Cascada81

Alle ekspertene på Debatten på tirsdag var enige om at Israel driver ulovlig okkupasjon av palestinske områder, både etter folkeretten, men også i forhold til mandatet fra FN fra 1948. Alle var enige om at det var Israel som startet seksdagerskrigen, og at israelsk okkupasjon av landområder etter dette er mot folkeretten. Det er ikke Palestina som har gått til krig. Israel ønsker selvsagt at 7. oktober skal framstilles som starten på konflikten, men den har vart hele veien siden 1940-tallet. Nyhetsbildene nå ser nesten identiske ut som det de gjorde på 1990-tallet og 1970-tallet, bare med mer sofistikerte våpen og klarere bilder. Oslo-avtalen var så nærme som man kunne komme. Det er ingen framtidig varig løsning som innebærer at størsteparten av de opprinnelige palestinske områdene inngår i en sioniststat. Vi kan gjerne sitte å moralisere her hjemme, men hadde sentrale østlandet blitt gitt bort til kolonister som en eske konfekt fra noen som ikke bor her, innbyggerne fordrevet til Dovre og Horten, og området hadde blitt omgjort til en sioniststat, eller shariastat for den saks skyld, med eller uten FN-mandat, hadde vi sett akkurat samme motstand som den palestinerne viser her hjemme.

Man kan argumentere for at erfaring med knirkefri håndtering ved skade er verd en noe høyere premie, ellers er det jo bare å se på pris hos konkurrent vs hos Gjenstridige inkludert "rabatten". Er jo samme prinsippet med rabattkort på matbutikker: Hjelper jo ikke med 1-2 prosent kjøpeutbytte hvis konkurrenten er ti prosent billigere.

Vilkåret "gjelder bare en gang per hustand" er jo også åpen for tolking, og kan bety at kun en i husstanden kan benytte seg av rabatten i rabattperioden (selv om jeg ikke tror at det er det som er intensjonen).

Jeg er ikke umiddelbart enig med advokaten. Nå er det innført ordninger med rullerende varetellinger som langt på vei har gjort de årlige varetellingene overflødig, men slik det var, måtte gjerne butikken stenges om varetellingen skulle skje på dagtid. Dette er driftsmessige hensyn hvor man ikke uten videre kan se bort fra styringsretten, da driftsstans kan være kostbart for butikken og føre til risiko for tap av kunder som påføres ulemper, særlig for store matbutikker. Man kan argumentere for at eksempelvis matbutikker ikke trenger å holde åpent lengre enn til for eksempel klokken 19 på kvelden, men styringsretten og hensynet til drift gjør at bedriftseier mer eller mindre på egenhånd kan diktere åpningstiden. Bedriftseier kan gjøre mye for dempe ulempen ved varetelling, for eksempel ved å legge denne til annet tidspunkt enn den typiske 1. nyttårsdag og sørge for gode ordninger som gjør at ansatte melder seg frivillig til overtid. Hvis ansatte er vanskelige på området, kan bedriftseier endre vaktlister med to ukers varsel hvis det anses som saklig, og det er heller ikke uten risiko for ansatte som synes det kan være greit å spørre om fri til en langhelg i ny og ne eller har andre goder man ikke nødvendigvis har krav på eller kontraktsfestet. Arbeidsgiver bør også ha fått på plass bemanningsplan for varetelling i god tid. Til trådstarters spørsmål: Arbeidsgiver kan ikke lage en skiftplan som fordrer tvungen overtid, men mener at arbeidsgiver kan pålegge overtid til et tidsavgrenset behov som varetelling. Ansatte vet at varetelling må gjennomføres rundt, så dialog med arbeidsgiver om betingelser og tidspunkt hjelper begge parter.

Del 2 koster differansen mellom kostnaden for del 1 og kostnaden for del 1 og 2 sammenlagt. Del 1 og 2 sammenlagt koster 800, og del 1 koster 350 kr. Del 2 koster da (800-350)=550 kr. Del 1 koster 350 kr. Grunnen til at de ulike turene koster ulikt, kan skyldes starttakst eller hvis det er køkjøring eller andre forhold som påvirker reisens kostnad. Det er rimelig at alle deler starttakst, og at kostnader ut over ren kilometertakst fordeles forholdsmessig.

Jeg kan legge til at Chat GPT er uenig med meg. Her er konversasjonen mellom meg og Chat GPT: Meg: Hvordan deler man egentlig en taxiregning mest rettferdig? Scenario: Person A skal lengst vei på 3 mil og det koster 1000kr om han var alene. Person B skal av etter 1 mil, og den turen for han alene hadde kostet 350kr Og person C skal av etter 2.5 mil, og den turen alene hadde kostet 800kr, Hva skal hver enkelt betale for at det blir mest rettferdig...? Chat GPT: Det er flere måter å dele en taxiregning på for å sikre at det blir mest rettferdig, avhengig av hvilken metode dere foretrekker. Her er to vanlige metoder: Del på antall kilometer: I denne metoden deles kostnaden i forhold til hvor mange kilometer hver person reiste. Du beregner kostnaden per kilometer og tildeler hver person et beløp basert på hvor mange kilometer de reiste. Først må du finne kostnaden per kilometer for en alenekjøring: Person A: 1000 kr for 3 mil = 333,33 kr per mil Person B: 350 kr for 1 mil = 350 kr per mil Person 😄 800 kr for 2.5 mil = 320 kr per mil Nå beregner du kostnaden for hver persons reise: Person A (3 mil): 3 x 333,33 kr = 1000 kr Person B (1 mil): 1 x 350 kr = 350 kr Person C (2.5 mil): 2.5 x 320 kr = 800 kr Deretter legger du sammen kostnadene og deler dem likt mellom alle passasjerene: Total kostnad = 1000 kr (Person A) + 350 kr (Person B) + 800 kr (Person C) = 2150 kr Hver person deler kostnaden: 2150 kr / 3 personer = 716,67 kr per person. Del basert på tid: I denne metoden deles kostnaden i forhold til hvor lenge hver person var i taxien. Du beregner kostnaden per tidsenhet og tildeler hver person et beløp basert på hvor lenge de reiste. Først må du finne kostnaden per tidsenhet for en alenekjøring. For eksempel, hvis det tok 60 minutter for en alenekjøring, kan du bruke denne informasjonen. Person A: 3 mil (60 minutter) Person B: 1 mil (20 minutter) Person 😄 2.5 mil (40 minutter) Nå beregner du kostnaden for hver persons reise basert på tiden: Person A (60 minutter): (60 / 60) x 1000 kr = 1000 kr Person B (20 minutter): (20 / 60) x 1000 kr = 333,33 kr Person C (40 minutter): (40 / 60) x 1000 kr = 666,67 kr Legg sammen kostnadene og del dem likt mellom alle passasjerene: Total kostnad = 1000 kr (Person A) + 333,33 kr (Person B) + 666,67 kr (Person C) = 2000 kr Hver person deler kostnaden: 2000 kr / 3 personer = 666,67 kr per person. Velg den metoden som virker mest rettferdig og praktisk for dere, enten basert på avstand eller tid, og sørg for at alle er enige i metoden før dere deler regningen. Meg: Hele poenget med å dele på drosjeregninga, er at kostnaden fordeles på flere personer. Når drosjeturen koster 1000 for en person, blir det ikke 2000 for tre personer Chat-GPT: Beklager for misforståelsen. Du har helt rett, kostnaden fordeles på flere personer for å gjøre det mer rimelig. La oss rette opp feilen og dele kostnaden rettferdig mellom de tre personene. I dette tilfellet er totalprisen for taxituren 1000 kr når en person reiser alene. For å fordele kostnaden på tre personer, kan du bruke følgende metode: Total kostnad: 1000 kr (for én person) Først finner du ut hvor mye hver person sparte ved å dele turen med andre. Dette kan beregnes ved å subtrahere kostnaden for hver enkelt persons alenekjøring fra kostnaden for den totale turen: Person A sparte: 1000 kr - 1000 kr = 0 kr Person B sparte: 1000 kr - 350 kr = 650 kr Person C sparte: 1000 kr - 800 kr = 200 kr Nå fordeles besparelsen rettferdig mellom alle tre personene. Du kan for eksempel gjøre dette ved å ta den totale besparelsen (850 kr) og dele den på antall personer (3): 850 kr / 3 personer = 283,33 kr per person Til slutt legger du besparelsen til den opprinnelige prisen for hver person for å finne ut hva de skal betale: Person A: 1000 kr (opprinnelig pris) + 283,33 kr = 1283,33 kr Person B: 350 kr (opprinnelig pris) + 283,33 kr = 633,33 kr Person 😄 800 kr (opprinnelig pris) + 283,33 kr = 1083,33 kr På denne måten vil hver person betale sin del av kostnaden og også ta hensyn til besparelsen ved å dele turen med de andre passasjerene. Meg: Hvorfor skal person B dele drosje hvis den opprinnelige prisen blir høyere enn om han tar drosjen alene? Chat-GPT: Du har rett, person B bør ikke dele drosjen hvis den opprinnelige prisen for ham alene er lavere enn kostnaden for å dele drosjen med de andre. Det er en feil i den tidligere svaret, og jeg beklager for forvirringen. La oss korrigere beregningen: Person A reiste 3 mil og den opprinnelige prisen var 1000 kr. Person B reiste 1 mil og den opprinnelige prisen var 350 kr. Person C reiste 2.5 mil og den opprinnelige prisen var 800 kr. For å dele kostnaden rettferdig, kan du bruke følgende metode: Legg sammen den opprinnelige prisen for hver person: Total kostnad = 1000 kr (Person A) + 350 kr (Person B) + 800 kr (Person C) = 2150 kr Del den totale kostnaden likt mellom de tre passasjerene: 2150 kr / 3 personer = 716,67 kr per person Så hver person bør betale 716,67 kr for å dele drosjen rettferdig, uavhengig av den opprinnelige kostnaden for sin egen reise. Person B vil i dette tilfellet betale mer enn han ville alene, men det er en del av prisen for å dele drosjen og gjøre det mest rettferdig for alle passasjerene. Meg: Men det koster kun 1000 kroner når alle tar drosja samme veien. Hvorfor skal de da dele på en kostnad på over 2000 kr? Chat GPT: Jeg beklager for forvirringen. Du har helt rett, og det virker som det har vært misforståelser i tidligere svar. La oss gjøre beregningen riktig: Hvis den totale kostnaden for drosjeturen er 1000 kr når alle tar drosjen samme vei, og målet er å dele kostnaden rettferdig mellom tre personer, kan det gjøres som følger: Den totale kostnaden for drosjeturen er 1000 kr. Del den totale kostnaden på tre personer: 1000 kr / 3 personer = 333,33 kr per person. Hver person bør derfor betale 333,33 kr for å dele drosjen rettferdig når alle tar turen sammen. Denne beregningen tar hensyn til at kostnaden allerede inkluderer at alle tre reiser sammen.

Vi deler turen inn i tre deler, del 1 hvor alle tre sitter på, del 2 hvor kun to personer sitter på, og del 3, hvor kun en person er igjen i drosja. Del 1 koster 350 kr, del 2 koster (800-350) = 450 kr, og del 3 koster (1000-800) = 200 kr. Del 1 skal deles på 3, del 2 skal deles på 2 og del 3 skal sistemann/dame betale alene. Person A skal da betale (350 kr/3) = 117 kr Person B skal betale 117 kr + (450 kr/2) = 342 kr Person C skal betale 342 kr + 200 kr = 542 kr Da har alle betalt sammenlagt (117 kr + 342 kr + 542 kr) = 1001 kr.

Justisministeren kan vel instruere etterforskning, eller? Det ser i hvert fall slik ut på spørsmål til Stortinget og fra tid til annen politiske kommentarer i aviser. Mye av kritikken som går igjen fra venstresiden og mannen i gata, er forskjellsbehandlingen mellom håndtering av økonomisk grums innen politikken og konsekvensene for eksempelvis en trygdemottaker oppgir feil informasjon, bevisst eller ubevisst. Jeg mener Erna bør gå av som høyreleder. Hun gjorde en meget akseptabel jobb som statsminister, og det kan godt være at hun er delvis uforskyldt for det som har skjedd, men det som har skjedd, kan ikke forklares eller forsvares, og det bryter med opptredenen man ønsker av Stortingspolitikere og deres støttespillere. Wara måtte gå som justisminister for noe partneren hadde gjort, og slik er det noen ganger. Konsekvenser er ikke straff, selv om det noen ganger kan føles slik.

Det er noe uklart hva du mener er problemet, kjønnsbalansen i bygder og småbyer eller kjønnsbalansen i høyere utdanning? Beklager, men må stikke hull på den ubehagelige verkebyllen: Det er flere jenter som står på på ungdomsskolen og videregående for å få gode karakterer, det er færre jenter som ser på snarveier for kjappe penger, men det er også færre jenter som går "gründer"-veien og følgelig blir styrtrike. At kvinner som har studert jus og medisin, ikke typisk går etter menn på landsbygda med kort eller ingen utdanning, skyldes nok delvis ulik status og ulike ambisjoner, men også generelt mangel på sammenfallende interesser, type like barn leker best. Kjenner selv flere kvinner som er sammen med menn med lavere grad av utdanning, og også omvendt, men generelt er det jo slik at ønsker man ei dame som har ambisjoner og høyere utdanning, må man gjerne ha noe tilsvarende å by på selv, eventuelt andre kvaliteter som gjør at man er attraktiv på markedet for disse kvinnene. Og er det virkelig slik at få kvinner flytter tilbake til hjemstedet? Mange kvinner flytter tilbake, men har med seg partner, gjerne noen som har studert samtidig med dem, og kanskje en unge eller to i tillegg, og det "hjelper" ikke single menn på bygda. Det disse kan trøste seg med, er at det trolig ikke ville hjulpet dem om hun kom singel tilbake. Er egne barn viktig, er det nok lurt med å styre unna kvinner med barn fra før av, særlig hvis det er to eller flere og ikke minst hvis det er flere fedre inne i bildet fra før. Alder på dama har også betydning. Har hun ikke barn fra før av, behøver det ikke være negativt at hun er godt oppe i trettiårene, da det gjerne haster litt mer for hennes del. Den andre påstanden, at kvinner i Oslo går ned i kvalitet, er jo noe vanskelig å kvantifisere. Rent logisk må jo det bety at menn i Oslo generelt er mindre attraktive enn menn på landsbygda, noe jeg ikke nødvendigvis vil kjøpe som god fisk. Hva er ned i kvalitet her? Snakker vi at mannen er vesentlig eldre, mindre vakker å se på eller at mannen har kortere utdanningsløp?

Hvorfor skal trådstarter "forskuddsbetale" en eventuell framtidig meglerkostnad? Jeg regner med trådstarter betalte dokumentavgift da trådstarter kjøpte boligen, og at forrige eier betalte meglerkostnad. Regnestykket kompliserer unødvendig noe som egentlig er relativt enkelt. Skal de selge boligen i framtiden, er det en eventuelt framtidig kostnad, og denne reduserer ikke nåværende egenkapital hos nåværende eier. Boligen kan arves i framtiden, og da er det kanskje ingen av dem som skal betale en framtidig meglerkostnad. Når samboeren blir medeier av boligen, vil uansett framtidige meglerkostnader fordeles likt på boligens to eiere. Trådstarter kunne også begynt å kjekle om dokumentavgiften som i sin tid ble betalt ut over kjøpesummen. Trådstarter har 1 mill i egenkapital i boligen. Samboeren kan a) overta 2,2 mill av det utsestående lånet, eller b) betale Trådstarter 0,5 mill og ta over halve lånet. Det er vanskelig å få ting hundre prosent rettferdig, spesielt hvis det har vært gjort oppussing og andre verdiøkende innsats for felles midler og med felles arbeidsinnsats, og man argumentere for at kausjonsansvar, evt ansvaret som medlånstaker, kan innebære risiko og være til større verdi for en av partnerne. Den store vinneren her er samboeren, som tilsynelatende kommer seg inn på boligmarkedet uten egenkapital. Om trådstarter disponerer de frigjorte midlene fornuftig, for eksempel aksjesparing, blir begge vinnere over tid.

Det er litt som med vindmøller som med fartsgrenser: De fleste vil ha energien fra vindmøllene, men de færreste vil ha dem i egne nærområder. De fleste vil ha veier med raskest mulig framkommelighet, men de fleste ønsker også lavest mulig fartsgrense i gata de bor i . For å si noe om trådstarters spørmål: Politiske partier skal være forsiktig med å undervurdere betydningen av opinionen hos folket. Det tyske høyrepopulistiske AfD har oppsving. De har begrensning av innvandring som kjernesak, men er også kjente motstandere av klimadrevne energireformer. I Norge stikker FrP seg ut med et alternativ til vindkraft, da partiet ønsker satsing på kjernekraft.

Jeg tror jøder under siste halvdel av andre verdenskrig ville ha gjort det de måtte for å berge seg og sine. KZ-lederne hadde gjerne hus og familie i nærheten av leirene de styrte, og var selektive med hvem de plukket til slavearbeid i eget hus. Jeg skal ikke forsvare angrepet på festivaldeltakere, men kan glatt kritisere de som synes festival rett ved grensen til Gaza er noe som er greit å gjøre. Festivaldeltakerne arrangerte imidlertid festivalen på et område som har vært okkupert over lengre tid. Familiemennesker med vettet i behold, reiser ikke på badeferie til Krim eller heisatur til Nord-Korea. Budskapet fra palestinsk side virker å være at støtter man israelsk økonomi og okkupasjon ved å reise på rekreasjonstur dit, tar man et bevisst valg og en unødvendig risiko.

Jeg har mer: Jødene som ble plassert i lukkede getthoer under andre verdenskrig, ble også stemplet som terrorister da de gjorde væpnet motstand mot nazistene. Å stemple motstandsbevegelse som terrorisme er en hersketeknikk.

Også Dubai og Qatar var ørken. Områdene Israel besitter, har helt delvis vært jordbruksland i tusenvis av år, lenge før 1948. Områdene lengst sør i Israel er fortsatt ørken, og har i historisk tid alltid vært en ørken, og kommer også til å forbli en ørken, uansett hvem som styrer i landet.

Beste analogien fra andre verdenskrig vil heller være da tyskerne stengte jødene inne i lukkede gettoer i østeuropeiske storbyer. Gaza er som en slik getto, hvor palestinske barn blir født, hvis de er blant de heldige, vokser opp, uten utsikter til noe bedre. Palestinerne på Gaza blir blokkert, nærmest fullstendig uten muligheter til næringsutvikling og med begrenset tilgang til mat, energi og medisiner. Er sikker på at tyske soldater ander andre verdenskrig hadde større hus og penere uteområder enn jødene som var stengt inne i gettoer i storbyene. Man kan ikke se på Palestina som en målestokk for hva Palestina kunne fått til, men heller til Emiratene og Qatar. De jødiske innvandrerne tok kremområdene i Israel da de inntok området i 1948.

Israel er den sterkeste militærmakten i Midt-Østen, også uten atomvåpen. Kanskje har Saudi-Arabia sammenlignbar militær kapasitet, da de har brukt penger av en annen dimensjon på forsvar. Iran kan ikke vinne militært mot Israel, i hvert fall ikke uten en at de inngår i en større allianse. For Palestina sin del kan det knapt bli verre, og når det punktet er kommet, er det ikke noe som ikke ligger på bordet av muligheter for å vinne fram rettigheter for seg og sine. Det både Iran, Hisbollah og Palestina eller Hamas, alt etter som man ser det, kan gjøre, er forsøke å gjøre det ulevelig for nye bosettere i Israel. Jeg regner med at innbyggerne i Israel regner seg som vestlig-orientert, og stiller samme krav til egen sikkerhet som man gjør i andre vestlige land, en luksus palestinere ikke kan koste på seg. Hvem som er sivile og ikke blir også gråsone for den siden som ser andre siden som ulovlige okkupanter. Selv om det ikke støttes av folkeretten, kan det oppstå en rasjonalitet bak å gå etter samtlige som har bosatt seg i omstridte områder, på samme måte som enkelte land skyter skarpt hvis noen forsøker å ta seg ulegitimert inn i landet. Ved å skape en vedvarende uavklart situasjon kan Palestina og andre oppnå noe, selv om en militær seier ikke er realistisk, og Palestina vedlikeholder sitt hevd på området Israel besitter. Det skapes også oppmerksomhet rundt palestinernes sak, selv om mye av oppmerksomheten er av negativ karakter.

Det er jo ikke rart at palestinerne ikke ville gå med på vilkårene i resolusjonen. Vilkårene var at Israel skulle ta/"få" land fra palestinerne, blant annet hovedstaden Jerusalem, altså en utvetydig og ukompensert landavståelse fra palestinerne som bodde i området fra før av til jødiske innvandrere som ikke bodde der fra før. Palestinerne var ikke tilstrekkelig konsultert i prosessen, og deres rettigheter var ikke ivaretatt. Palestina og arabiske naboland anerkjente ikke prosessen mens den pågikk, og Palestina anerkjenner fortsatt ikke okkupasjonen som ble gjennomført. Det blir omtrent som at innbyggerne i Karelen skulle bli tildelt Oslo og Viken fra Norge ved hjelp av en FN-resolusjon uten at norske myndigheter skulle bli hørt, eller at nordmenn skulle bli kompensert på noe måte. Egentlig er det enda verre, for Israel har ikke bare tatt kremområdene i Palestina, men det meste av landområdene der.

Det er basic imperialistisk tankegang, at det er best at noen "siviliserte" styrer dem. Russisk statsledelse mener jo det samme om Ukraina: Innbyggerne får det angivelig bedre under russisk styre.

Vet du noe om etnisk rensing i det hele tatt? Etnisk rensing handler ikke om å utslette noen, men å systematisk nekte en folkegruppe adgang til eget land eller systematisk tvangsflytte en folkegruppe. De som bodde/bor i området er palestinere, og folkerettslig er området okkupert av jøder primært fra Europa og tidligere Sovjetunionen. Reaksjonen fra palestinsk side viser at palestinerne ikke har akseptert at landet deres er okkupert. Det er jo ikke slik at nordmenn eller samer ikke kan karakteriseres som egne folkegrupper fordi de også er europeere og kaukasiere. Hvis nordmenn har blitt systematisk tvangsflyttet ut av Norge for at andre skulle bo her, hadde det vært etnisk rensing, selv om europeere og skandinaver fortsatt hadde bodd i nabolandene. Det hadde jo heller ikke vært greit, selv om en okkupasjonsmakt skulle tillate nordmenn å bo i et okkupert land under et nytt regime som annenrangs borgere.

I alle fall ikke fortalt jøder at de fritt kunne okkupere noen andres land med FNs og verdenssamfunnets støtte.

For å rette på nazismens grusomhetheter, ble det gjort en ny alvorlig feil da Israel ble tildelt palestinsk land i 1948. Israel mener de har en gudgitt rett til landet, men er et håpløst utgangspunkt å argumentere med religiøse tekster, spesielt overfor en folkegruppe som ikke anerkjenner de samme tekstene. Noen over pekte på at palestinerne er tilbudt å bo i Israel. Det burde ha vært omvendt. Det er lett for Israel å være fromme og peke på menneskerettigheter og demokrati når man har fått det som man vil, med det meste av verden på aksept for det som i realiteten er en okkupasjon av palestinsk land. Objektivt sett er det selvsagt ikke riktig å angripe sivile israelere, og vil heller ikke forsvare eventuelle menneskerettighetsbrudd palestinerne kan komme til å utføre. Rent praktisk er det eneste måten palestinerne har til å protestere på en måte som skaper reaksjoner og grunnlag for reelle forhandlinger. Israel spiser opp vestbredden bit for bit, og de få og små formelle protestene rister de glatt fra seg. Palestinerne er i en håpløs situasjon. Palestina har ikke høypresisjonsvåpen som kan finsikte seg inn mot militære mål i Israel, og bruker midlene de har i det som er ren desperasjon.

Det Jarmo skrev. Kan lage et overforenklet eksempel for å forklare noe av det som skjer: Hvis jeg ønsker å pusse opp og bruker håndverkere til jobben, øker jeg presset på snekkerfirmaene som er aktuelle til jobben. Før noe av det skjer, er jeg i banken og låner penger. Pengene jeg får låne, eksisterer ikke i pengemarkedet, banken "lager" nesten alle pengene, og totalmengden penger i markedet øker, noe som påvirker inflasjon og kronekurs. Hvis renta er for høy, utsetter jeg låneopptaket, hvis renta er superlav, er det bare å låne i vei. Hvis snekkerfirmaet har alt for mye å gjøre, kan de velge å sette opp prisen og heller la kundene overby hverandre, slik at de kan sette opp sine priser (inflasjon). Snekkerfirmaet mangler også ansatte til alle de nye oppdragene, og siden alle snekkerfirmaene i området opplever vekst i oppdragsmengden samtidig, og det er får ledige snekkere på markedet, overbyr alle hverandre for å få snekkerne til å begynne hos seg selv. Snekkerne får mer penger mellom hendene. Hvis renta er lav, bruker de pengene på å betale på lånene sine. Hvis renta er lav, bruker de penger på puben, til ny bil og annet forbruk, som igjen driver etterspørsel og bidrar til prisvekst på områder med ubalanse i etterspørsel/tilbud. Eksempelet er sterkt overforenklet, og er ikke en nøyaktig modell for hva som skjer. Det er også mange andre variabler som spiller inn.

Jeg har ikke tatt stilling til den rent juridiske siden ved saken, men er flere over her som har vist til avtalevilkår, så ville lest gjennom disse først. Har klaget på parkeringsbøter flere ganger, og alltid fått medhold hos parkeringsselskap. Klag først til P-selskap, så P-klagenemda. Får du medhold i P-klagenemda, er det gode muligheter for at du har en sak, selv om ingenting er sikkert som banken. Hvis jeg ikke hadde fått medhold i P-klagenemda, hadde jeg sterkt vurdert å droppe videre saksgang. Det er sikkert ikke slik at P-klagenemda alltid har rett, og de er også representert av bransjen, men kostnadene for å drive saken videre, vil ofte overstige gevinsten, og man ender som regel opp med en eller annen form for Pyrrhosseier. P-gebyrene er for små til egentlig å forsvare den økonomiske risikoen ved rettssaker, så må være en prinsipiell greie som er viktig for at det skal svare seg å kjøre på videre.

Det handler vel så mye om rentesetting som kronekurs, men kunnskapsnivået til enkelte av politikerne virker å være noe under pari. Rødt-lederen foreslår redningspakke til bankkunder som sliter med de høye rentene (https://www.nrk.no/ytring/en-redningspakke-for-bankkundene-1.16583280). Nå er det jo slik at det meste Rødt foreslår, koster penger, og disse skal selvsagt komme fra absurde skatteskjerpelser for en stadig mer imaginær overklasse av rikinger i Norge. Det paradoksale i forslaget er at en slik redningspakke vil bidra til overbelastning i økonomien, som igjen vil drive inflasjon oppover og øke behovet for ytterligere renteøkninger. Hele formålet med renteøkningen er nettopp at det skal svi slik at forbruket justeres ned, og da hos en bred nok andel av befolkningen til at det slår ut nasjonalt. Om det er Rødt-lederen som skjønner noe "alle andre" ikke skjønner, eller om det er omvendt, er jo det store spørsmålet.

Enda et eksempel på noen som står med begge beina plantet i feltet de skal forske på. (https://www.nrk.no/norge/kritisk-til-rapport-om-kjonnsinkongruens-1.16565415) Bjerkeli fra Harry Benjamin ressurssenter framstår som langt mer troverdig og reflektert enn Espeseth. Begge er for øvrig intervjuet i NRK-serien Folkeopplysninger, i episoden "Trans". Tidligere har vi sett Benestad i største alvor forklare hvor mange kjønn det er, spoiler alert, det finnes visstnok sju kjønn. Benestad ble oppnevnt til professor etter en runde på "kammerset" på sitt lokale universitet, noe som senere skulle vise seg å være en tabbe. Er også interessant å se Harald Eias serie Hjernevask. Selv om den på noen områder har høstet negativ kritikk, framstår forskere som står på et emosjonelt og personlig plan godt plantet i feltet de undersøker, på grensen til det komiske. Mye av kjønnsforskningen framstår som kvasi, og vitenskapelig metode står ikke i høysetet. Nøkkelkritikken fra Bjerkeli i Harry Benjamin ressurssenter, med støtte av leder for etikkomiteen, er at forskingen gjennomføres av en kjent aktivist, at det mangler profesjonell distanse mellom forsker og feltet det forskes på og at intervjuobjektene kan føle seg presset eller på påvirket til å gi støtte til Espeseth. Det ble også påpekt svakheter med metodedelen. Espeseth har tidligere uttalt seg svært negativt og kritisk til kvaliteten på behandling hos Rikshospitalet, blant annet i Folkeopplysningen. Det betyr selvsagt ikke at han nødvendigvis har feil i at den er for dårlig, men forskningen mister troverdighet, og framstillingen av funn kan også bli unyansert. Gjestvang fra Foreningen Fri har selvsagt brukt rapporten, delvis utarbeidet av en trans-aktivist, som rambukk i sin kritikk mot Rikshospitalets behandlingstilbud for personer med kjønnsdysfori. (https://www.nrk.no/norge/ny-rapport_-manglende-tillit-til-helsehjelp-for-personer-med-kjonnsinkongruens-1.16558636)