Cascada81

Det er ikke innskudd som gir skjermingsfradrag, men investeringer. Jeg kan ikke se at man får dobbelt opp med skjermingsfradrag fordi at man flytter pengene fra en ASK til en annen. Hvis det er investeringer man flytter på, følger skjermingsfradraget med investeringene, slik at man får skjermingsfradraget der hvor man har investeringen ved års slutt.

Det er en håndfull triks restauranter har om bord for å begrense kostnadene med buffet, som mindre størrelse på tallerkener, plassering av pasta, ris, brødmat og andre mettende lavprisprodukter tidlig i løypa og lignende. Kokken som står og porsjonerer ut roastbiff er en del av det maskineriet, og han hadde neppe stått der hvis ikke gevinsten var større enn utgiften. Det har selvsagt også en viss psykologisk effekt for de mest "sultne" hvis noen står og ser på at de forsyner seg. Endrer ikke min oppfatning av buffetkonseptet.

Jeg mener ikke Dagbladet er "out of line" i beskrivelsen av termitt. Er jo unøyaktig hvis det blir beskrevet som et nytt våpen, men bruken av droner i kombinasjon med termitt er jo ny, og på sett og vis innovativ. Dagbladet, og også VG (https://www.vg.no/nyheter/i/qPJ8lg/ukrainas-nyeste-vaapen-dragedroner) viser jo til at det er lovlig å bruke våpenet i krig så lenge det ikke brukes i områder i nærheten av sivile. Våpenet er grusomt, men bruken av våpenet er jo også et resultat av mangelfull våpenstøtte, og kan vise seg å bli effektivt for å drenere forsvarsstillinger for russere, aka lovlig og hensiktsmessig bruk.

Beklager, men er fortsatt ikke med: Du realiserer gevinster slik at du kan ta ut halve beholdningen fra en ASK, og overfører halvparten over på en ny ASK? Jeg får skjermingsfradrag, men for investeringer gjort gjennom året, får jeg kun for deler av året. Jeg kan ikke se hvordan det skulle gi mer/dobbelt skjermingfradrag at beholdningen "besøker" to kontoer. Det følger jo også en god del avgifter med transaksjoner, både kurtasje og spread. Man får jo uansett ikke skjermingsfradrag på kontanter på ASK, og ikke renter heller, i hvert fall ikke hos banken jeg bruker.

Jeg har ikke sansen for buffet som konsept, kanskje med unntak av hotellfrokoster, som faktisk fungerer som det skal. Man kan argumentere for at buffet gir en mulighet til å forsøke ulike ting, i tapas-stil. Slik det fungerer i praksis, er at det innbyr til overspising for å forsvare "value for money". Hvis man bare ønsker passe mye, er det som regel mer lønnsomt å bare bestille a la carte / spise et sted hvor man betaler for det man faktisk får. En løsning jeg har sett noen steder, er at restauranten tar ekstra betalt hvis man levner rester av betydning. Innbyr selvsagt fortsatt til overspising, men de som spiser normalt, er i hvert fall ikke med å finansiere overspisingen til andre i samme grad.

Så, selger du ut tilsvarende innskudd for å kunne ta ut pengene? Er ikke veldig inne på skatteplanlegging, så skjønner heller ikke systemet.

FrP er ikke mot veldferd som sådann, men er mot sløsing. De er for eksempel for økning av minstepensjonene, men kan nok også være for en strammere linje for ytelser for de som havner på utsiden av arbeidslivet. Man må skille mellom arbeidsinnvandring og flyktninger som ankommer. Er hederlige unntak, men innvandrere fra Midt-Østen og Øst-Afrika er som grupper betraktet ikke lønnsomme, og bidrar heller i liten grad til skatter og velferd. Mange av flyktningene fra Ukraina har kommet seg i arbeid, og vil si prognosene er noe mer positiv her. Øst-Europeere som ankommer som unge, ferdigutdannede voksne og flytter tilbake før de når pensjonsalderen er kanskje de mest lønnsomme: Man har i liten grad kostnader og press på offentlige tjenester, og de går rett inn i produktivt arbeid. Jeg sier ikke at man ikke skal ta inn eksempelvis kvoteflyktninger, men disse løser i liten grad behov for kvalifisert arbeidskraft, og er ofte dyre og vanskelige å integrere. Man må heller legge opp til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft, og primært fra EØS-området.

Kommunen jeg bor i, har satt av mer av fastlegenes timer til behandling av pasienter som melder seg samme dag. Det hjelper i hvert fall noe på. Men er fortsatt "portvoktere" på legekontoret som passer nøye på at du er syk nok for å få time hos fastlegen din. Jeg vet ikke lenger hvem som er fastlegen min, men er forskjellige som behandler hver gang. Fastlegeordningen er en gode idé, men som så mye annet som skal gå gjennom kommunen, fungerer det ikke. Det er ikke kritikk av legene, kjenner ingen leger med vanlig arbeidstid.

Kred til trådstarter for å ta med eksempler fra privat næringsliv, for "problemet" er nok enda større i det offentlige. Er litt vanskelig å definere bullshit-jobbene. En definisjon på verdiskapning er å produsere noe som noen andre er villige til å betale for. Når et selskap leier inn en konsulent for å fortelle dem ting de egentlig vet, og som de i alle tilfeller burde ha kompetanse til å finne ut av selv, er det jo unødvendig, men for konsulentselskapet utgjør det like fullt verdiskapning og egnet til både å betale lønninger og gå med overskudd. Er jobber i kultur bullshit-jobber? Det er jo ingen som dør av å ikke se teater eller høre på ny musikk, og ofte greier ikke disse å gå med overskudd uten offentlig tilskudd. Hva med eiendomsmeglere? Telefonselger? Alle som jobber med markedsføring? Sikkerhetskontrollør på flyplassen? De som finner ut at vi trenger ny læreplan i skolene hvert niende år? Eller forvokste administrasjoner i ulike fakulteter på universitetene? Angående markedsførere, er det jo for samfunnets del det samme hvem som leverer et produkt, og det gir jo negativ avkastning i spillteori. Privatpersonen meg spiser av og til ute, selv om jeg fullt ut er i stand til å lage mat både til meg selv og andre, og jeg leier kanskje inn noen til snømåking, plenklipping eller renhold hvis jeg ønsker å bruke tiden på andre ting. Noen ganger kan det være økonomisk hensiktsmessig, hvis jeg eksempelvis kan utføre mer lønnsomme jobber den tiden det tar å produsere de innkjøpte tjenestene, men er jo få som vil karakterisere det som sløsing dersom jeg velger det av bekvemmelighetshensyn/ kjøpe meg fritid. Bullshit-jobber er jo også et tegn på velstand og gode tider, litt på linje med når jeg kjøper tjenester som privatperson, men gjenspeiler også et forbedringspotensial i det økonomiske maskineriet.

Jeg tror hele diplomatpass-praten er nettopp det. Hvis Marius Høiby hadde trøblet i fylla eller gjort andre småting som andre kan pådra seg glattcelle og bøter for, ville jeg sett den jourhavende som hadde tatt avgjørelsen med å straffeforfølge ham. Det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker i de tilfellene, og en pågripelse av Høiby er i "beste" fall med tanke på straff og forebygging, bare uendelig med arbeid og en karrieremessig risiko for de som tar avgjørelsene. Selv ved en eventuell pågripelse ville en telefon fra advokat med henvisning til slottet ordne mye. At Marius Høiby tror at han kan snakke seg ut av situasjoner med å vise til diplomatpass, reflekterer ikke nødvendigvis virkeligheten, selv om utfallet på sett og vis kan bli det samme. Eneste som funker for familien hans er å la ham ta konsekvensene av egne handlinger, og da mener jeg straffeforfølgelse som vanlig borger, eventuelt soning, samt profesjonell oppfølging av institusjon for rus- og sinneproblemer, samt plukke av ham restene av narsissistiske trekk. Han er 27 år, og voksen nok til å bære konsekvensene av egne handlinger. Hvis kongefamilien opptrer feil, risikerer de permanent skade på eget omdømme, og i verste fall ryker hele monarkiet. Marius Høiby betyr kanskje noe for kronprinsessen, men han har ikke vokst inn i hjertene til folk flest, og utøvere av vold i nære relasjoner høster lite sympati av de aller fleste som går og står på rett side av loven.

Det er jo underforstått at når jeg har debetkort for kontantuttak, så er det en grunn for det. Det er også få eller ingen kredittkort har gode løsninger for betaling av faktura. Til varekjøp, derimot, får man vanligvis fra 15 til 45 dager rentefri kreditt, så lenge man betaler til forfall. Hvis man ikke alltid kan betale til forfall, skal man selvsagt ikke bruke kredittkort.

Er det russere der da? Er jo rart de ikke rømmer ut av trelinjen, slik de pleier når noe skjer. Angående termitten, kan de ikke bruke det i skyttergravene, da? Må jo være en effektiv måte å tømme grøftene.

Hvis du betaler regningen til forfall, betaler du ikke noe for å ha kredittkort. Du trenger ikke betale inn på forskudd. Brekker du kredittkortgrensen, kan du betale inn mellom forfall og fortsette å bruke kortet. Har selv debetkort, og bruker det stort sett bare til Vipps til privatpersoner og en sjelden gang kontantuttak. Stort sett alt annet går på kredittkort med ulike bonus- og cashbacksystemer.

Tenker ikke Rema spesifikt, men kjøpmenn med franchiseavtaler binder seg for fem år om gangen (https://www.nettavisen.no/okonomi/refser-kjopmanns-kontrakter-hos-kiwi-coop-og-rema-1000-svekker-konkurransen-i-dagligvare-markedet/s/5-95-1981240), betaler franchiseavgift og er bundet til å kjøpe varer og tjenester til drift av kjedekontoret. Ofte er det kjedenes egne eiendomsselskaper som eier butikklokalet som kjøpmannen leier. Overskuddet er i praksis en bonus for å greie å drive med en gitt driftsmargin med en gitt omsetning. Jeg mener ikke Rema gjør noe ulovlig eller direkte galt, men kjøpmenn med franchise er ikke en gavepakke til kjøpmennene, da kjøpmennene tar betydelig personlig risiko og legger ned svært mye arbeid, noe som tilfører kapital og omsetning til systemet samt avlaster risikoen for kjeden. For Remas del bidrar også kjøpmennene til selskapets vertikale integrering, da de står for omsetningen av Reitans deleide Bama, samt for andre egeneide varemerker produsert og distribuert gjennom Rema-systemet. På samme måte som McDonalds tjener mye av pengene på eiendom til egne franchisetakere, skor Remas eiere seg også på synergiene ved vertikaldrift og tjenester til kjøpmenn, og ikke bare direkteprofitt fra butikkene. Taperne er kundene, som betaler overpris for varer, men til dels også ansatte, som er blant de med de laveste lønningene og verste arbeidstidene av alle her til lands.

Man skulle tro at Oslo var verdens største by, og at alle løsninger for å øke boligbyggingen krevde revolusjonerende, nye løsninger, som å bygge noe mer i høyden. New York har greid å bevare det aller meste av Central Park, så det må gå an å løse ting samtidig som at Nordmarka bevares. Helt enig! Flytt hovedstaden til Eidsvoll eller et annet sted med gode forbindelser og god plass. Det er ikke regjeringskvartalet og Stortingetsbygningen i seg selv om er problemet, men at alle som jobber i tilknytning til disse, og alle som yter service til disse igjen, trenger steder å bo.

Er mange som legger ut produkter til en urealistisk høy pris på Finn, spesielt kjøretøy og elektronikk. En del biler, som for eksempel Tesla, har nybilprisen falt over tid, noe som reduserer betydningen av hva kjøper har betalt for bilen i sin tid. Ser akkurat det samme innen elektronikk, hvor enkelte skal selge brukte TVer for samme pris som prisjakt gir på samme produkt, men hvor de har hengt seg opp i hva de selv betalte for produktet. Jeg tenker det er helt greit å prute hvis det er en god grunn for å prute, for eksempel skader eller mangler som ikke har kommet fram i annonsen eller at bilen er vanskelig å selge. Som selger hadde ikke jeg giddet å kaste bort tiden på en som pruter uten grunn hvis produktet kan selges til annonsert pris.

Er minste dagsverk noe du har fått en avtale på? Det er, meg bekjent, ikke noen minimumslengde på en arbeidsdag, men ser helt klart ulempen med svært korte vakter med tanke på binding av tid og reisevei. Det er ikke noe i veien for å avtale lengre pause enn 30 minutter. For ordinært arbeid har man krav på å få dette inn i vaktplanene, og jeg ville helt klart sett på det som en ulempe, da det strekker lengden på arbeidsdagen, men så lenge arbeidstaker disponerer tiden man har pause, kan jeg ikke se at man skal kunne kreve betalt for denne tiden med mindre det følger av en avtale. Mange bussjåfører har todelt arbeidsdag etter avtale, hvor de har noen timer på morgenen og noen på kvelden. Ville selv aldri ha hatt en slik ordning, da det i realiteten spiser opp store deler av dagen, men ulovlig er det neppe. Spørsmålet blir heller om du ville fått samme lønn for ikke å stille opp på "runde nummer to". Jeg vet ikke om jeg har forstått deg rett, men to ganger fem timer med overtid for fem timers arbeid er noe jeg ville vært veldig fornøyd med. Skal man ha overtid for "daudtiden" i midten, framstår man bare som grådig, med mindre det er sedvane eller nedfelt i avtale.

Hvem av det skulle det være umoralsk for? Jeg er tilhenger av at voksne mennesker må få bestemme over seg selv og ta egne valg i sine liv. Hvis det er to voksne mennesker som ser hverandre som likeverdige partnere, kan andre synse det de vil, men vil ikke være noe de har noe med. Man vet vanligvis hva man gjør når man nærmer seg midten av 20-årene. Det er selvsagt unntak, men disse er stor sett lovregulert, og da snakker man ikke om to voksne som likeverdige partnere, eventuelt søker man å beskytte institusjoner som er viktige i samfunnet, som pasient-lege, student/elev-lærer, klient-advokat.

Jeg kommer bare på ett eksempel hvor kongen faktisk har benyttet sin stemme til å utøve myndighet til forhold som har betydning for styring, under andre verdenskrig. Haakon VII holdt hodet kaldt når enkelte regjeringsmedlemmer så ut til å få nerver. Fra SNL: "Det hersket stor usikkerhet om man burde fortsette den motstandslinjen som regjeringen hadde slått inn på om morgenen. Kongen var blant dem som var imot at det skulle forhandles med tyskerne. Etter det første stortingsmøtet på Hamar ble det holdt statsråd, der regjeringen søkte avskjed for å gi plass for en samlingsregjering. Under rådslagninger hvor kongen deltok, ble det enighet om at det gjaldt å unngå en ministerkrise, og at regjeringen derfor burde bli sittende." (https://snl.no/Haakon_7.) Er med det norske monarkiet som med vinmonopolet: Jeg er mot prinsippene de begge bygger på, men det fungerer så bra at jeg tenker at det er hensiktsmessig å la det leve videre. Tidligere var penger et argument for avskaffelse, men alt tyder på at monarkiet, om ikke er lønnsomt, langt på vei gjør opp for seg gjennom markedsføring av Norge. Ting fungerer jo også i Finland, men virker jo litt grått uten monarki også da. Det som skjer rundt Märtha og Marius Høiby er støy, men er selvsagt et dilemma at hun fortsatt er i arverekka. Hun er jo åpenbart ikke egnet til å være monark, men er kanskje et dilemma man tar hvis det skulle bli aktuelt. Ser ut til at alt vettet er skjevdelt i søskenflokken til kongens barn, og hadde helt klart vært problematisk for monarkiet hvis hun hadde vært tronarvingen. Kronprinsen har vært med å skadebegrense tidligere, og virker å holde hodet kaldt i støyen, og inntil motsatte er bevist, ser jeg ikke tegn til trøbbel med Ingrid Alexandra. Jeg mener kongefamilien i større grad burde ha distansert seg fra både Märtha og Marius Høiby, som begge er voksne, ansvarlige personer som framstår som kyniske og drar veksler på kongehuset på hver sin måte.

Man kan mene at emnet eller fremstillingen er tullete, men mener man må ta på alvor hvis politiseringen av krav går på kompromiss med sikkerhet, og ser da gjerne bredere enn bare hos politiet. Man trenger også trafikkpoliti og andre typer politi hvor fysisk styrke ikke er avgjørende på noen måte. Politi, brannmenn og spesialstyrker i forsvaret har mandater som avhenger av fysisk styrke. Hvis man ender opp med dårligere kvalitet fordi man gir kvinner "handicap" i opptaksprøver, taper samfunnssikkerheten, og i verste fall sivile som er avhengige av at kvaliteten er der. Det er jo også problematisk hvis "han sterke" i et team alltid må ta størst risiko i utførelsen av en jobb i kritiske situasjoner. Nå er heller ikke fysisk styrke eneste parameter jeg mener bør belønnes. Krever en jobb lang utdanning, er det til en viss grad en korrelasjon mellom lengde på utdanning og lønn. En enkel ting som plettfri vandel, enten det er i utdanningsløpet eller senere, begrenser jo også søkermengden til jobber, og bør følgelig også føre til høyere lønn enn yrker som ikke krever dette. I andre bransjer ville man kanskje snakket om å ta "de tunge løftene". Arbeidsmiljøloven beskytter og delvis fritar for tilrettelegging hvis det går vesentlig ut over andre ansatte, for eksempel at andre ansatte må ta alle "drittjobbene" og de tunge løftene fordi legen til den som krever tilrettelegging mener at denne kun kan gjøre "kremjobber". Er en fare for at man snakker forbi hverandre her, og er helt sikkert stillinger hvor kvinner ikke har et handicap sammenlignet med menn, som trafikkpoliti, som jeg nevnte over. Hvis det er lavere inntakskrav for kvinner, skjer diskrimineringen på utdanningsnivå og ikke på ansettelsesnivå. Argumentet til Nasjonalisten om at dersom behovet er at det er tilstrekkelig er en pull-up, og at det er tullete om det kun skal gjelde kvinner, holder vann. Jeg vil trekke det enda lengre, da man i en virkelig verden kan ha behov for å forholde seg til tunge løft uavhengig av egen vekt. Tungvekteren som skal reddes ut av en brennende bygning, må få hjelp uavhengig av kjønn på brannmannskap. Er man et team hvor bare en eller noen få kan dra/løfte denne ut av bygningen, ender denne opp med en uforholdsmessig merbyrde, og det er jo ikke urimelig at denne merbyrden gjenspeiles i lønn. At noen i brannmannskapene holder en vannslange mens andre er røykdykkere, gjør det ikke rimelig at menn skal måtte ta tyngre løft og ta samme risiko som kvinner for samme lønn. Argumentet med bedre arbeidsmiljø på pauserommet ved lik kjønnsfordeling må noen gang vike for virkelighetens behov.

Er det denne (https://www.vg.no/nyheter/i/Kvvb2E/moekk-lei-gutteklubben-grei) mer enn 20 år gamle artikkelen du viser til? Det er jo uansett bare en påstand fra Gabrielsen. Det er ikke menn som velger bedriftsstyrer, men generalforsamlingen ved bedriftsstyrer. Nå er det jo innført kvotering, så er selvsagt en del innkvotert listefyll i mange av allmennselskapene. Man kan ikke både være for kvotering for å nå et politisk korrekt mål, og samtidig være opptatt av CVer. Mange kvinnelige styremedlemmer er kvalifiserte, men så lenge det er lovpålagte kvoteringer, for alle praktiske formål for å erstatte mannlige styremedlemmer med kvinnelige, er det ikke å komme unna at mange av plassene ved styrene i norske allmennaksjeselskaper besittes av kvinner som ikke er de best kvalifiserte. Er det er bedrift i en ellers mannsdominert bransje og man skal ha 9 styremedlemmer, er det slett ikke sikkert at det er er kvinner blant de best egnede til styret. Det man da ender opp med, er i beste fall at 40 prosent av styret fylles opp av de best kvalifiserte kvinnene. Kvotering av styremedlemmer er det samme som å si at CV ikke er viktig. Nå mener jeg at det er mye som ikke kommer fram på en CV som er relevant for et styre, som eksempelvis personlige egenskaper, en pragmatisk tilnærming til beslutninger og en "proven record", (hvem ville du ha hatt av Spetalen og en random dame med to doktorgrader og manglende samarbeidsevner?) men hvis du virkelig mener at det som står på en CV er absolutt viktigste kriterium for hvem som bør sitte i et styre, bør du jo kjempe med nebb og klør mot kvotering av kvinner som i 40-prosentregelen.

Er litt off topic, men greier ikke la denne være: Hva mener du om kvinnenettverk da? Det er jo ikke noen prinsipiell forskjell mellom Gutteklubben Grei og mange av kvinnenettverkene. Man finner dem i akademia, i politikken, i næringsforeninger, ja overalt. Man kan argumentere med at kvinnenettverkene er enda verre, fordi de er formelle strukturer og fordi de systematisk diskriminerer menn på alle plan, inkludert deltakelse, tilgang til informasjon og politisk deltakelse. Se for deg at man hadde opprettet et mannenettverk, for eksempel i Arbeiderpartiet (https://www.arbeiderpartiet.no/om/kvinnenettverket/) : "Mannenettverket - Arbeiderpartiets mannenettverk er et åpent nettverk for alle mannlige medlemmer i Arbeiderpartiet. Mannenettverket rekrutterer, skolerer og motiverer menn i partiet til politisk arbeid, og særlig lederposisjoner, og er en pådriver for å sette mannepolitiske saker på dagsordenen." (Etterfulgt av en styringsgruppe med bare menn) Eller hva med denne (https://www.innovasjon-gardermoen.no/engasjement-kvinnenettverket-i-gardermoregionen/kvinnenettverket-i-gardermoregionen ) "LEONARD - Mannenettverket i Gardermoregionen: har blitt et viktig fora for mannlige ledere i Gardermoregionen. Nettverket har som formål å gi medlemmene en møteplass der menn skal bygge erfaring, trygghet og kompetanse. Det forventes at dette skal bidra til å øke andel menn i styrer og ledelse av selskaper. Nettverket omfatter aktive menn i næringslivet og mannlige leder i Gardemoregionen".

Må si vilkårene til kabinansatte i SAS kom overraskende på meg. Jeg trodde ærlig talt at de tjente bra som i over middels, ikke minst i SAS, som lenge kritiserte konkurrentenes utflagging/"basebygging" fordi det førte til sosial dumping. Diett kan ikke likestilles fullt ut som lønn, fordi formålet er å kompensere for en ulempe de har, som høyere kostnader til mat gjerne er når man er ute og reiser. Er det utenlandsk arbeidsmiljølov som gjelder, siden de ikke får overtid når de jobber ekstra? Det absurde er at jeg som flypassasjer i mange tilfeller får utbetalt erstatning ved de samme forsinkelsene. Er du kabinansatt, kan vel neppe arbeidets art tilsi at det skal behandles som en særlig uavhengig stilling. Støtter selvsagt streiken hvis vilkårene for jobben de gjør, er i nærheten av så ille som beskrevet i media.

Jeg er skeptisk til at snakketøyet skal avgjøre hvem som kommer inn på prestisjestudiene. Det må i så fall lages et godt nok system som sikrer at ikke trynefaktor eller andre usaklige forhold spiller inn for hvem som får opptak etter intervju. All statistikk tilsier eksempelvis at jenter i gjennomsnitt får bedre karakterer enn gutter i samtlige fag enn gym. Jenter scorer også bedre i gjennomsnitt når det kommer til sosiale ferdigheter, noe som utvilsomt vil komme til gode i en intervjusituasjon. Og skal manglende muntlige ferdigheter ødelegge for studenter med innvandringsbakgrunn som ikke når opp i en intervjusituasjon, til tross for at der er hardtarbeidende og scorer bra i relevante fag i forhold til studiet de søker på? Kvoterer man inn kandidater som gjør det bra i intervjurundene, kvoterer man også ut kandidater som ikke når opp i disse. Hvis ikke muntlige ferdigheter er særlig viktig for det aktuelle studiet, lager man en dørterskel som ikke hadde trengt å være der. Hvorvidt den analyserer blodprøven min eller reviderer regnskapet for firmaet jeg eier har særlige muntlige ferdigheter er egentlig underordnet hvis de kan utføre jobben de skal gjøre med høyeste presisjon og kan kommunisere resultater og tilbakemeldinger på en adekvat måte. Intervjurunder for å hjelpe inn middelaldrende som ellers ikke kvalifiserer til studier med stor søkerpågang er jeg sterkt negativ til, med utgangspunkt i argumentasjonen i forrige posten jeg postet her.

Fakturering skjer typisk ved scanning etterfulgt av at butikksjefen godkjenner fakturaen. En faktura kan være på 30 sider eller mer og tusenvis av varelinjer, og en enkel butikk kan motta titalls, om ikke hundretalls fakturaer hver uke. Hvis ikke rutiner for mottakskontroll er gode nok, vil det være nåla i høystakken hvis butikksjefen oppdager en eske som mangler, kanskje på et mottak signert av en ansatt utenfor kontortid. Regnskapsfører som gjennomfører betaling har ikke peiling på hvorvidt varene faktisk er kommet eller ikke. Svinn ved varemottak registreres typisk regnskapsmessig ved varetelling, og havner da i en sekkepost med annet uregistrert svinn sammen med blant annet nasking og underslag.