Cascada81

Er superviktig å være våkne for endringer i vilkårene, slik Sparebankene gjorde for en tid tilbake. Har ikke akkurat dette kortet selv, men takk for at du poster!

Jeg anerkjenner gode argumenter for å ta inn flyktninger, men behov for arbeidskraft er ikke et slik et. Man må skille mellom arbeidsinnvandring og flyktninger. Mange av de som kommer i flyktninger, kommer seg aldri ut i jobb i Norge, og lavterskeljobber er mer regelen enn unntaket. Hvis formålet er å hjelpe Norge gjennom eldrebølgen, må man ta inn utelukkende flyktninger som ikke bidrar til denne, og som har kompetanse som er ønskelig. Mangelen på arbeidskraft kan løses internt ved effektivisering og ved å få flere av de som står utenfor arbeidslivet til å bidra til produksjon av tjenester (aka bidra til at de kommer seg i jobb). Alt for mange i det offentlige er i stillinger som ikke står for produksjon av tjenester til sluttbrukere, og arbeidstakere som ikke kan stå i en slik type jobb, blir ofte "oppgradert" til en slik stilling for å løse et problem.

Anmeldelser av selskapet på Trustpilot var enten opp i skyene eller beskrivelse av noe som i beste fall er shady salgsmetoder. Så lenge de er smarte nok til å gå etter bedriftsmarkedet, skulle de stort sett greie å snirkle seg unna Forbrukertilsynet og andre aktører som er egnet til å legge press på metodene. Beste kundegrupper for denne type virksomhet er mellomstore bedrifter. De minste firmaene har stort sett grei kontroll fordi det som regel er en kontaktperson (DL og eier), og denne har kontroll på alt av avtaler. Det er gjerne ikke her det er mulig å hente mye penger. De største selskapene har ofte mye penger, men også de beste kontrollsystemene, og har også oftere egne ressurser som gjør at produktene virker overflødige. Man får ikke solgt inn noe med denne metoden hos DNB eller Equinor. Men noen av kundene virker å være fornøyde. Hvis det er noen som ikke har det minste begrep om markedsføring via Google, kan det være veien til økt omsetning, selv om selgers innsats er minimal og uten oppfølging. De virker uansett å tjene bra på det de gjør. Er generelt svært avvisende overfor telefonselgere, og ville aldri ha kjøpt noe fra disse, men ser jo at noen kan bite på.

Det er nesten alltid eksportkontroll med våpensystem, det vil si at USA som produsent kan bestemme eller begrense hvem kjøperne kan eksportere til, og sette betingelser ved bruken ved videre eksport.

Det er jo heller omvendt. SI forhandler ikke om gjeld med mindre de har en egen interesse i det. Ofte har de prioritet i trekk, men kan også være en nøkkel for å få til avtaler. Jeg antar det er studielånet som går til innkreving som er det potensielle problemet. Etter tre års mislighold tar SI over, men under helt andre betingelser enn de man har i lånekassen. Det betyr ikke at det ikke går an å forhandle om gjelden (det er gjeld som omtrent ikke kan forhandles om, som voldsoffererstatninger og bidragsgjeld, men er vel ikke aktuelt her). Hvis studielånet er største lån, eventuelt nest størst etter boliglån, bør den prioriteres. Man kan be om avdragsfrihet i en periode hvis man har dårlig økonomi, men den bør absolutt ikke misligholdes, fordi da går den over til SI, og fra å være omtrent gunstigst til å bli en kjempebelastning. SI har da gode kort på hånden for inndrivelse og høy prioritet i alle sine krav, kjører lønnstrekk og selger både hus, biler og løsøre med verdi for å sikre seg. Man kan få til avtaler med SI, men neppe bedre enn de man hadde i lånekassen så lenge man er høvelig solvent.

Kronekursen har svekket seg i takt med at pengemengden som har blitt sluset inn i norsk økonomi fra oljefondet har økt. Det gir jo en viss mening. Når man veksler inn fra oljefondet, kjøper man riktignok norske kroner, men mengden kroner totalt vil jo øke som et resultat av det. Oljeprisen isolert sett kan ikke være skyld i det. Det er ikke noen prinsipiell forskjell mellom eksport av olje og gass, men selv rekordårene 2022 og 2023 løste ikke kroneproblematikken. Det gjorde imidlertid en liten bedring, men man gikk ikke tilbake til gamle høyder, til tross for rekordeksport. På grunn av pengemengden fra oljefondet, føres det følgelig heller ikke noe finanspolitisk stram politikk. At Vedum spyler penger inn i landbruket, hjelper heller ikke. Jeg tror ikke rikingene som har flyttet til Sveits isolert sett har hatt særlig betydning for kronekurs eller skatteinngang, men er jo likevel et symptom på at Norge er lite attraktiv for ulike næringer. Når noe går bra i Norge, skal det skatte i hjel. Tror lakseskatten har kostet langt mer enn den har smakt, og trolig har staten gått i minus på denne på grunn av kurs- og verdifall i oppdrettsselskaper. Oppskriften: 1. Rentene må holdes på et så høyt nivå som økonomien tilsier. Rentene kan ikke styres av at enkelte har lån til over pipen. De som har det, er selv ansvarlige for situasjonen de har satt seg i, og samlet utgjør de en del av problemet, da krona har svekket seg som følge av overopphetet forbruk. Ved riktig rentesetting settes rentene opp når økonomien er het (arbeidssøkers marked), og da burde de som har riktig låneopptak ha gode forutsetninger for å betjene egen gjeld, fordi det er relativt sett lettere å skaffe seg jobb. Når rentene settes ned, er det for å hjelpe økonomien i gang, og da er gjerne arbeidsledigheten på tur opp. Nå har Norge cirka halvparten så stor arbeidsledighet som flere handlespartnere. Boliglånskunder må aldri bli førende for rentepolitikken. Da straffer man alle som fører en ansvarlig privatøkonomi, og det ganger heller ikke samfunnsøkonomien. 2. Produksjon må opp for å kompensere for økt pengemegde. Kun økt produksjon kan kompensere for økt tilførsel av penger fra oljefondet. 3. Offentlig forbruk må ned. Så lenge krona blør, kan man ikke bruke det handlingsregelen tilsier at vi kan. Har noen "subpunkter" som kan hjelpe en på vei: Skattelette: Formålet er å simulere til økt produksjon, samt gjøre det mer lønnsomt å arbeide. Produksjon og subsidier: Per i dag subsidierer oppdrettsnæring landbruk. Man har økt subsidiene til bøndene, og de opptrer i praksis som offentlig ansatte med forhandlingsrett. Man har samtidig økt skattene for oppdrettsnæringen. Unnskyldningene, beredskap og grunnrente, er ikke annet enn unnskyldninger. Det er ikke mer grunn til å legge grunnrente på areal på fjorden enn på dyrket mark eller på vidda. Det gjør man bare ikke. Mye det samme skjer i olje og gass sett opp mot såkalt grønn industri. Det man i praksis har gjort/sagt, er at vi støtter næringer som ikke er lønnsomme, med mer penger, og straffer næringer som gjør det bra. Økt produksjon må komme som et resultat av økt etterspørsel, alt annet er kommunisme. Å legge ned norsk olje- og gass er heller ikke god klimapolitikk: Norge produserer disse råvarene mer miljøvennlig enn noen andre, så å legge ned disse, vil medføre høyere utslipp over lengre tid i andre produksjonsland, som Saudi-Arabia, Russland og Iran. Innvandring: Har ikke noe mot mennesker med annen bakgrunn enn den norske, og sier ikke at tallet skal være null, men vi må løse egne utfordringer før vi hjelper andre. Det gjør man når man mister oksygen på flyet, og det bør vi gjøre som nasjon. Vi mangler boliger, og økonomien er under press. Vi må kunne si nei til innvandrere som aldri kommer til å bidra til norsk økonomi gjennom andre måter enn forbruk via pengeoverføringer. Det var riktig å bistå Ukraina, og de fleste av disse er eller vil komme til å bli produktive i Norge dersom de blir værende. Det må også bli strengere krav til hvem som har rett til ulike velferdsordninger. Offentlig forbruk (unntatt forsvar) må ned. Man må se på direktorater og departementer, og tørre å prioritere. Forsvaret kan selvsagt se om man kan få mer ut av de avsatte midlene. Andre steder brukes det fryktelig mye penger på administrasjon og på ting som ikke er samfunnskritiske. Det er ikke lærere, sykepleiere og de andre som faktisk produserer tjenestene til sluttbrukerne som er problemet, men mengden byråkrater på mellomleder og ledernivå, for eksempel antall i støttefunksjoner på universitet kontra antall som faktisk underviser. Det må også få konsekvenser når budsjetter sprenges. Slik det er nå, kan man underbudsjettere for å få igangsatt "sitt" prosjekt, men mer ofte enn ikke sprenges budsjettene. De som faktisk får gjort ting innenfor budsjett og med gode kostnadsrammer, særlig vei- og byggeprosjekter, for ikke å snakke om IT-oppgraderinger, all kred til dem. Kanskje burde det lønne seg økonomisk også?

Din familierelasjon, bor denne i en leilighet med moderat leie, uten katt, hund og bil, uten utgifter til tobakk og snus og moderate utgifter til mat, pepsi max og alkohol? Det er mer eller mindre hverdagen på et eksistensminimum. Det er ikke gøy, men det er like greit å komme seg dit for å betjene gjelden så best man kan på egenhånd. Finner dere kutt til 2-3000 i måneden skulle det dekke opp behovet for "nødlånet". Det finnes også helt sikkert ekstrajobber man kan ha selv om man jobber skift, som tilkallingsvikar eller at man tar ekstra vakter der man jobber skift. Din familierelasjon kan be om avdragsfrihet på studielånet i et visst antall måneder, tror det er to eller tre år. Rentene løper fortsatt, men det kan gi pusterom for å ta hånd om den andre gjelden. SI må også inn i prosessen med forhandlinger sammen med de andre kreditorene. Din familierelasjon skal ha et visst beløp å leve av etter at alle trekk har gått. Hvis ikke det er mulig å betjene rentene, er vel gjeldsordning neste. Det er ikke kreditorene som bestemmer om gjeldsordning innfris, og kreditorene har ofte mye å hente på at det ikke skjer.

Helt enig med Avatar her. Skal man hjelpe noen og det er snakk om hundretusener, må man ha råd til å tape rubbel og bit, og det vil påvirke relasjonen mellom dere either way. Jeg skal ikke si at man aldri skal trå til og hjelpe, og er man stinn av penger, kan man vurdere en gave, men du er jo åpenbart ikke i posisjon til det heller. Hvis ikke underliggende problemer med forbruk er løst, er det uansett kortsiktig å sause ut egne penger. Jeg husker noen spurte Spetalen om de kunne få en million. Det var blankt nei. Jeg tror ikke det hadde noe med at han var gnien eller at en million gjorde noe fra eller til for hans del, men ville nok gitt uheldige signaler og følger videre. Tanken om å hjelpe er god, men beste hjelp er nok å hjelpe dem til å løse ting selv. Ligger det en pla bak, kan det heller være at det dukker opp en mulighet for å hjelpe dem over ei kneik senere. Edit: Det var ikke Spetalen, men en annen milliardær.

Har krysset titalls grenser innad i Schengen/EU etter krigens utbrudd, både med fly og bil. Den eneste grensen jeg fysisk har blitt stoppet ved i nyere tid, og det har vært ved flere tilfeller, er ved kryssing av broen mellom Danmark og Sverige når man skal inn i Sverige, hvor de spør etter ID og sjekker kjøretøyet visuelt. De fleste grenser virker å være tomme vaktbuer og en 30-sone. Jeg registrerer de også har stikkprøver ved ferger over Østersjøen. Det bør jo være gode grunner til å sjekke flyvninger fra Ungarn, men man kjører jo ganske fritt rundt i Europa med personbiler da.

Praktisk tips er å sende en melding hvor du avviser kravet. Man risikerer en kostnad hvis man faktisk taper i forliksrådet, men ville tatt sjansen. Jeg tror ikke det kommer seg gjennom inkasso, og da vet man uansett hvem man har med å gjøre.

Det skulle stemme bra det. Fra ehandelsloven: "§ 8.Tjenesteyterens opplysningsplikt om virksomheten En tjenesteyter skal ved utøving av sin virksomhet alltid gi informasjon om navn, adresse, elektronisk postadresse og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte forbindelse med tjenesteyteren. I tillegg skal tjenesteyteren opplyse om: a. det foretaksregister hvor tjenesteyteren er registrert, samt tjenesteyterens organisasjonsnummerog om virksomheten er merverdiavgiftspliktig, og b. eventuelle godkjenninger som kreves for å utføre virksomheten og navn og adresse på den aktuelle godkjenningsmyndigheten. " Det vil også være vanskelig å drive inn et krav uten at de blåser identiteten sin.

Det kan da umulig være lovlig å inndrive i Norge. Hadde det stått at han hadde gitt bort huset i samme boksen, hadde det vært like bindende? Selskapet lager mange regler for å ta full kontroll over situasjonen, herunder regler for hvordan kommunikasjon skal foregå, prisen er skjult og informasjonen er mangelfull. Det at kunder ikke vet at de har inngått en avtale, er jo et rødt flagg i seg selv. Men, får de en av hundre til å betale inn på dette, går de sikkert med et greit overskudd på en tjeneste som er så og si gratis å produsere, eller skal jeg si autogenerere. Er ikke jurist selv, så kan ikke kategorisk påstå at det er feil, men er noe overrasket over det enkle svaret fra Krikkert, da en rekke lover og forskrifter om markedsføring, salg og avtaleinngåelse kan spille inn på en avtales gyldighet. Til trådstarter: Hvis det går til inkasso, kan du liste opp her hvilket selskap de benytter?

Det kommer jo helt an på utdanningsnivå og type stilling.

Er helt enig, og er til hinder for effektiv konkurranse at dette ikke eksisterer. Det finnes for andre bransjer, for å ta et eksempel på et enklere produkt: Jeg har plukket mobilselskapet som passer meg best, som er gratis ringetid og en viss mengde data med rollover innenfor EØS, og struping framfor stenging. Det eksisterer i dag et "menybasert" marked for mobilabonnement, hvor det er relativt lett å sammenligne. Telenor reklamerer med noe sikkerhetsopplegg de har for sine abonnementer. Av ulike årsaker, unnskyld uttrykket, driter jeg i denne type tillegg, og jeg kan veldig raskt avslutte samtaler med selgere av telefonabonnement. Noen bilforsikringer inkluderer veiberging i forsikringssummen. Det ville jeg normalt ikke ha benyttet meg av, og har derfor separat veiberging gjennom NAF. Forsikringsselskapet får informasjon om ulykker, også av typen som ikke utbetaler forsikringssum, gjennom at kunder benytter selskapenes tilbud til veiberging, og kan påvirke framtidig risikovurdering. En annen sak er at veiberging, nøkkeltyveri/ -innlåsing og annet småtteri er innenfor hva de fleste kan betale for til enhver tid. En veiberging koster sjelden mer enn 6-7000, ofte betydelig mindre, med mindre man befinner seg langt på landet. Eksempelet med leiebil i reiseforsikringen er bra. Jeg leier vanligvis ikke bil, og hvis jeg leier bil, tegner jeg uansett en brukbar forsikring for landet/landene jeg planlegger å oppholde meg. Jeg har heller ikke problemer med å dekke en rimelig egenandel, noe jeg kan justere med forsikringen jeg tegner. En plukkliste for reiseforsikring kan også hjelpe folk til å forsikre det som er viktig. Det at mange reiser uten tilstrekkelig grad av dekning for helserelaterte kostnader, er jo egentlig worst case i forhold til hva som er rasjonelt å forsikre seg mot. En stjålet mobiltelefon, med mindre man hele tiden går med siste nytt fra Apple, er mer et irritasjonsmoment og et praktisk problem enn et økonomisk, og mange kunne med fordel droppet forsikring for småtteri. Man står i begge tilfeller uansett med de praktiske implikasjonene en stjålet mobiltelefon medfører, så det kan mer eller mindre holdes utenfor regnestykket. Sagt på en annen måte: Forsikringsselskapene er snare med å betale ut små beløp for mistet bagasje og billig løsøre, og opparbeider seg en goodwill, men holder samtidig kundene underdekket på de viktigste områdene, de som kan velte økonomien. En stjålet/mistet bag til 10-20000 virker kanskje ikke som en bagatell når man står i det, men det velter ikke totaløkonomien til folk flest som tar seg råd til feire. Sykehusopphold og hjemsendelse, død eller levende, kan komme på millioner, og har faktisk økonomisk betydning for de aller, aller fleste. Eksempelet mitt, hvor jeg ikke var dekket for koronakarantene, kunne glatt ha kostet meg 50-100 000, kanskje enda mer, hvis en dyrere ferie hadde blitt spolert helt eller delvis, det vil si kostet i den forstand at jeg ikke kunne ha benyttet meg av produktet jeg hadde betalt for, og det før implikasjoner med andre man planlegger å reise med er tatt i betraktning. Også det ville ha vært overkommelig, men det er jo også for sånne ting man ønsker å være forsikret.

Opplevde avslag på reiseforsikring når jeg ikke kunne reise på en bestilt tur (flybilletter og hotell) fordi jeg havnet i koronakarantene. Ble påvist/pålagt karantene på jobb, og jobben dekket heller ikke dette, da reisen var av privat karakter. Reiseforsikringen hadde dekket det hvis jeg faktisk var syk/smittet selv, men siden det bare var karantene, var det ikke dekket. Hadde separat reiseforsikring i tillegg til reiseforsikring gjennom kredittkort, hvor begge avviste. Mener selv det ikke var noe som helst jeg kunne ha gjort for å forhindre årsaken bak hvorfor jeg ikke kunne reise. Var heldigvis ikke en veldig kostbar reise, men var selvsagt surt når jeg trodde jeg var godt dekket. Jeg vet ikke en om det er noe poeng å dra ut av det, men savner standarder for hva en reiseforsikring bør dekke. Hvis noen mister bevisstheten uten at det er sterk grad av beruselse eller annen klar uaktsomhet som ligger bak, burde det være en selvfølge at skader/følgeskader dekkes, så får heller forsikringsselskapet spørre om kunden har epilepsi eller andre underliggende risikofaktorer til behandling og tilby forsikring med risikotillegg ut fra det.

I en ideell verden, så ja. Høres ikke ut som oppskriften på redusert sykefravær, bare en omfordeling av hvem som får regningen. Hvis verken arbeidstaker eller arbeidsgiver har insentiver for å jobbe mot redusert korttidsfravær fordi "staten betaler", kommer korttidsfraværet til å gå opp. Det legger også opp til økt misbruk av sykelønnsordningen og svart økonomi. Ved langtidsfravær er det strengere krav til oppfølging, og både fastlege og nav er ofte inne i bildet. Nå er det heller ikke isolert sett fravær knyttet til den årlige influensaen, hvis det er noe som heter det (kan gå flere år mellom hver gang jeg rammes av influensa), problemet ligger, men heller sykefravær på illegitimt eller svakt grunnlag, eventuelt sykefravær som kunne a vært forhindret med tilrettelegging. Jeg ser på det som et større problem at det ikke lønner seg å arbeide. Hvorfor skal butikkmedarbeideren betale skatt for å dekke utbetalinger til en som ikke jobber, men likevel tjener mer? Og hvorfor skal en som har "god" uføretrygd forsøke seg i en jobb som gir lavere utbetaling enn vedkommende har i trygd? Vi kan ikke ha et system som bruker skattepenger for å lønne noen som ikke jobber, mer enn noen som jobber i full stilling. Det har vi jo delvis i dag.

Det som Avatar skriver. Motorlampen som lyser umiddelbart etter overtakelse er selvfølgelig påfallende (kan enkelt nulles med et diagnoseapparat), men når selger betaler kostnader med å få fikset dette, er jo det greit. Kjøper har jo også undersøkelsesplikt, og det kan være greit å få noen med peiling på bil til å se på den før man kjøper den, hvis man ikke har kompetansen selv, nesten uansett pris. Når var bilen sist til EU-kontroll?

Du poster for mye, ville vurdert å slette siste post. Jeg kan lett identifisere hvor du bor, og kunne med litt innsats funnet ut hvem din arbeidsgiver er. Du kommer ikke godt ut av det hvis arbeidsgiver leser på forumet her.

Betaler de veldig bra, siden du jobber der? Jeg tenker, hvis du ikke trives i jobben du er i, du tilsynelatende bor i en by, og du jobber med renhold, burde det være mulig å finne på noe du liker å gjøre. Du trenger ikke si opp jobben du har mens du leter eller tenker, men ville helt klart sett meg om etter noe annet å gjøre. Hvis renhold er tingen, er det et alternativ å starte for deg selv? Ville i hvert fall vært aktiv på jobbsøkerfronten. Med mindre det er helt spesielle forhold på din arbeidsplass, vil en nær sagt hvilken som helst jobb betale like bra eller bedre.

Det betinger jo at folk faktisk ferierer i Norge og handler norske produkter. Ferierer man i utlandet, bidrar man indirekte til at norske kroner svekkes. Tilsvarende vil utenlandske turister i Norge (forutsatt at de ikke er bobil-nisser med alt medbragt), samt eksport av norske produkter, bidra til styrket kronekurs. Det at folk har mye penger, eller enda viktigere, at folk har en følelse av at de har mye penger, er argument for å sette opp rentene, og ikke ned. Mengden penger i markedet (les NOK) avhenger av hvor mye som lånes ut. For å få mindre press på økonomien (og pengemengden i NOK) kan man øke rentene (det er ikke eneste måten, men en av flere, alene eller i kombinasjon), fordi det vil gjøre at folk prioriterer nedbetaling av lån og utsetter nye låneopptak heller enn å låne penger til forbruk. Frys eller nedbetaling av lån reduserer pengemengden i markedet, nye låneopptak øker pengemengden i markedet. Offentlig forbruk bør også kuttes. Har man for romslige budsjetter, må rentene økes for å kompensere, og omvendt, har man gode og sunne budsjetter i det offentlige, kan man tillate seg lavere rentesatser. Norge har i praksis ikke prioritert noe som helst de siste ti årene, kun fordelt stadig mer penger fra oljefondet, noe på sløsing og noe på nødvendige budsjettposter, men med hodeløs økonomistyring. Den hodeløse pengebruken i regjeringskvartalet, samt direktorater med tilhørende høytlønnede stillinger som popper opp som paddehatter, er easy cut hvis du spør meg. Ulandshjelp er sløsing fordi kontrollen er for dårlig og fordi det i liten grad hjelper, men tror ikke pengebruken på ulandshjelpen påvirker kronekursen fordi pengene til syvende og sist både hentes og brukes i utlandet. Landbrukspolitikken, energipolitikken og næringspolitikken som føres i Norge er helt hodeløs, og er en triade som er helt avgjørende for at vi som økonomi skal kunne snu skuta. Norsk energi burde prioriteres til norske industriarbeidsplasser. Slik det er nå, eksporterer vi råstoffer som råfisk, olje og energi og bruker opp alt for mye på subsidier av den type primærnæring, nest etter ananasproduksjon, som vi har dårligst forutsetning for å kunne produsere i Norge på en økonomisk bærekraftig måte (aka landbrukssubsidier, og vær så snill å ikke dra opp "beredskapskortet"). Renteoppgangen var "too little, too late" (ja så noen poengtere det lenger opp). Burde ha vært en tidlig sjokkoppgang, og deretter holdt trykket oppe. Jeg tror ikke økte renter alene er tilstrekkelig, men hjelper på. Får man kombinert renteøkningen med en noe strammere finansstyring, ville det ha hjulpet. Det hjelper ikke å makse uttak i henhold til handlingsregelen hvis krona blir Europas nye pesetas i mellomtiden. Da har man også ett kort mindre på hånden hvis man har behov for å simulere økonomien på et senere tidspunkt.

Egenmeldinger er stort sett, med noen unntak, ren kostnad for arbeidsgiver. I beste fall kan arbeidsgiver omdisponere eller utsette arbeid, og på den måten redusere merkostnaden med å leie inn vikar, men vil fortsatt ha lønnsutgifter for noen som ikke produserer noe. Jeg tror ikke karensdager vil ha positiv påvirkning for sykefravær (positiv -> mindre sykefravær), men arbeidstaker kan heller bli værende lengre hjemme for å være sikker på at de har blitt frisk før de forsøker seg i arbeid igjen. Et rasjonelt argument for reduserte lønnsutbetalinger i forbindelse med sykefravær, er at det for de aller fleste er merkostnader med å jobbe kontra å være hjemme, type reduserte utgifter til transport.

Statistisk sett lønner det seg bedre å investere i et indeksfond, men er likevel gode grunner til å betale ned på boliglånet. Man får reduserte kostnader tilsvarende en sikker avkastning tilsvarende boliglånsrenten. Man vet heller ikke hva morgendagen vil bringe. Får aksjemarkedet en knekk samtidig som at man blir ufør, er det dumt å ha full belåning på boligen. Det å kunne sove godt om natten, har også sin verdi. En annen fordel med nedbetaling er at man får et økonomisk handlerom hvis gode muligheter dukker opp senere.

Ikke hør på noen her inne, bare spar jevnt og trutt, gjerne i indeksfond med lave forvaltningskostnader, så vil pengene vokse over tid.

Det må jo være etter at du har svingt av fra 110-sonen, at du møter en 50-sone? Er jo ellers gjerne stoppskilt i veikryss og andre tiltak som veiskulder og ekstra avkjørings-/akselerasjonsfelt på noen av veiene. Jeg forutsetter at man er normalt aktsomt når man kjører i 110 km/t. Norge har marginalt færre drepte per million innbyggere enn Sverige, til tross for at fartsgrensene er vesentlig lavere på de aller fleste sammenlignbare veier. Hvis lavere fart for trafikksikkerhet trumfer alt, er de jo bare å sette en 30-sone på alle veier. Så lenge man greier å håndheve denne, må jo antall drepte komme under 10 i året. Argumentet kan like gjerne brukes om Danmark, hvor man har 130-soner på deler av veinettet, riktignok kun på firefelts eller veier med flere felt. Danmark har noen flere drepte per million innbyggere, uten at det uten videre kan tilskrives fart. Jeg antar Danmark har flere myke trafikanter, da landet er bedre egnet for sykling.

I Sverige kan man enkelte steder kjøre i 110 på tofeltsvei, også på steder uten midtdeler. I Norge kan man maks kjøre i 90 på tofeltsvei, korriger meg gjerne om det er feil (er sikkert noen unntak på av/på-kjøringer med ramper). Hvorfor kan man ikke ha 110 på de beste tofeltsveiene her til lands, når de kan det i Sverige? Er det veiene som er for dårlige? Har de ikke vett på trafikksikkerhet i Sverige? FrP ønsket 130 som ny standard på nye motorveier, men virket komplett umulig å få til. Jeg ser heller ikke en utvikling av fartsgrensene i takt med ny teknologi på nye biler.