Cascada81

Kona til trådstarter har sagt fra at hun ikke synes det er greit, men er ikke ulovlig, så ser ikke at det uten videre er så mye mer å gjøre. Jeg ville ikke gjort det til en prinsippsak hvis ex hadde ønske om å unngå også alkoholfritt øl, men kan jo ikke bestemme hva andre skal gjøre og tenke. Ville vært mer betenkelig til vegansk kosthold, særlig usunt kosthold eller andre forhold som faktisk påvirker helse og fostring. Tiåringer kan jo selv kjøpe alkoholfritt øl på butikken, så holdninger hjemmefra kan påvirke, men vil ikke være til hinder for at barn faktisk drikker alkoholfritt øl hvis de absolutt ønsker og har økonomi til det. Er greit å merke seg at noen alkoholfri varianter ikke er helt alkoholfri, men kan inneholde opp til 0,7 prosent alkohol.

Slike holdninger truer friheten til alle. Det er kanskje ikke normalt at politiet løper rundt på Karl Johans gate og knar uten grunn, men det er i ferd med å bli normalisert at de skal kunne løpe rundt på Grønland å kna på folk uten grunn. For 99 prosent av befolkningen er det uten grunn at de blir kroppsvisitert. Ikke greit! Det er ikke slik at målet alltid helliger middelet. Vi kunne hatt et overvåkingssamfunn langt verre enn det vi har, hadde ikke noen stått opp for retten til privatliv og fri ferdsel. Ville du hatt overvåkingskamera hjemme i stuen eller på soverommet, fordi at du "ikke har noe å skjule"? Hadde man montert opp overvåkingskameraer i alle hjem hadde man kunne begrenset vold og andre kriminelle handlinger som skjer i hjemmet, eller i det minste kunne dokument mer av det som skjedde, men prisen ville vært uakseptabel. Det er heller ikke slik at politiet er kompis med vanlige folk. Når man som rørlegger blir bøtelagt for å bære tapetkniv, strider det mot vanlige folks rettsoppfatning, men det følger i et mønster hvor det tydeligvis er forbudt å bruke sunn fornuft, et krav om at man aldri må innrømme feil og viktigere å dra inn kronasjer i statskassen på ellers lovlydige borgeres bekostning enn å faktisk gå etter kriminelle. Det er rart ikke politiet selv ser hvor skadelige slike saker er for egen profesjons renomme!

Leser vil innlegget til Gavekort på samme måte? Jeg ser ikke hvordan du svarer på innlegget hans/hennes.

Jeg har en regnefeil inne her (180k vs 360k), men ja, på grensen til uansvarlig å gi lån på 5x inntekt til noen med median lønn i Norge. Man må ta høyde for renteøkninger. 5x inntekt er for personer med høy inntekt, og den enkle forklaringen er at de bruker en mindre andel av inntekten til nødvendigheter for å leve, og kan derfor betjene et lån med større multippel av inntekten. Har man vesentlig lavere inntekt enn median, bør man kanskje ikke engang låne tre ganger inntekten, fordi man trenger en større andel av inntekten til mat og andre livsnødvendigheter. Det er ingen regel uten unntak, og hvis 5x inntekt utgjør en liten del av en meget dyr bolig, har man gjerne bedre lånebetingelser, og banken kan kanskje forsvare det.

Med så lav inntekt som 600k i året er det på grensen uansvarlig av banken å tilby fem ganger inntekten til lån. 3 millioner i lån, 6 prosent renter, gir rentebelastning på 360 000 i året, og null i avdrag. 600k i årslønn gir 400-450 000 i året utbetalt, så er lite til overs når rentene er betalte. Det mange glemmer når det gjelder boligkjøp, er at det er en god del utgifter man må påregne som boligeier som man ikke har som leietaker, eksempelvis boligforsikring, eiendomsskatt og kommunale avgifter. I tillegg bør boligen vedlikeholdes jevnlig.

På vg.no ( https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0VnLdg/politiet-med-storkontroll-paa-t-banen-vi-tar-alltid-kniver-her ) kan man lese om politiets kontroll av tilfeldige som har reist med t-banen til Grønland. Formålet er tilsynelatende godt, å fjerne våpen fra gata, og i artikkelen er det flere som ytrer seg positivt om politiets kontroll. Ingen kritiske stemmer, og en lite kritisk vinkling i artikkelen. Det virker ikke som at det ligger noen konkrete mistanker bak noen av visitasjonene, kun at du hadde reist med T-bane til Grønland og at Grønland er et kriminelt belastet sted. Er det bare jeg som reagerer på at man risikerer vilkårlige visitasjoner? Er det i det hele tatt lovlig? Må legge til at dagens fangst var en foldbar lommekniv og en tapetkniv fra en arbeidsuniform.

Har du fått utbetalt opparbeidede feriepenger? Hvis ikke, kan du foreslå en avtale om at at arbeidsgiver motregner for mye utbetalt i lønn mot det de skylder i feriepenger.

Er det OnePark? Det er enkle måter å omgå gebyret, for eksempel å betale ned kort eller å selv registrere parkeringen i ettertid. Ser uansett unektelig ut som en omgåelse av fakturagebyr, da det kun er "faktura"-alternativet som har gebyret. Jeg tviler også på at det koster 49 kroner for nummersøkstjenesten, som mest sannsynlig uansett er automatisert.

Egg-mangelen fortsetter. Overskriften burde være "Regjeringen oppdager at planøkonomi ikke fungerer". (https://www.nrk.no/vestland/staten-justerer-tollen-for-tredje-gong-for-a-loyse-_egg-knipa_-1.16873923)

Kredittkort er ikke for alle. Hvis man ikke er økonomisk disiplinert i bruken eller av en eller annen grunn ikke er i stand til å betale til forfall, bør man ikke har kredittkort. Punktum. Erfaringen fra trådstarter er at noen få impulskjøp som tilskrives kredittkortet hver måned er nok til å velte fordelen. Det samme er enda mer sant om man ikke greier å få betalt til forfall, uansett årsak.' Jeg tenker kredittkort til spesifikt bruk er nesten som en form for budsjettering. Bruker man Ikano til dagligvarer og ikke noe annet, vet man hva man bruker på dagligvarer hver måned. Jeg har Morrow til "generelt" bruk. Sparing bør settes inn samme dag som lønnen går inn. Å spare "restene til overs" er risky business. Butikkene betaler en andel av omsetningen til kredittkortselskapene. Det er brøkdelen av en prosent, men blir penger av slikt når det omfatter store deler av all verdens varehandel. Det er litt økonomisk catch-22, du er med å spleiser på rabattene til de andre hvis du ikke selv deltar. Butikkene tar selvsagt inn kredittkortgebyrene i form av høyere prising.

Er ikke INP en spinoff av DNI? Jeg har lest en del av partiprogrammet til INP. De påstår selv å være "sunn fornuft"-partiet, men minner mest om Senterpartiet, med enda mer planøkonomi i landbruket. De er følgelig også sterke motstandere av EØS, og også blant annet arbeidsinnvandring. Er selvsagt et politisk synspunkt, men ikke noe for meg i hvert fall. Liker man ikke Senterpartiets politikk, bør man definitivt ikke gå for dette. Et lite pluss i boken for at de er for kjernekraft, men håper de aldri får politisk innflytelse med nåværende partiprogram.

En plass å starte, er å sette nyutdannede politi i arbeid ,(https://www.politiforum.no/hard-kamp-om-jobbene-naer-200-sokte-pa-samme-jobb/257355?noLog=1) virker som at det er nok å ta av. Bor ikke i Oslo selv, men har ikke noe mot at styrkingen skjer der det faktisk er behov, så får man heller flytte på stillingene eller etterfylle i distriktene etter hvert som at det oppnås kontroll med organisert kriminalitet i hovedstaden. Så må de også settes inn mot organisert kriminalitet, og ikke i veigrøfta med en laser. Ting henger ofte sammen, så trengs styrking av tolletaten, utdanningsetaten og arbeidsmarkedstiltak/integrering for å få bukt med kriminaliteten.

Arbeidsgiver har styringsrett på når ansatte skal ta lunsjpause. Litt avhengig av hva som produseres/leveres, kan det være upraktisk eller ikke gjennomførbart i forhold til drift hvis alle vil ha lunsjpause samtidig, eller at noen skal ha lunsjpause ved vaktbytte. Hvis man ikke kan forlate arbeidsplassen, for eksempel fordi det kan oppstå akutte behov som krever at bemanningen må "slippe alt" og gå tilbake til arbeid, skal man ha lønnet matpause. Det betyr ikke at man ikke skal ha pause, bare at denne blir forskjøvet til driften gjør at det er forsvarlig. Hvis du ikke har lønnet matpause og arbeidsgiver bruker styringsrett for å bestemme når du skal ha pause, bør det framgå av en vaktplan slik at du kan disponere pausen slik du vil.

Det korte svaret er ja, men er betinget at kunden er i stand til å betjene lånet. Forsinkelsesrenten er også vesentlig høyere enn ordinær boliglånsrente, så bankene tjener helt greit på at kunder ender opp med forsinkelsesrenter i stedet for banklån. Banken har kostnader ved å låne bort penger, og tjener penger på marginen mellom det de selv betaler og det kundene betaler. De har selvsagt også betydelige kostnader til drift i tillegg, som også skal dekkes av marginen.

Det er selvsagt fritt fram å være kritisk til hvordan finanssystemet fungerer, men er jo en veldig forenklet framstilling. Det er jo en grunn til at finansvirksomhet er regulert. Ja, det er vanskelig og kapitalkrevende å starte bank, men alle kan kjøpe eierandeler i banker. Mange av bankene er offentlig børsnoterte selskaper, og alle kan tjene penger på å eie selskaper som driver med finansiell virksomhet, for eksempel ved å kjøpe aksjer eller egenkapitalbevis. Jeg vet ikke med dere andre, men foretrekker selv å få tilbake penger jeg låner ut, og også å ha muligheten til å kreve penger tilbake hvis skyldner ikke er interessert i å betale tilbake. Jeg ville heller ikke lånt bort penger til fremmede uten en bindende sikkerhet som gjør at jeg er sikret, eller i hvert fall har en risikojustert gevinst ved å låne bort. Det er jo selvsagt de som låner som ikke skjønner låne-konseptet.

Det er tydelig hva Nytt-på-nytt-redaksjonen mener om klagen, da de vitset med nazi-flagget som vaiet på hytta til kringkastingssjefen. Er utfordringen med å sende noe som helst, at mange nok ikke skjønner konsepter som satire og ironi. Roast skjer mellom personer som har samtykket til det, men blir selvfølgelig et problem når barn tar med konseptet til skolen og roaster noen som ikke har bedt om det. Mener Nytt på nytt var langt unna noen grense for hva offentlig kjente personer må kunne tåle.

Er det mer kontroversielt at oppdrettsfisk skal telle med, enn storfe som oppdrettes på importert soya? Jeg har ikke sjekket påstanden om at all fiskefor er importert, men betydelige deler av innsatsmidlene til fiskefor er norske, og er biprodukter etter fiskeforedling fra villfangst. Det virker som at det snakkes om to ulike typer selvforsyning her. Noen ønsker selvforsyning for selvforsyningens del, mens andre snakker om selvforsyning i tilfelle kriser. Det er ikke problematisk med en noe høyere andel fisk som proteinkilde i kostholdet i krisetider.

USA, i hvert fall noen av delstatene der, har "punitive damage", altså at den som blir rammet av en kriminell handling, kan søke om straffeerstatning av den som har begått den kriminelle handlingen. I Norge kan man kreve erstatning, men er stort sett veldig begrenset i forhold, og erstatningen er ikke ment å være en straff, men til dekning av tap og til en viss grad oppreising. I Norge er det derfor ikke samme insensivene for butikkene å gå etter naskere ut over anmeldelse, da eventuelle forelegg går til staten. Det er ikke uvanlig at kasserere gjør feil, slik at det blir avvik i oppgjør, og da særlig ikke i dagligvarebutikker med høyt tempo og mange scannede varer. Bruk av kort har sikkert begrenset dette noe med tiden, men feilscanninger kan jo skje den beste, så er vanskelige avveiinger.

Vi har allerede fått slått fast at det er var et konsulat, med de beskyttelser det inkluderer i henhold til internasjonale konvensjoner som ble bombet. Du må slutte å spre løgner her på forumet, så vi får diskutert emnet.

Det er en helt legitim påstand at det er et legitimt mål, men det var like fullt et konsulat med diplomatisk immunitet som ble bombet. Påstanden at det ble brukt som hovedkvarter for militær virksomhet og at det er organisert militære operasjoner derfra, er påstander inntil videre, ikke bekreftet av Iran, og heller ikke innrapportert til FN av Israel som pålagt. De drepte er omtalt som tjenestemenn. Selvfølgelig har det betydning for diskusjonen om gjengjeldelsen fra Iran om det var et konsulat eller ikke. Hele spørsmålet om legitimiteten av Irans gjengjeldelse bygger på at det var en bygning med diplomatisk immunitet som ble bombet. David Cameron har eksempelvis i et intervju på Sky news selv bekreftet at det var et konsulat som ble bombet av Israel, at det er legitimt å gjengjelde bombing av ambassadebygninger, og at Storbritannia ville gjort det samme. Hvis det hadde vært uvesentlig, ville det heller ikke være behov for å gjøre anstrengelsen med å ta i bruk språklige virkemidler for å forsøke å trylle bort at det var et konsulat og at det hadde diplomatisk immunitet.

Trollingen fortsetter. Hermetegnene i innlegget, samt bruk av begrepet "såkalte", brukt for å underbygge at det ikke er var et ordentlig konsulat når det beviselig ikke er sant, er ikke annet enn trolling, hvor falske påstander bevisst legges inn for å avspore en diskusjon. Konsulat-påstanden har blitt tilbakevist allerede overfor samme bruker. Det var et konsulat, og bygningen som ble bombet hadde diplomatisk immunitet. (https://www.nrk.no/norge/abc-news-melder-at-israelske-raketter-har-truffet-et-mal-i-iran-1.16850317 Sitat: "Dette var et varslet motangrep, etter at Israel angrep Irans konsulat i Syria i starten av april, der flere iranske militære tjenestemenn ble drept. Bygningen som ble angrepet hadde diplomatisk immunitet, og angrepet skapte sterke reaksjoner i Iran.") Det er heller ikke opp til Israel å bestemme eller "anerkjenne" hva som har diplomatisk immunitet eller ikke for tredjeland. Det er ikke noe som kan diskuteres eller debatteres, fordi påstanden at det ikke var et konsulat og lignende påstander ikke er personlige meninger, men uriktige påstander.

Møtet og utsagnene som skal ha utspilt seg mellom Netanyahu og Baerbock er interessante for alle historieinteresserte. Tyskland har gjort politiske kompromisser for å kunne delta i internasjonale fora uten å møte seg selv i døren, hvor kanskje de viktigste for Tysklands utenrikspolitikk, i tillegg til rollen som EUs samlende stormakt, er den selvpålagte pasifiseringslinjen og rollen som en av de absolutt tydeligste støttespillerne for Israel. Krigen i Ukraina utfordret den selvpålagte pasifiseringslinjen, som riktignok var langt fra absolutt. På grunn av den sterke økonomien kommer Tyskland til å bli en av de virkelig store militærmaktene når landet når to prosent av BNP. Det at landet går i bresjen for å støtte et land i krig med Russland, framstår som et veiskille også i forhold til eget paria mot støtte av bruk av militærmakt mot Russland. Litt avhengig av hvordan forholdet mellom Israel og Tyskland utspiller seg, kan de komme til å nå et nytt veiskille i forbindelse med politikken som føres overfor Israel. Historisk har man nasjonale stigma tilknyttet forbrytelsen mot jøder og andre under andre verdenskrig. Tyskland i dag har en betydelig muslimsk befolkning, og over tid kan det komme til å være en av de store faktorene i spørsmålet om støtte til Israel.' Tysklands store dilemma i dag er at de ser mer og mer ut til å møte seg selv i døren. Når støtten til Israel langt på vei kan begrunnes i egne forbrytelser mot jøder, er det unektelig et dilemma når man ser forbrytelsene den israelske stat fører overfor sivile palestinere. Baerbock kan ikke snu det blinde øyet til det som skjer, når det unektelig kan minne om opptreden Tyskland førte overfor den jødiske minoriteten i Tyskland og land okkupert av Tyskland. Også nazistene flyttet på jødene og forsøkte å skvise dem inn på stadig mindre områder, med store begrensninger i tilgang til livsnødvendigheter. Nazistenes propaganda brukte metoder som ligner de man ser Israel benytter, særlig i forhold til umenneskeliggjøring av et helt folk. I dag er Holocaust-fornekting en forbrytelse i mange land, herunder land med sterke tradisjoner for ytringsfrihet, fordi det regnes som hatefulle ytringer. Israel søker å spre tvil om hvor kritisk situasjonen er i Gaza, og man ser også støttespillere for Israel her på forumet konsekvent forsøke å moderere omfanget av Israels krigsforbrytelser, eksempelvis ved å fornekte eller så tvil rundt antall skadde og drepte. I likhet med nazistene utfører også Israel en gjengjeldelse som langt på vei rammer tilfeldig, dreper sivile og er totalt uproporsjonal. Det skaper unektelig store dilemmaer for Tyskland, som må spørre seg om de fortsatt blindt kan støtte Israel på grunn av samvittighet på et nasjonalt plan, eller om tiden er kommet for et veiskille hvor de rakrygget kan gjøre egne valg, som i forbindelse med den selvpålagt pasifiseringen. Baerbock lot seg i hvert fall ikke vippe av pinnen av de voldsomme provokasjonene til Netanyahu, som atter en gang spiller Holocaustkortet for å forsvare landets krigsforbrytelser.

Jeg kan ikke se at det skulle være relevant hvem som angriper eller invaderer i forhold til artikkel 5. Det er mulig Russland kan begrense hvordan Nato kan svare, men selve troppene som invaderer, kan elimineres. Er de ubevæpnede, er det jo bare å gå inn og arrestere dem.

Jeg ser tre argumenter her: "at det går dårlig når alle skal tørke hverandre bak", "vi spiser opp andre sin mat" og "vi må ha selvforsyning". Første argumentet: Hvis argumentet stemmer, er det jo fryktelig urettferdig at for eksempel Oslo-regionen skal komme så bra ut økonomisk, både på næringsnivå, skatteinngang og gjennomsnittsinntekt. Oslo er jo selve symbolet på "å tørke hverandre bak", "klippe hverandres hår", "selge hverandre kaffe-latte" og så videre. Ikke pumper de opp olje, nesten ikke jordbruk der, ifølge argumentet kun parasitter. Argumentet tar ikke høyde for at produktivitet og produksjon skjer på mange ulike måter, og all velstand er bygget på spesialisering. Slik har det vært minst siden bronsealderen. Spesialisering har best effekt om man produserer varer, eller tjenester, som man har best mulig forutsetninger for å tilby. En tech-klynge i Trondheim kan produsere enorme verdier ved å designe blue tooth-komponenter, og indirekte bidra til effektivisering av en hel skog av industrier, kanskje til og med skogsindustri. Satt på spissen, en Tech-klynge på Gløshaugen produserer ikke bananer, selv om vi ikke er selvforsynte med bananer, fordi Gløshaugen i dag har særdeles dårlige forutsetninger for bananproduksjon. De produserer designene og får andeler av fortjenesten av komponentene, som kanskje blir produsert i Singapore eller Taiwan, de ansatte og eierne, inkludert de kaffe-latte-drikkende Oslo-borgerne, kan deretter kjøpe seg bananene de trenger for en mikroskopisk andel av innsatsen. Jeg vet ikke hva det ville kostet å produsere bananer i Norge, men tipper de ville kostet betraktelig mer enn det man betaler for dem nå. Tilsvarende, på landsbygda i Costa Rica har de relativt dårlige forutsetninger for design av blue tooth-komponenter, blant annet fordi det er vanskelig å rekruttere ansatte med riktig kompetanse, fordi satsingen er kapitalkrevende og fordi man kanskje ikke har grundermiljø som tenker at det er en god idé. Det er imidlertid gunstige forhold for produksjon av tropisk frukt. Verken jobbene, scenariet eller lønna er optimal, men det er mat på bordet og skolegang for barna i en befolkning med begrenset utdanningsnivå og relativt få valgmuligheter. Selger de nok bananer, kan de kanskje kjøpe nabotomta og utvide bedriften, eller automatisering av vanningsanlegg som gjør driften enda mer lønnsom. Andre argumentet: "Vi spiser andres mat". Dette minner mest om et argument for å spise opp maten selv om du egentlig er mett, aka bruke magen som søppelbøtte, av hensyn til "de fattige/sultne barna i Afrika". Jeg tror ikke argumentet sirkulerer så mye lengre, fordi de aller fleste barna i Afrika får det de trenger av mat, og fordi det er latterlig. For argumentets del, av hensyn til de sultne barna i Afrika, hva hjelper det om vi spiser for å spise opp? Er selvfølgelig ikke en oppfordring til sløsing ved å lage mer enn man trenger, eller forsyner seg med mer enn man vet man kan spise opp. Blir det mer mat i verden av at vi på død og liv skal produsere alt selv i Norge? På kort sikt, kanskje ja, på lang sikt er svaret noe uklart. importerer vi mat fra steder de har bedre forutsetning for matproduksjon, legger vi til rette for effektivisering, investering og utvidelse av noe de allerede kan. Et argument jeg ser kan komme opp, er areal-argumentet. Det er for så vidt legitimt, men vi er ikke i nærheten av å ha dekket dyrkbare steder med produksjon. Det er heller ikke slik at vi ikke bruker areal i Norge til matproduksjon. Avhengig av hva som produseres, er det ganske mye som krever mer areal i Norge enn hvis tilsvarende produseres i land hvor man eksempelvis kan høste samme areal flere ganger i løpet av et år. Mye av norsk landbruk krever også arealer fra andre land, eksempelvis storfeproduksjon i Norge, som krever store mengder importert fôr, som soyabønner fra Brasil. Tredje argumentet, selvforsyning: Argumentet har det ironiske poenget at ingen er så opptatte av selvforsyning som bønder og bondeorganisasjoner, med litt backup av antiglobalister da. Norge er selvforsynt med proteiner gjennom fiske og havbruk, og produserer nok til millioner av middager hver dag. Ja, vi blir lei av fisk hvis vi må spise det hver dag, men blir det krig og matmangel, spiser jeg det jeg får tak i, om det er fisk og brød, fisk og kålrabi, fisk og tomatsaus, eller fisk og fisk. Det er jo ikke slik at et landbruk som må konkurrere på markedsbaserte vilkår i Norge, ikke kan produsere noe mat. På sikt kan det hende at det til og med kan bidra til økt produksjon på noen områder, fordi man ikke trenger å knuse egg og tømme ut melk fordi man har sprengt kvoten. Noe av det som brukes til subsidier i dag, kan dessuten brukes til bygging av desentraliserte kornlagre, slik at man har korn for en periode i en krisesituasjon. Et land som praktiserer selvforsyning i ekstrem grad i dag, er Nord-Korea. De har like kjip og dyr mat, krise eller ikke krise, men folk dør av sult fra tid til annen også der. Hva med matproduksjon i Norge? Jeg har nevnt havbruk og fiske, som vi har gode forutsetninger for. Noen områder i Norge har gode forutsetninger for jordbruk, for eksempel Jæren-området. Bortfall av kvoter vil gjøre det mer attraktivt å drive stort eller legge ned. Man kan også skimte til Nederland, som driver høyteknologisk landbruk. Jeg skal ikke si at de ikke har subsidier, for det vet jeg ikke, men det er i hvert fall ikke oversubsidierte småbruk rundt om i landet som har sikret dem suksess. Den lille flekken på kartet er i alle fall en av verdens største eksportører av frukt og grønnsaker.

Er det så ille da at noen må legge ned, i stedet for at de skal slite seg ut for hundre kroner timen? Alle bransjer kan slite med dårlig lønnsomhet eller at eierne overinvesterer eller feilberegner inntekter sett opp mot utgifter. Hvis en bonde har 3000 arbeidstimer for å tjene 300.000 i året, gjør man jo ham eller henne bare enn stor tjeneste ved å vise dem veien til butikkmedarbeiderjobb eller jobb som pedagogisk medarbeider på nærskolen. De vil kunne høyne egen produktivitet for samfunnet, få en bedre arbeidshverdag relativt normale arbeidstider og bedre lønn. Jeg er ikke mot landbruk i Norge, men mener at man må tenke nytt, fjerne kvotesystem for produksjon av varer og gradvis fjerne tollmurer og subsidier.