, som også utgjorde en pull-faktor i forhold til migrasjon til Palestina. Sionistiske organisasjoner og israelske myndigheter hjalp også til med praktiske aspekter ved emigrasjonen til palestinske områder, som transport og bosetting.

Jo, den etniske rensingen som fant sted i det som i dag ligger vest i Polen ble kritisert i ettertid, men var også en direkte konsekvens av at Tyskland startet andre verdenskrig. Sovjetunionen flyttet sine grenser mot vest, Polen fikk flyttet både sin østgrense og vestgrense mot vest, og Tyskland ble noe mindre. Av de alternativene man diskuterte for Tyskland, kan det helt sikkert diskuteres om delingen av Tyskland var gunstig, men er ikke meg bekjent noen disputt rundt Tysklands grenser i dag.

Det er utenrikspolitiske eksperter i USA som er bekymret for at USA lar seg spore av. Kina er eneste reelle utfordrer til USAs hegemoni, mens Russland har falt noe av lasset. Med tungt engasjement i Ukraina, og økende engasjement i Midt-Østen, er fokus mot Asia/Stillehavet redusert. Hizbollah har satt en rød linje ved invasjon av Gaza. Det gjenstår å se om det bare var tomme ord. Etnisk rensing er ikke det samme som folkemord. Antall palestinere har ikke en direkte sammenheng med hvorvidt de har blit, og blir, utsatt for etnisk rensing. Etnisk rensing er å ta over land ved ulike metoder, herunder tvangsflytting av innbyggerne som bodde der fra før. Palestinerne er forvist til en liten del av Palestina, og områdene de disponerer, blir stadig mindre med Israels ulovlige okkupasjon.

Jeg synes ikke at du skal slippe unna med å insinuere at meningsmotstandere fører "nazistisk argumentasjon", og lurer på hvor administratorene er når det skjer. Israel og jøder er ikke det samme, og jeg tar avstand fra antisemittisme og nazistisk ideologi. Det er ikke dagens ledere i Israel som definerer hva som er antisemittisme, og Israel er etablert på palestinsk område som en sioniststat ved hjelp av etnisk rensing. De skapte palestinske flyktninger, og nekter å rydde opp etter seg. Det må også være legitimt å stå opp mot en stat som synes det er greit å bombe sykehus, skoler og ambulanser, samt drepe 1000 barn i uken, for "egen sikkerhet". Staten Israel har ikke eksistert på 2000 år, og de fleste jødene i Europa og Sovjetunionen på slutten av 1940-tallet var etterkommere etter jøder som forlot området for hundrevis av år siden. Etterkommerne etter innvandrere fra Preussen til USA kan heller ikke uten videre etablere en Preussisk stat i dagens Tyskland.

Du må være mer presis på hva det er i argumentasjonen som er nazistisk. Jeg har allerede stadfestet at jeg tar sterk avstand fra antisosial opptreden overfor jøder, herunder nazistenes uhyrligheter, og står på ingen måte inne for nazistisk politikk, så vet ikke hvor den nazistiske argumentasjonen skulle komme fra. Jeg vil jo nødig tolke det slik at du forsøker stemple en meningsmotstander som nazist, eller at du bare driver ren trolling. For å svare på urfolk-argumentet: Jødene som flyttet til Palestina fra rundt omkring og fra 1940-tallet har stort sett ikke mer tilknytning til Palestina enn en amerikaner bosatt i Brooklyn med italienske røtter (eventuelt rumenske røtter) har til Romerriket. Man kan selvsagt argumentere for at det hele veien har bodd jøder i Palestina. Det var svært få av de fram til koloniseringen startet på første halvdel av 1900-tallet. Palestinerne godtok ikke det da britene skulle fordele mandatstemmer, fordi palestinerne skulle få 44 prosent representasjon med 88 prosent av innbyggerne. 56 prosent representasjon skulle fordeles på jøder og kristne i Palestina. Også forslaget om landfordeling som ble forelagt FN hadde tilsvarende uhyrlige landfordeling, hvor Israel skulle oppta godt over halvparten av landområdene i Palestina. Det interessante er at jøder i Palestina kunne hatt urfolkstatus. Hvis Palestinerne hadde fått etablert sin stat i hele mandatområdet første halvdel av 1900-tallet, slik de også kjempet om, kunne man argumentert med at den jødiske befolkningen (da snakker vi ikke om de hundretusenene som innvandret fra Europa og Sovjetunionen, men kun de få som bodde i området fra før av) skulle fått urfolkstatus, ut fra definisjonen at folkegruppen er i betydelig mindretall og har bodd i området en tid fram til etableringen av en nasjonalstat. Disse valgte heller å slutte seg til kolonistene og startet prosessen med etnisk rensing av området med støtte fra blant annet briter og amerikanere.

Sparebank 1 Kreditt, som er eid av sparebankene, har gått fra 42 millioner i overskudd første halvår 2022 til 41 millioner i underskudd første halvår 2023. (https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/bank/bank/rapporter/sparebank-1-kredittkort/Delarsregnskap-Q2-2023-kreditt.pdf) Jeg vet ikke om utviklingen er representativt for selskaper innen kredittkortbransjen. Sparebank 1 Kreditt legger i hvert fall delvis skylden på kundene sine, som betaler kredittkortregningene sine i tide

Er tydelig press på marginene til mange av kortselskapene. Er klart at det er mye dyrere å tilby gratis betalingsutsettelse i femti dager når rentene er på fem prosent enn når de ligger på en prosent. I tillegg kan jeg ikke se annet enn at de snart må oppleve større press på kunder uten betalingsevne. Tror det enkelte av aktørene gjør, kan ha en noe tosidig effekt. Når Sparebank1 MC gjør det dyrt og dårlig å bruke cashback, mister de kunder, i det minste midlertidig, av den typen som jakter cashback. Det er stort sett kunder som alltid gjør opp for seg, og sånn sett kunder de tjener på å kvitte seg med. Med høyere renter er det imidlertid fort gjort at de kundene de sitter med, blir kostnadsbomber, fordi de ikke greier å betale for seg, samt at kunder som kunne ha brukt MC'en og på sikt har betalingsevne, når har byttet beite.

Har bestilt Morrow, Santander Flex og Ikano. Jeg ser for meg å bruke Ikano til dagligvarer og til backup på drivstoff (2 prosent cashback på dagligvarer og to prosent cashback på Shell) og Santander Flexi til drivstoff, eventuelt elektronikk (4 prosent, bruker da Ikano til drivstoff) samt overnatting, og Morrow til diverse (1 prosent på "alt", nettbutikker 2 prosent cashback og komplett med 4 prosent cashback). Problemet hvis jeg skulle hatt færre kort er ikke at jeg taper noen tiere her og der, men beløpsgrensene for hva man får cashback for. Morrow og Ikano har 500 som grense for cashback, mens Santander Flexi har 200. Ved riktig kort til riktig transaksjon burde jeg gå i pluss sammenlignet med å gjøre samme kjøp med Sparebank1 MC.

Man kunne snudd spørsmålet opp ned. Bruker kort på kjøp av klær, streaming, bilverksted, drivstoff, restaurant og uteliv, reiser og hotell, kjøp via vipps, you name it. Spiser man ute eller i kantine, flyttes dessuten noe av forbruket fra dagligvareposten til andre poster.

Jeg ser den. Tror dagligvarekjøp for min del tilsvarer 10-15 prosent av forbruk, og svært lite på Coop-butikker. Vurderer kort for drivstoff og for mat, fordi disse er relativt enkle å huske å bruke.

Kondolerer. Break even har gått opp fra kjøp for 1000 per måned til 3000. Uansett case sitter man alltid igjen med mindre enn halvparten av tidligere uavhengig av forbruk innenfor rammen på 300 000 pr år. Forbruk på 20 000 i måneden, 240 000 i året, går ned fra ((240000*0,01)-120)= 2280 til ((240000*0,005)-180) = 1020, en nedgang på godt over 50 prosent. Bruker man "rentefordelen" til å dekke opp månedskostnaden, må man opp fra 2400-ish til 3000-ish. Den forskjellen er ikke enorm, men med månedsforbruk på 20 000, og uten uttak, må man øke lengden på "sparingen" fra 14 måneder til tre år. Det var min måte å rasjonalisere månedskostnaden på, at den reelle fordelen først slo inn etter at man hadde brukt cash-backen en tid. Det er greit å merke seg at rentesatsen på fem prosent har stått uendret, så egentlig hadde man fått dårligere vilkår allerede før endringen slo inn. Bruker man Sparebanken MC sporadisk, lønner det seg nå trolig ikke å ha "Penger tilbake" aktivert. Det er ikke sikkert banken taper på grepet. Jeg vet ikke hvor mye de tar inn i gebyrer, men jeg kan ikke skjønne annet enn at kunder med orden i sysakene har vært tapsprosjekter. De betaler alle kostnadene for kundene, samt noen tusen i året. Nå mister de kunder med orden i økonomien, i hvert fall som kredittkortkunder, men beholder stort sett alle med rentebærende gjeld, fordi disse minst må refinansiere for å komme seg ut av avtalen med Sparebanken Mastercard.

Hmm, får ulike vilkår når jeg velger Sparebanken Øst. Jeg har ikke Øst, så skal sjekke med "min" bank hvorfor de tilbyr dårligere vilkår. Har uansett bestilt hos Morrow, men var egentlig fornøyd med slik det var. Jeg kunne sikkert tynt noen hundrelapper ved å sjonglere med kort, men for min del var det oversiktlig med kjøttvekta av forbruk på ett kort. Edit: Sjekket flere av sparebankene. Har ikke sjekket alle, men virker som SR-banken og Nord-Norge har innført de dårlige vilkårene, og at det stort sett er de gamle vilkårene alle andre steder. Vet ikke hvorfor det er slik, og antar det er to måneders frist for endringer, så med mindre det blir sendt ut noe før midtnatt, har de trolig differensierte cashback-betingelser. Kan være de gjør et forsøk for et par av områdene for å sjekke utslag, eller at de gjør lokale bestemmelser for cashback-betingelser. De skal i hvert fall ikke slippe unna med det.

Jeg har kjørt alt på Sparebankkortet for enkelthets skyld. Har hatt Cash-backen stående på konto, da renten var helt grei. Rentefordelen er oppspist, da man kan få nesten samme rente på en god sparekonto. Vurderer å kjøpe Sparebank-aksjer for opparbeidet cashback 😄 Jeg sjekket Norwegian-kortet. Er flere "kort-huber" på nettet som viser til 1 prosent på alle kjøp hos Norwegian, men er bare 0,5 % når jeg er på hjemmesiden, så mulig de også nylig har endret noe. Vurderer også Morrow-kortet, kanskje i kombinasjon med ett eller to andre kort, kanskje for mat og drivstoff, ikke fordi en prosent ikke er bra "nok", men fordi jeg ser at faren for å nå den årlige limiten hos Morrow er ganske reell.

Nye og helt elendige vilkår for "Penger tilbake"-funksjonen hos Sparebank 1 MC fra nyttår (har lagt til tidligere betingelser i parantes): Nye betingelser for Penger tilbake (cashback) vil være: • Sats for opptjening: 0,5 % på alle kjøp (1,0 %) • Bonusrente på oppspart beløp: 5 % (samme) • Maks opptjent beløp per kalenderår: 1.500 kr (3600 kr) • Månedspris: 15 kr (10 kr) For nye kunder vil de nye betingelsene være gjeldende med en gang, i hvert fall på all markedsføring jeg har sett.

Så alle som er uenige med deg, fører nazistisk argumentasjon? Jeg tar på det sterkeste avstand fra nazisme og dens uhyrligheter, men er også uenig i jøders påståtte krav til majoriteten i det som var det britiske mandatet Palestina. Jøder er ikke mer urbefolkning enn de som bodde i området fra før av, og majoriteten av Israels jødiske befolkning er invandrere eller etterkommere etter innvandrere til området. Jødene hadde hatt en nasjonalstat der i en kortere periode for ca 2000 år siden, og det er lite som tyder på jødisk levesett var etablert før andre århundre før vår tidsregning. Tidlige forkjempere for opprettelsen av en sioniststat på palestinsk jord betegnet selv planen som kolonialisering, og staten er bygget for jødiske innvandrere fra Europa og Sovjetunionen. Angående kjøp av land, gir det ingen rettigheter til etablering av egen stat. Hvis jeg kjøper en campingplass og litt skog på svenskesiden av grensen, er jeg fortsatt i Sverige, og kan ikke bare flytte området over til Norge eller lage mitt eget land.

Som den kristne Filemon som holdte slaver? Eller Paulus, som fordømte homoseksuelle handlinger ("menn som ligger med menn"), og som mente at kvinner både skulle underordne seg sine menn og tie i forsamlinger? Argumentet for ikke-vold gjelder for kristne flest når det passer dem. Jesus refset Peter da han kappet av øret til Malkus, selv om Peter gjorde det i nødverge/selvforsvar. Poenget er ikke at det er moralsk galt, i hvert fall ikke fra mitt ståsted, med vold i nødverge/selvforsvar, men at kristne er selektive i egen praksis på området. Til TS: Jeg tror ikke muslimer er mer eller mindre pålitelige enn andre grupper mennesker, heller ikke om islam har en tolkning for hvit løgn. Er fattige mindre pålitelige enn de som ikke er fattige? Det finnes sikkert statistisk belegg som underbygger det, basert på hvem som sitter inne. Ærlighet er en dyd, men tror den både er sosiokulturelt betinget og mulig å "trene opp".