Cascada81

Israel er avhengig av USAs støtte. USA har i liten grad greid å kontrollere Israel, så er på sett og vis meningsløse ord, ut over å selv ikke fremstå som en krigshisser. Hadde USA sagt at de ikke godkjenner hevnangrep på Iran, ville USA bare sett tafatte ut når Israel likevel hadde turet fram. Iran skal lide stort fordi at de truer USA? Noen burde fortelle Trumpsky at det er dårlig etikette å skrive hele innlegg med blokkbokstaver på Twitter, vel, ikke fordi at Trumpsky noen gang har brydd seg om etikette. Tror heller ikke Irans president kommer til å bruke mye tid eller bekymringer på en Twitter-meldingene fra en straffedømt ekspresident.

Hadde Hitler vært litt mindre krigsforbryter om han hadde nøyd seg med 4 millioner jøder i stedet for 6 millioner? Er det noen som har løyet og manipulert, er det det israelske forsvaret. Media, også vestlige, har gått rett i fellen. New York Times hadde en omfattende artikkel om et av ofrene som skulle ha blitt voldtatt. Hennes nærmeste familie gikk ut og avslørte voldtektsanklagene som løgner. Det er gode grunner til å sette spørsmålstegn ved tallene fra 8. oktober-angrepet, da mange av de omkomne ble drept av israelske soldater i henhold til Hanibal-doktrinen. Flere av de kidnappede skal ha blitt drept av israelske helikoptre før de nådde grensen til Gaza, og titalls israelere ble drept i Kibutzene av israelsk politi. Israels forsvar og regjering har løyet om voldtekter, halshogginger av babyer og drap av barn, alt for å skape sympati og legitimitet for en aksjon hvor titusenvis av uskyldige har mistet livet, og har deretter sittet stille i båten når utenlandsk media har gjentatt løgnene.

Iran har ikke, siden revolusjonen i 1979, angrepet Israel direkte. Iran var mer eller mindre tvunget til å respondere på ambasadeangrepene. Missilangrepet kan ha fungert etter hensikten hvis det avskrekker Israel fra lignende angrep på iransk territorium i framtiden.

Det kan virke som at Israel ønsker å involvere USA i en konflikt USA selv ikke ønsker å involvere seg. En fullskala krig i Iran, for ikke å snakke om Iran, Iraq, Libanon og Syria, vil kreve ressurser i et slik omfang at Kina kan se det som sin mulighet.

Det er ikke slik at når man angriper et annet land, for eksempel ved å bombe ambassaden, så kan man selv velge hvordan gjengjeldelsen vil skje. Gjengjeldelsen skjer på Irans premisser. Iran har ikke samme etterretningskapasitet som Israel. Israel må deretter ta valget, om de vil fortsette angrepene, eskalere dem videre, eller om de "call it a day" og la ting ligge. Israelsk etterretning har over tid angrepet/drept iranske eksperter innen kjernefysikk, uten at Iran nødvendigvis har tatt igjen. At Iran nå gjengjelder angrepet, er åpenbart fordi Israel har krysset en rød linje med ambassadebombingen.

Ja selv ikke "hellige" Israel med alle sine amerikanske våpen greier å unngå å bombe lokasjoner med barn i Palestina. Ville definitivt vært mer bekymret for å sende barna til en palestinsk barnehage/skole.

De har rett til å forsvare seg med rimelige midler. Jeg kjenner ikke til Irans luftvern, men hvis det er rimelig å anta at 298 av rakettene blir skutt ned, så er det noe en må kalkulere med. Det å angripe et annet lands ambassade, kan starte en krig.

Det var da svært så ensporet. Er selvsagt mye som ikke er bra med prestestyret i Iran. Nattens angrep er imidlertid en direkte respons på bombingen av et annet lands ambassade. Det å bombe et lands ambassade, er likestilt med et direkte bombeangrep mot landet selv. Israel, med sitt lovlig valgte demokrati, som befolkningen selv åpenbart stiller spørsmål ved, begår krigsforbrytelser mot Palestinerne på daglig basis. Det er mye som ikke er svart og hvitt her, men Iran har rett til å forsvare seg, uavhengig av hvem som sitter med makten der.

Det virker som at Israel ønsker storkrig. Det er arrogant og naivt å tro at Iran skulle sitte på hendene etter å ha fått ambassaden bombet. Og hvorfor skulle Iran lytte til USA? De er jo erklærte fiender. Til alle som kommenterer om proposjonalitet: Hadde Iran sent en enslig drone, hadde den selvsagt blitt skutt ned, og man hadde ikke fått et angrep med proposjonalitet. Det må jo også bemerkes at det er de samme som synes det er greit at Israel dreper hundrevis av barn i uken for å gjengjelde oktober-angrepene, plutselig er opptatte av proposjonalitet. Israel har begått krigsforbrytelser over tid, og Norge må holde seg langt unna. Norge bør også starte opp eksportkontroll overfor USA, slik at Israel ikke får tilgang til norskproduserte våpen, for norskproduserte våpen brukes i dag til krigsforbrytelser i Palestina. Tror både Israel og USA kan komme til å undervurdere Irans kapasitet. Nattens angrep kan ha vært mer en test enn noe annet. Hizbollah har mer enn hundre tusen raketter, Iran har droner med presisjon og salgkraft. Sammen har de kapasitet til å overbelaste Iron Dome daglig i flere måneder. Israel og USA kan angripe mål i Iran, men tror de kan parkere alle andre ambisjoner med en gang.

Ukrainerne som har kommet til Norge er ikke et problem, men deres ankomst har avdekket problemer vi allerede har i Norge. Det tilrettelegges og legges ut alt for få boligtomter der folk ønsker å bo, og vi har for dårlig kapasitet enkelte steder i helsevesenet.

Plagiat er at man på et eller annet plan kopierer eller bruker andres produksjoner (artikler, masteroppgaver, forskningsresultater eller hva som helst annet) uten at de krediteres for det. Også svært utstrakt bruk av andres materiale er også en form for plagiat, selv om det skulle være kreditert. Sterkt overdreven bruk av sitering regnes uansett som produksjon av lav kvalitet, uansett hvor bra og relevante kildene måtte være. Bruk av KI til å forfatte tekster er juks, og bruk av KI uten å kreditere programvaren, for eksempel Chat GPT, er plagiat. Man kan også indirekte komme til å plagiere andre gjennom KI, da KI henter informasjon fra internett, blant annet gjennom transkripsjon av Youtube-videoer, til maskinlæring av egne tekster uten å kreditere disse. Er det et smalt emne, er sannsynligheten større for at man kan komme til å plagiere andre indirekte på denne måten. Det er helt sikkert legitim bruk av KI, men her må man bare sjekke med veileder og med det enkelte studiesteds reglement. Et konkret område jeg antar vil være greit i de aller fleste tilfeller, er hvis en student med dysleksi bruker KI-basert programvare for å renskrive egenprodusert materiale. Det kan være begrensninger her og, og det faktum at KI-basert programvare henter innhold til maskinvare, gjør at det kanskje da lønner seg å kjøpe en lisens som sikrer at innmatet innhold ikke brukes til maskinlæring, særlig hvis man presenterer egen forskning i høyere utdanning. EDIT: Plagiatverktøy kan sikte til verktøy sensorer, lærere og utdanningsinstitusjoner bruker for å avdekke studenters plagiat. Disse har databaser de søker fra, og sammenligner studentenes tekster med tidligere publiserte, og i noen tilfeller upubliserte, tekster.

Vanlig praksis er at alle opparbeidede feriepenger utbetales ved arbeidsforholdets slutt, og jeg ville alltid bedt om akkurat det. Det er lurt å sette av noe av dette, så man kan ta ferie året etter. Alle feriepenger beskattes, men skatten fordeles vanligvis ut over hele året. Tar du ut feriepengene for neste år nå, får du skattetrekket også nå i stedet for fordelt over hele året. Du vil kunne ende opp med litt høyere skatt dersom du vil tjene betydelig mer i år enn til neste år, slik at feriepengene trekkes fra trinnskatt på et høyere nivå (aka høyere marginalskatt). Hvis man tjener like mye eller mer i ny jobb, er skattegevinsten ved å utsette uttak av feriepenger helt marginal. En god grunn til å ta ut alle feriepengene nå, er at dersom bedriften går konkurs før du får pengene utbetalt, får man i beste fall en god del ekstra plunder og jobbe med å få ut pengene. Ulempen er dersom man ikke er økonomisk disiplinert og brenner dem opp før neste års ferie.

Selv om Stenstrøm ikke bruker gaslighting-begrepet, er hans vurderinger i forbindelse med Kjerkols avgang interessante: "Hun har aldri tatt ansvar for noe. Hun har alltid skyldt på helseforetak og mennesker nedover i systemet, selv om hun sitter med toppansvaret." Han sa videre at han er videre klar på at Kjerkol tilsynelatende verken viste anger eller ydmykhet under pressekonferansen. Hun skyldte også på pressen, som tross alt bare hadde gjort jobben sin her. (https://www.nettavisen.no/nyheter/raser-etter-kjerkol-pressekonferansen-hun-har-aldri-tatt-ansvar-for-noe/s/5-95-1759108) Jeg vet ikke, men virker jo å være noen røde flagg både her og der. At hun tviholder på makt og posisjoner mens alle ankemuligheter dreneres, også når det er åpenbart hva utfallet blir, bekrefter det mye av det Stenstrøm kommenterer. Hadde jeg fått jobbtilbud et sted med en leder/sjef med karakteristikkene hun får av Stenstrøm, tror jeg at jeg hadde gjort en seriøs vurdering av om det hadde vært på rett sted.

Jeg er hundre prosent enig her. Politikere kan gjøre tabber, og mener selv at det kan være en vei tilbake for de som legger seg flat og jobber seg opp igjen. Kjerkhol og Solberg nekter jo å gjøre det alle forventer. Det ser jo heller ikke ut som at vi blir kvitt Solberg som statsministerkandidat. Det virker som at alle bare er ute å sitte så lenge som mulig og grabbe så mye som mulig, og politikerforakten når stadig nye høyder. Har selv flere universitetsgrader, blant disse en mastergrad. Føler disse har mistet litt sin verdi når det kan se ut som at det bare er å klippe og lime seg til akademiske titler. Vi fortjener bedre enn politikerne enn vi har nå. De trenger ikke være perfekte, men en porsjon anstendighet er da ærlig ikke for mye å be om.

Vet ikke om det er det som menes, men det er noe som heter statistisk opphopning. Det kan sikkert ikke utelukkes, men jeg tror ikke det kan forklare hele økningen.

Tror økonomi og urolige verdensforhold og bekymringer påvirker. Folk som er kronisk bekymret, blir på psykisk og fysisk syk av det. Jeg kan forstå at slike faktorer påvirker selvmordsrater, ikke fordi selvmord er rasjonelt, men kan begrunnes av en irrasjonell person som et alternativ til en eksistens som ikke oppleves positiv eller givende. Underforstått har de heller ikke tro på at samfunnet eller andre skal kunne gjøre noe for å bedre situasjonen. Hadde forresten vært interessant å se om selvmordsrater også er i endring. Jeg kan til en viss grad forstå at noen i affekt tar liv, selv om det selvsagt aldri kan forsvares, men fordi noen rett og slett er uberegnelig og mangler empati og evne til å se konsekvenser av hva de gjør. Det jeg ikke forstår, er trangen til å dra med seg andre, eller frata andre muligheten for en fremtid, fordi at man selv ikke får til livet. De som dreper/drar med seg andre og så tar livet sitt, kan jo heller ikke stoppes eller påvirkes med for eksempel strengere straffer eller andre tiltak. Disse er farligst.

Er mulig jeg tar feil her, men butikkene må vel legge ut for avgifter på posene, når de kjøper de inn? Vet at poser tidligere var en viktig bruttobygger for butikker, selv om svinn fra poser som ble tatt/gitt bort reduserte den faktiske fortjenesten, men er grunn til å tro at butikkene taper på det dersom kunder stikker av med posene uten å betale. Det høres bagatellmessig ut, men en butikk med to prosent nettomargin (må ikke forveksles med brutto, som gjerne ligger på 14 til 28 prosent), som jeg antar ikke er uvanlig i bransjen, vil tape hele nettogevinsten fra omsetningen på 200-250 kr dersom vedkommende ikke betaler for posen.

Da er det i så fall en logisk brist i argumentet at norske bønder må subsidieres i hjel fordi forutsetningene for å produsere mat er så dårlig her på berget. Det kan være at de kan produsere så billig på grunn av subsidiene, men ser ikke noe argument mot at markedsmekanismene kan få mer å si. Et moment i planøkonomien er at man skal produsere hva man forventere at markedet ønsker, verken mer eller mindre. Vi kan ikke både vedta planøkonomi i norsk landbruk, med beregningsutvalg for produksjon og minstepriser inn til bøndene på skattebetalernes regning, og samtidig eksportere når man har noen som er villige til å betale mer enn norske forbrukere. FTR, jeg er selvfølgelig mot planøkonomien som råder i landbruket.

Hele debatten er full av paradokser og politikere som møter seg selv i døren. Er det greit at staten/regjeringen skal bestemme hvor vi, altså Norge, skal ta inn flyktninger fra? Et argument for å prioritere ukrainere er at dette er europeere, og at det er naturlig at vi prioriterer å hjelpe de i egne nærområder først, og kan lett støttes med det økonomiske argumentet, at man kan hjelpe flere for mindre penger. Når Drammen sier at de kun ønsker ukrainere, oppfattes det som rasisme, eventuelt diskriminering. Argumentet for at det er rasisme, bygger underforstått på at både ukrainere og for eksempel somaliere oppfattes, i et klassisk norsk perspektiv, som relativt homogene grupper. Paradokset er når staten, eller politikere, skal kunne bruke praktiske, etiske og økonomiske argumenter for å bestemme hvem som skal kunne komme til Norge uten at rasismekortet dras, mens kommuner ikke kan gjøre det. Et underliggende premiss for det økonomiske argumentet er at ukrainske flyktninger faktisk er lettere å integrere, det er lavere kostnader tilknyttet integreringen av disse, samt at de er mer produktive i et livsløpsperspektiv. Det vil være individuelle forskjeller her, men som grupper betraktet ville jeg ikke bli overrasket om det faktisk er slik. Jeg ser noen har nevnt at ukrainerne som kommer, kun er her på midlertidig basis. Det tror jeg er en sannhet med modifikasjoner, og jeg vil påstå at det er et falsk/feilaktig premiss i debatten. Mange, kanskje de fleste, kommer nok til å bli værende, og noen vil sannsynligvis komme til å bo og jobbe her, og ha et eller annet i Ukraina til ferieformål og eventuelt til de blir pensjonister, mye som man ser hos andre østeuropeere i Norge. Hvis Ukraina blir med i EØS i fremtiden, noe som ikke er usannsynlig, kan de som bor her, reise fritt mellom landene og oppholde seg hvor de måtte ønske. Så, når Drammen sier nei til andre enn ukrainere, og Norge har kvoteflyktninger og andre ikke-ukrainere å bosette seg, vil det jo underforstått bety at andre kommuner må ta inn relativt flere av ikke-ukrainerne for å kompensere for Drammens valg. Paradokset oppstår her, for hvis alle flyktninger er like, blir det hipps som happs for alle andre hvilke flyktninger som bosettes hvor, og følgelig spiller det jo ingen rolle om Drammen kun tar inn ukrainere. Politikerne møter seg selv i døren når ingen tør regne på hva flyktninger koster i et livsløpsperspektiv, sett opp mot for eksempel opprinnelsesland, og oppfatter det slik at ssb instrueres på å ikke publisere for mye på området. For å ta den ubehagelige sannheten: Selvfølgelig koster det statistisk sett mer å bosette analfabeter fra Midt-Østen og Øst-Afrika, enn personer med utdanning fra Ukraina, eller fra DM Kongo eller Iran for den saks skyld. Kommuner ser på økonomi når flyktninger skal bosettes. Hvis man benekter dette, er det bare å se på familien med flere multihandikappede barn som ble kasteball mellom kommuner i Nord-Norge, for ingen hadde råd til å bosette dem. Ingen klandrer små kommuner for at de ikke vil påta seg økonomiske forpliktelser på titalls, kanskje hundretalls millioner, for å bosette en enkelt familie. Det handler ikke om rasisme, men helt enkelt praktiske utfordringer og ønsket om å tilby øvrige av egne innbyggere et best mulig tjenestetilbud. En praktisk løsning hadde vært å tilby kommunene ulik støtte ut fra hvor flyktningene kommer fra. Da kunne kommunene "by" på flyktningene de ønsker, med følgelig mindre penger med unge ukrainere enn andre grupper. En slik løsning kommer neppe. Det vil være en innrømmelse av at ikke alle flyktninger er like, og flyktninger vil bli stemplet ut fra hvor de kommer fra, med merkelapper for hvor mye de koster å integrere. Oppsummert, hvis Drammen sier at beslutningen skyldes praktiske forhold, er det ingen grunn til å betvile det. Det er egentlig en utfordring som sendes tilbake til regjeringen. Jeg mener at Norge har forpliktelser for eksempel overfor kvoteflyktninger, men savner transparens i diskusjonen om hva Norges flyktningpolitikk faktisk koster, og at det for kommunenes del bør følge med de pengene det faktisk koster. Kommuner som gjør en god jobb med integrering, vil da uansett kunne komme bedre ut av det, enten flyktningene er fra Ukraina eller noe annet sted.

https://www.nrk.no/norge/regjeringen-setter-opp-tollmurer-_-vil-hindre-import-av-poteter-1.16784438 Er bare å glede seg til potetene koster fra 40 kroner kiloet og opp. At noen faktisk er for dyrere mat, bortsett fra de som produserer og selger, selvfølgelig, er for meg en gåte. Det er litt det som skjer med tomatene når de plutselig blir dyre på sommeren. Da skal norske bønder selge sine tomater, og det innføres en importtoll på utenlandske tomater som gjør at alt blir dobbelt så dyrt.

For veldig mange av de som kommer fra øst-europeiske land og jobber i Norge, har dette vært en mulighet for å etablere seg, enten i Norge eller i landet de kommer fra, for de som reiser tilbake. For Norge er de mest lønnsomme innvandrerne de som kommer hit som unge voksne, jobber noen år her, og så reiser hjem, helst før de når pensjonsalderen. Mange av jobbene de tar, er jobber som det er rekrutteringsproblemer på i Norge, som renholdere, resepsjonsarbeidere, sesongarbeidere i landbruk og på fiskemottak og bygningsarbeidere. Selvsagt skal disse ha anstendig betalt, og er helt i at kappløp mot bunnen må bekjempes. Mange norske bedrifter ville også ha hatt store problemer om ikke man hadde hatt tilgangen til disse arbeiderne. Det kan godt være at det isolert sett hadde vært høyere lønninger, målt rent nominelt, hvis Norge hadde stått utenfor EØS, men en god del tjenester og varer ville da også utvilsomt vært dyrere, inflasjonen ville vært høyere, og Norge ville også utvilsomt hatt dårligere konkurransekraft i eksportnæringen. Inflasjonen vi nå ser, skyldes til dels proteksjonistisk politikk som særlig Senterpartiet må ta skylden for, men også høyt forbruk i offentlig sektor og ettervirkningene etter pandeminedstegningene påvirker.

Har vært i Polen mange ganger, flere ganger med bil, og selv sett utviklingen landet gjennomgår. Tror ikke det er mange der som lengter tilbake til tidene med planøkonomi fra før landet ble tilsluttet EU. Skjønner at du ikke har blitt veldig imponert hvis du har trasket rundt på lokale Biedronka-butikker i Gdansk, men samtlige byer med litt størrelse har kjøpesentre med supermarkeder med utvalg tilsvarende det man kunne finne i de største Ultra-butikken i Norge. Avdelingene med ost og kjøttpålegg er noen steder på størrelse med mange matbutikkene man finner i Oslo, og man slipper å måtte velge mellom Norvegia, Jarlsberg og et par sorter blåmuggost, for å si det sånn. Der hvor man finner lokalprodusert ost i norske butikker, ligger prisen ofte på 700-900 kr per kg. Ja, har råd hvis man absolutt ønsker, men det hadde jo ikke behøvd å være slik.

Må si at det er virkelig godt gjort å få det at EU-medlemmene Danmark og Tyskland relativt sett har bedre økonomisk utvikling til å bli et argument mot EU-medlemskap. Det er mye som er skakkjørt i dette landet, og som ikke har noe med EU-medlemskap å gjøre, som andel personer på trygd, offentlig sløsing og korrupsjon og forvirrede ungdommer som aldri kommer seg ut i arbeid. Hadde ikke Norge hatt oljepenger, ville vil virkelig framstått som navlebeskuende fjols. Danmark framstår som strengere på innvandring, til tross for at de er velstående og EU-medlemmer. Vi har, inntil videre, bedre lønning enn samtlige Øst-Europeiske land i absolutte termer, og bedre enn Tyskland nominelt, men heller diskutabelt hvis man måler kjøpekraft. Jeg har besøkt en rekke land i Europa de siste tiårene, og må si jeg misunner kombinasjonen utvalg og priser de har. Når man rakker ned på Øst-Europas inntog, ser man forbi at hundrevis av millioner er løftet ut av relativ fattigdom. Butikker i Tsjekkia og Polen har utvalg på dagligvarer langt bedre enn det man har i Norge, særlig når det kommer til landbruksprodukter. Når det ropes på frihandelsavtaler uten forpliktelser, er det egentlig en måte å si at vi ønsker frihandelsavtale på de områdene som passer oss, og at landbruket fortsatt skal organiseres som i en hvilken som helst planøkonomi, og at Norge skal kunne kjøre et sololøp hver gang noe dukker opp som ikke passer den til enhver tids eksisterende regjeringskoalisjon. En avtale består av mer enn en partner, og Norge kan ikke diktere betingelsene. EU/EØS har et rammeverk som skal sikre rettferdige vilkår og rettigheter for bedrifter og individer, blant annet standarder som skal innfris. Frihandelsavtalene EØS-motstandere vil ha finnes ikke, i hvert fall ikke for en miniputtnasjon som Norge. Selv Storbritannia kommer dårligere ut med handelsavtalene enn de gjorde som EU-medlemmer. Fantasiene om en verden hvor Norge skal kunne diktere betingelser, minner om feberfantasiene til de som ønsker Norge ut av Nato og inn i en nordisk allianse, fantasier som kun finnes i en alternativ virkelighet inni den enkeltes hode.

Egg-mangelen i USA skyldes ikke planøkonomi, men produksjonsproblemer. Egg-mangel i USA betyr som regel at prisene er høye i forhold til når det er balanse i markedet, egg-mangel i Norge betyr tomme hyller, som i Sovjetunionen.

Det er fordi eggproduksjon i Norge skjer etter kommunistiske prinsipper. I stedet for å la produksjon og salg følge markedsprinsipper, har man importvern, subsidieordninger og et beregningsutvalg som skal beregne hvor mye befolkingen trenger av en vare. Dette ble gjort på en bredere skala i Sovjetunionen under kommunismen. Da var det beregningsutvalg for det meste av varer, og det kunne flyte over med sukker i butikkene, man måtte stå i køer for å få tak i brød (nei, man er ikke grådig hvis man ønsker å kjøpe basisprodukter til eget bruk), og det kunne være nesten umulig å få tak i andre typer varer. I Sovjetunionen sluttet folk å bli overrasket over at butikker ikke hadde produktene folk etterspurte. Her har vi eggmangel, og bønder tømmer ut melken også når det er melkemangel i Norge. Legg merke til at det ikke er så farlig å importere likevel når man har for lite ribbe til jul. Det du egentlig spør om, er hvorfor kommunisme ikke fungerer.