Siste sivile henrettelse fant sted i Norge, var Kristoffer Svartbækken, som ble henrettet 25. februar 1876.
Jeg vet ikke hvor lurt det var å avskaffe dødsstraff for forbrytelser i krigstid, slik man gjorde i relativt nyere tid. I en fullskala krig er det helt greit å kvitte seg med landsforrædere på regjeringsnivå slik det ble gjort i Norge etter andre verdenskrig. Hvis man ser ut over landegrensene, var det relativt få som satt lengre enn ti år, også blant de som hadde begått drap på sivile og andre krigsforbrytere. Norge var blant landene med mest omfattende oppgjør etter krigen, kanskje bare sammenlignbart med Frankrike og Tyskland hvis man også ser på innbyggertall, men de fleste ble dømt til relativt korte fengselsstraffer eller bøter.
For forbrytelser i fredstid er jeg mot dødsstraff, ikke fordi jeg har sympati med forbryterne, men fordi man har kapasitet til å la de sitte inne. De her som har trukket fram feilaktige dømte, har også et veldig bra poeng. I en stat hvor man tar politiets vitneobservasjoner nærmest som god fisk og godt bevis i straffesaker, og hvor man ikke greier å skille mellom indisier og håndfaste bevis, er det best å holde hodene på forbryterne på plass og heller innfinne seg med at de er i soning. Lengden på straff for de mest alvorlige forbrytelsene må gjerne øke, men ordningen med forvaringsdommer er et stort steg i riktig retning.
