Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er patentholderene. De sikrer kun produktet sitt mot kopiering og misbruk, og verner seg mot eventualle skader som skulle oppstå ved ev. misbruk av produktet. Det er ofte veldig grundig og nøysommelig skrevet, men det må det være hvis det skal holde i rettsaker o.l.

 

Det kan lønne seg å lese en eula en gang i blant, mye interessant en kan finne.

Lenke til kommentar

Men hvordan skal denne betalingen da foregå? Hvis hele automaten er ute av drift.

 

Kaste penger på vakten når han omsider kommer? :p

 

Gjeldsbrevloven pgf 3:

 

Er betalingsstad ikkje avtala, skal eit gjeldsbrev betalast der kravshavaren bur, eller på forretningsstaden, om han driv forretning. Om kravshavaren flytter ut or landet eller kravet går over til ein mann i eit anna land, blir betalingsstaden verande den same som før når ikkje anna er avtala.

 

Kravshavaren kann krevja betaling på ein annan stad i det land der pengane skal greidast, so framt det ikkje blir til nemnande ulempe eller utgift for skyldnaren.

 

Flytter kravshavaren eller kjem kravet på andre hender og skyldnaren so ikkje får veta kvar han skal betala, er han utan ansvar om han kjem for seint av den grunn. Utgifter og tap som skyldnaren har for di han ikkje kjenner til skiftet, lyt kravshavaren svara.

 

Hvis skyldner ikke kan betale på det stedet kravshaver krever (på parkeringsplassen) returnerer man til standarden i første ledd, som er at man kan gjøre opp kravet hos kravshavers bosted eller forretningssted.

Lenke til kommentar

Men hvordan skal denne betalingen da foregå? Hvis hele automaten er ute av drift.

 

Kaste penger på vakten når han omsider kommer? :p

Jeg ringte det service-nummeret en gang, automaten spiste penger uten å gi noe igjen for det, og jeg hadde glemt kortet/den tok ikke kort, husker ikke helt i farten.

De fikk registreringsnummeret mitt og jeg fikk en times gratis parkering.

Er ikke værre enn det :)

 

Fikk ingen lapp eller noe, antar det bare ble registrert sentralt sånn at når vakten skulle registrere en bot fikk han opp at jeg hadde betalt eller noe sånt.

Lenke til kommentar

Det er bare å designe det som en helt normal flat europlug som i dag med en ekstra pinne, man må ikke ta med seg ulempene Italias plugg har.

 

Mener du vanlige flate europlugger er en utrygg design? Det er en solid og levedyktig nok design med få problemer. De lar seg ganske lett fjerne fra kontakten ved belastning.

 

AtW

Jeg mener at det er en langt svakere design og jeg har mange ganger opplevd at de ikke sitter ordentlig i stikkontakten selv etter lett belastning på kabelen, dårlig kontakt er alltid en potensiell kilde for brann.

 

Risikoen er mindre om de sitter i en schuko, som er fordypet i veggen, men både pinner og kontakt i seg er fortsatt mye svakere.

 

Jeg har sett mange ødelagte flate europlugger, jeg har aldri noensinne sett en ødelagt schuko (sett bort i fra kuttede ledninger)

 

Når føler du at en schuko er så stor at det er et problem?

Kontakten i veggen spiller ingen rolle, det er alltid plass i veggen.

En skjøteledning som ikke er schuko er marginellt tynnere, Når den vel er koblet til finnes det ingen alternativer som ligger flatere (eller i nærheten av like flatt). Slitestyrken er ekstremt bra, de sitter ekstremt bra, de koster veldig lite å produsere.

 

Nei jeg ser faktisk ikke mye plass for å forbedre dem. Mulig at de kunne ha hatt en mer oval form som kanskje hadde redusert bredden på kontakten med ca halvparten, men igjen, de er ikke så store at det er et reellt problem.

Lenke til kommentar

Jeg mener at det er en langt svakere design og jeg har mange ganger opplevd at de ikke sitter ordentlig i stikkontakten selv etter lett belastning på kabelen, dårlig kontakt er alltid en potensiell kilde for brann.

 

Risikoen er mindre om de sitter i en schuko, som er fordypet i veggen, men både pinner og kontakt i seg er fortsatt mye svakere.

 

Jeg har sett mange ødelagte flate europlugger, jeg har aldri noensinne sett en ødelagt schuko (sett bort i fra kuttede ledninger)

 

Når føler du at en schuko er så stor at det er et problem?

Kontakten i veggen spiller ingen rolle, det er alltid plass i veggen.

En skjøteledning som ikke er schuko er marginellt tynnere, Når den vel er koblet til finnes det ingen alternativer som ligger flatere (eller i nærheten av like flatt). Slitestyrken er ekstremt bra, de sitter ekstremt bra, de koster veldig lite å produsere.

 

Nei jeg ser faktisk ikke mye plass for å forbedre dem. Mulig at de kunne ha hatt en mer oval form som kanskje hadde redusert bredden på kontakten med ca halvparten, men igjen, de er ikke så store at det er et reellt problem.

 

Jeg har den motsatte erfaringen, jeg prøvde å finne noe data, man kunne ikke se noen hverken den ene eller andre veien når det gjaldt skadefrekvens. Det er uansett rimlig trivielt å fosterke designen og ha samme form om det virkelig er ett problem.

 

Schuko er jo ofte problematisk stor, det er alltids plass i ett hus, men å ha store arealer til kontakter er stygt og upraktisk, ofte får man ikke engang brukt alle uttakene ved siden av hverandre oga at ledningen ikke går "rett ut", begge typer er billige å produsere.

 

AtW

Lenke til kommentar

Tja, kjapt forklart på norsk fungerer vektorgrafikk ved at det ikke er definert av piksler.

 

Piksler er som kjent et rutenett med fargeverdier som gjelder hver rute. Forstørrer man pikselgrafikk vil man forstørre rutenettet til man ser et tydelig trappemønster.

 

Vektorgrafikk bruker defineres ved å lage linjer med endepunkter som har en slags "gps-posisjon" i 2D-bildet. Linjer kan settes sammen til å danne flater. Sirkler defineres med en posisjon for senterpunkt og radius. Linjetykkelse kan også defineres. For fremvising på skjerm, uansett zoom, så brukes de matematiske linjene og sirklene til å tegne opp piksler. Zoomer man så må programmet tolke vektorbildet på nytt og lage et nytt sett med piksler for visning på skjermen. Vektorbilder rendres på nytt for hver visning eller utskrift.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Digitale fotografier er i utgangspunktet pikselgrafikk. Man vil miste noe informasjon ved å vektorisere bildet, men det går altså an. Vektorisering kan være nyttig i en del sammenhenger for å skape kunstig inntrykk av høyere oppløsning og detaljer eller for å lage en logo av et foto. Men på generell basis vil jeg si at vektorisering av pikselgrafikk er en uting. Vektorgrafikken bør lages, ikke konverteres til.

Lenke til kommentar

Tja, kjapt forklart på norsk fungerer vektorgrafikk ved at det ikke er definert av piksler.

 

Piksler er som kjent et rutenett med fargeverdier som gjelder hver rute. Forstørrer man pikselgrafikk vil man forstørre rutenettet til man ser et tydelig trappemønster.

 

Vektorgrafikk bruker defineres ved å lage linjer med endepunkter som har en slags "gps-posisjon" i 2D-bildet. Linjer kan settes sammen til å danne flater. Sirkler defineres med en posisjon for senterpunkt og radius. Linjetykkelse kan også defineres. For fremvising på skjerm, uansett zoom, så brukes de matematiske linjene og sirklene til å tegne opp piksler. Zoomer man så må programmet tolke vektorbildet på nytt og lage et nytt sett med piksler for visning på skjermen. Vektorbilder rendres på nytt for hver visning eller utskrift.

 

Jeg skrev nylig ut 20 A0-sider på jobben. PDF-fila var 10MB stor, men jobben som ble sendt til skriveren var på 50MB. Er dette pga vektorgrafikk?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...